Kvifor er klimaskepsisen så utbreid i Noreg?

[Gjest Slettet+6132]

Villfaren skrev (18 minutter siden):

Hvorfor siterer du meg på dette? 

Ups. Kanskje jeg misforsto meningen bak å generelt nevne i en bisetning at vi er et oljeland?

Det jeg trodde var at du mente vi som leverandør av et vanlig lovlig produkt har større ansvar enn andre, f eks brukerne av oljen?
Vi her på odden bruker både pellets, olje og el. Burde leverandørene slutte å levere oss? Burde distributørene slutte å distribuere? Reklameforbud? 

Da satte jeg det på spissen. Men jeg snakker ikke bare til deg personlig. Da ville jeg brukt PM.

Sitat viser bare hva som satte meg på tanken og det jeg ville skrive litt om. I Norge har vi noe som heter sitatrett, det er litt interessant. De siterte trenger ikke legge så stor vekt på å bli sitert.

Endret 23. august 2021 av Slettet+6132

[Gjest Slettet+6132]

Jeg tror på at temperaturen stiger på jorda. Men ikke at evt uønsket globalt klima er menneskeskapt og at vi skal føle skam og betale mere skatt eller betale høyere priser eller bli hjemme i stedet for å reise eller stemme Rødt.

En fabrikk i Kina eller på Kolahalvøya kan forgifte lokale ressurser og lokalbefolkningen.

En brann eller eksplosjon kan også gjøre stor skade. Lokalt. For en tid.

En stor vulkan kan skape globale effekter. Det har skjedd før. 

Hvis Pakistan og India avfyrer alle sine A-våpen, så vil vi få en atomvinter som vil drepe titalls millioner.

Endret 23. august 2021 av Slettet+6132

[PosteMonopolet]

Noen er bekymret for klimaendringer, mens andre er bekymret for klimahysteriet.

Uansett så mener jeg at klimapolitikken har godt av mer kritikk. Men så har vi jo dessverre kanaler som NRK som som serverer helt grusomt mye ensidig propaganda der alle klimatiltak automatisk blir fremstilt som positivt.

[Frank Olsen]

PosteMonopolet skrev (2 timer siden):

Men så har vi jo dessverre kanaler som NRK som som serverer helt grusomt mye ensidig propaganda der alle klimatiltak automatisk blir fremstilt som positivt.

For ikke å glemme Dagbladet 🤣

klimakrise - dagbladet.no

[Villfaren]

Dart skrev (På 23.8.2021 den 11.47):

Ups. Kanskje jeg misforsto meningen bak å generelt nevne i en bisetning at vi er et oljeland?

Det jeg trodde var at du mente vi som leverandør av et vanlig lovlig produkt har større ansvar enn andre, f eks brukerne av oljen?
Vi her på odden bruker både pellets, olje og el. Burde leverandørene slutte å levere oss? Burde distributørene slutte å distribuere? Reklameforbud? 

Da satte jeg det på spissen. Men jeg snakker ikke bare til deg personlig. Da ville jeg brukt PM.

Sitat viser bare hva som satte meg på tanken og det jeg ville skrive litt om. I Norge har vi noe som heter sitatrett, det er litt interessant. De siterte trenger ikke legge så stor vekt på å bli sitert.

Innlegget mitt hadde verken med min mening eller hva som skal gjøres. 

Var generelt på grunnlag av hvorfor folk er møkk lei klimadebatten 

 

Tror du siterte feil person 👍

[Gjest Slettet+6132]

PosteMonopolet skrev (På 23.8.2021 den 13.32):

mens andre er bekymret for klimahysteriet.

Det voldsomme engasjementet på det, og ikke på andre ting skremmer meg. De fleste har personlige behov som de burde fått hjelp til, lokale problemer med f eks bomiljø og hjemmetjeneste, kommunale problemer som flom og ras, fylkesmessige som veier og jernbane, landets problemer som arbeidsløshet og Covid, i stedet tutes de fulle i ører og øyne saker som kan vente og som ikke lar seg gjennomføre eller vil føre til enda større andre problemer. Noen vil jo slutte å utvinne olje over natta, og prøver å få oss til å tro at det er mulig i praksis, ikke bare i hysterikernes hjerne. Et orkan-offer ba gråtende på TV hele verden å stoppe utslipp så han kunne slippe å se huset sitt forsvinne. Et hus av bambus og palmeblader og en helt ubeskyttet hage på et åpent jorde. Skolen var av bambus og blåste bort like etterpå. 

Kent Ekeroth: Tenk om menneskeheten i stedet hadde brukt all denne tiden, energien og ressursene på reelle miljøproblemer. I regnskogen, på hval og hai, på alt skit som helles i vannet, på alle korallrevene som blir ødelagt. Tenk hvor mye vakkert, fint og verdifullt vi kunne ha spart.

