savn etter intimitet og negative tanker

[Gjest 8b9dd...1e3]

Hei

Siden jeg ble singel for 4.5 år siden, så har jeg slitt med å finne og komme inn i et nytt forhold. Vært på noen Tinder dates, one night stand, men ikke noe som har vært av interesse eller blitt til noe mer. De to siste årene har jeg kun vært på en date, og ikke hatt sex og generell mangel på nærkontakt og intimitet. Noe som plager meg, da jeg er veldig glad i sex, kos og kroppskontakt. Spesielt under pandemien som singel og bor alene.

Etter veldig få matcher på Tinder, ikke noe hell på dating sider og mangel på sosial arena (hovedsakelig pga. Covid 19) det siste halvannet året, så sitter jeg igjen med negative tanker om meg selv som:

- er jeg ikke bra nok

- er det noe galt med meg

- ser jeg ikke bra nok ut

- hvorfor vil ingen gi meg en sjanse

- er jeg ikke verdt å elske

Dette har begynt å plage meg mer og mer. Mentalt sett så er jeg nok på et sted jeg ikke ønsker å være. Ting jeg kanskje burde snakket med noen om blir kledd inn i mørk, dyster og grov humor og ler det vekk på jobb. Når jeg er med venner eller familie, så føles det som om jeg tar på en maske med smilefjes og godt humør og later som alt er bra. Tenker til tider på selvmord, ikke at jeg ønsker å dø. jeg ønsker å leve, men er mye tanker rundt det teamet. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men hvis noen har tips, forslag eller tanker de vil dele så kom med det!

Anonymous poster hash: 8b9dd...1e3

[Gjest 6cc05...0fb]

Jeg har slitt, og sliter fremdeles, tildels med noen av de samme tankene selv. Jeg er ordinær og suksessrik på mange måter, men dating og forhold har jeg liksom aldri fått til. Jeg forstår ikke hvorfor, ingen av mine venner forstår hvorfor, og jeg kunne nok gått hele livet og grublet på hvorfor jeg ikke lykkes. 

Det som hjalp meg var å dreie tankene bort fra meg selv og innta et "fugle-perspektiv". Der holdt jeg meg ganske lenge og da gikk det opp for meg at jeg er ikke ekstraordinær. Hverken i positiv eller negativ forstand. Deretter har jeg gjort meg noen tanker om kulturen rundt dating og forhold i Norge og funnet ut at veldig mye hviler på flaks, tilfeldigheter og ikke minst tinder. Dating har dessuten, på grunn av tinder og nettdating, blitt et marked. Jeg syns det er veldig pussig at vi nå er enige om at den mest kritiske sosiale og emosjonelle relasjonen du har i livet ditt nå styres av markedskrefter og at amerikanske app-utviklere har fått gi oss plattformen, eller rommet, hvor dette markedet skal utspille seg. Jeg forstår heller ikke coacher, markedsspekulater som man egentlig kan kalle dem. Hvor unaturlig og lite organisk er ikke dette? Min hjerne er ikke skrudd sammen slik. Min hjerne forstår og har en aksept for flaks og tilfeldigheter, men ikke markedsspekulering med meg selv som innsats. Da er det jo heller ikke så rart at jeg er litt utenfor. Jeg tror heller ikke andres forhold nødvendigvis er så lykkelige eller stikker like dypt som det jeg har behov for. 

Kan du kjenne deg igjen i noe av dette? Er det mulig for deg også å skyve det kritiske blikket du har på deg selv over på en større kultur, eller system, som du er en uløselig del av? 

For all del; opp i alt dette er du den eneste komponenten du kan kontrollere og gjøre du noe med. Men det betyr jo ikke at det er deg det er noe galt med. 

Anonymous poster hash: 6cc05...0fb

[nacario]

Selvfølgelig mange nyanser jeg ikke får frem her, men sånn i grove trekk: Hvis en tar utgangspunkt i tinder er det basert på at du har et greit ytre dersom du søker tilsvarende, særlig første bilde vektlegges hos damer som må sweipe seg gjennom 100vis, og selv om du får match er det ikke gitt at du får respons da det avhenger av timing, kanskje dama chatter/har noe på gang med andre.

Skulle du nå gjennom er mye avhengig av din chat-game, virke interessant mens du ikke fremstår som en creep. Når man kommer til dating fasen har en del å si på at man ikke er for pågående, finne balansen mellom fremstå interessert/morsom og ikke masete etter neste dato for treff da det kan gi bismak/friendzoned. Alltid et pluss om man har sosiale antenner, plukker opp viktige detaljer underveis og skape trygghet/stabilitet. Har selv trodd at jeg kunne mye av dette, men ettersom man blir mer erfaren så justerer en seg stadig. Resten er ute av dine hender.