Gå til innhold

NVE: Bom stopp for norsk vindkraft i 5 til 10 år


Anbefalte innlegg

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Vi har slett ikke en betydelig overproduksjon. Overproduksjonen har ligget jevnt på 10 TWh (ca 7%) de senere

Total vindkraftproduksjon i hele 2020 var 9.9 TWh sist jeg så, så ja, betydelig. I tillegg er vår kraft regulerbar, så vi kan kjøpe billig kraft når det blåser. Hvorfor hastet det sånn med vindkraft i Norge?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
oysteink skrev (8 timer siden):

"Har du lest...". Ja, Ketill Jacosen, ser det nå men det tallet på 1500 kvkm sier mye (som en passelig stor kommune). Også forbauset over at direkte nedbygd areal er hele 45 kvkm. Hva med det indirekte berørte, kan

hvor langt unna kan vi ha en nasjonalpark ? Tror også det kommer til å bli med i vurderingene at vindparkene ikke nødvendigvis må plasseres i inngrepsfri natur selvom vindforholdene der skulle være de beste.

Tror heller det ikke er for meg eller deg å vurdere skadene på plante- og dyrelivet, og kan vi på forhånd konkludere ? Studiet av vannkraftens påvirkning f.eks., har jo i de senere årene gitt ny biologisk innsikt. Konsekvensen ved vindkraft har i hvertfall etterhvert gått opp for meg etter at vi i begynnelsen ropte hurra.

Da kan jeg anbefale NVEs rapport forslag til nasjonal ramme for vindkraft:
http://publikasjoner.nve.no/rapport/2019/rapport2019_12.pdf

Rapporten har et omfattende kapittel om hva man skal ta hensyn til, dvs grunner til *ikke* å bygge vindkraft et sted. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
oysteink skrev (11 timer siden):

Tror heller det ikke er for meg eller deg å vurdere skadene på plante- og dyrelivet, og kan vi på forhånd konkludere ?

Når 40 TWh bygger ned 0,1 promille av Norges areal, så sier dette naturligvis mye om belastningen av vindkraft på naturen. Ellers har jeg lest en del utredninger om natur og naturmangfold, studier om vindkraftens innflytelse på fugler (også ørn) og dyr, inkludert dyrs beiting. I en stor utredning om naturmangfold som kom i fjor, var vindkraft knapt nevnt som et problem. I den grad vindkraft er et problem, så er det tydeligvis ikke noe en vet mye om så  langt og det er overraskende når en vet at en har hatt vindkraft i ca tretti år. Men det har vel noe med at det er vanskelig å finne store problemer og andre utfordringer er viktigere å håndtere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
14 hours ago, Svein M said:

Jeg har hatt den tvilsomme fornøyelse å følge debatten i Finnmark Dagblad. Her har det vært stemmer som har villet regne hele arealet hvorfra fjellene var synlige som berørt, opp til 100 km unna. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Svein M said:

Ser at det ødelegger for de som driver med reinsdyr.

Davvi vindkraftverk – Alle artikler – NRK

Erfaringene fra alle andre "katastrofer" for reindriften har vært at det drives videre med samme eller høyere reintall enn før så snart erstatningene er på konto. Jeg ville tatt det med beiteland i dette tilfellet med en klype salt. Dette er det som på samisk kalles čearru. Steinsletter over vegetasjonsgrensen. Går du inn på flyfoto over området ser du hva slags grunn det er snakk om. Det hvite er ikke snø, det er steinørkener. På Varangerhalvøya vokser det ikke en gang kartlav på čearru. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Reindrifta klarer helt fint å skape sin sin egen katastrofe uten hjelp utenfra. Reintallet har lenge vært så høyt i forhold til beitegrunnlaget at gjennomsnittsreinen i praksis er anorektisk. Subsidieordningene til de som driver smått er også en vits. Mye bedre å sette en bunnlinje for antall rein man kan søke om støtte for. F.eks 200. At noen får støtte for å drive med 10-20 rein er bare en sosial katastrofe for de det gjelder + at samfunnet sløser bort en hel masse penger på det.

Jeg støtter Davvi-prosjektet og synes det er en grei plassering av et vindkraftverk. Lite til sjenanse og lite til ulempe for reindrift og annet dyreliv. Så får vi høste erfaringer derfra og vurdere om flere lignende områder kan gjøres produktive i framtida.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Svein M skrev (3 timer siden):

Ser at det ødelegger for de som driver med reinsdyr.

Davvi vindkraftverk – Alle artikler – NRK

Det er fire vindparker i Finnmark så langt med 63 turbiner til sammen og hver på 2,3 MW opp til 3,3 MW. Disse ligger mest langs kysten og på øyer og halvøyer. Total arealbruk er ca 32 km2. Når totalt areal i Finnmark er 48631 km2, så utgjør disse vindparkene ca 0,7  promille av arealet!

