Gratis tannlege vs. gratis mat

[G]

On 9/7/2021 at 5:10 PM, Trekkspill said:

Men blir ikke det som hos tannlegen? Det er ulike priser på de ulike løsningene tannlegen tilbyr, feks er gulltenner veldig dyrt. Med offentlig tannhelsetilbud hadde man nok gått for keramiske løsninger på alle.

Det er ikke særlig forskjell på keramisk- og gullkrone i pris. Det som koster penger er tannlegens og tannteknikers tid. Gullmateriale på de få grammene er ikke særlig dyrt. Å lage keramiske kroner er krevende rent teknisk da det keramiske materialet krymper ved brenning. Dessuten så brennes det utenpå en metallbase. Denne er ofte laget av gull fordi det er et metall som gir lite opphav til allergier. Men du kan spare noen hundrelapper på å velge mindre edle metaller. Poenget er at edle metaller er stabile på mange måter.

Gull har den fordelen at det ikke sprekker av et lite hjørne av tannen. Mens keramisk krone har tannfarge som sin fordel.

Jeg tror at du kanskje blander begreper her, og muligens kan ha ment komposittfyllinger som er rimeligere.

Gull vs. keramisk krone/broer er nokså like i pris.

 

Endret 14. september 2021 av G

[G]

On 9/8/2021 at 1:12 AM, Gjest Baardsen said:

Det virkelig store problemet med brus og tannehelsen til mange hundretusen unge mennesker og ellers folk & fe som ikke vet sitt eget beste er - skrukorken - som vel finnes på alt av plastflasker. Den gjør at en flaske brus kan vare i timesvis og om man tar en slurk i ny og ne så blir det et langvarig mer eller mindre uavbrutt syreangrep på tennene. Før i tiden så måtte man drikke opp brusen "med en gang" fordi kullsyren jo forsvant etterhvert med de gamle metallkorkene.

  

Man har da løsninger for det også

[G]

On 9/9/2021 at 4:30 PM, DaniNichi said:

GRATIS TANNHELSE FÅR BRED STØTTE

Nesten åtte av ti nordmenn ønsker en offentlig finansiert tannhelse, ifølge en fersk undersøkelse.

78,6 prosent mener tannhelsen burde være finansiert av det offentlige. Kun 11,4 prosent er helt uenige, viser en ny undersøkelse fra Ipsos, skriver FriFagbevegelse.

Dermed har Rødt bred støtte i sitt krav om en offentlig finansiert tannhelse.

– Vi er på overtid med å behandle tennene som en del av kroppen. Tannhelse er et stort og gapende hull i den norske velferdsstaten. Det skal vi tette med en storstilt tannhelsereform, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra tidligere i år viser at halvparten av dem med udekket behov, unngår tannlegen fordi det er for dyrt. Ipsos har på oppdrag fra Rødt spurt 949 nordmenn i undersøkelsen.

(NTB)

•  

 

De siste årene har det blitt skåret ned på hva man kunne få hjelp til med offentlig tannhelse.

Jeg synes ikke gebiss er en verdig løsning, enn i de få tilfeller pasient selv forlanger denne løsningen.

Offentlige tannleger burde kunne tilby implantater til de fleste som har behov og lyst på den løsningen. Det er en litt tidkrevende behandling. Det må innrømmes. Når en tannlege likevel er utdannet til dette så går det nok nokså fort i svingene. Men pasient må vente noen uker/ måneder på at implantatet tilheles godt etter kirurgien.

Endret 14. september 2021 av G

[Kjetil Lura]

On 9/7/2021 at 4:58 PM, Trekkspill said:

Mange vil ha gratis tannlege her til lands, hvorfor ikke da gratis mat også? Siden man må ha mat for å overleve, men ikke må fikse tenner, dessuten er jo dårlig tannhelse i mange tilfeller et resultat av livsstilsfaktorer som dårlig kosthold og dårlig hygiene… altså bør det i mange tilfeller være en oppmuntring om å pusse tenner og ikke drikke så mye brus.