[nightowl]

Det er feelgood-aktivisme og feilprioriteringer over hele linja, som man attpåtil bes om å finansiere ukritisk. Attpåtil vil klimaaktivistene ha i både pose og sekk, når man i virkeligheten kun kan velge mellom to onder.

Spiller egentlig ingen rolle om klimaendringene er reelle eller ikke. Olje osv. finnes det begrenset av så man må ta i bruk andre energikilder. Forsøpling gagner ingen. Etc. Derfor trengs det radikale endringer uansett hvilket klimastandpunkt man har tatt.

[geir__hk]

Skal på ingen måte påstå at ikke klimaendringene er forårsaket av oss mennesker.

Men - for å forsøke å sette ting littegrann i perspektiv:

Jeg bor i en by og har en bitteliten hund. Byrådet har konkludert med at luftkvaliteten er for dårlig, og informasjonen til innbyggere er at fis og dårlig ånde fra hunder har mye av skylda. Derfor blir hundemat kraftig beskattet og det blir dyrere å skaffe hund, gjerne basert på den aktuelle hunderase sitt gjennomsnittlige gassutslipp pr dag.

Med min lønn har jeg så vidt råd til denne ene lille hunden.

En nabo lenger nedi gaten er en skummel type som holder seg for seg selv og byrådet tør ikke gjøre så mye med ham. Han har en hel ulvefarm pluss at han driver aktiv oppdrett på diverse byttedyr for å kunne opprettholde ulvebestanden sin. På grunn av lokal makt så tør ikke byrådet ta noen grep, selv om dette påvirker luftkvaliteten betydelig i det lokale nabolaget.

Så har vi en fire-fem naboer rundt ham igjen som driver mye med det samme men i litt mindre skala.

Jeg er Norge, hvem tror dere "naboene" representerer ?

[Red Frostraven]

..."jeg er bare en person så jeg dropper å stemme ved valget siden stemmen min betyr så lite i den store sammenhengen".

Ansvarsfraskrivelsen er helt utrolig:
Nordmenn er mer ansvarlige for klimautslipp i verden enn den gjennomsnittlige innbygger i en kommune er ansvarlig for resultatet av et kommunevalg.

https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/store-endringer-i-kommunekartet-og-statistikken

Alle som deltar bidrar.

Endret 27. august 2021 av Red Frostraven

[DrAlban3000]

nightowl skrev (På 26.8.2021 den 8.50):

Det er feelgood-aktivisme og feilprioriteringer over hele linja, som man attpåtil bes om å finansiere ukritisk. Attpåtil vil klimaaktivistene ha i både pose og sekk, når man i virkeligheten kun kan velge mellom to onder.

Spiller egentlig ingen rolle om klimaendringene er reelle eller ikke. Olje osv. finnes det begrenset av så man må ta i bruk andre energikilder. Forsøpling gagner ingen. Etc. Derfor trengs det radikale endringer uansett hvilket klimastandpunkt man har tatt.

Klimaaktivister er nødvendige, de skaper ubeleilighet og mye dårlig stemning, men lager også mye engasjement rundt klima. MDG har velgerboom, jeg vil tro dette er fordi flere partier har en inkluderende politikk som ikke er drastisk nok.

Ellers er jeg helt enig med deg, vi skulle sett på de største årsakene til forurensing og begynt der. Men hvordan snu globaliseringen?

[nightowl]

DrAlban3000 skrev (2 timer siden):

Klimaaktivister er nødvendige, de skaper ubeleilighet og mye dårlig stemning, men lager også mye engasjement rundt klima.

Klimaaktivister flest gjør bare vondt verre. Får man konstant mas og kjeft fra alle kanter lukker man jo bare ørene og fortsetter som før. Det trengs flere intelligente klimaaktivister som vet å holde snavla når de ikke kan lene seg på solide og reelle bevisbare sammenhenger. Da ville folk faktisk ha lyttet. Hva hjelper engasjement rundt klima når man ikke får med seg alle på å sette inn støtet der det gjelder.

DrAlban3000 skrev (2 timer siden):

Ellers er jeg helt enig med deg, vi skulle sett på de største årsakene til forurensing og begynt der.

Egentlig ganske opplagt syns jeg, men ikke akkurat fort gjort: All energi fra olje, gass og kull må erstattes med energi fra kjernekraft. (Vindmøller, solcellepanel etc. er i den store sammenhengen et idiotisk blindspor.) For å få folk til å slutte å reise ofte må verden gjøres mindre ... dette ordnes med stadig mer fjernstyring, videomøter og legging av fiber "overalt". +++

Globaliseringen kan ikke reverseres, så man får lære seg å utnytte de nye mulighetene som dukker opp i stedet.