Undersøkelser av Kjøllefjord vindpark over flere år, viser lite påvirkning på reins beitebruk og oppførsel på Kjøllefjordhalvøya. Undersøkelsen er utført av forskere ved norske universitet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Ketill Jacobsen said:

Det er fire vindparker i Finnmark så langt med 63 turbiner til sammen og hver på 2,3 MW opp til 3,3 MW. Disse ligger mest langs kysten og på øyer og halvøyer. (...)

På Havøygavlen byttes akkurat nå de gamle vindturbinene ut med nye og større. Noen blir kanskje overrasket, fordi det ikke har vært noe støy i mediene. Årsaken er antakelig så enkel at beboerne i Havøysund har 19 års erfaring med vindturbiner på Havøygavlen, og forholder seg til denne erfaringen i stedet for skremsler fra aksjonsgrupper. 

Lenke til kommentar
OPLQC90R skrev (6 minutter siden):

Når ny landbasert vindkraft er klar om rundt ti år, er havvind konkurransedyktig. Vinden blåser jevnere over havet enn på land. Da vil utbyggingen foregå på havet, og ingen flere vil plages av støy og visuell forurensning.

Veldig få i Norge plages støyforurensning fra vindparkene da de alltid bygges på øde steder. Det er positivt at du kun nevner den eneste alvorlige innvendingen mot vindparker, at de forstyrer urørt natur. Det beste vil være gradvis utbygging av havvind (både fast og flytende) og fortsette dagens utbygging på land og denne utbygging kan fases ut mot slutten av tiåret (da havvind tar helt over).

Lenke til kommentar

Norge trenger mye my kraft når oljeinntektene begynner å gå ned - både for stat og for utenriksregnskapet til nasjonen Norge. La oss antyde et 10 års perspektiv. Da bør vi væregodt i gang med store prosjekt som skal reise ny kraftbasert industri til erstatning for den svært så lukrative, men akk så ødelggende, fossile energiproduksjonen .Hydrogen, batterier, datalagring, power2X.

Vi kan og bygge mye havvind for eksport. EU-land kan trolig betale 70 øre-80 per KWH, og det bør være innen rekkevidde for flytende havvind. For nasjonal strøm vil behovet øke mye - det er en avveining for folket om de vil har billig landvind eller dyrere havvind. Dersom folk er så bevisste som det hevdes, bør/vil de betale det ekstra for å unngå landvind. Kommunene får vurdere når oljeintektene går ned, om de vil supplere egne inntekter med eiendomsskatt fra landvindanlegg eller ikke. I gamle dager var forurensende fabrikkpiper sterkt ønsket fordi det ga jobb og inntekter, langt mer enn gårdene.

Kanskje vil flere se vindturbinene på en annen måte - for meg representerer de mennekeskets vilje til å ta tak i vår største felles utfordring noensinne.

Lenke til kommentar

Ser vi helt bort fra miljø- og areal-diskusjonen og kun ser på kraftbalanse i Norge så trenger vi mer vindkraft og solkraft i Norge. Konkret er det gunstig å dimmensjonere de uregulerbare fornybare kraftkildene til vårt bunn-forbruk + eksportkapasitet + pumpekraft. F.eks hvis vårt laveste forbruk er 5 GW, eksportkapasiteten er 5 GW og vi kan maksimalt pumpe opp 1 GW så bør vi dimmensjonere de uregulerbare fornybare kildene til 11 GW.

Da vil den regulerbare krafta frigjøres helt fra å dekke bunnlasta og vi kan selge 100% av den som regulerbar kraft, til en mye høyere pris enn vi får for å dekke bunnforbruk.

Inntektene fra våre naturressurser bør selvsagt tilfalle staten og kommunene i stor grad. Altså høy skatt på naturressursene.

Det sagt, så liker jeg ikke premisset om å se bort fra miljø- og areal. Vindkraft bør i hovedsak bygges til sjøs og resirkuleringa av blader bør være godt sikret gjennom øremerkede oppryddingsfond som holdes utenfor eventuelle konkursbo.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

Vindkraft bør i hovedsak bygges til sjøs og resirkuleringa av blader bør være godt sikret gjennom øremerkede oppryddingsfond som holdes utenfor eventuelle konkursbo.

Hvorfor fokusere på problemer som selv på verdensbasis ikke har vist seg å være reelle? I norsk lovgivning er det detaljerte prosedyrer for hva som skal skje når en konsesjon går ut. Det er mye viktigere å slå fast at samfunnet eier anleggene eller kan overta anleggene vederlagsfritt når konsesjonstiden utløper! Da kan kommuner og stat virkelig begynne å høste av godene vindparkene gir.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...