Føler meg så alene og isolert

[Ritzza]

Har en på snart 2 og en på 3 mnd. Etter nr 2 har jeg følt meg så alene, og isolert... 

Jeg er alene fra kl 06.30- 16.30 hver dag mens mannen er på jobb.. Så det blir jeg som tar meg av det meste. Mannen tar med seg 2åringen og drar vekk nesten hver helg på dagtid. Da blir jeg hjemme med minsten. Jeg vil gjerne at vi skal finne på noe alle sammen,  men mannen mener det er vanskelig å ha med hun lille... Så hvis ikke jeg legger og lager planer klart, så finner han på noe eget med han eldste. 

Hun minste hyler hver gang mannen tar henne,  og hun tar heller ikke flaske eller smokk. Så mannen føler seg utilstrekkelig når det gjelder henne,  og kvier seg for å være alene med henne/ ta henne. Han eldste var ikke sånn da han var liten. Derfor føler jeg at jeg nærmest har aleneansvar for henne + at jeg må strekke til for han eldste. Jeg er alene med de 3 timer hver dag + de kveldene/helgene mannen jobber. 

Jeg kjenner at jeg føler meg mer og mer alene.. Jeg kan ikke dusje hvis ikke hun sover,  og jeg tipper jeg får dusjet en gang i uka, og er full av gulp osv. Overalt må jeg jeg ha med henne, eller begge.. Mens mannen kan dra på fester,  til venner osv. alene. 

Jeg har tatt det opp med han,  og sagt at jeg føler meg alene og at jeg vil vi skal gjøre mer sammen.  Han sier at det bare er for en periode, og at det kun er nå og at jeg må "holde ut" helt til den minste blir eldre.. Men nå kjenner jeg meg alene, isolert , utilstrekkelig og jeg gråter sikkert hver dag og ofte vet jeg ikke hvorfor. Jeg begynner å tenke negativt om alt i livet mitt , valgene mine og forholdet til mannen er på min side på randen.. 

Jeg har ingen å snakke med , da vi har mest felles venner. Jeg sa litt smått til bestevenninna mi , men hun er sammen med bestevennen til mannen min.. Derfor stoppet hun meg før jeg fikk sagt mer, og sa hun ikke ville havne i midten av noe 🤷‍♀️ Derfor skriver jeg her... For å få luftet tankene mine. Mannen dro nettopp på jobb , og han dro igjen bort med eldstemann i nesten hele dag. Siden jeg ikke hadde lagt noen planer. Jeg gråt før han dro , og fortalte igjen at jeg følte meg alene,  men han dro likevel.. 

Endret 3. september 2021 av Ritzza

[Skandinav]

Ritzza skrev (10 timer siden):

Hun minste hyler hver gang mannen tar henne

Ikke uvanlig, men her må det felles innsats til for å unngå fremtidige problemer. Den praktiske tilnærmingen til å løse dette problemet er at far gradvis må overta halvparten av omsorgen. Definitivt tidspunkt for når dette må være gjennomført, er oftest når du slutter med amming om natten.

Ritzza skrev (10 timer siden):

gråter sikkert hver dag og ofte vet jeg ikke hvorfor

Hormoner, mulig fødselsdepresjon, og kanskje det faktum at du er over middels forlatt. Du burde be om en time med helsesøster eller din egen fastlege for en gjennomgang av din egen mentale helse.

Ritzza skrev (10 timer siden):

men han dro likevel

Man blir fristet å bekrefte at det var dårlig gjort, men vi får jo bare fortalt din side av saken her. Jeg sier ikke at du krydrer problematikken, men det er umulig å analysere situasjonen fullstendig på et forum. Selvfølgelig er nøkkelen kommunikasjon mellom deg og far. Hittil har det i følge deg ikke ført frem. Hvis dere ikke får det til, kanskje helsesøster kan bidra med tips til veien videre.
 

[Baron12]

Du har havnet i en litt vanskelig situasjon, som du må prøve å komme deg ut av. Du må snakke med mannen din, og be han være litt mer hjemme sammen med deg. Du må også prøve å komme deg litt ut alene,  uten mann og barn. Hovedpoenget er at du får litt sosial kontakt med andre mennesker, det er viktig for din psykiske helse.  Her burde mannen din være mer villig til å ta ansvar for begge ungene, slik at du også får ha det litt mer moro her i livet. 

[Nimrad]

Skandinav skrev (På 4.9.2021 den 10.57):

Hormoner, mulig fødselsdepresjon, og kanskje det faktum at du er over middels forlatt. Du burde be om en time med helsesøster eller din egen fastlege for en gjennomgang av din egen mentale helse.

 

Dette. Jeg skal ikke spekulere i hva som er diagnose/årsak til det du føler, men her må du ta kontakt med profesjonelle så fort som mulig. Det finnes gode hjelpeapparat der, og fastlegen din vet helt sikkert hvor det er best å starte.