Eks. #1: Med økt automatisering i fremtiden kan man helt sikkert flytte mye produksjon hjem igjen til eget land. Og om det dukker opp problemer kan en innhyret ekspert på andre siden av verden raskt løse problemet for deg.

[Gjest Slettet+6132]

Forskernes 16 grep for å sikre kloden, men ikke et ord om at skatter og avgifter er bra, eller metoder for trakassering av private eller urealistiske og kostbare krav til næringsdrivende som gjør folk permanent sinte og trassige over tid, samt at politikere generelt blir lagt for hat, slik at tiltak blir både ignorert og sabotert.
Noen av de mest totalitære løsningene nærmer seg Stalins metoder og propaganda. Ideologi erstatter dialog.

1. Skogbiomasse: UNFCCC må se videre på hvordan sikre at bruken av skogbiomasse oppfyller mål for klima og biologisk mangfold (EASAC, 2017a; 2018a; 2019a; Norton et al., 2019), i forhold til subsidier, rapporteringsregler og tid for gjenvekst av skog.
2. Karbonfangst og -lagring for bioenergi: Tidsavhengige faktorer, som praktisk CO2-fjerning og nydyrking av biomasse må inkluderes i klimamodeller. Det er betydelig usikkerhet om miljøpåvirkningen og netto CO2 -fjerning som er oppnåelig i praksis. Når karbonutslipp blir redegjort for på riktig måte og tiden som kreves for dyrking av biomasse er inkludert, kan netto fjerning av karbon være betydelig lavere enn forventet og forsinket i flere tiår.
3. Rapportering av CO2-fotavtrykk for oljebaserte råvarer: Det er store forskjeller i CO2-fotavtrykk for oljebaserte materialer. Bedre åpenhet i rapporteringen av karbonintensiteten i hele verdikjeden vil kunne gjøre det enklere å redusere utslipp, ved at man unngår høyutslippskilder.
4. Fornybar hydrogen: «Fornybar» hydrogen eller «lavkarbon»-hydrogen kan erstatte fossilt brensel og bidra med energi til bransjer som har vist seg vanskelig å elektrifisere, slik som stål-, skips- og lastebilproduksjon. Internasjonal handel med fornybar hydrogen kan bli mulig ved produksjon ved solfylte eller vindfulle steder til konkurransedyktige kostnader.
5. Elektrisitetslagring: For å utnytte fordelene med økt bruk av elektriske kjøretøy, solceller og energilagring i husholdningene, må man forske videre på strømlagring, blant annet for å sikre infrastruktur, balanse i strømnettet og for å få ned kostnadene.
6. CO2-utslipp fra bygninger: Bygninger står for over en fjerdedel av Europas klimagassutslipp. Blant strategiene for å redusere CO2-utslipp i bygninger, er å bygge null-utslippshus, skifte ut fossilt brensel, samt å bruke dekarbonisert elektrisitet effektivt.
7. Ren transportsektor: EASAC ønsker retningslinjer for å unngå, endre og forbedre behovet for transport. Reiser kan erstattes med videokonferanser og hjemmekontor, samt at helsefremmende initiativ kan komme med etter mindre endringer i infrastruktur. Elektrifisering av transportsektoren vil føre til reduksjon av karbonutslipp.
8. Naturbaserte løsninger og CO2-reduksjon: Det mest kostnadseffektive middelet for å bremse biologisk mangfold, nedgang og klimagassutslipp (f.eks.Stern, 2006; IPBES, 2018), handler om å stanse og reversere tap av habitat. På land gjelder det våtmarker, gressletter og skogsystemer som fortsatt er under press fra drivere som jordbruk, med storfe, etterfulgt av oljepalme- og soyaproduksjon. (WRI, 2021). Å redusere etterspørselen etter kjøtt i kosten reduserer en av de viktigste driverne for landkonvertering og landbrukets bidrag til klimagassutslipp.
9. Jord: Jorden er vert for mer enn 25 prosent av jordklodens biologiske mangfold og regulering av klimagassutslipp. De komplekse interaksjonene mellom jordlevende organismer kontrollerer kortsiktige og langsiktige karbonstrømmer inn og ut av jord. Å stanse tapet av karbonrike jordøkosystemer som torvmarker og våtmarker, og forbedring av jordkarbon, jordhelse og jordens fruktbarhet, bidrar til biologisk mangfold og til målene for klimaendringer (EASAC, 2018c). Potensialet i det nåværende 4perMille-initiativet kan være mindre enn forventet.
10. Teknologi for fjerning av C02: Det mangler i dag troverdige løsninger for karbonfangst. Karbonfangst og -lagring er fortsatt potensielt effektiv teknologi som kan brukes på utslipp fra energikrevende næringer, men fremgangen har vært for treg til å innfri forventningene til stor-skala reduksjon innen 2030.
11. Menneskenes helse: Europeiske og globale folkehelsebehov krever en kombinasjon av løsninger som involverer reduksjon i redusere klimagassutslipp og tilpasningstiltak.
12. Endringsvilje: Det haster å endre forbruksmønster, bremse global oppvarming og endringene i havstrømmene. Nåværende trender, for eksempel havstigning, artsutryddelse og permafrostsmelting, er irreversible og vil påvirke menneskenes helse.
13. Løsninger fra sosialvitenskap: For å håndtere klimaendringer krever store holdningsendringer og endret atferd. Kunnskap fra sosial- og atferdsvitenskap er derfor spesielt relevant.
14. Iverksette enkle økonomiske løsninger for å adressere klimaendringer og tap av bio-mangfold: Disse løsningene er godt kjent, men dårlig anvendt, gjennom at regjeringer fortsetter å subsidiere fossil energi, overfiske og gruvedrift. Globalt bruker regjeringer fem ganger mer på løsninger som skader det biologiske mangfoldet, enn å beskytte det.
15. Jordbruk: Landbruket har stort potensiale for å bidra til klima- og utviklingsmål, blant annet gjennom utvikling av bærekraftige og fleksible matsystemer.
16. Ekstremvær: Hete, flom og havstigning viser at man må planlegge for havstigning på 1 meter innen 2100. Klimamodeller må utvikles for å forutsi lokale effekter og for å forbedre, redusere og tilpasse seg klimaeffektene.