Og hvorfor er politikere og velgere bare opptatt av hva staten skal gi, i stedet for å tenke at de selv kan gjøre en innsats? De som skal ha ros er folk som skaper gode arbeidsplasser for andre, for dette er noe politikere i norge de siste tiårene har prestert negativt i forhold til… det var bedre før.

Ingenting er gratis.

Mange tror staten henter pengene fra et penge tre😄

Endret 15. september 2021 av Kjetil Lura

[Verm]

Er det ikke lov å si "Ja, takk - begge deler"?

Jeg er av den oppfatning at det som er livsnødvendig bør være en rett. I stedet er virkeligheten at det som er viktigs er det som spiser mest av lommeboka. Idéelt sett bør det være motsatt; jo høyere opp i behovspyramiden et gode er, desto dyrere bør det være.

Det er litt for enkelt å skylde på brus og mangel på hygiene for tannhelseproblemer. Det er flere deler ved menneskets anatomi som fungerer heller dårlig, og tenner er en av disse. Det å ikke ha tilgang på god tannhelsetjeneste gjør problemer verre. Det kan sammenliknes med å rengjøre og male huset ditt regelmessig. Gjør man ikke det, vil ting forfalle raskt, og effekten er tiltakende. Faktum er at tannlegebehandling kan være svært dyrt.

Selv om noen måtte være uenige i disse betraktningene, bør de være åpne for at mer livskvalitet og frihet for fler, innebærer en gevinst for oss alle. I stedenfor å peke på de svake og si at det er deres egen skyld, er det langt mer fornuftig å sørge for at også disse er aktive utøvere i samfunnet. Selv om det koster penger, er gevinsten større.

[lada1]

6 hours ago, Verm said:

Er det ikke lov å si "Ja, takk - begge deler"?

Gratis mat og egenandel-ordning for tannlege er veldig forskjellig. Noen kan lage/dyrke maten sin selv og alle kan klare seg rimelig bra med f.eks. 100 kr/dagen i matbudsjett.  Utgifter til tannlege-tjenester er for noen uforutsigbart. For noen er det kanskje mindre enn 2000 kr/år i årevis mens andre kan i dagens system få en regning på 100.000 kr fra tannlegen - og unngår/utsetter derfor å gå til tannlegen.

I stedet for "gratisk mat" kunne en heller ha et universielt nedre inntekts-gulv som sikret alle nok penger til (nøktern) mat (uten å måtte selge bilen og hjemmet og deretter tigge NAV).

Anekdote: Jeg vokste opp i en familie med mye natural-hushold. Mine foreldre vokste opp i familer der en praktisk talt aldri kjøpte mat. Slik sett var maten "gratis". Fortsatt er det steder i Norge der egen matauk betyr mye økonomisk. Det går på kjøtt og bær fra skogen, fisk fra havet og kanskje potet og grønnsaker fra åkeren 🙂 Og ofte kan en få mye fra (gi til) naboen.

Endret 16. september 2021 av lada1

[Wisd0m]

On 9/14/2021 at 6:25 AM, G said:

De siste årene har det blitt skåret ned på hva man kunne få hjelp til med offentlig tannhelse.

Jeg synes ikke gebiss er en verdig løsning, enn i de få tilfeller pasient selv forlanger denne løsningen.

Offentlige tannleger burde kunne tilby implantater til de fleste som har behov og lyst på den løsningen. Det er en litt tidkrevende behandling. Det må innrømmes. Når en tannlege likevel er utdannet til dette så går det nok nokså fort i svingene. Men pasient må vente noen uker/ måneder på at implantatet tilheles godt etter kirurgien.

Har du dokumentasjon på dette? Totalt på helse bruker vi iallfall stadig mer

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/68-000-per-innbygger-til-helse

 

Endret 16. september 2021 av Wisd0m

[WiiBoy]

En gratis sjekk i året hadde vært fornuftig. Alle har godt av veiledning om tannhelsen sin, og slik det er nå så går mange til tannlegen kun om det er mistanke om noe galt.

Dersom halve befolkningen benytter seg av tilbudet, så utgjør det 2-3 milliarder. Mye av dette kommer tilbake som mva og skatt.

