Venstresidens overdrevne tro på seg selv. (dobbeltmoral, hybris?)

[Windfarmer]

Red Frostraven skrev (1 time siden):

Ingen velger å bli utbrent, psykisk syke, fysisk syk, ikke passe inn i miljøet, eller å mistrives med studiene.

Jeg håper i det minste du er enig i at det er evner og ikke penger som bør avgjøre hvem som tar høyere utdannelse..?

Som ikke skjer i dag. Som er hele poenget.

Klasse avgjør hvem som tar høyere utdannelse, og klasse er ikke et produkt av evner.

Selv om de øvre klassene har vrangforestillinger.

https://www.eurekalert.org/news-releases/735482

Postulatet:

"Klasse avgjør hvem som tar høyere utdannelse, og klasse er ikke et produkt av evner."

Er i beste fall uklart og i verste fall ren ønsketenkning. Hensikten med de reformer Gerhardsenregjeringen innførte allerede i 1947 var nettopp at talentfulle personer uten økonomiske midler skulle få anledning til å ta utdannelse. Og dette har i løpet av de siste 74 årene blitt stadig utviklet slik at de aller fleste som har de nødvendige talenter og gjennomføringsevne kan fullføre en utdannelse.

Nå vet jeg ikke helt hva du mener med "klasse," men det er altså en notorisk vitenskapelig faktum at mindre intellektuelt talentfulle foreldre gjennomgående får mindre talentfullt avkom. Her er det selvsagt de store talls lov som gjelder, det finnes en rekke eksempler på at intellektuelt godt utrustede foreldre får avkom som ikke holder samme standard og vice versa. Og dette fenomenet viser seg dessverre å gjelde på mange av livets områder, det er en stor illusjon å innbille seg at bare der blir tilstrekkelig antall sosionomer og andre rådgivere så vil det "klasseløse" samfunn oppstå.

 

[Snikpellik]

Dudeliduu skrev (7 minutter siden):

Sier fyren som poster artikler og forskning fra ultra-venstrevridde som bekrefter eget standpunkt for å være "unbiased"

Skal vi se, de tre kildene til forskning Red Frostraven henviste til i posten over var: 1) Politihøgskolen 2) Staten / Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 3) Statistisk sentralbyrå.

Skikkelig "ultra-venstrevridd"!

[Dudeliduu]

Snikpellik skrev (Akkurat nå):

Skal vi se, de tre kildene til forskning Red Frostraven henviste til i posten over var: 1) Politihøgskolen 2) Staten / Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 3) Statistisk sentralbyrå.

Skikkelig "ultra-venstrevridd"!

Ikke den jeg snakket om. Var rettet mot da han prøvde å avkrefte at høyrevridde oftere blir blokkert på sosiale medier enn venstrevridde; selv om begge personer har like usmaklige høylytte meninger.

[Snikpellik]

Dudeliduu skrev (7 minutter siden):

Ikke den jeg snakket om. Var rettet mot da han prøvde å avkrefte at høyrevridde oftere blir blokkert på sosiale medier enn venstrevridde; selv om begge personer har like usmaklige høylytte meninger.

Finner ikke noe om det i tråden.

[Windfarmer]

Dudeliduu skrev (9 minutter siden):

Ikke den jeg snakket om. Var rettet mot da han prøvde å avkrefte at høyrevridde oftere blir blokkert på sosiale medier enn venstrevridde; selv om begge personer har like usmaklige høylytte meninger.

Unnskyld meg, men dette har jeg et sikkert svar på. 

Den som prøver seg med for krass kritikk eller "venstresideprat" på Resett eller Document blir slettet før en rekker å si "kake." Nå har jeg liten erfaring med "venstrevridde" blogger. Men ser vi historisk på det kan vi i hvert fall konstatere at AKP (m-l) og dets organer hadde omtrent det samme fascistoide forhold til ytringsfriheten som de to ovennevnte høyrevridde organer. Jeg vet ikke en gang om "høyrevridd" er den riktige betegnelsen, der er klare brune trekk i den redaksjonell linjen disse organer fører. Så jeg kan forsøke meg på en konklusjon:

"Både venstreekstreme og høyreekstreme organer sletter innlegg de ikke liker fra den "andre siden," noe som skyldes at begge sider har et fascistoid forhold til ytringsfriheten."    

[Verm]

3 hours ago, Dudeliduu said:

Lobbyvirksomhet er det jo. Men politikken blir ikke formet av sponsormidlene som kommer inn.