Kilde: Pressemelding, Internett, Forskning.no 

Endret 28. august 2021 av Slettet+6132
Uthevet p 16. Tilpasse oss og planlegge for ekstremvær

[Wall Dorf]

Windfarmer skrev (På 23.8.2021 den 11.30):

Kan ikke dere klima"skeptikere" snart gi dere? Nå har endog det republikanske parti i USA skiftet oppfatning, de innser at de er i ferd med å drite seg ut.

Og her sitter dere igjen som nyttig kanonføde for The Heartland Institute og Anthony Watts. De fleste middels begavede mennesker ser også at det ikke er mye som beveger seg i riktig retning i hodet blant disse klima"skeptikerne."

Og nå har det til og med blitt opprettet en stilling for en klimapsykolog som skal forsøke å forklare hvor det har sviktet opp i hodene på dere;

Hvorfor blir noen så sinte av klima? (forskning.no)

Hva tror du denne typen drar ut av statskassen i form lønn og forskningsmidler? Hvorfor skal jeg betale skatt for at en gjeng som knapt nok greier å spise med kniv og gaffel uten å vansire sitt eget ansikt, skal sitte skrike og skråle om spørsmål de åpenbart ikke forstår noe som helst av?

Jordas svingninger og klimasykluser

Klimaendringer er et høyaktuelt tema i samfunnsdebatten, og også for geologer kan det være vanskelig å forstå hvordan alt henger sammen. Miljøbevegelsen med Greta Thunberg i spissen kan gi inntrykk av at klimaet var stabilt over lang tid frem til menneskene begynte å brenne fossilt brennstoff og at vi nå er på vei mot grøfta.

Klimaskeptikerne argumenterer på sin side blant annet med at det opp gjennom jordas historie har vært mye mer CO2 i atmosfæren enn det er i dag. Dessuten endret temperaturene seg i forkant av tilsvarende endringer av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren under de siste istidene. 

Begge sider har rett i disse argumentene. Så hvordan henger alt sammen?

I denne tredje av fire deler i en artikkelserie om paleoklima ser Karsten Eig nærmere på istiden vi lever i i dag, en tidsperiode som regelmessig skifter mellom glasialt og interglasialt klima. Hva styrer disse periodiske svingningene?

Les første del i artikkelserien her: Slik lager du en istid

Les andre del i artikkelserien her: Fortidens løpske klimaendringer

Dagens varmeperiode med en blomstrende sivilisasjon er egentlig en interglasial – en varmeperiode mellom to glasialer, kalde perioder, der isen dekker Nordkalotten. Svingningene mellom glasialer og interglasialer går i sykluser på ca. 100 000 år, der temperaturen gradvis synker, og så raskt stiger igjen – og de styres fra verdensrommet!

Endringene i temperaturen er kontrollert av det vi kaller Milkanovitch-sykluser, oppkalt etter astronomen Milutin Milankovitch.

Den første syklusen er på om lag 100 000 år og styres av jordas bane rundt sola. Banen varierer fra nesten rundt til svakt ellipseformet. Den elliptiske banen forsterker årstidene, med intense somre og kaldere vintre.  

