Tror jeg er psykopat

[Gjest 21c46...b13]

Beklager for et langt innlegg. Jeg mener ikke å provosere noen med dette innlegget.

Jeg sliter mye i hverdagen. Sliter med at jeg har ganske lav selvfølelse og ofte føler meg liten sammenlignet med andre mennesker. I flere år har jeg tenkt på om jeg er psykopat og tanken plager meg. For det første så vil jeg ikke være psykopat. Jeg har mange paranoide tanker om at vennene mine tester meg for å se om jeg reagerer på ting på en psykopatisk måte og er redd for at grunnen til at de sier jeg ikke er psykopat er fordi de er redd jeg skal bli lei meg eller sint. Jeg hater meg selv og føler ikke jeg fortjener å leve. Det er for mye galt med meg. Jeg har ofte skyldfølelse for ting, men føler ikke denne skyldfølelsen fører til noen endring.. Føler meg veldig ensom i meg selv og tenker at jeg er et fryktelig menneske, kanskje til og med et monster. Jeg kjenner på en slags skam når jeg har det litt bedre, for jeg vet at  jeg ikke fortjener å ha det godt. Dagene er veldig tunge og jeg tenker ofte på hvor godt det ville være å slippe, men jeg er samtidig veldig redd for døden, så jeg kommer ikke til å gjøre noe med det. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje høre om det er noen andre som også har det sånn? 

Anonymous poster hash: 21c46...b13

[Uderzo]

Ingenting av det du sier tilsier at du er psykopat, en psykopat ville aldri ha skrevet noe slikt, noensinne.
Så det kan du legge vekk først som sist.

Jeg vil foreslå at du søker profesjonell hjelp, da det høres ut som disse tankene er veldig problematiske for deg.

Endret 8. august 2021 av Uderzo

[hekomo]

Nei, dette virker nesten som det motsatte av psykopat. I motsetning til en psykopat, som vel bare tenker på seg selv og gjerne overkjører og ødelegger andre mennesker for å oppnå det han vil - og føler seg bra av det, så er du redd for hva andre tenker og bryr deg altfor mye og tenker på hva andre tenker om deg.

Uderzo er nok inne på riktig spor her når det gjelder å søke profesjonell hjelp.

[Gjest 21c46...b13]

Uderzo skrev (4 minutter siden):

Ingenting av det du sier tilsier at du er psykopat, en psykopat ville aldri ha skrevet noe slikt, noensinne.
Så det kan du legge vekk først som sist.

Jeg vil foreslå at du søker profesjonell hjelp, da det høres ut som disse tankene er veldig problematiske for deg.

Takk for svar. Skal prøve og ta det til meg. Jeg har søkt hjelp og skal få noen å snakke med veldig snart forhåpentligvis. 

Anonymous poster hash: 21c46...b13

[vidor]

Med mindre det du skriver er ren manipulasjon er det heller usannsynlig at dette er psykopati. Kan vel heller kanskje være en form for narsissisme med selvinnsikt hvis man skal tolke det innenfor gruppen, men det er bare ren spekulasjon da dette må diagnostiseres grundig først. Kan vel også minne om enkelte schizo-trekk sånn du presenterer dette. Sånn sett kan det vel mer høres ut som du har hatt noe med psykopatiske folk å gjøre som har fått deg til å tro at du er en.

Endret 8. august 2021 av vidor

[Gjest 21c46...b13]

hekomo skrev (4 minutter siden):

Nei, dette virker nesten som det motsatte av psykopat. I motsetning til en psykopat, som vel bare tenker på seg selv og gjerne overkjører og ødelegger andre mennesker for å oppnå det han vil - og føler seg bra av det, så er du redd for hva andre tenker og bryr deg altfor mye og tenker på hva andre tenker om deg.

Uderzo er nok inne på riktig spor her når det gjelder å søke profesjonell hjelp.

Takk for svar. Jeg håper du har rett. Jeg har søkt om hjelp og venter på at jeg skal få noen å snakke med. 