Skråsikker du? Politikere driver jo med PR, også etter de har vært politikere. De jobber for å svare til forventingene fra velgere, medlemmer og støttespillere. Dette er jo helt naturlig. Det er ikke kun ideologi det handler om, altså, og det hadde uansett vært farlig. Nei, man trenger ikke ty til konspirasjonsteorier for å se at det langt på vei er slik.

[Theo343]

6 hours ago, Windfarmer said:

Du fremstår som du befinner deg i forrige århundre. Det er over 50 år siden staten innførte svært gode finansieringsordninger for de som ville studere og som ikke kom fra en pengesterk bakgrunn. Men etter at 68 - erne stort sett var ferdig å studere, ble det innført renter på studielån fra første dag, mens rentene tidligere ikke begynte å løpe før etter at en var ferdig å studere, dette skjedde en gang på åtti - tallet.

Og det er i dag fullt mulig å ta utdannelse for de som vil, at 1/3 slutter før de er ferdige skyldes langt mer at denne tredjedelen som ikke fullfører ikke har noe i høyere utdanning å bestille. Andelen av de som tar høyere utdannelse er etter mitt syn for høy, samfunnet hadde vært langt bedre tjent med kortere og mer målrettede utdannelser for de som mangler vilje eller kapasitet til å gjennomføre de tyngste og lengre studiene.

Og jeg har vansker med å se hvilken risiko det er knyttet til å ta høyere utdannelse. Med mindre en velger fag eller studieretninger samfunnet ikke har behov for, eller mangler de egenskapene som skal til for å gjennomføre studiet, vil 99% av de som arbeider seriøst under studiet bli belønnet senere i livet.

Nå er det riktignok en del år siden jeg var ferdig,  men de som sluttet uten å fullføre gjorde ikke det av økonomiske årsaker, de hadde enten valgt feil, påtatt seg noe de ikke hadde kapasitet til, eller manglet den nødvendige interessen. Og disse valg er enkeltindividets ansvar, ikke samfunnets.   

Jeg er enig med veldig mye av det du sier med ett unntak. De som MÅ jobbe for å tjene penger og som dermed ikke får gått på skole. Disse finnes selv om ikke du har gått i samme klassen.

Endret 16. september 2021 av Theo343

[Windfarmer]

Theo343 skrev (7 minutter siden):

Jeg er enig med veldig mye av det du sier med ett unntak. De som MÅ jobbe for å tjene penger og som dermed ikke får gått på skole. Disse finnes selv om ikke du har gått i samme klassen.

Nå er det mange år siden jeg var ferdig med et langt studium. Jeg tok opp maks lån i Lånekassen, jobbet hver sommer og av og til i andre perioder. Flere av de jeg omgikk kjørte drosje eller buss i helgene osv. Vi hadde både tid til å studere og ikke minst å feste i tillegg. Har det blitt verre med årene?

[Theo343]

8 minutes ago, Windfarmer said:

Nå er det mange år siden jeg var ferdig med et langt studium. Jeg tok opp maks lån i Lånekassen, jobbet hver sommer og av og til i andre perioder. Flere av de jeg omgikk kjørte drosje eller buss i helgene osv. Vi hadde både tid til å studere og ikke minst å feste i tillegg. Har det blitt verre med årene?

Jeg studerte selv på 80-tallet. Det er ikke slik at alle har samme økonomiske utgangspunkt eller forpliktelser når de begynner på videregående skole. Selv jobbet jeg siden jeg var 11 år. Familiære forhold og sykdom i familie kan også vanskeligjøre skolegang.

Endret 16. september 2021 av Theo343

[Windfarmer]

Theo343 skrev (16 minutter siden):

Jeg studerte selv på 80-tallet. Det er ikke slik at alle har samme økonomiske utgangspunkt eller forpliktelser når de begynner på videregående skole. Selv jobbet jeg siden jeg var 11 år. Familiære forhold og sykdom i familie kan også vanskeligjøre skolegang.

Jeg har ingen problemer med å se at spesielle personlige forhold kan gjøre det vanskeligere å ta utdanning enn for det store flertallet. Men ingen ordninger greier å fange opp alle de som har reelle behov. Kjepphesten min i denne debatten har vært å tilbakevise at dette i så sterk grad et klassefenomen. Hvem tilhører "overklassen" av disse to:

a) en lektor med seks års utdannelse og hovedfag i fysikk og med en årslønn på 700.000,-

b) en kranfører i Nordsjøen som har gjennomført ungdomsskolen og som arbeider to uker på og tre uker av med 850.000,- i årslønn

Endret 16. september 2021 av Windfarmer

[Theo343]

13 minutes ago, Windfarmer said:

Jeg har ingen problemer med å se at spesielle personlige forhold kan gjøre det vanskeligere å ta utdanning enn for det store flertallet. Men ingen ordninger greier å fange opp alle de som har reelle behov. Kjepphesten min i denne debatten har vært å tilbakevise at dette i så sterk grad et klassefenomen.