Den andre syklusen styres av jordas aksehelning, skråstillingen i forhold til aksen jorda spinner rundt. Denne helningen er opphavet til årstidene. Aksehelningen varierer mellom ca. 21,5 og 24,5 grader over en periode på om lag 41 000 år. Jo større helning, desto varmere somre og kaldere vintre.

Den tredje syklusen styres av det vi kaller aksepresesjon og har en varighet på nøyaktig 25 771,5 år. Presesjonen er retningen jordaksen peker ut i rommet. I dag peker aksen i nord mot Polarstjernen og mot sola når jorda er lengst vekk fra solen, mens aksen i sør peker mot sola når jorda er nærmest, Derfor er somrene varmest på den sørlige halvkulen. Men om rundt 13 000 år vil det være motsatt, og somrene er mest intense i nord.

Den fjerde syklusen styres av apsidalpresesjonen som har en lengde på 112 000 år. Jordas ellipseformede bane roterer selv rundt sola, slik at årstidene inntreffer på forskjellig sted i banen, og dermed endrer lengde og intensitet. Animasjonen under forklarer presesjonen:

Milankovitch-syklusene finjusterer klimaet og temperaturen på Jorda, hvor intense årstidene blir og hvordan og hvor mye isdekker smelter eller vokser.

Ellers påpeker klimaskeptikere gjerne at i endringene mellom glasiale og interglasiale perioder kan vi observere at temperaturendringer gjerne skjer før endringer i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.

Det er helt korrekt, og skyldes at CO2 er mer løselig i kaldt enn varmt vann. Om havene blir varmere, vil det sende ut noe CO2 til atmosfæren (Henrys lov). Blir det kaldere, øker CO2-opptaket i havet.

Endringer i CO2 har fulgt endringer i temperatur i de siste glasiale og interglasiale periodene. Illustrasjon: Leland_McInnes /Wikimedia Commons

Jordas svingninger og klimasykluser (geoforskning.no)

– Jordens klimahistorie er kompleks. Milankovic-syklusene har alltid eksistert, men de har ikke alltid skapt istider. Det må skje i samspill med andre faktorer, sier Canfield. 

Klimaet endrer seg som for 1,4 milliarder år siden (forskning.no)

Endret 2. oktober 2021 av Wall Dorf

[Theo343]

Det er når alternativene kanskje er farligere på mange måter at jeg blir litt skeptisk til galskapen. For det er regelrett galskap vi bevitner når man ikke legger vitenskap men følelser og synsing til grunn for tiltak og endring.

https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2018/KMTE51001118

Endret 3. oktober 2021 av Theo343

[Windfarmer]

Wall Dorf skrev (21 timer siden):

Jordas svingninger og klimasykluser

Klimaendringer er et høyaktuelt tema i samfunnsdebatten, og også for geologer kan det være vanskelig å forstå hvordan alt henger sammen. Miljøbevegelsen med Greta Thunberg i spissen kan gi inntrykk av at klimaet var stabilt over lang tid frem til menneskene begynte å brenne fossilt brennstoff og at vi nå er på vei mot grøfta.

Klimaskeptikerne argumenterer på sin side blant annet med at det opp gjennom jordas historie har vært mye mer CO2 i atmosfæren enn det er i dag. Dessuten endret temperaturene seg i forkant av tilsvarende endringer av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren under de siste istidene. 

Begge sider har rett i disse argumentene. Så hvordan henger alt sammen?

I denne tredje av fire deler i en artikkelserie om paleoklima ser Karsten Eig nærmere på istiden vi lever i i dag, en tidsperiode som regelmessig skifter mellom glasialt og interglasialt klima. Hva styrer disse periodiske svingningene?

Les første del i artikkelserien her: Slik lager du en istid

Les andre del i artikkelserien her: Fortidens løpske klimaendringer

Dagens varmeperiode med en blomstrende sivilisasjon er egentlig en interglasial – en varmeperiode mellom to glasialer, kalde perioder, der isen dekker Nordkalotten. Svingningene mellom glasialer og interglasialer går i sykluser på ca. 100 000 år, der temperaturen gradvis synker, og så raskt stiger igjen – og de styres fra verdensrommet!

Endringene i temperaturen er kontrollert av det vi kaller Milkanovitch-sykluser, oppkalt etter astronomen Milutin Milankovitch.

Den første syklusen er på om lag 100 000 år og styres av jordas bane rundt sola. Banen varierer fra nesten rundt til svakt ellipseformet. Den elliptiske banen forsterker årstidene, med intense somre og kaldere vintre.  

Den andre syklusen styres av jordas aksehelning, skråstillingen i forhold til aksen jorda spinner rundt. Denne helningen er opphavet til årstidene. Aksehelningen varierer mellom ca. 21,5 og 24,5 grader over en periode på om lag 41 000 år. Jo større helning, desto varmere somre og kaldere vintre.