Anonymous poster hash: 21c46...b13

[Gjest 21c46...b13]

vidor skrev (3 minutter siden):

Med mindre det du skriver er ren manipulasjon er det heller usannsynlig at dette er psykopati. Kan vel heller kanskje være en form for narsissisme med selvinnsikt hvis man skal tolke det innenfor gruppen, men det er bare ren spekulasjon da dette må diagnostiseres grundig først. Kan vel også minne om enkelte schizo-trekk sånn du presenterer dette.

Det er sånn jeg ofte føler det. Ikke hver eneste dag, men ofte. Jeg har lurt litt på narsissisme også. Altså, skjult narsissisme, men har fått diagnosen engstelig unnvikende. Det nytter vel uansett ikke å prøve å sette en diagnose på seg selv🙈 

Anonymous poster hash: 21c46...b13

[anon_83104]

Mange som tror de er psykopater er sjeldent det. Men ofte så har de vært ofre for noen, gjerne gjennom flere år. 

Det er verdt å vite at alle har noen trekk av både psykpati, eller noen andre personlighetsforstyrrelser. Å ha noen få trekk kan også være en del av grunnene, uten at det er noen fullbyrdig diagnose som behøves. Slikt kan trenes bort med metoder som kognitiv terapi. 

Det er noen tester man kan ta, på sider som tengel.no som kan vise noen indikasjoner. Og det kan være fint å lufte ut om problemet med en terapeut, fastlege, eller aller helst en psykolog. Men du har ordnet deg noen oppfølging allerede, og det er vel bra. 

[Milhouse85]

Jeg er overbevist om at du ikke er psykopat. Veldig mange ting i innlegget ditt tilsier det. 
1. Du starter ved å unnskylde deg på forhånd. Altså; du er oppmerksom på hvordan innlegget ditt blir tatt i mot - og er oppriktig bekymret for å skape en reaksjon hos andre enn deg selv. Psykopater bryr seg ikke om slikt.
2. Du er interessert i andre sine meninger om en sak. En psykopat anser seg selv for å være overlegen, og trenger ikke andre sin bekreftelse eller hjelp.

Det jeg tror, er at du er på et emosjonelt flatt nivå som gjør at du er usikker på dine egne følelser. Kanskje samsvarer ikke følelsene du burde hatt; med de som får utløp. Altså. Det er en konflikt mellom din bevissthet av eget "jeg" - og til følelsesregister. Dersom du for eksempel over en veldig lang periode er depressiv eller syk. Kan du "miste deg selv", der du glemmer hvem du "er". En slik følelse kan kanskje oppfattes som et så stort avvik - at enkelte kanskje lurer på om de har en personlighetsforstyrrelse av psykopatisk art. 

Jeg hadde tatt dette opp med din fastlege. 

[anon_83104]

Milhouse85 skrev (15 minutter siden):

Jeg er overbevist om at du ikke er psykopat. Veldig mange ting i innlegget ditt tilsier det. 
1. Du starter ved å unnskylde deg på forhånd. Altså; du er oppmerksom på hvordan innlegget ditt blir tatt i mot - og er oppriktig bekymret for å skape en reaksjon hos andre enn deg selv. Psykopater bryr seg ikke om slikt.
2. Du er interessert i andre sine meninger om en sak. En psykopat anser seg selv for å være overlegen, og trenger ikke andre sin bekreftelse eller hjelp.

Det jeg tror, er at du er på et emosjonelt flatt nivå som gjør at du er usikker på dine egne følelser. Kanskje samsvarer ikke følelsene du burde hatt; med de som får utløp. Altså. Det er en konflikt mellom din bevissthet av eget "jeg" - og til følelsesregister. Dersom du for eksempel over en veldig lang periode er depressiv eller syk. Kan du "miste deg selv", der du glemmer hvem du "er". En slik følelse kan kanskje oppfattes som et så stort avvik - at enkelte kanskje lurer på om de har en personlighetsforstyrrelse av psykopatisk art. 

Jeg hadde tatt dette opp med din fastlege. 