Ikke uenig. Synes det har kommet mange meget gode innlegg.

Quote

Hvem tilhører "overklassen" av disse to:

a) en lektor med seks års utdannelse og hovedfag i fysikk og med en årslønn på 700.000,-

b) en kranfører i Nordsjøen som har gjennomført ungdomsskolen og som arbeider to uker på og tre uker av med 850.000,- i årslønn

Den som får mest netto på lønnseddelen er ikke nødvendigvis overklassen. Det innbefatter også mange andre faktorer. Hadde jeg hatt godt med penger i oppveksten og er "satt for livet" er sannsynligheten tilstede for at jeg hadde dreiet utdanningen mer mot ting jeg ikke nødvendigvis vil tjene mye penger på.

Siden jeg ikke må bruke mye av tiden min på jobb for å tjene penger til livets opphold hadde jeg kanskje også studert vesentlig mer og lenger av ren interesse for faget.

EDIT:
Jeg kan også ta et eksempel her som riktignok er en anekdote. I 20 årene var jeg sammen med ei fra Oslos bedre vestkant. De eide en tomannsbolig hvor dattern lånte den ene boenheten. De hadde en felles stor hage og vi tilbragte mye tid med hennes foreldre.

Hennes far var en av de bedre betalte advokatene i Oslo og moren var hjemmeværende husmor og trengte aldri jobbe. Det hun gjorde på fritiden var å stelle i hagen og gå på blindern for å studere det hun hadde lyst til å fordype seg litt i det året. Det ble ofte spurt over middagen hva hun trodde hun ville studere neste år når et emne var ferdig.

Endret 16. september 2021 av Theo343

[Red Frostraven]

Windfarmer skrev (5 timer siden):

Postulatet:

"Klasse avgjør hvem som tar høyere utdannelse, og klasse er ikke et produkt av evner."

Er i beste fall uklart og i verste fall ren ønsketenkning. Hensikten med de reformer Gerhardsenregjeringen innførte allerede i 1947 var nettopp at talentfulle personer uten økonomiske midler skulle få anledning til å ta utdannelse. Og dette har i løpet av de siste 74 årene blitt stadig utviklet slik at de aller fleste som har de nødvendige talenter og gjennomføringsevne kan fullføre en utdannelse.

Nå vet jeg ikke helt hva du mener med "klasse," men det er altså en notorisk vitenskapelig faktum at mindre intellektuelt talentfulle foreldre gjennomgående får mindre talentfullt avkom. Her er det selvsagt de store talls lov som gjelder, det finnes en rekke eksempler på at intellektuelt godt utrustede foreldre får avkom som ikke holder samme standard og vice versa. Og dette fenomenet viser seg dessverre å gjelde på mange av livets områder, det er en stor illusjon å innbille seg at bare der blir tilstrekkelig antall sosionomer og andre rådgivere så vil det "klasseløse" samfunn oppstå.

Kilder takk..?

Og IQ øker dramatisk av å ta høyere utdannelse, så eventuelle forskjeller tas med mange klyper salt.

3.3 poeng i snitt i året, som tar et individ med 100 IQ opp til 116.5 på en mastergrad.

I gjennomsnitt.

https://www.sciencedaily.com/releases/2018/06/180621112004.htm

Videre gir overskudd av ressurser mindre stress og lar folk ha overskuddsmentalitet, som gjør at de forvalter penger bedre enn samme person ville gjort med lavere inntekt og/eller dårligere vilkår i oppveksten.

...

Og jeg tror ikke du leste og forstod lenkene.

Det er ikke lengre holdbare beviser for at faktorer som bidrar til suksess, ut over penger og kontakter, er arvelig.

Klasse, materiell arv, ikke evner, forklarer forskjellene i mye større grad enn evner, i dag.

https://www.sesp.northwestern.edu/news-center/news/2017/11/study-no-difference-in-genetic-influence-between-rich,-poor-families.html

Endret 16. september 2021 av Red Frostraven

[Windfarmer]

Red Frostraven skrev (25 minutter siden):

Kilder takk..?

Og IQ øker dramatisk av å ta høyere utdannelse, så eventuelle forskjeller tas med mange klyper salt.

3.3 poeng i snitt i året, som tar et individ med 100 IQ opp til 116.5 på en mastergrad.

