Kompisen min har mistet kontrollen.

[Jovia]

Vi har kjent hverandre i 25 år, og han har alltid pyntet litt på sannheten. Lagt litt til og trukket litt fra, etter som det har passet. Fks hvis han har fått en bra bijobb, så har han sagt det var på grunn av at han imponerte med noen skills ovenfor sjefen der som han traff tilfeldig. Mens sannheten var at en venn fikset sånn at han fikk stillingen. Han har også flere ganger sagt at han har mer ansvar på jobb enn han har, at han har takket nei til å bli leder osv osv. Dette har irritert noen, mens jeg har bare lært det gå. Han ble mye kritisert som barn av foreldrene, så jeg tenkte at han bare ville hevde seg litt. Likevel så sa jeg fra enkelte ganger, sånn humoristisk. Da nektet han for å ha sagt ting, så nok en løgn altså. 

Nå har det derimot tatt helt av. Han fikk sparken fra jobben fordi han ikke tok advarsler på alvor. Det gikk på at han ikke utførte jobben bra nok, samt at han skapte intriger i miljøet. Så en enkel person har han aldri vært. Vi har vært venner pga flere felles interesser, og fordi han alltid har vist meg respekt bortsett fra løgner nå og da. Det har aldri vært intriger mellom oss. 

Etter at han fikk sparken, så har han mistet kontrollen helt når det gjelder løgner. Han forteller om da han studerte det og det, hvilket aldri har skjedd! Han Snakker om toppkarakterer han aldri har fått. Tilmed steder han har bodd har vært rene slottene. Det har vært helt vanlig fine hus, ikke noe spektakulært som han nå snakker om! Huset han nå har kjøpt, er under renovering. Det har absolutt potensiale, og kan bli veldig fint. Men nå forteller han at huset er verneverdig og "tilhører byen", så det er viktig at han gjør alt riktig. Det blir jo vanskelig økonomisk nå, så han håper noen vil støtte han pga husets historie. Det er helt vilt, for det er fra 70-tallet og har ikke historisk verdi i det hele tatt. 

Dette er altså litt av det han snakker om nå. Jeg prøver å stille spørsmål, og på et tidspunkt måtte jeg le. Sånn "altså du, nå må du ikke miste bakkekontakten helt". Da bare ropte han "Nei nei nei!" Sånn at jeg ikke måtte si sånt.

Det siste han sa nå, var at han kjente mange finansmennesker på toppen. Han har aldri hatt noe med et sånt miljø å gjøre! Jeg lurer jo på hvor alvorlig dette er, og hva jeg gjør. Han har kuttet ut de andre tre vennene fordi de "belærte ham". Så, er dette på vei til å bli psykotisk? Jeg lurer alvorlig på det. Han må jo vite at jeg vet at alt han sier er løgn. Jeg er rimelig bekymret nå. 

Endret 18. august 2021 av Jovia

[bzzlink]

7 minutes ago, Jovia said:

Vi har kjent hverandre i 25 år, og han har alltid pyntet litt på sannheten. Lagt litt til og trukket litt fra, etter som det har passet. Fks hvis han har fått en bra bijobb, så har han sagt det var på grunn av at han imponerte med noen skills ovenfor sjefen der som han traff tilfeldig. Mens sannheten var at en venn fikset sånn at han fikk stillingen. Han har også flere ganger sagt at han har mer ansvar på jobb enn han har, at han har takket nei til å bli leder osv osv. Dette har irritert noen, mens jeg har bare lært det gå. Han ble mye kritisert som barn av foreldrene, så jeg tenkte at han bare ville hevde seg litt. Likevel så sa jeg fra enkelte ganger, sånn humoristisk. Da nektet han for å ha sagt ting, så nok en løgn altså. 

Nå har det derimot tatt helt av. Han fikk sparken fra jobben fordi han ikke tok advarsler på alvor. Det gikk på at han ikke utførte jobben bra nok, samt at han skapte intriger i miljøet. Så en enkel person har han aldri vært. Vi har vært venner pga flere felles interesser, og fordi han alltid har vist meg respekt bortsett fra løgner nå og da. Det har aldri vært intriger mellom oss. 

Etter at han fikk sparken, så har han mistet kontrollen helt når det gjelder løgner. Han forteller om da han studerte det og det, hvilket aldri har skjedd! Han Snakker om toppkarakterer han aldri har fått. Tilmed steder han har bodd har vært rene slottene. Det har vært helt vanlig fine hus, ikke noe spektakulært som han nå snakker om! Huset han nå har kjøpt, er under renovering. Det har absolutt potensiale, og kan bli veldig fint. Men nå forteller han at huset er verneverdig og "tilhører byen", så det er viktig at han gjør alt riktig. Det blir jo vanskelig økonomisk nå, så han håper noen vil støtte han pga husets historie. Det er helt vilt, for det er fra 70-tallet og har ikke historisk verdi i det hele tatt. 

Dette er altså litt av det han snakker om nå. Jeg prøver å stille spørsmål, og på et tidspunkt måtte jeg le. Sånn "altså du, nå må du ikke miste bakkekontakten helt". Da bare ropte han "Nei nei nei!" Sånn at jeg ikke måtte si sånt.

Det siste han sa nå, var at han kjente mange finansmennesker på toppen. Han har aldri hatt noe med et sånt miljø å gjøre! Jeg lurer jo på hvor alvorlig dette er, og hva jeg gjør. Han har kuttet ut de andre tre vennene fordi de "belærte ham". Så, er dette på vei til å bli psykotisk? Jeg lurer alvorlig på det. Han må jo vite at jeg vet at alt han sier er løgn. Jeg er rimelig bekymret nå. 

Endring av personlighet kan være Alzheimers. Kan sikkert være en drøss andre ting også.

[Jovia]

bzzlink skrev (8 minutter siden):

Endring av personlighet kan være Alzheimers. Kan sikkert være en drøss andre ting også.

Ja, men det virker som om det lille som alltid har vært der av løgner og null mottagelighet for korrigering har tatt helt av. Det har eskalert noe voldsomt. Jeg vet bare ikke hva man kan gjøre. Det er vanskelig å forholde seg til så store løgner. Jeg kan ikke bare snu ryggen til ham. 

[Drogin]

Er neppe Alzheimers eller en betraktlig endring i karakter, høres mer ut som han rendyrker "personligheten" sin.
Dette høres forøvrig ut som en type jeg kjenner til også. Han var ekstremt flink til å snakkke for seg, men la på og tok fra mye på sannheten.
På fest i ungdomsårene ble han irritert på meg og anbefalte meg å komme meg vekk, da han hadde kontakter i både A og B-gjengen, og at begge gjengene var på vei for å lære meg en lekse...