[knutinh]

lada1 skrev (1 time siden):

Fortsatt er det steder i Norge der egen matauk betyr mye økonomisk. Det går på kjøtt og bær fra skogen, fisk fra havet og kanskje potet og grønnsaker fra åkeren 🙂 Og ofte kan en få mye fra (gi til) naboen.

Det forstår jeg ikke. Mat utgjør en liten del av budsjettet for de fleste av oss. I motsetning til våre besteforeldre hvor mat ofte utgjorde en stor andel.

Mat er kultur og å felle elgen selv er en viktig sosial greie for venner og familie. Jeg tror at de fleste elgjegere fint kunne ha kjøpt kjøttdeigen på Rema sånn rent økonomisk.

-k

[G]

2 hours ago, Wisd0m said:

Har du dokumentasjon på dette? Totalt på helse bruker vi iallfall stadig mer

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/68-000-per-innbygger-til-helse

 

https://www.tannlegeforeningen.no/arkiv/nyhetsarkiv/nyheter/2019-10-07-tannlegeforeningen-reagerer-sterkt-pa-tannhelsekuttene-i-statsbudsjettet.html

Ser ut som du har delvis rett med 2020 statsbudsjettet.

Leste om det hos Dinside.no i sin tid. Men etter at det ble Dagbladet-side så tror jeg siden har blitt en tulleside av et Dagbladet-produkt. Måtte finne ut av dette med et google-søk. Tannlegeforeningen burde vite det selv. Ser at de ikke har listet alle statsbudsjett, men kun de aller siste. Kan hende de også har hatt en databaseendring selv?

Ref. Tannlegeforeningens egne ord om forhistoriens mange statsbudsjetter. Kanskje du kan rette spm. dit. Jeg er selv ikke tannlege, men ikke et helt null om ting og tang for det.

Jeg tror med dette at poenget mitt står. At jeg ubevisst har fanget opp noen statsbudsjetter. Kan jo være andre kilder enn Dinside jeg har lest det hos. Eller at media har gjengitt denne teksten fra Tannlegeforeningen er jo også av en mulighet. At jeg kan ha fått med meg dette tema på den måten.

Quote

Dette begynner å bli et mønster. Regjeringen lover å styrke tannhelsen, men i praksis svekker de den for hvert eneste statsbudsjett som legges frem. Det står ikke i stil med løftene i regjeringsplattformen om å styrke ordningene for sårbare grupper, avslutter Steinum

2020, hvor en liten bedring kom:

https://www.tannlegeforeningen.no/arkiv/nyhetsarkiv/nyheter/2020-10-07-ingen-kutt-i-tannhelse-i-arets-statsbudsjett.html

Endret 16. september 2021 av G

[qualbeen]

knutinh skrev (1 time siden):

Det forstår jeg ikke. Mat utgjør en liten del av budsjettet for de fleste av oss. I motsetning til våre besteforeldre hvor mat ofte utgjorde en stor andel.

Mat er kultur og å felle elgen selv er en viktig sosial greie for venner og familie. Jeg tror at de fleste elgjegere fint kunne ha kjøpt kjøttdeigen på Rema sånn rent økonomisk.

-k

Mat er på topp 3 av forbruk. På ingen måte en liten/marginal del for de fleste av oss. 

Størst utgiftspost er bolig, så kommer transport  og mat. 

Felles for de to største er at tallene inkluderer kjøp og låne-utgifter på hus og bil. Ingen overraskelse at de stikker av med størsteparten av inntekt, da. 

Hadde SSB fjernet kostnader rundt investering i bil og bolig, tror jeg tallens tale hadde endret seg. Huset kan man tross alt selge (med ~10% prisvekst per år!!), bilen kan man selge (men med kraftig verditap). Maten du kjøper kan ikke selges. Den spises opp og har ingen økonomisk verdi for fremtiden.

 

Kilde: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/dette-bruker-nordmenn-penger-pa

[knutinh]

qualbeen skrev (48 minutter siden):

Mat er på topp 3 av forbruk. På ingen måte en liten/marginal del for de fleste av oss. 

.Hvis oldeforeldrene mine kunne halvere matutgiftene så ville de redusere totalutgifter til 70%.