I gjennomsnitt.

https://www.sciencedaily.com/releases/2018/06/180621112004.htm

Videre gir overskudd av ressurser mindre stress og lar folk ha overskuddsmentalitet, som gjør at de forvalter penger bedre enn samme person ville gjort med lavere inntekt og/eller dårligere vilkår i oppveksten.

...

Og jeg tror ikke du leste og forstod lenkene.

Det er ikke lengre holdbare beviser for at faktorer som bidrar til suksess, ut over penger og kontakter, er arvelig.

Klasse, materiell arv, ikke evner, forklarer forskjellene i mye større grad enn evner, i dag.

https://www.sesp.northwestern.edu/news-center/news/2017/11/study-no-difference-in-genetic-influence-between-rich,-poor-families.html

Hvis du i fullt alvor ikke mener at svært mange egenskaper, herunder IQ,  har et betydelig arvelig element, og med det mener jeg genetisk arvelig, så har din utdannelse sannsynligvis bare forvirret deg i stedet for å opplyse deg. Dette er jo så åpenbart og veldokumentert at en skal virkelig ha blitt hjernevasket på et eller annet samfunnsvitenskapelig institutt for å mene noe annet.

Genetics of Intelligence (ed.ac.uk)

Fra Abstraktet:

"Individuelle forskjeller i intelligens (kognitive evner) er et fremtredende aspekt ved mennesket psykologi, og spiller en vesentlig rolle i å påvirke viktige livsresultater. Deres fenotypiske struktur - som beskrevet av vitenskapen om psykometrikk - er godt forstått og godt replikert.

Omtrent halvparten av variansen i et bredt spekter av kognitive evner står for en generell kognitiv faktor (g), er små andeler av kognitiv varians forårsaket av skillbare brede domener av mental funksjon, og den betydelige resten skyldes variasjon som er unik for svært spesifikk kognitive ferdigheter.

Arveligheten til g er betydelig. Det øker fra en lav verdi i tidlig barndom av ca 30%, til godt over 50% i voksen alder, som fortsetter inn i alderdommen. Til tross for dette er det fortsatt nesten ingen replikerte bevis angående de enkelte genene som har varianter som bidrar til intelligensforskjeller. Her beskriver vi den menneskelige intelligens fenotypen, oppsummerer bevis for dets arvelighet, gir en oversikt over og kommentere molekylære genetiske studier, og kommentere fremtidig fremgang på feltet."

Tilsvarende Neisser et al. (1996)

 PII: S0003-066X(02)01466-1 (colorado.edu)

Dette var et team som som ble satt ned av det vitenskapelige rådet i den amerikanske psykologiforeningen for å avklare hva en visste og ikke viste etter alle kontroversene boken "The Bell Curve" forårsaket: (side 97, pkt. 1 under oppsummering og konklusjoner) 

"Differences in genetic endowment contribute substantially to individual differences in (psychometric) intelligence,
but the pathway by which genes produce their effects is still unknown. The impact of genetic differences appears to increase with age, but we do not know why."

Påstanden:

"Det er ikke lengre holdbare beviser for at faktorer som bidrar til suksess, ut over penger og kontakter, er arvelig."

Er ikke bare det rene sprøyt, men et uttrykk for en ekstrem evne til å ignorere ubehagelige vitenskapelige sannheter i et forsøk på å bortforklare hvor urettferdig verden egentlig er.

[Red Frostraven]

Leste du kilden som beskriver hvordan skole øker IQ..?

Er den IQ-en også arvelig..?

...

Hvis du sammenligner IQ i klassene, og beregner at høyere utdannelse gir 3.3 poeng IQ per år i snitt, hva skjer med den eldre statistikken da..?

Videre så er det åpenbart en viss arvelig komponent, men den forklarer ikke klasseforskjellene på noen måte, da genier får barn mindre smarte enn seg selv, og snittet går opp/ned mot 100 pluss poengene for utdannelse selv for smarte foreldre.

...

Videre så må ikke stress og ernæring undervurderes, og mangelen på sådan hos relativt rike priviligerte, undervurderes som faktor i resultatene.

https://money.usnews.com/money/blogs/my-money/2013/10/23/study-financial-stress-dramatically-lowers-your-iq

Selv mors ernæring, og stress, påvirker et barn sine resultater, gjennom å påvirke fødselsvekt og svært tidlig men viktig utvikling av hjernen, som er nok en faktor høyere klasser nyter en stor fordel av.

https://www.nature.com/articles/s41598-017-18234-9

...så kan du igjen gjette hvilke grupper som lever med minst stress og har barn med høyest fødselsvekt.

...

Og så kan du fortelle meg hvilken konkrete gener som gir høy arvelig IQ.

