Planleggingen av nytt kraftnett kan ikke gjøres i en silo

[Redaksjonen.]

Planleggingen av nytt kraftnett kan ikke gjøres i en silo

[Hyd]

Hva er totalt innbetalt nettleie av alle private husstander og næring i dette landet årlig? 

Skulle jo tro at de pengene stod på konto. Eller blir de brukt opp på masse vedlikehold, aksjeutbytter og fordyrende utenlandskabler? 
 

[46RVOV46]

5 hours ago, Hyd said:

Hva er totalt innbetalt nettleie av alle private husstander og næring i dette landet årlig? 

Skulle jo tro at de pengene stod på konto. Eller blir de brukt opp på masse vedlikehold, aksjeutbytter og fordyrende utenlandskabler? 
 

Det er klart at utgiftene til regionale nettselskaper er vedlikehold og investeringer. Det meste av det som blir til overs hentes ut som utbytte av kommunene som eier selskapene. Nettselskapene har ingen private eiere, så det som eventuelt er til overs går med til å betale for kommunale tjenester.

Jeg har selv utarbeidet investeringsplan på vegne av et nettselskap for en 5-års periode. Nettselskapet ble tvunget til å utsette reinvesteringer siden kommunene trengte inntektene. 

[likferd]

10 hours ago, Hyd said:

Hva er totalt innbetalt nettleie av alle private husstander og næring i dette landet årlig? 

Skulle jo tro at de pengene stod på konto. Eller blir de brukt opp på masse vedlikehold, aksjeutbytter og fordyrende utenlandskabler? 
 

Du skriver svaret selv. Norske kraftselskaper betaler sine eiere et sted mellom 15 og 20 milliarder kroner i utbytte hvert år. Kraftsektoren har over tiår betalt opp mot 90% av sin fortjeneste i utbytte, fremfor å reinvestere den i kraftnettet.

Hvorfor gjør de dette? Jo, fordi kraftselskapene er hovedsaklig eid av stat og kommuner, og staten har således gitt seg selv privilegiet at alt overskuddet fra kraftsalg innen-og-utenriks skal gå rett til sine eiere, nemlig seg selv, mens regningen for å bygge og vedlikeholde kraftnettet som gjør dette mulig skal belastes strømkundene. Med andre ord en usosial og skjult beskatning i størrelsesorden kombinert alkohol og tobakksavgifter.

Endret 11. august 2021 av likferd

[Knut Erik_370616]

Her blander du to ting. Nettselskaper og kraftselskaper er ikke det samme. Det blir som å blande Statens vegvesen med en bilprodusent. Nettselskapene har kun ansvaret for kablene, ikke produksjon av kraft.

Nettselskapene er underlagt streng regulering på hvor stor avkastning de har lov til å ha. De får helle ikke lov til å bruke penger på unødvendige investeringer. I en nærliggende by er en del av regionalnettet hengt opp i master gjennom en bydel. Alle også nettselskapet ønsker å legge de kablene i bakken. Det sier NVE nei til fordi det er unødvendig bruk av penger som vil medføre økt nettleie for kundene.

[Selvstendigsaas]

Det ser ut til å være en mer og mer etablert strategi fra det offentlige å separer alt i to strukturer, en for penger inn og en for penger ut, hvor vi først må betale for å bruke tjenestene som "penger inn" leverer også blir vi tvunget til å betale "penger ut" sine kostnader med trussel om at hvis dette ikke blir gjort, så mister vi infrastrukturen.

Det er rett og slett tragisk at vi må betale for infrastruktur utbyggelse også må vi betale i dyre dommer for å benytte oss av dette i etterkant.

Her hvor jeg bor er det ikke nok kapasitet i hverken kabelfremføring eller trafo til at jeg kan leie ut. Skal det bli noen endring, så må jeg betale for nye kabler og ny trafo også må jeg etrerpå betale nettleie for å få bruke dette.. Det blir vel omtrent som man kjøper seg en bil også må man betale leasing på den for evig tid for å bruke den

[likferd]

Selvstendigsaas skrev det veldig godt. Staten sørger for at kraftselskapene i all hovedsak skal ha ingen utgifter overhodet og bare tjene penger som gress på nedbetalte kraftverk bygget av skattepenger, mens de har skapt et kunstig skille mellom statlige kraftselskaper og statlige nettselskaper for at kundene skal betale dobbelt.

[UBWB96K9]

Det må etableres en basis for nettutviklingen i Norge som er mye bredere og verdivurdert ut fra bruksverdi. ett i dagens situason.

Nye fakltorer med stot betydning er nye former for kraft,, kabelutveklsling med andre land, markeder og forskjellige behov på brukersiden, eksempelvis effekt topper ved ladestasjoner og behov for omformere for 60 perioder landstrøm til skip

Ladestasjoner for ferger og landstrøm for Cruiseskip vil kreve kratfremføring til nye geografiske områder med sårbar natur og store investeringskostnader kostnader

Strøm , varme energi og konvertert energi som Hydrogen reptresenterer forskjellige nivåer og verdipotensiale i næringskjeden.

Vi må tilstrebe mest mulig effektiv ftremstilling av energi og bruken av energi må velges slik at man benytter den mest effektive energiformen bruken krever

Strøm kan verdivurderes på teknisk anvendbarhet som følger :

1. Regulerbar kraft, dvs tilpasser seg nettbelastningen som vannkraft og varmekraft

.2 Uregulerbar kraft , dvs fast produksjon uavhengig av nettbelastningen , f.ek kjernekraft.

3 Asynkron kraft, dvs trenger ballansekraft i nettet for å ungå nettsammenbrudd grunnet manglende evne til synkronisert innfasing.

4 Vindkraft. Uregulerbar , produksjon følger vindstyrke, stort sett likestrøm som trenger likeretting og synkronisering for å benyttes i nettet.

5 Pumperkraft, dvs kraft som er etablert ved reversering av aggregatene ved hjelp av tilført energi i lavprisperioder

6. Naturgass som kilde for oppvarming og råstoff i industri..

7 Fjernvarme / Spillvarme for oppvarming av boliger

Alle disse formene for kraft og energi har sine fordeler og ulemper.

Nettet og eventuelle rørsystemer bør derfor utformes slik at man optimalisererer resultatet.

I dagens kakofoni av gode hensikter , særinteresser , monopoler og privilegier er dette ingen enkel sak.

Jeg vil likevel anbefale å starte i denne enden av problemstillingen for å sikre en bærekraftig bruk av ressursene inklusive økonomi og forbruk av dyrebare metallforekomster og ungå uforholdsmessige tildeling av politisk betente gulrotkvote.r