Den tredje syklusen styres av det vi kaller aksepresesjon og har en varighet på nøyaktig 25 771,5 år. Presesjonen er retningen jordaksen peker ut i rommet. I dag peker aksen i nord mot Polarstjernen og mot sola når jorda er lengst vekk fra solen, mens aksen i sør peker mot sola når jorda er nærmest, Derfor er somrene varmest på den sørlige halvkulen. Men om rundt 13 000 år vil det være motsatt, og somrene er mest intense i nord.

Den fjerde syklusen styres av apsidalpresesjonen som har en lengde på 112 000 år. Jordas ellipseformede bane roterer selv rundt sola, slik at årstidene inntreffer på forskjellig sted i banen, og dermed endrer lengde og intensitet. Animasjonen under forklarer presesjonen:

Milankovitch-syklusene finjusterer klimaet og temperaturen på Jorda, hvor intense årstidene blir og hvordan og hvor mye isdekker smelter eller vokser.

Ellers påpeker klimaskeptikere gjerne at i endringene mellom glasiale og interglasiale perioder kan vi observere at temperaturendringer gjerne skjer før endringer i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.

Det er helt korrekt, og skyldes at CO2 er mer løselig i kaldt enn varmt vann. Om havene blir varmere, vil det sende ut noe CO2 til atmosfæren (Henrys lov). Blir det kaldere, øker CO2-opptaket i havet.

Endringer i CO2 har fulgt endringer i temperatur i de siste glasiale og interglasiale periodene. Illustrasjon: Leland_McInnes /Wikimedia Commons

Jordas svingninger og klimasykluser (geoforskning.no)

– Jordens klimahistorie er kompleks. Milankovic-syklusene har alltid eksistert, men de har ikke alltid skapt istider. Det må skje i samspill med andre faktorer, sier Canfield. 

Klimaet endrer seg som for 1,4 milliarder år siden (forskning.no)

Så langt jeg kan se presenterer Karsten Eig mainstream klimavitenskap, og kommentaren om Greta Thunberg og påstanden om det stabile klimaet tilhører vel ABC for de litt klimainteresserte. Klimaet har vært svært stabilt de ca. 10.000 siste årene, og nåtidens hurtige temperaturøkning er en anomali. Og på disse 10.000 årene har den menneskelige sivilisasjonen utviklet seg, det er slutt på den tiden at en kunne ta med seg sine få eiendeler og finne seg et nytt sted å bo. 

Alt tyder på at perioden for den stupide klimaskepsisen er over. Og med det mener jeg eksempelvis påstanden om CO2 nivået stiger fordi det blir varmere og ikke omvendt, eller den enda tåpeligere påstanden om at drivhusteorien strider mot den andre termodynamiske lov.  

Jeg ser at Theo343 har limt inn den etter hvert legendariske episoden av Folkeopplysningen der Klimarealistene ble behandlet, denne gjengen har ikke mye troverdighet igjen.  

[bzzlink]

2 hours ago, Windfarmer said:

Så langt jeg kan se presenterer Karsten Eig mainstream klimavitenskap, og kommentaren om Greta Thunberg og påstanden om det stabile klimaet tilhører vel ABC for de litt klimainteresserte. Klimaet har vært svært stabilt de ca. 10.000 siste årene, og nåtidens hurtige temperaturøkning er en anomali. Og på disse 10.000 årene har den menneskelige sivilisasjonen utviklet seg, det er slutt på den tiden at en kunne ta med seg sine få eiendeler og finne seg et nytt sted å bo. 

Alt tyder på at perioden for den stupide klimaskepsisen er over. Og med det mener jeg eksempelvis påstanden om CO2 nivået stiger fordi det blir varmere og ikke omvendt, eller den enda tåpeligere påstanden om at drivhusteorien strider mot den andre termodynamiske lov.  

Jeg ser at Theo343 har limt inn den etter hvert legendariske episoden av Folkeopplysningen der Klimarealistene ble behandlet, denne gjengen har ikke mye troverdighet igjen.  

La meg få oppsummere, så jeg er sikker på at jeg forstår:

Du mener at vi mennesker ved å justere vår tilførsel av CO2 til atmosfæren kan påvirke disse svingningene?

Vi kan altså motvirke temperatursvingningene som er forårsaket av planetens bane rundt solen, ved å regulere tilførselen vår av CO2?

Eller mener du at temperatursvingningene som har vært ikke er påvirket av planetens bane, men av tilfeldigheter som har gjort at det har blitt sluppet ut CO2? Som igjen har ført til temperatursvingningene?