Endret 16. september 2021 av Red Frostraven

[Windfarmer]

Theo343 skrev (4 timer siden):

Ikke uenig. Synes det har kommet mange meget gode innlegg.

Den som får mest netto på lønnseddelen er ikke nødvendigvis overklassen. Det innbefatter også mange andre faktorer. Hadde jeg hatt godt med penger i oppveksten og er "satt for livet" er sannsynligheten tilstede for at jeg hadde dreiet utdanningen mer mot ting jeg ikke nødvendigvis vil tjene mye penger på.

Siden jeg ikke må bruke mye av tiden min på jobb for å tjene penger til livets opphold hadde jeg kanskje også studert vesentlig mer og lenger av ren interesse for faget.

EDIT:
Jeg kan også ta et eksempel her som riktignok er en anekdote. I 20 årene var jeg sammen med ei fra Oslos bedre vestkant. De eide en tomannsbolig hvor dattern lånte den ene boenheten. De hadde en felles stor hage og vi tilbragte mye tid med hennes foreldre.

Hennes far var en av de bedre betalte advokatene i Oslo og moren var hjemmeværende husmor og trengte aldri jobbe. Det hun gjorde på fritiden var å stelle i hagen og gå på blindern for å studere det hun hadde lyst til å fordype seg litt i det året. Det ble ofte spurt over middagen hva hun trodde hun ville studere neste år når et emne var ferdig.

Denne moren fra beste vestkant er sannsynligvis et luksuseksempel fra den den norske virkelighet.

Men i denne debatten må vi ha i mente at vi lever i et av de mest egalitære samfunn i verden. Tar du en tur til USA så finnes der nå fjerde generasjons arvinger der de to foregående generasjonene heller ikke har løftet en finger. De gidder ikke en gang å studere eller ta noen utdannelse. De går stort sett på mottagelser og sitter i styret i ulike velledige organisasjoner - der de sjelden møter på styremøtene - men det ser bra ut på den sosiale CV.

Og disse døgeniktene blir endog bare rikere for hvert år som går.

Jeg vet ikke helt hva jeg lenger diskuterer, jeg har en tanke om at det sentrale tema er de ulike samfunnsformers/politiske systemers evner til å muliggjøre bevegelse mellom "klassene." Og der foreldrenes status ikke definere din status. Og der er jeg "all inn," min drømmeverden er jo at et barn som popper ut av mors liv på Madagaskar skal ha akkurat like muligheter som et barn som popper ut av en mors liv i Holmenkollåsen. Men verden er grusom, faktisk er der i Norge fortsatt en god del fremtidige barn som allerede har tapt i andre trimester i svangerskapet som følge morens rusmisbruk.

Endret 16. september 2021 av Windfarmer

[Windfarmer]

Red Frostraven skrev (1 time siden):

Leste du kilden som beskriver hvordan skole øker IQ..?

Er den IQ-en også arvelig..?

...

Hvis du sammenligner IQ i klassene, og beregner at høyere utdannelse gir 3.3 poeng IQ per år i snitt, hva skjer med den eldre statistikken da..?

Study: No Difference in Genetic Influence Between Rich, Poor Families Northwestern University | School of Education & Social Policy, da genier får barn mindre smarte enn seg selv, og snittet går opp/ned mot 100 pluss poengene for utdannelse selv for smarte foreldre.

...

Videre så må ikke stress og ernæring undervurderes, og mangelen på sådan hos relativt rike priviligerte, undervurderes som faktor i resultatene.

https://money.usnews.com/money/blogs/my-money/2013/10/23/study-financial-stress-dramatically-lowers-your-iq

Selv mors ernæring, og stress, påvirker et barn sine resultater, gjennom å påvirke fødselsvekt og svært tidlig men viktig utvikling av hjernen, som er nok en faktor høyere klasser nyter en stor fordel av.

https://www.nature.com/articles/s41598-017-18234-9

...så kan du igjen gjette hvilke grupper som lever med minst stress og har barn med høyest fødselsvekt.

...

Og så kan du fortelle meg hvilken konkrete gener som gir høy arvelig IQ.

Jeg kan besvare ditt siste spørsmål først, det lyder:

"Og så kan du fortelle meg hvilken konkrete gener som gir høy arvelig IQ."

Det står svart på hvitt i begge de artikler jeg har limt inn at genteknologien enda ikke har identifisert hvilke gener som forårsaker dette. På samme måte som et av verdens ledende institutter på dyregenetikk fortsatt sliter med å finne markørene for en rekke ønskede egenskaper hos forskjellige avlsdyr. Men en ting er der ingen vitenskapelig uenighet om, avlsdyr x gir bedre avkom enn avlsdyr y, og det har vært kjent av menneskeheten i minst 4000 år. 