Du har i det hele gode poeng, og jeg har heller ikke noen tro på at TS er en psykopat, men de to punktene kan være litt naive i seg selv, uten kontekst.  
 

Psykopater lærer seg ofte overfladiske høfligheter, og mange unnskylder seg. Men selvsagt, i bunn og grunn så bryr de seg ikke. Dette er ofte en del av den manipulative sjarmen.
 

Det samme gjelder ønsket om å rådføre seg om andres meninger. De vet selv hva de egentlig vil, eller de vil ta noen andres råd, for å så bruke det i mot dem etter å ha ‘feilet’. 

Endret 8. august 2021 av anon_83104

[xrays]

Gjest 21c46...b13 skrev (35 minutter siden):

Det er sånn jeg ofte føler det. Ikke hver eneste dag, men ofte. Jeg har lurt litt på narsissisme også. Altså, skjult narsissisme, men har fått diagnosen engstelig unnvikende. Det nytter vel uansett ikke å prøve å sette en diagnose på seg selv🙈 

Anonymous poster hash: 21c46...b13

Slik jeg tolker det kan du i barndommen lært å fordømme din egen kraft og sinne ved at dine foreldre ikke har tillatt en slik utagering. Det som skjer da er at du blir underdanig fordi du ikke egentlig tillater deg selv og vise deg slik du er fordi du har et bilde av at det er noe negativt med det. Man kan bli suisid i tanken av det fordi man lever livet konstant med håndbrekket på og hater deler av seg, innestengt sinne, avstumpetheten kan komme som uttrykk i "feile" retninger  det blir til en suppe av selvfordømminger. Så aksept av seg selv er det du må begynne med og forstå at det mest sannsynligvis overhodet ikke er noe gærent med deg, men et feil selvbilde. 

Endret 8. august 2021 av xrays

[RRhoads]

Gjest 21c46...b13 skrev (1 time siden):

Beklager for et langt innlegg. Jeg mener ikke å provosere noen med dette innlegget.

Jeg sliter mye i hverdagen. Sliter med at jeg har ganske lav selvfølelse 

Anonymous poster hash: 21c46...b13

Så langt trengte jeg å lese for å finne ut at du ikke er psykopat. 

[Gaea]

Psykopati er ingen egen diagnose, men psykopatiske trekk faller oftere innenfor enkelte spesifikke personlighetsforstyrrelser, som antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse (1/3, så ikke alle innenfor disse personlighetsforstyrrelsene er psykopater). Man antar at ca. 0,5-1% i samfunnet har personlighetstrekket "psykopat", så sannsynligheten for at man er såkalt "psykopat" er ganske lav. Egentlig burde man være litt forsiktig med begrepet og heller beskrive den det skulle angå,  utfyllende - for eksempel hvorvidt vedkommende er manipulerende, kald, kynisk, selvsentrert, mangel på empati osv osv og eksempler fra dagliglivet på hvor dette forekommer. 

Engstlig unnvikende virker mer sannsynlig ut i fra det du skriver.  En interessant artikkel fra OUS om personlighetsforstyrrelsen, som kanskje kan gi litt håp:  https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-personlighetspsykiatri-napp/god-grunn-til-optimisme-i-behandling-av-unnvikende-personlighetsforstyrrelse 

Vil absolutt anbefale å søke hjelp. Du har det jo ikke godt psykisk, men det finnes god hjelp. Start med å kontakte fastlege og beskriv det du opplever til ham/henne.

[xrays]

Gjest 21c46...b13 skrev (8 timer siden):

Beklager for et langt innlegg. Jeg mener ikke å provosere noen med dette innlegget.

