Gjennombrudd i Birgitte Tengs og Tina Jørgensen-sakene: Samme gjerningsmann, Birgitte Tengs fetter renvasket

[Red Frostraven]

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dnv061/politiet-siktelsen-bygger-paa-resultater-fra-dna-undersoekelser
 

Sitat

DNA-undersøkelser fra 2019 førte til pågripelsen av mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995. De samme undersøkelsene har også ført til at samme mann nå er mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i Stavanger i 2000.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dnv061/politiet-siktelsen-bygger-paa-resultater-fra-dna-undersoekelser

...det blir spennende å følge med på.


Men kanskje like spennende blir det også å følge med på utviklingen i saken mot fetteren til Birgitte Tengs, som har bodd utenfor Norge i 17 år på grunn av hva han har opplevd som stigmatisering og antagelse om skyld.

Han er fremdeles dømt til å betale erstatning til foreldrene, selv om han ikke har endt opp med å måtte betale -- som er en sivil dom som antar overvekt av skyld, hovedgrunnen til at folk har antatt at han var skyldig i alle år etter frifinnelse i strafferett -- som nå blir en spennende sak å følge.

https://rett24.no/articles/birgitte-tengs-fetter-tapte-i-borgarting--far-ikke-erstatning

Personlig er jeg mest interessert i å se måten folk i rettssystemet  som har opprettholdt og støttet den sivilrettslige dommen velger å snu, eller hvorvidt det faktisk finnes noen som ønsker å opprettholde dommen.

[Mr.M]

jeg synes det nye DNA "beviset" fremstår litt usikkert? Etter hva jeg har skjønt er resultatet noe man har greid oppnå via et laboratorium i Østerrike. Hvis det derimot hadde vært tradisjonell DNA testing kunne man gjort det i Norge.

Med andre ord, -har det egentlig vært benyttet en teknikk som er akseptert i alle vitenskaplige miljøer? Hvis ikke, kan "beviset" bli trukket i tvil og evt.plukket fra hverandre av forsvarer, og eksperter som forsvaret henter inn)

Men det finnes muligens også andre indisier/bevis mot siktede, nok til domfellelse.

[Mr.M]

Red Frostraven skrev (2 timer siden):

Personlig er jeg mest interessert i å se måten folk i rettssystemet  som har opprettholdt og støttet den sivilrettslige dommen velger å snu, eller hvorvidt det faktisk finnes noen som ønsker å opprettholde dommen.

fetteren tilsto jo på et tidspunkt å ha drept Birgitte, så ikke rart at noen kanskje synes det var rimelig at han skulle betale erstatning.

[Jovia]

Alle håper vel at de har tatt rett mann, men jeg merker at jeg ikke stoler helt på norske etterforskere. Beklageligvis må jeg si, for det virker som om saker må være temmelig opplagte med lett tilgjengelige bevis for at de skal oppklare drap. De gjør også mye rart jeg ikke helt forstår, som i saken med A.E. Hagen. Hvorfor de i all verden holdt det skjult i lange tider, hvorfor de insisterte på å møte Hagen på bensinstasjonen. Hvorfor de ikke fant ut av Futurummennene og tok vitner på alvor. 

Så det er for mye rart til at jeg stoler helt på at de har tatt rett mann. Men det var vel en journalist som først pekte mot denne mannen i en bok i 2015? Så kanskje likevel. Det ville vært veldig fint for de stakkars etterlatte som har levd i uvisshet i så mange år. Fetteren har også hatt sitt stakkars mann. 

[Mr.M]

Det er en annen uoppklart cold-case på vestkysten ett år etter Birgitte Tengs, den såkalte Espås-saken (Trude Espås)

https://no.wikipedia.org/wiki/Espås-saken

vedkommende som er fengslet nå "passer inn", siden det både var voldtekt og drap. Men aner ikke om han har vært mistenkt i den saken da.

Liste over uoppklarte norske drapsaker og forsvinninger

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_uoppklarte_drapssaker

[0laf]

Nå er det jo slik at erstatning er et sivilrettslig anliggende, med dertil beviskrav.

I slike saker er bevisbyrden kun sannsynlighetsovervekt.
Dersom retten kommer til at det mer sannsynlig at han er skyldig, enn at han er uskyldig, så kan han dømmes til å betale erstatning.

I straffesaken kreves det åpenbart at skyld er bevist utover en hver rimelig tvil.