Så den smartass kommentaren kunne du ha spart deg for. At vi enda ikke har identifisert de genetiske markørene, rokker ikke ved den vitenskapelige konsensusen om at:

"Arveligheten til g er betydelig. Det øker fra en lav verdi i tidlig barndom av ca 30%, til godt over 50% i voksen alder, som fortsetter inn i alderdommen."

Og til alt overmål står dette svart på hvitt i den artikkelen du selv limte inn, noe du limte inn som bevis på det motsatte:

Study: No Difference in Genetic Influence Between Rich, Poor Families Northwestern University | School of Education & Social Policy

Freese emphasized that genetic differences do matter in cognitive development. “But we are still far from understanding how in any useful way,” he said. 

Har du vurdert å lese eller forstå hva du limer inn. Dette er jo andre gang på noen dager der du gir en helt annen beskrivelse av det du linker inn til, enn det som faktisk står i linken.

 Men jeg slukte nå muligens agnet ditt?

Jeg ser nå at du har moderert deg betraktelig. Det er nå modifisert til:

"Videre så er det åpenbart en viss arvelig komponent, men den forklarer ikke klasseforskjellene på noen måte..."

Og hva faen vet du om det. I forrige innlegg betydde det ingenting, og nå har det en "viss" betydning, men likefult forklarer det ikke noe vesentlig. Du må åpenbart ha en bratt lærekurve. Det tar deg bare et par timer å bli diametralt uenig med deg selv.

Denne diskusjonen begynte med om utdanningssystemet og finansiering av det i Norge, der du fremsetter slike tåpeligheter som at;

"Det er ikke lengre holdbare beviser for at faktorer som bidrar til suksess, ut over penger og kontakter, er arvelig."

Igjen roter du noe fryktelig. Du hevder kort og godt at genetikk ikke er en vesentlig faktor i et menneskets muligheter til å gjøre suksess, uansett hva "suksess" nå måtte bety.

Der er minst "1000" faktorer som bidrar til hvorvidt et menneske gjør suksess. I noen samfunn, som de rene føydal eller mafiasamfunn, vil evnen til hensynsløshet og manglende empati være sterke bidragsytere. I andre samfunn vil ren fysisk styrke og utholdenhet spille den stor rolle. For kvinnene vil jo skjønnhet og yndighet være et godt kort, selv om vedkommende er dum som et brød. I de aller fleste samfunn vil rike foreldre og og gode kontakter komme godt med, selv om hun eller han også er dumme som et brød. 

Problemet er at du er så unyansert at det grenser til det latterlige, dette i tillegg til at du  ikke setter spørsmålene inn i noen som helst kontekst.

Og for å avslutte der vi begynte. Akademisk suksess vil i sterk grad være avhengig av den bagasje du blir født inn i denne verden med, og den vil i svært stor grad være avhengig av de gener du er så heldig eller uheldig å bli født med.

Det er et vitenskapelig faktum, og dette har menneskeheten forstått i  mange tusen år, det er vel snart på tide at det også blir pensum på de samfunnsvitenskapelige instituttene i Norge.

Endret 16. september 2021 av Windfarmer

[Red Frostraven]

Spol tilbake litt, og se på hva jeg opprinnelig skrev, som du besvarte:

"Klasse avgjør hvem som tar høyere utdannelse, og klasse er ikke et produkt av evner."

Fattige med gode evner forblir fattige, selv om de har arvet / ervervet gode egenskaper.
Det finnes ikke gode gener som er isolert i de høyere klassene og som gjør at de lykkes i større grad.

Per kilden jeg ga:

https://www.sesp.northwestern.edu/news-center/news/2017/11/study-no-difference-in-genetic-influence-between-rich,-poor-families.html

Den arvelige komponentet spiller ikke merkbart inn i hvorvidt mennesker opplever suksess:
 

Sitat

“It’s definitely still true that, from the point of view of test scores, you’d rather be a tiny baby from a wealthy family than a big baby from a poor family,” said Figlio, a faculty fellow at Northwestern's Institute for Policy Research. “But birth weight matters, and it matters to everyone. It seems the same effect is at play here.”

Dumme rike forblir i høyere klasser og tar høyere utdannelse, mens smarte mennesker fra arbeiderklassen ikke tar høyere utdannelse.

Som fjerner evner fra markedene gjennom at smarte mennesker ikke får sjansen til å bidra -- mens relativ dumhet øker i øvre klasser gjennom at arvinger som arvet feil gener likevel arver.