Hvis jeg halverer matutgiftene mine så ville jeg i følge ssb redusere totalutgiftene til 95%.

(et forbehold om at jeg plukker fra to statistikker her, hvor en er med alkohol. Trenden burde dog være tydelig)

Følgelig gav det mer mening for oldeforeldrene min å plukke bær i naturen, jakte og fiske for å komme bedre ut økonomisk, mens de samme aktiviteter er mer som rekreasjon og helse for meg. Jeg burde kanskje i større grad pusse opp huset og gjøre en innsats på jobb om jeg vil bedre økonomien.

https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2001-02-22-01.html

https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2019/08/08/aldri-har-vi-brukt-mindre-pa-mat/

-k

Endret 16. september 2021 av knutinh

[lada1]

10 hours ago, knutinh said:

Det forstår jeg ikke. Mat utgjør en liten del av budsjettet for de fleste av oss. I motsetning til våre besteforeldre hvor mat ofte utgjorde en stor andel.

Mat er kultur og å felle elgen selv er en viktig sosial greie for venner og familie. Jeg tror at de fleste elgjegere fint kunne ha kjøpt kjøttdeigen på Rema sånn rent økonomisk.

-k

Det jeg prøvde å si er at flere steder er "matauk" viktig i husholdet. Dette kan sees på som natural-husholdning utafor pengeøkonomien. Mine besteforelde brukte knapt penger på mat - de produserte maten selv (eller fanget/høstet den direkte).  

Endret 16. september 2021 av lada1

[Gouldfan]

lada1 skrev (9 minutter siden):

Det jeg prøvde å si er at flere steder er "mataug" viktig i husholdet. Dette kan sees på som natural-husholdning utafor pengeøkonomien. Mine besteforelde brukte knapt penger på mat - de produserte maten selv (eller fanget/høstet den direkte).  

Han mener de i byen... Som ikke kan fiske, jakte plukke sopp og bær, gro poteter og gulrøtter.. jordbær, rips til saft, syltetøy etc.

Bare det nødvendige ble kjøpt der jeg vokste opp, melk smør, ost, brus, egg, mel etc.

Kjøtt, fisk, og grønnsaker og bær, saft, syltetøy, brød osv kjøpte vi aldri, det skaffet, lagde vi selv.

Det syltetøy de har i butikken smaker høgg btw... Fæle greier

Endret 16. september 2021 av Gouldfan

[lada1]

10 minutes ago, Gouldfan said:

Han mener de i byen... Som ikke kan fiske, jakte plukke sopp og bær, gro poteter og gulrøtter.. jordbær, rips til saft, syltetøy etc.

Bare det nødvendige ble kjøpt der jeg vokste opp, melk smør, ost, brus, egg, mel etc.

Kjøtt, fisk, og grønnsaker og bær, saft, syltetøy, brød osv kjøpte vi aldri, det skaffet, lagde vi selv.

Det syltetøy de har i butikken smaker høgg btw... Fæle greier

Sikkert. Men slike forhold gjør at "gratis mat" er uaktuelt unntatt i tider med krise og behov for rasjonering mange steder.  Tannlege-tjenester derimot.....

Endret 16. september 2021 av lada1

[knutinh]

Gouldfan skrev (49 minutter siden):

Han mener de i byen... Som ikke kan fiske, jakte plukke sopp og bær, gro poteter og gulrøtter.. jordbær, rips til saft, syltetøy etc.

«Han» klarer fint å si han mener uten sufflering fra deg.

Jeg bor forøvrig i byen og plukker sopp, dyrker epler, pærer, druer, tomat, squash, jordbær, bjørnebær, bringebær, hageblåbær, rips, solbær, rabarbra og stikkelsbær. Jeg tror at jeg har de aller fleste utbredte urtene. Jeg har eller har også hatt mini-kiwi, fiken, jordskokk, morell, aprikos uten at jeg skal skryte på meg særlig avling.

Ingenting av dette fordi jeg «må» det eller fordi det sper på husholdningsbudsjettet men fordi jeg synes det er interessant og fordi smaken ofte blir bedre enn i butikk.