Jeg sliter mye i hverdagen. Sliter med at jeg har ganske lav selvfølelse og ofte føler meg liten sammenlignet med andre mennesker. I flere år har jeg tenkt på om jeg er psykopat og tanken plager meg. For det første så vil jeg ikke være psykopat. Jeg har mange paranoide tanker om at vennene mine tester meg for å se om jeg reagerer på ting på en psykopatisk måte og er redd for at grunnen til at de sier jeg ikke er psykopat er fordi de er redd jeg skal bli lei meg eller sint. Jeg hater meg selv og føler ikke jeg fortjener å leve. Det er for mye galt med meg. Jeg har ofte skyldfølelse for ting, men føler ikke denne skyldfølelsen fører til noen endring.. Føler meg veldig ensom i meg selv og tenker at jeg er et fryktelig menneske, kanskje til og med et monster. Jeg kjenner på en slags skam når jeg har det litt bedre, for jeg vet at  jeg ikke fortjener å ha det godt. Dagene er veldig tunge og jeg tenker ofte på hvor godt det ville være å slippe, men jeg er samtidig veldig redd for døden, så jeg kommer ikke til å gjøre noe med det. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje høre om det er noen andre som også har det sånn? 

Anonymous poster hash: 21c46...b13

Du beskriver ikke noe om hva som får deg til å tro at du er psykopat, du beskriver at du tror du selv er det. Jeg har selv vokst opp med familiemedlemmer som jeg vil påstå har psykopatiske tedenser, der jeg ble målskive. Fra flere hold. 

Under slik opptreden kan det ligge gjemt en følelse av å ikke være verdt nåla i veggen, frykt for svik og annet dritt. Så finner man en person som er mottagelig for den ynkeligheten man selv bærer på, manipulerer og føler seg opphøyet. 

Har du behov for å trykke andre mennesker ned og hvorfor? Føler du deg selv bedre da? 

[Blesten_i_vesten]

Det du skriver var slik jeg selv følte meg i 2011. Jeg følte at jeg ikke fortjente å bli elsket, og var redd jeg skulle ødelegge de rundt meg ved å bare eksistere. Etter mange år med mobbing fra jevnaldre, og utsagn fra foreldre som ofte minnet meg på hvor liten verdi jeg hadde, så forsto jeg ikke hvordan jeg skulle klare å leve livet. Jeg var også overbevist om at jeg ikke fortjente den fantastiske mannen jeg hadde på den tiden, og at barna mine måtte spares for en som meg. 

Det var absolutt ingenting galt med meg. Jeg var som "den vanlige mannen i gata". Helt average. Hadde ikke fått til så mye i livet og følte meg derfor mislykket, men har senere innsett at det å ikke få til store prestasjoner ikke er det samme som å være mislykket. Jeg hadde i tillegg alvorlig folsyremangel som forårsaket en dyp depresjon. Tilskudd av folsyre bidro til at jeg over natten klarte å se positivt på livet igjen.

Det måtte en skikkelig wakeup call til for min del. Jeg husker det så godt da en psykolog sa "du kommer sannsynligvis til å bli utnyttet av en psykopat". Jeg var kjempesint på den psykologen, inntil jeg ett år senere plutselig skjønte hva han mente: Mtp at psykopater gjerne utnytter de svake, og at jeg selv mente jeg ikke fortjente å ha det godt, så var jeg også sårbar for mennesker som ikke ville meg godt. På den tiden dro jeg til psykolog 3 dager i uken, og en dag sa han: "Men du! Kan du ikke bare fortelle deg selv "jeg har verdi"". Det var så enkelt. Han spurte meg også: "Hva har du gjort for å fortjene å ha det så grusomt", og da kom jeg til kort. Han la deretter til at jeg fortjente å bli elsket, at jeg var en herlig person, og jeg fortjente å ha det bra. 

For meg høres det ut som at du kanskje er på samme plass. Kanskje du har møtt mye motstand som gjerne har bekreftet usannheten om at du ikke har verdi? Kan du identifisere deg i det?

