Vanskelig familiesituasjon for meg

[Enmannpaa27]

Heisann folkens!

Jeg er en mann på 27. Min søster har en diagnose som gjør at hun blant annet ikke har førerkort eller tar ansvar for noe som helst. Mine foreldre begynner å bli oppi årene og har derfor behov for «hjelp» både i form av nærvær, fysiske ting som hagearbeid osv osv. De er mye alene og litt ensomme. Virker nesten litt nedfor begge to.

De bor på en plass hvor jeg ikke trives og ønsker egentlig ikke å bosette meg her pga. mange ting. Det eneste som gjør at jeg ønsker å bo her er for å bo nær familie.

 

For meg er dette et stort dilemma og lurer på hva deres tanker er. Jobb og økonomi er ikke noe problem for meg. Men jeg står mellom et valg der jeg enten er «ego» og flytter dit jeg vil ha bedre livskvalitet, eller forbli i området her for å være nær familie.

Godt å få skrevet uansett, men fint om noen har noen seriøse innspill.

 

Endret 29. august 2021 av Enmannpaa27

[hekomo]

Snakk med foreldrene dine om det? Kanskje de kunne tenke seg å flytte? Finne en bolig der det kreves mindre vedlikehold?

[Enmannpaa27]

hekomo skrev (Akkurat nå):

Snakk med foreldrene dine om det? Kanskje de kunne tenke seg å flytte? Finne en bolig der det kreves mindre vedlikehold?

Hei:)

Er en familie som svært sjeldent snakker om vanskelige ting, hvorfor er jeg usikker på….

Men ja, vi har snakket om det. De sier at jeg må flytte dit jeg vil og de ønsker at jeg skal trives, noe de per dags dato ser at jeg ikke gjør. Men jeg ser på de, spesielt mamma at hun ikke mener det hun sier.

Jeg har hatt en drastisk endret atferd på flere plan etter jeg flyttet hit. Jeg frykter bare at hvis jeg flytter noen timer unna, så vil samvittigheten komme snikende ganske raskt. Jeg har dessverre heller ikke hjerte til å bo unna de hvis en av de skulle bli virkelig dårlige.. 
 

Skal faktisk til psykolog for å få snakket om det, for dette tankekjøret skaper tåke i hodet.

 

mulig jeg snakker i mot meg selv her, isåfall så beklager jeg for det.

[Skandinav]

Enmannpaa27 skrev (3 timer siden):

Skal faktisk til psykolog for å få snakket om det, for dette tankekjøret skaper tåke i hodet.

Det er ikke ofte menn på 27 år er i din situasjon. Sammen med det du beskriver som ditt hovedproblem, gjør det nærliggende å tro at dette; både personlig og familiært, bare er toppen av isfjellet. Det er derfor klokt av deg å dra til psykolog.