Gå til innhold

3D-printet stålbro viser mulighetene innen ny produksjons­teknologi


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Simen1 skrev (1 time siden):

Den viser mulighetene .. til å produsere bruer ekstremt tregt, med vanvittige høye energimengder og sannsynligvis høye kostnader. Et symbolpolitisk mesterverk! .. eller for oss naturlig skeptiske: et skrekkeksempel.

Helt nøyaktig sagt.

Kan legge til at alt som er 3d-printing... uansett materialvalg, tillater produksjon som er enten umulig med større maskineri - eller lønner seg pga meget begrenset serie siden man slipper å investere i noe spesialtilpasser maskineri.

Dette har tydeligvis noe som fleste 3d-entusiastee ikke fatter og begriper. I det som angår stål - så er "urgamle" metoder som valsing, smiing, stempling etc fortsatt det aller raskeste, billigste, og med minst svinn hvis man ser hele produksjonskostnaden i sin helhet. Slil som her ble broen sveist. Ikle sveist sammen... hele broen er sveis opp på sveis opp på enda mer sveis. I mengde brukt energi, gass etc helt horribelt kostbart.

Lenke til kommentar

Ser de sier de sparer vekt, så vidt jeg googler meg frem til veier den 4,5 tonn. (Ok, ser 4,9 også er nevnt, men antar dette er med gang-området, som tilsynelatende ikke er en del av 3d-printen)
Tipper dette er lavere vekt i tilsvarende broer, men igjen, det er kun stål. Selv om f.eks betong eller tre nok blir tyngre totalt sett, så er også materialkostnaden en brøkdel?

Lenke til kommentar

Ser jo poenget med broen som ett eksperiment og lærdom, men kjøper ikke helt det at det sparer materiale ift tradisjonelle broer.

Den blir jo fremstilt som ikke bare eksperimentell, men også bedre og materiellbesparende, det er sistnevnte jeg reagerer på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Muligens et stykke igjen før 3d printing med stål er konkurransedyktig. 3d printing med glassfiber har derimot vært beste produksjonsmetode i flere tiår. Glassfiberrør til eksempelvis kommunalt vann og avløp er viklet på typisk 3 til 5 akset cnc styrt viklemaskin, som jo faktisk er det samme som 3d printing.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vanskelig å ta deler av kommentarene seriøst. 

Hvis man skal være først med noe, kan man ikke se på materialbruk og kost som de viktigste parameterne. 
Var Apollo programmet billigst mulig eller brukte de i overkant for mye ressurser?

Eller det første hjulet, ble det laget på en kostnadseffektiv måte? Brukte de kanskje for lang tid? 


Dette er nybrottsland, at man er villig til å gjøre jobben og bruke såvidt mye ressurser, er fordi investeringen vil lønne seg - på sikt.

Det originale produktet vil aldri være et godt produkt, stilistisk eller i kost, men man bygger sten på sten. Glasset er halvfullt, ikke halvtomt.
 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
G3F198A1 skrev (13 timer siden):

Du har misforstått totalt. Broen skal ikke konkurrere kostnadsmessig, tvert imot. Den må sees som et eksperiment hvor man får kontinuerlige måledata som et steg på veien for 3-d printing av avanserte konstruksjoner....

De visste allerede både materialmengde, energimengde, materialkostnader og styrke før de trykket print. Så hva mer var det de skulle finne ut?

xyzæøå skrev (2 timer siden):

Muligens et stykke igjen før 3d printing med stål er konkurransedyktig.

3D print er konkurransedyktug - til sine områder. Å bygge bruer er ikke et sånt område ettersom det gjøres billigere og bedre med andre byggemetoder.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er mange "naysayers" her...

 

Men, lovnaden til 3D-printing, etter min mening, er vel først og fremst det å kunne produsere materialer og strukturer som _ikke_ lar seg produsere med konvensjonelle metoder. F.eks. materialer med mange små interne hulrom, som etteraper strukturene f.eks. i menneskelige benpiper eller i vingene hos fugler. Materialer som _både_ er ekstremt sterke og samtidig lettvekts.

Endret av BjartmarO
Lenke til kommentar
mobile-review skrev (12 timer siden):

Vanskelig å ta deler av kommentarene seriøst. 

Hvis man skal være først med noe, kan man ikke se på materialbruk og kost som de viktigste parameterne. 
Var Apollo programmet billigst mulig eller brukte de i overkant for mye ressurser?

Eller det første hjulet, ble det laget på en kostnadseffektiv måte? Brukte de kanskje for lang tid? 


Dette er nybrottsland, at man er villig til å gjøre jobben og bruke såvidt mye ressurser, er fordi investeringen vil lønne seg - på sikt.

Det originale produktet vil aldri være et godt produkt, stilistisk eller i kost, men man bygger sten på sten. Glasset er halvfullt, ikke halvtomt.
 

Jeg tror ikke omfanget av ironi som du har pådratt her - ved å nevne Apollo-programmet: den var designet i utgangspunket som noe man ikke skulle masseprodusere (både raketten, alle trinn i den, landingsfartøyet etc), skulle ulikt eksempelvis SpaceX sine raketter ikke gjenbrukes siden ferdene var nokså speifikt fastsatt og aldri tiltenkt til "shuttling" til månen hele tiden... til og med maskineriet brukt til å bygge motorene og mye annet var purpose-built som det kalles. 

Altså: Apollo-programmet var "bruk og kast". Med alt produsert spesifikt for formålet, uten noe særlige planer om å bruke alt som hørte til enda mer. Og - den kostet. Ekstremt mye. Høres dette kjent ut?

Og dette er bokstavelig definisjonen/paralellen til slik 3d printing er: lage noe, i begrenset serie, som er sært, vanskelig å lage, og krever gjerne teknikk/design som ikke lar seg masseprodusere ellers med konvensjonelle metoder.

Om "glasset som er fullt" er serieproduksjon av broer med konvensjonelle metoder - så er ikke 3d printet bro et halfullt/tomt glass: det er en origami-papirkopp. Det går ikke an å si at konvensjonelle konstruksjonsmetoder lar seg bruke til å bygge slike broer siden dette er umulig. Men like sant er at ALDRI vil man klare å produsere foe eksempel H-bjelker til å bygge bla.a. broer fortere/bedre/billigere med 3d-printer, for de valses mye bedre med "gammeldags" produksjonteknikker.

Å si at "dette er det første steget" eller noe sånt er feil, siden steget tas i en helt annen retning.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...