Ta Donald Trump, for eksempel, med mentalt nivå på rundt 12-14 år, som ble president for de konservative i USA.
Så galt kan det altså gå når folk tror at klasser og evner henger sammen.

Som flettes inn og støttes av samfunnsforskningen i USA, separat fra forskning på intelligens, når man ser på resultater fra skolene:
 

Sitat

All individuals, regardless of where they come from or who their parents are, should have the opportunity to reach their full potential. However, many poor children, particularly those who are Black or Latino, find the gates of opportunity barred—and not because they lack the talent to succeed. Throughout their youth, relatively advantaged children enjoy protective and enriched environments that help ensure their success. Meanwhile, equally talented children from poor backgrounds are held back by material disadvantages. Stunningly, a child from the bottom quartile of socioeconomic status who has high test scores in kindergarten has only a 3 in 10 chance of having a college education and a good entry-level job as a young adult, compared to a 7 in 10 chance for a child in the top quartile of socioeconomic status who has low test scores

Fattige og arbeiderklassens barn som gjør det bedre enn middel og overklassen i USA tar ikke høyere utdannelse på nært så ofte som samfunnet burde ønske.

https://cew.georgetown.edu/wp-content/uploads/ES-Born_to_win-schooled_to_lose.pdf

Hvorfor ikke?
Økonomi.

...og tallene for Norge:
 

Sitat

Jo høyere utdanning minst én av foreldrene hadde, jo større var andelen som fullførte en grad i løpet av åtte år. Blant de nye studentene fra 2008 som hadde foreldre med lang høyere utdanning, hadde 78 prosent oppnådd en grad etter åtte år. Til sammenligning hadde 46 prosent av studentene med foreldre som kun hadde grunnskoleutdanning fullført. Høyest andel som ikke fullførte finner man blant studentene i denne gruppen.

https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/foreldrenes-utdanningsniva-har-mye-a-si

Og igjen, grunnen er økonomi.
Det spiller ingen rolle hva folk tror og mener:
Arbeiderklassen sine barn, selv om de har talent, tar ikke høyere utdannelse, på grunn av hva de selv forklarer som økonomiske utfordringer.

Så, den opprinnelige påstanden min holder med god margin.

Middelklassen og de rike i både Norge og USA tar høyere utdannelse fordi de har penger, ikke fordi de har evner;
Evnene de mangler kompenseres for gjennom utdannelsen, bare de skoleres lenge nok, med 1-5 poeng IQ-økning og bedre resultater på prøver hvert år, selv om det tar mange 8 år å fullføre en master.

Vi lignende grad av mennesker som tar høyere utdannelse fra de forskjellige klassene:
 

Sitat

Måler vi andelen av barn i høyere utdannelse (målt i 2012), der foreldre har enten bare grunnskole, videregående eller høyere utdannelse, ser vi fra figuren nedenfor at i Norge kommer omtrent 73 prosent av de som studerer fra hjem der også foreldrene har høyere utdannelse. Dette er en nokså lik andel som for USA og Danmark, og om noe er det faktisk en høyere andel enn for USA og Danmark. Likeledes er det slik det er bare ca 20 prosent av ungdom som studerer som har foreldre med videregående, og bare 8 prosent av de som studerer har foreldre med grunnskole. Igjen nokså likt med USA og Danmark, og om noe i underkant for Norge

https://www.bufdir.no/Familie/Okte_forskjeller__gjor_det_noe_Oppvekstrapporten_2017/Inntektsforskjeller_og_sosial_mobilitet_i_Norge/

...

Vi vet at overklassen har overdrevet stor tro på egne evner:
https://www.apa.org/news/press/releases/2019/05/social-class-exaggerated-belief

...men finnes det noen grunn til å tro at de har faktisk har bedre evner..?

Fødselsvekt, relativ fattigdom og stress er også faktorer som trekker ned deler av arbeiderklassen sitt potensiale, selv i Norge, faktorer som ikke påvirker de øvre klassene.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3104729/

OG SÅ KOMMER SKOLE OG IQ INN:
Når man skal evaluere klassene sine evner, så må man ta hensyn til at skole faktisk øker IQ, og at middelklassen og overklassen scorer kunstig mye høyere med sin høyere utdannelse i forhold til arbeiderklassen.

...

Norge, selv med sin relativt høye sosiale mobilitet, har ikke høy nok mobilitet til å maksimere utnyttelsen av de menneskelige ressursene.

Flere rike og folk fra middelklassen må havne på yrkesskole.
Flere fra arbeiderklassen må havne på høyskole.

Endret 16. september 2021 av Red Frostraven

[Windfarmer]

Red Frostraven skrev (9 timer siden):

...men finnes det noen grunn til å tro at de har faktisk har bedre evner..?