Jeg tenker det er på tide at du søker hjelp hos en psykolog. Det virker som du har en del gamle tankemønstre som legger føringer for hvordan du skal ha det i dag. Dersom dette er noe du er villig til å jobbe videre med vil jeg gjerne også anbefale podcasten til Joseph Clough:

https://www.youtube.com/c/JosephClough/playlists

Joseph Clough har en egen evne til å røske deg ut av gamle tankemønstre og gi deg et nytt perspektiv på livet. Han bruker en teknikk som heter nevrolingvistisk programmering, og han har flere kurs som retter seg mot det å bryte ut av gamle mønstre. Jeg har selv kvittet meg med angst, tilgitt meg selv for dårlige valg jeg tok i ungdommen som hjemsøkte meg og la føringer for alle valg jeg tok i livet. Jeg har tilgitt mine foreldre for de direkte nedverdigende og onde tingene de kunne si om meg. I dag er jeg 36 år gammel og jobber målrettet mot drømmene min, og lar absolutt ingen stå i veien for det jeg ønsker (altså, med forbehold). Så jeg anbefaler absolutt Joseph. Han har også live sendinger midnatt på mandag, onsdag og fredag som det er kjekt å få med seg. (Alle legges ut på kanalen hans om du ikke er våken da). 

Jeg vil også anbefale deg å ta blodprøver som kan identifisere om du mangler vitaminer som gjerne fører til den tilstanden du er i. Alt fra hormonelle forstyrrelser til vitmain B12 mangel, jernmangel, folsyremangel kan alle gi svar på om mangler noe som kanskje gjør dagen mørkere.

Du har nok en del å jobbe med, men vær så snill vit at du har en verdi. Du har mennesker som er glad i deg. Utifra innlegget ditt er det lett å lese at ut du er et menneske med mye empati. Du er klar for å sette deg selv først, og du kommer til å klare å komme ut av dette!  

Ønsker deg masse lykke til. Dette klarer du! 

[Monster]

Det jeg ser at ingen andre stiller spørsmål ved her er hvorfor TS hater seg selv og hva han /hun har gjort som får vedkommende til å tenke h*n ikke fortjener å ha det godt osv. Det må da være en grunn til alt dette selvhatet 

[xrays]

Monster skrev (2 timer siden):

Det jeg ser at ingen andre stiller spørsmål ved her er hvorfor TS hater seg selv og hva han /hun har gjort som får vedkommende til å tenke h*n ikke fortjener å ha det godt osv. Det må da være en grunn til alt dette selvhatet. 

Kommer fra barndommen, oppveksten. Undertrykkelse. Mangel på å ha fått kjærlighet og mangel på å ha følt seg ønsket, man har tvert i mot fælt seg i veien, vært til bryderi, sikker fått hørt det også. 

Når man får barn, må man løfte sine egne barn, få dem til å føle seg som prins og prinsesse, verdens navle, overlse med kjærlighet slik at de føler seg sett og elsket over alt på jord. 

Da har man en lysende fremtid foran seg. Om man får motsatt i oppveksten kan livet gå åt helvete. 

Endret 19. mars 2022 av xrays

[neglesprett]

utifra det du skriver virker det som du har en eller annen slags form for depresjon, hvis dette er langvarig må du søke hjelp.

det kan også være nyttig å akseptere de følelsene du har og samtidig være åpen om dette hvis det kan funke i miljøet du er i, det er større aksept idag å ha psykiske problemer.

 

de fleste sliter fra tid til annen.

[vidor]

On 3/19/2022 at 11:55 PM, neglesprett said:

... de fleste sliter fra tid til annen.

Rundt 50% får seg en psykisk knekk i løpet av livet, så ikke tro at det er et isolert tilfelle som du er alene om.

Endret 23. mars 2022 av vidor

[Athos2011]

Gjest 21c46...b13 skrev (På 8.8.2021 den 20.34):

Jeg hater meg selv og føler ikke jeg fortjener å leve. Det er for mye galt med meg

Slike tanker hadde nok ikke en psykopat hatt. For meg høres det ut som du har kommet i en mer selvreflekterende fase i livet ditt. Og selv -refleksjon er bra.

Bare pass på så du ikke graver deg for mye ned i slike tanker. Ta heller kontakt med en behandler, psykolog eller liknende hvis tankene skulle ta for mye overhånd. Fastlegen din kan være et bra sted å begynne. 

En øvelse du kan gjøre når du får en tanke som skremmer deg, er å si til deg selv: "Dette var nå en rar tanke". Still spørsmål om hvor reell en slik tanke er.