Hvis jeg hadde vært i pengenød så hadde jeg brukt de samme timene på å jobbe mer, eller på å pusse opp og selge videre bolig, og kjøpt billig mat på Rema. Nå er jeg så heldig at jeg (i likhet med mange andre Nordmenn) kan prioritere hva som er viktig for meg. Og det å kunne hente ferske tomater og oregano til dagens greske salat er noe som gjør livet mitt rikere på en måte som er vanskelig å regne om i penger.

Sitat

Bare det nødvendige ble kjøpt der jeg vokste opp, melk smør, ost, brus, egg, mel etc.

Kjøtt, fisk, og grønnsaker og bær, saft, syltetøy, brød osv kjøpte vi aldri, det skaffet, lagde vi selv.

Oppveksten min var også annerledes enn det livet jeg har i dag. Det endrer ikke på poenget mitt med at mat utgjør en stadig mindre del av budsjettet til folk.

Sitat

Det syltetøy de har i butikken smaker høgg btw... Fæle greier

«Vanlig» syltetøy smaker mye sukker og vann. Men prøv gjerne det rørte syltetøyet i frysedisken. «Noras hjemmelagde» er greit. Mange bitre marmeladetyper er veldig gode.

-k

Endret 16. september 2021 av knutinh

[del_diablo]

23 minutes ago, knutinh said:

«Vanlig» syltetøy smaker mye sukker og vann. Men prøv det rørte syltetøyet i frysedisken.

?

[knutinh]

del_diablo skrev (31 minutter siden):

?

Dette smaker godt:

https://meny.no/varer/palegg-frokost/syltetoy/jordbrsyltetoy-7039010015042

https://www.oluf.no/d-g-f-appelsinmarmelade-bitter-400-g-1

Denne er også grei:

https://matlevering.coop.no/frokost/palegg/syltetoy/nora-markjordbar-hj.l.400g

Det er selvsagt et spørsmål om smak og behag. Og pris.

Det mest populære syltetøyet her i huset er hjemmelaget rørt stikkelsbær (ukokt) med litt mynte. Dernest rørt bjørnebær.

-k

Endret 16. september 2021 av knutinh

[qualbeen]

knutinh skrev (9 timer siden):

.Hvis oldeforeldrene mine kunne halvere matutgiftene så ville de redusere totalutgifter til 70%.

Hvis jeg halverer matutgiftene mine så ville jeg i følge ssb redusere totalutgiftene til 95%.

(et forbehold om at jeg plukker fra to statistikker her, hvor en er med alkohol. Trenden burde dog være tydelig)

Følgelig gav det mer mening for oldeforeldrene min å plukke bær i naturen, jakte og fiske for å komme bedre ut økonomisk, mens de samme aktiviteter er mer som rekreasjon og helse for meg. Jeg burde kanskje i større grad pusse opp huset og gjøre en innsats på jobb om jeg vil bedre økonomien.

https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2001-02-22-01.html

https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2019/08/08/aldri-har-vi-brukt-mindre-pa-mat/

-k

Selvfølgelig - dersom du sammenligner med småbruks-husholdninger fra 18- og 19-hundretallet, sier det jo seg selv. Ingen er uenig med deg.

Jeg har en litt annen tidshorisont, og tenkte primært på husholdninger uten mulighet til jordbruk -- men som samtidig har en inntekt å leve av. Slik de fleste av oss lever i dag; selv om selvbergs jordbruk er fint mulig også i dag (dersom du har tilgang på egnet tomt).

 

Uansett, vi snakker vel bare forbi hverandre. Andelen av vår lønn vi trenger for å overleve, blir tross alt stadig mindre. Som følgelig gir stadig økt mulighet for forbruk, nytelse, investeringer og mye annet. 

Allikevel vil jeg altså ikke anse fast månedlig utgift på 10 000,- som ubetydelig. 😊

[Gouldfan]

lada1 skrev (1 time siden):

Sikkert. Men slike forhold gjør at "gratis mat" er uaktuelt unntatt i tider med krise og behov for rasjonering mange steder.  Tannlege-tjenester derimot.....

Jo er enig i at tannhelse med egenandel må på plass, får håpe de klarer å bli enige.