Endret 3. oktober 2021 av bzzlink

[Wall Dorf]

Windfarmer skrev (3 timer siden):

Så langt jeg kan se presenterer Karsten Eig mainstream klimavitenskap, og kommentaren om Greta Thunberg og påstanden om det stabile klimaet tilhører vel ABC for de litt klimainteresserte. Klimaet har vært svært stabilt de ca. 10.000 siste årene, og nåtidens hurtige temperaturøkning er en anomali. Og på disse 10.000 årene har den menneskelige sivilisasjonen utviklet seg, det er slutt på den tiden at en kunne ta med seg sine få eiendeler og finne seg et nytt sted å bo. 

Alt tyder på at perioden for den stupide klimaskepsisen er over. Og med det mener jeg eksempelvis påstanden om CO2 nivået stiger fordi det blir varmere og ikke omvendt, eller den enda tåpeligere påstanden om at drivhusteorien strider mot den andre termodynamiske lov.  

Jeg ser at Theo343 har limt inn den etter hvert legendariske episoden av Folkeopplysningen der Klimarealistene ble behandlet, denne gjengen har ikke mye troverdighet igjen.  

Vel, så langt jeg leser hva du skriver, er du lite opptatt av fakta, men heller uvitenskapelige påstander Jeg viser til linkene i mitt forrige innlegg med vitenskapelig forskning. Jeg kan også vise til at det har vært store variasjoner i klimaet de siste 10 000 årene, og at klimaet da lå 6 grader høyere! 

Forskeren forteller: For 10 000 år siden var det seks grader varmere på Svalbard enn det er i dag

Geologene bruker blåskjell for å utforske forhistoriens klima.

 

Forskeren forteller: For 10 000 år siden var det seks grader varmere på Svalbard enn det er i dag (forskning.no)

Dette er da innfor Milancovic cycles ...

*            *              *             *             *

Under siste istid lå landet dekket av en stor og tykk iskappe, ikke ulikt slik det er på Grønland i dag. Den ytterste kyststripen kunne være isfri og trolig stakk noen av de høyeste toppene opp av isen som nunataker. Men hvordan har klimaet utviklet seg fra denne tiden og frem til i dag?

Betydelige klimavariasjoner

I den første tiden etter den kalde perioden kalt yngre dryas (12800-11700 år før nåtid), som markerer avslutningen på siste istid, var det så varme somre at innlandsisen smeltet tilbake i fjordene, og mer av landet ble isfritt. I perioden mellom 11000 og 7000 år før nåtid skjedde det store klimaforandringer. Gjennomsnittstemperaturen om sommeren steg noen grader, bare avbrutt av kaldere perioder for om lag 10 100, 9700 og 8200 år før nåtid. Gjennom eldre steinalder (9000 – 3800 f. Kr.) var den gjennomsnittlige sommertemperaturen 1,5-2 grader varmere enn i normalperioden 1961-1990. I eldre steinalder var de fleste breene i Norge helt bortsmeltet og skoggrensen var 200-300 meter høyere enn i dag. Fra omtrent 6000 år siden, midt i yngre steinalder, falt den gjennomsnittlige sommertemperaturen noe, men det var fremdeles varmere enn i dag.

De siste 6000 årene har det vært flere kjølige og milde perioder, men generelt har sommertemperaturene falt og nedbøren økt frem mot ”den lille istiden” midt på 1700-tallet.

Både historiske kilder og andre indirekte data viser at det har vært betydelige klimavariasjoner i Norge de siste 1000 årene. I dag finnes det klimarekonstruksjoner fra myrer, breer, innsjø– og marine data, pollen og dryppsteiner. Slike data viser at det var en varmeperiode i mellomalderen, og en kald periode, kalt «den lille istiden». Siden 1860-tallet har årsmiddeltemperaturen i Norge steget med omtrent en grad.  

Klimautviklingen de siste 10000 årene - Klimapark 2469

Endret 3. oktober 2021 av Wall Dorf

[Windfarmer]

bzzlink skrev (1 time siden):

La meg få oppsummere, så jeg er sikker på at jeg forstår:

Du mener at vi mennesker ved å justere vår tilførsel av CO2 til atmosfæren kan påvirke disse svingningene?

Vi kan altså motvirke temperatursvingningene som er forårsaket av planetens bane rundt solen, ved å regulere tilførselen vår av CO2?

Eller mener du at temperatursvingningene som har vært ikke er påvirket av planetens bane, men av tilfeldigheter som har gjort at det har blitt sluppet ut CO2? Som igjen har ført til temperatursvingningene?