Deri ligger problemet. Det er to forskjellige saker.
Skal kan man gå bort fra denne praksisen hvor det er forskjellige beviskrav for sivile saker og straffesaker, så må man enten sette ned beviskravet i straffesaker til kun sannsynlighetsovervekt, noe som er helt uaktuelt, eller høyne beviskravet i sivile saker til at de må foreligge bevist utover en hver rimelig tvil, noe som også er uaktuelt.

I saker som denne, så kommer det dog feilaktig ut, når en person frikjennes i straffesaken, men dømmes i den sivilrettslige saken.

Alternativet kan kanskje være at erstatningsdommer som henger sammen med alvorlige straffesaker også bortfaller når tiltalte frikjennes, men da har man igjen en uheldig forskjellsbehandling i lovverket for sivilrett.

Fetteren har ikke betalt noen erstatning, men har selv fått 1 213 000,-  i erstatning for straffeforfølgelsen, han fikk også 925 000,- i erstatning fra Fokus Bank etter at de avsluttet et arbeidsforhold når de oppdaget at han var fetteren til Birgitte Tengs.

https://no.wikipedia.org/wiki/Birgitte-saken

Endret 3. september 2021 av 0laf

[Red Frostraven]

Erstatningen er langt fra stor nok, om han blir frikjent / denne nye mistenkte dømt.

[0laf]

Red Frostraven skrev (17 minutter siden):

Erstatningen er langt fra stor nok, om han blir frikjent / denne nye mistenkte dømt.

Han er allerede frikjent, han ble frikjent i 1998.

Den eneste dommen mot han er en sivil dom om erstatning. Han ble fritatt for å betale erstatning, men den sivile dommen er rettskraftig. 

Han ble tilkjent erstatning for straffeforfølgelsen i 2003, på 1 213 000,- i en sak hvor han altså ble frikjent.
Generelt sett får man ikke erstatning for feilaktig sivil dom om erstatning, som han ikke en gang har betalt, men i og med at den dommen nok har vært belastende for fetteren, så kan det jo være, men først må dommen omgjøres, og mulighetene for det, rent juridisk, er ikke veldig store.

[Andre1980]

0laf skrev (1 time siden):

Han er allerede frikjent, han ble frikjent i 1998.

Den eneste dommen mot han er en sivil dom om erstatning. Han ble fritatt for å betale erstatning, men den sivile dommen er rettskraftig. 

Han ble tilkjent erstatning for straffeforfølgelsen i 2003, på 1 213 000,- i en sak hvor han altså ble frikjent.
Generelt sett får man ikke erstatning for feilaktig sivil dom om erstatning, som han ikke en gang har betalt, men i og med at den dommen nok har vært belastende for fetteren, så kan det jo være, men først må dommen omgjøres, og mulighetene for det, rent juridisk, er ikke veldig store.

Det sier seg selv at dersom denne 50-åringen blir dømt for drapet så må hele ordningen med sivile rettsaker for erstatning opphøre umiddelbart. Denne fetteren har for alle praktiske formål vært dømt for drapene og har fremdeles en dom over seg for dette. Hele hans liv frem til nå har blitt totalt ødelagt. 

Jeg ser overhode INGEN positive holdepunkter for slik det fungerer i dag. Enten er du skyldig, eller så er du uskyldig. 

Endret 3. september 2021 av Andre1980

[0laf]

Andre1980 skrev (1 time siden):

Jeg ser overhode INGEN positive holdepunkter for slik det fungerer i dag. Enten er du skyldig, eller så er du uskyldig. 

Og igjen, så dreier det seg om to forskjellige saker.

I straffesaken må skyld bevises utover en hver rimelig tvil, det må være nærmest helt sikkert at vedkommende er skyldig.
I sivilrett så er beviskravet kun sannsynlighetsovervekt, det retten finner mest sannsynlig, blir utfallet.

Det er åpenbart helt umulig å sette beviskravet i straffesaker ned til sannsynlighetsovervekt, det bryter mot alt av konvensjoner og er total mangel på rettssikkerhet.

Å sette beviskravet opp i erstatningssaker, er heller ikke rimelig.
Det betyr at dersom man går til sivil sak mot noen, så må man bevise sin private sak utover en hver rimelig tvil, som vil være nærmest umulig i de fleste saker. Det er derfor det er kun krav til sannsynlighetsovervekt i sivile saker.

I noen få enkeltsaker så blir det likevel feil. Slik som i saken mot fetteren til Birgitte Tengs, hvor en erstatningsdom blir stående fordi beviskravet er lavere enn i straffesaken, men det er samtidig ikke så enkelt å endre lovene for å fange opp disse enkeltsakene.

