Er det greit å bestemme hva som skal skje i egen begravelse?

[Serpentbane]

Ordtaket mitt er "I'm going to live forever, so far, so good"... Så jeg har ikke planlagt noen begravelse for meg selv for å si det sånn. Jeg tenker at om jeg like vel må den veien så er det ikke jeg som skal legge føringa, i verste fall kan det været jeg har forberedt en tekst om jeg behøver å få siste ordet, eller stikket, i noe.

Jeg satte det litt på spissen i sted, jeg skjønte du ikke ville ha klovner osv. Jo, man kan tenke det er dystert med folk som sitter svartkledde og slurper liksuppe, og at man heller så de tok en fest i hyggelig lag.

Men selv om du ikke bryr deg all verden selv siden du akkurat har blitt markefor, så kan det være at de som er igjen ikke er i hyggelig lag og festmodus. Hvis du da ikke er en rik onkel uten egne arvinger.

Derfor skrev jeg at du nok kan påvirke ting, men at det også trolig vil ligge nærmere det litt konservative. Taler, sanger, blomster og selv mer sprudlende klesvalg er nok innenfor. 

[Påkrevdnavn]

Senest 2 år siden var jeg i begravelsen til en nær venn som var like gammel som meg. 

Han hadde også ønsker om at ingen skulle være triste og at det skulle være en hyggelig mimring, og tro meg, det var noen latterkuler, og meget spesielt at rock ble spilt i kirka når kista ble båret ut. 

 

Men. En begravelse er sinnsykt trist. Man sier adjø til noen man er sykt glad i, og uansett hvor mye jeg prøvde så gråt jeg mye. Jeg gråt når familien snakket om hvor mye han snakket om meg å vennene generelt, jeg gråt fordi jeg mistet noe kjært å så gråt jeg enda mer når jeg begynte å tenke på at ikke bare mistet jeg en venn, men barn mistet onkel, og foreldre mistet sønn, å så gråt jeg litt for familien også. 

 

Poenget mitt er at det er selvsagt lov til å ønske hva man måtte ville, men sorg er tungt og det er sorgen som står nærmest i en begravelse. 

[nightowl]

Jovia skrev (På 6.8.2021 den 23.02):

Men har jeg noe jeg skulle sagt? Eller et det de nære sørgende? Jeg vil veldig gjerne ha svar på dette. Og det er et tema vi bør snakke om. Vi vet alle at vi kommer til å havne i situasjonen. For å si det sånn. Og jeg vil virkelig ha synspunkter her! 

Helt greit å spare de nærmeste for flest mulig avgjørelser (det er mange!) når du nettopp er gått bort. Man kan formulere det som forslag som de kan overstyre hvis de føler for det. F.eks. er antall folk tilstede noe de selv må finne ut av.

[N-4K0]

Jeg syns det burde være helt greit å bestemme hvordan man vil at ens egen begravelse skal bli, hvis man skulle ønske det.

Når man kommer dit er man jo ikke selv i live og aner ikke hva som skjer, så for min egen del er det meg revnende likegyldig hva som skjer i min begravelse, siden jeg på det tidspunktet vil være død.
Jeg har ikke tenkt særlig på temaet selv annet enn at jeg føler at jeg like godt kan bli kremert, så tar jeg i hvertfall opp mindre plass selv om jeg ender nedi bakken. Urne og en mindre gravstein heller enn en stor kiste og vanlig størrelse stein.

Men selv om tristhet og tårer nok alltid vil forekomme, syns jeg det burde være greit å ønske seg en begravelse hvor familie og venner som er til stede heller fokuserer på de positive tingene og minnene enn tristheten.

[Dalanisse]

Det vil jo bare være godt og mer som en lettelse for de gjenværende om en legger igjen ett skriv med ønsker for begravelsen, og i hvertfall når de ikke er absolutte føringer som de MÅ følge.