Jeg mener nøyaktig det samme som kilden du selv siterer:

What geology can teach us about climate change: On wine, vikings and ice skating (and big, bad volcanoes) | Adventures in geology - Karsten Eig

Milankovitch syklene har ingenting å gjøre med den globale oppvarmingen på ca. 1C vi har sett de siste hundre året. Vi lever nå i en mellomistid der temperaturene over tid skal synke, dette skjer imidlertid svært sakte - over årtusen. Og det er ikke tilfeldigheter at CO2 nivået er på ca. 415 ppm, det høyeste det har vært på minst en million år - sannsynligvis mye lengre. Du har selv lagt inn data fra Vostok basen som viser at CO2 nivået har variert mellom ca. 180 og 280 ppm de siste 800.000 årene, lavest under istidene og høyest i mellomistidene. Og denne økningen skyldes praktisk talt utelukkende brenning av fossilt brennstoff, og det er også dette som forklarer hoveddelen av temperaturstigningen. Det er Karsten Eig og stort sett alle naturvitere som ikke ligger i reimseng enige om.

 

 

[bzzlink]

Jeg prøver faktisk å forstå her.

Så de syklene påvirker klimaet og er årsaken til temperatursvingningene i diagrammet jeg postet.

Men syklene har ikke påvirket temperaturen de siste 100 år, da er det vår tilførsel av CO2 i atmosfæren som har gjort det?

 

[Windfarmer]

Wall Dorf skrev (13 minutter siden):

Vel, så langt jeg leser hva du skriver, er du lite opptatt av fakta, men heller uvitenskapelige påstander Jeg viser til linkene i mitt forrige innlegg med vitenskapelig forskning. Jeg kan også vise til at det har vært store variasjoner i klimaet de siste 10 000 årene, og at klimaet da lå 6 grader høyere! 

Forskeren forteller: For 10 000 år siden var det seks grader varmere på Svalbard enn det er i dag

Geologene bruker blåskjell for å utforske forhistoriens klima.

 

Forskeren forteller: For 10 000 år siden var det seks grader varmere på Svalbard enn det er i dag (forskning.no)

Dette er da innfor Milancovic cycles ...

*            *              *             *             *

Under siste istid lå landet dekket av en stor og tykk iskappe, ikke ulikt slik det er på Grønland i dag. Den ytterste kyststripen kunne være isfri og trolig stakk noen av de høyeste toppene opp av isen som nunataker. Men hvordan har klimaet utviklet seg fra denne tiden og frem til i dag?

Betydelige klimavariasjoner

I den første tiden etter den kalde perioden kalt yngre dryas (12800-11700 år før nåtid), som markerer avslutningen på siste istid, var det så varme somre at innlandsisen smeltet tilbake i fjordene, og mer av landet ble isfritt. I perioden mellom 11000 og 7000 år før nåtid skjedde det store klimaforandringer. Gjennomsnittstemperaturen om sommeren steg noen grader, bare avbrutt av kaldere perioder for om lag 10 100, 9700 og 8200 år før nåtid. Gjennom eldre steinalder (9000 – 3800 f. Kr.) var den gjennomsnittlige sommertemperaturen 1,5-2 grader varmere enn i normalperioden 1961-1990. I eldre steinalder var de fleste breene i Norge helt bortsmeltet og skoggrensen var 200-300 meter høyere enn i dag. Fra omtrent 6000 år siden, midt i yngre steinalder, falt den gjennomsnittlige sommertemperaturen noe, men det var fremdeles varmere enn i dag.

De siste 6000 årene har det vært flere kjølige og milde perioder, men generelt har sommertemperaturene falt og nedbøren økt frem mot ”den lille istiden” midt på 1700-tallet.

Både historiske kilder og andre indirekte data viser at det har vært betydelige klimavariasjoner i Norge de siste 1000 årene. I dag finnes det klimarekonstruksjoner fra myrer, breer, innsjø– og marine data, pollen og dryppsteiner. Slike data viser at det var en varmeperiode i mellomalderen, og en kald periode, kalt «den lille istiden». Siden 1860-tallet har årsmiddeltemperaturen i Norge steget med omtrent en grad.  

Klimautviklingen de siste 10000 årene - Klimapark 2469

Så jeg er ikke opptatt av fakta?

Forskningen er usikker på om det under HTO - Holocene Temperature Optimum - var varmere enn i dag. Vi snakker her om global temperatur. At det var mye varmere i nordlige strøk er vel kjent, og en vet også forklaringen på det. Det skyldes nettopp en av Milankowitch syklene som gjorde at det var mer solinnstråling i nordlige strøk, ca. 40 W/m2. Her har du temperaturgrafen for de siste 12.000 år.

Som du ser variere temperaturene med pluss/minus ca. 0,4C, og BP betyr Before Present som igjen i vitenskapelig terminologi betyr før 1950. Og etter 1950 har temperaturene steget mer enn hele variasjonen de siste 8.000 år.