Erstatning til private personer, fra private personer, uansett hva det måtte gjelde, også til etterlatte i en drapssak, er et sivilt anliggende, ettersom det er en sak mellom to private parter, ikke Staten. Det er derfor et sivilrettslig anliggende, men av forskjellige hensyn så føres ofte også erstatningssaken av aktor i straffesaken, under samme rettsbehandling.

[Red Frostraven]

Så da er justismord greit.

 

[0laf]

Red Frostraven skrev (1 time siden):

Så da er justismord greit.

Nei, men når man blir frikjent, så er det ikke justismord !

[Red Frostraven]

Har det noe navn når noen dømmes uskyldig i sivil rett..?

[0laf]

Red Frostraven skrev (22 minutter siden):

Har det noe navn når noen dømmes uskyldig i sivil rett..?

Usikker, men justismord er så vidt jeg har forstått når noen dømmes for en forbrytelse de ikke har begått, feil dom i sivile saker blir nok noe annet tror jeg?

[Pizza3333]

Gikk vel en dokumentar om dette for en tid tilbake. Mener å huske at fetteren fikk ny identitet fordi ingen ville ansette han?
& at familien fortsatt tviholdt på at han var skyldig. 
Håper han kan få livet sitt tilbake & en klekkelig erstatning av den Norske stat!

[Salvesen.]

Jeg er fra området,  har følt med fetteren lenge men dette tar kaken. Den mannen fortjener beklagelser fra alle hold samt penger til å leve akkurat som han vill resten av sitt liv. Tragisk.

[Leiferen]

Utfordringen her blir at politiet nå sier at det er sannsynlighetsovervekt for at den nå siktede er skyldig. Samtidig er det en sivil dom som sier at det er klar sannsynlighetsovervekt (de gikk vel enda lenger i formuleringen) for at fetteren er skyldig.

Skulle siktede bli dømt, har vi at det er bevist utover enhver rimelig tvil at han er skyldig, samtidig som at domstolene mener det er sannsynlighetsovervekt for at fetteren er skyldig.

Om man ikke har et lovverk som kan greie å ordne opp i dette, så må man gjøre de nødvendige endringer i loven.

[0laf]

Leiferen skrev (9 minutter siden):

Om man ikke har et lovverk som kan greie å ordne opp i dette, så må man gjøre de nødvendige endringer i loven.

Det har man ikke.

I sivile tvister er det Tvisteloven som gjelder, og §31-6 er helt klar på at foreldelsesfristen er 10 år.
Foreldelsesfrist gjelder i mange tvistetilfeller, også ved begjæring av gjenopptak av erstatningssak.

Dersom man skal gjøre noe, så må det nok gjøres et spesielt unntak i denne saken, men hvem som skal kunne gjøre slikt unntak er noe uklart, jeg vet ikke om en gang Kongen kan oppheve avgjørelser i sivilrettslige saker?

[Leiferen]

0laf skrev (37 minutter siden):

Det har man ikke.

I sivile tvister er det Tvisteloven som gjelder, og §31-6 er helt klar på at foreldelsesfristen er 10 år.
Foreldelsesfrist gjelder i mange tvistetilfeller, også ved begjæring av gjenopptak av erstatningssak.

Dersom man skal gjøre noe, så må det nok gjøres et spesielt unntak i denne saken, men hvem som skal kunne gjøre slikt unntak er noe uklart, jeg vet ikke om en gang Kongen kan oppheve avgjørelser i sivilrettslige saker?

Nei, det virker ikke som om man har det.

Dersom det nå ender i domfellelse for siktede vil nok paradokset bli et tema for lovgiver.

[Haiku]

Red Frostraven skrev (5 timer siden):

Har det noe navn når noen dømmes uskyldig i sivil rett..?

Nå fikk vel Norske myndigheter en dom mot seg pga dette i Strasbourg? Sjødin arbeider såvidt jeg forsto med å få endret denne besynderligheten i norsk rettspleie, og dersom den p.t siktede domfelles for det ene/begge drapene vil nok Sjødin bruke dette som en enda kraftigere brekkstang for å fremtvinge en endring i norsk lov.

Jeg tenker vel at det ikke finnes bedre advokater i Norge for en mistenkt i en alvorlig straffesak. Elden har det nok alt for travelt til å være det beste valget. Jeg tar ihvertfall av med den imaginære hatten og bukker for Sjødin.