Hos begravelsesbyrå kan en legge inn mitt siste ønske, og hos advokat kan en også legge inn ønsker sammen med testamentet.

At en som pårørende ikke skal gråte vil nok bli hardt å holde, men at en skal la begravelsen inneholde mange historier om gode minner og flotte sanger og tekster er jo fult mulig. 

Vi skulle nok alle vært flinkere til å snakke med våre nærmeste om tanker og ønsker rundt døden og begravelsen, flinkere til å ta standpunkt til organdonasjon, forskning, gravlegging eller kremasjon....

[Baranladion]

Av respekt for de pårørende, så ville jeg vært litt forsiktig med å legge for mange føringer for hvordan begravelsen skal være, man setter folk i en litt vanskelig situasjon ved å si at du ønsker at de skal feire livet ditt med fest og farger, når det for dem ikke er en anledning de ønsker å feire... 

Når det er sagt, så gjenspeiler ofte gravølet personen det gjelder, og de jeg har vært på har ikke vært preget av snørr og tårer, men mer en hyggelig samling der man kan le, gråte og minnes personen som er død. 

Den tristeste delen skjer i kirken, jeg ville vært forsiktig med å sette på technomusikk og discolys liksom, la den delen handle om respekt også for  de pårørende, det er disse menneskene som skal takle situasjonen, dette merker du ingenting av.

Kanskje du heller skal fremme ønske om en minnestund om det positive, gøyale og fine med deg som person? 

 

 

[Gjest d6247...423]

Jeg kjenner flere som har planlagt sin egen begravelse. Som noen andre nevnte her over er det helt innafor å legge føringer til hva en selv ville ønsket. 

Smykker feks, hvem skal arve smykkene dine? Hva var dine favorittklær? Skal du begraves med noe spesielt? Hvordan vil du begraves? (Kristen, ureligiøs, kiste, kremering?). Sånne ting er litt greit å få frem. Kunne selv aldri tenkt meg å bli begravd med kirkelig seremoni. Og mine nærmeste vet at jeg vil kremeres, og begraves i jorda i hagen til en kjære der det i tillegg skal plantes et tre. 

Det er sånne småting som jeg føler selv at er greit å ha på plass før man dør.

Anonymous poster hash: d6247...423

[The Avatar]

Dei er heilt vanleg å planlegge eiga gravferd når ein veit at det nærmar seg, det er likevel forskjellige måtar det blir gjort på. Du bør blant anna tenker over om du gir dei etterlatte instruksar eller om du berre gir tips for kva du ynskjer. Ein bør ikkje legge sterke føringar ovanfor dei etterlatte som ikkje lar seg gjennomføre i praksis då dette gir ei ekstra belastning for dei som må gjennomføre gravferda på ein annan måte enn det dei veit at du ville ha.

Kor gjennomførbar planen din er vil sjølvsagt også være avhengig av kor mykje planen din skil seg frå det som er vanleg. Å ønske ein spesiell type blomster eller ein bestemt salme vil være kurrant å få til, men eit ynskje om å synge ein sang frå ein bestemt artist eller at du vil ha asken spreidd på ein bestemt plass vil kunne være meir problematisk. For det fyrste så er det ikkje alle prestar/organistar/kantorar som vil tillate eit kvart musikalske innslag. Enkelte vil ikkje tillate moderne musikk i det heile tatt, og andre vil ikkje tillate musikk med engelsk tekst, osv. Askespreidning har også sine praktiske utfordringar då det rett og slett ikkje er alt som er lov eller som ein kan få løyve til å gjere.

Det er sjølvsagt også vanskeleg å bestemme at dei etterlatte skal feste og ikkje sørge, akkurat kva dei etterlatte skal ha av kjensle har du lite makt over, men du kan sjølvsagt legge planar for at det etter bisettinga skal være ei markering der det er ei ramme som gir rom for meir ei markering som minner meir om ein fest. Særleg val av lokale kan utgjere stor forskjell.