 

Igjen må jeg bare anbefale deg å lese de artikler du selv limer inn:

"Selv om barn med høyere sosioøkonomisk statusbakgrunn har mye bedre kognitive utfall i gjennomsnitt enn de fra husholdninger med lavere sosioøkonomisk status, ser det ut til at genetikk har like stor betydning for begge gruppene," sa økonom David Figlio, hovedforfatter og dekan fra School of Education and Social Policy. "Gener betyr noe. Miljø er viktig. Men vi finner ingen bevis for at de to samhandler. "

Så svaret på spørsmålet ditt synes å være: Ja, "mye bedre."

[Red Frostraven]

Nå glemmer du igjen at utdannelse øker kognitive evner, som undersøkelsen ikke tar hensyn til, og at kilden beskriver at folk med gode evner fra lavere klasser nettopp ikke tar høyere utdannelse.

Og der stopper hva kilden kan si om intelligens og klasse, nettopp fordi den ser på utfall, etter endt utdannelse, uten å se på effekten av denne utdannelsen.

(Den tar heller ikke hensyn til fattigdom, stress og mors ernæring under svangerskapet sin effekter på kognitiv utvikling.)

Og det finnes ikke tvil om at utdannelse forbedrer IQ, og alle andre mål for kognitiv utvikling.

https://labs.la.utexas.edu/tucker-drob/files/2019/08/Ritchie-Tucker-Drob-2018-Psych-Science-How-Much-Does-Education-Improve-Intelligence.pdf

...

Effekten av mer utdannelse er positivt for alle:

Sitat

These skills are linked not just to higher educational attainment but to superior performance at work (Kuncel & Hezlett, 2010; Schmidt, Oh, & Shaffer, 2016), better physical and mental health (Gale et al., 2012; Wrulich et al., 2014), and greater longevity (Calvin et al., 2017). The current meta-analysis focused on a potential intelligence-boosting factor that is routinely experienced by children and young adults throughout the world: education. We addressed the question of whether increases in normal-range educational duration after early childhood have positive effects on a student’s later intelligence.

...

Arbeiderklassen sine barn holdes unna å bli mer intelligente, å bli bedre arbeidere, sunnere mennesker, og å leve lengre liv(...) på grunn av et dårligere økonomisk utgangspunkt, på grunn av sine foreldre som klasse.

Endret 17. september 2021 av Red Frostraven

[Windfarmer]

Red Frostraven skrev (8 timer siden):

Nå glemmer du igjen at utdannelse øker kognitive evner, som undersøkelsen ikke tar hensyn til, og at kilden beskriver at folk med gode evner fra lavere klasser nettopp ikke tar høyere utdannelse.

Og der stopper hva kilden kan si om intelligens og klasse, nettopp fordi den ser på utfall, etter endt utdannelse, uten å se på effekten av denne utdannelsen.

(Den tar heller ikke hensyn til fattigdom, stress og mors ernæring under svangerskapet sin effekter på kognitiv utvikling.)

Og det finnes ikke tvil om at utdannelse forbedrer IQ, og alle andre mål for kognitiv utvikling.

https://labs.la.utexas.edu/tucker-drob/files/2019/08/Ritchie-Tucker-Drob-2018-Psych-Science-How-Much-Does-Education-Improve-Intelligence.pdf

...

Effekten av mer utdannelse er positivt for alle:

...

Arbeiderklassen sine barn holdes unna å bli mer intelligente, å bli bedre arbeidere, sunnere mennesker, og å leve lengre liv(...) på grunn av et dårligere økonomisk utgangspunkt, på grunn av sine foreldre som klasse.

Nå må du for din egen del slutte å rote, det står da vitterlig at:

 "...barn med høyere sosioøkonomisk statusbakgrunn har mye bedre kognitive utfall i gjennomsnitt...." 

Dette er altså før effekten av den ekstra utdannelse slår til, alle barn endog i USA får jo en grunnutdannelse.

Men jeg har store vansker hvor du vil med dette, ovenfor skriver du:

"Flere rike og folk fra middelklassen må havne på yrkesskole.
Flere fra arbeiderklassen må havne på høyskole."

Og hvem skal bestemme det? Du? Eller ser du for deg en kommunal nemd som fatter følgende vedtak:

"Kari, siden du kommer fra middelklassen og har søkt på jusstudiet, må vi dessverre avslå søknaden selv om du har mer enn gode nok karakterer, du skal begynne på Maskin og Mek. på yrkesskolen."

Folk må jo for svingende få velge den utdannelse de selv vil.