Tesla-batteripark brant i tre dager

[sverreb]

50 minutes ago, Serpentbane said:

Fyll en bøtte med vann og sett den i fryseren. Fyll en ny bøtte med vann og sett den i fryseren. Fyll en ny bøtte med vann... Gjenta til fryseren er full. 

Vannet i bøtene fryser til gjennom en "kjemisk prosess" og lagres i en annen tilstand enn det ble tilført. 

Ta ut en bøtte med vann, la isen tine, og du har nå vann. Ble denne bøtten med vann produsert? Nei. For du kan kun ta ut like mye som du tilfører.

Det samme gjelder et batteri. Du får, for all enkelhets skyld, ut det samme som du setter inn. 

En faseendring (frysing) kalles normalt ikke en kjemisk prosess. Vi begrenser gjerne det begrepet til bruk i prosesser der sterkere molykylære bindinger dannes, enn de intramolykylære bindingene i overgangen fra væske til fast stoff. Men dette er jo helt klart mest sedvane, man kan sikkert diskutere om ikke de intramolykylære bindingene i is ikke egentlig er sammenlignbare med de i f.eks salter. 

Spesifikt i li-ion batterier utnyttes bindingsenergien ved oksydering av lithium. Li+ ionet tillates å migrere internt i batteriet mellom en oksygenholdig katode og en anode. Siden elektroner ikke kan migrere internt i batteriet tvinges de til å følge lederen rundt batteriet for å opprettholde ladningsbalanse (Og om de ikke kan det vil det interne elektriske feltet i cellen stoppe videre migrasjon av ioner). Oksygenet i katoden gjør at li+ ionene favoriserer å reagere med det siden det gir et lavere elektrokjemisk potensiale enn den interkalserte tilstanden de har i anoden. (interkalsering betyr bare et matriale som har plass til å lagre et annet matriale i seg, litt som en svamp, men på molykylært nivå, dette er nødvendig for å hindre at de nå nøtrale Li atomene danner metallisk lithium)

M.a.o. li-ion batterier lagrer energi via redox reaksjoner i cellen. 

Endret 11. august 2021 av sverreb

[mr. papp]

sverreb skrev (25 minutter siden):

Når det har begynt å brenne er du nok forbi det punktet en kjøleanlegg kan hjelpe deg. Kjøleanlegget kan hindre at en brann oppstår i første omgang ved å hindre at batteriene når en temperatur som starter interne eksoterme reaksjoner (kan være så lavt som 70C)
Du vil neppe slippe selve kjølevæsken til rett på en brann siden den gjerne inneholder tilsetninger for å begrense korrosjon som f.eks glykol.

Det jeg spekulerte i var å bruke kjøleanleggets eksisterende væskekanaler til kontinuerlig høytrykks gjennomspyling med kaldt vann (fra hydrant el.l.), og med det kunne få betydelig mer kjøleeffekt. Men jeg tror også dimensjoner og varmeoverføring nok er for små til å holde en brann i sjakk.

[Serpentbane]

sverreb skrev (45 minutter siden):

En faseendring (frysing) kalles normalt ikke en kjemisk prosess. Vi begrenser gjerne det begrepet til bruk i prosesser der sterkere molykylære bindinger dannes, enn de intramolykylære bindingene i overgangen fra væske til fast stoff. Men dette er jo helt klart mest sedvane, man kan sikkert diskutere om ikke de intramolykylære bindingene i is ikke egentlig er sammenlignbare med de i f.eks salter. 

Spesifikt i li-ion batterier utnyttes bindingsenergien ved oksydering av lithium. Li+ ionet tillates å migrere internt i batteriet mellom en oksygenholdig katode og en anode. Siden elektroner ikke kan migrere internt i batteriet tvinges de til å følge lederen rundt batteriet for å opprettholde ladningsbalanse (Og om de ikke kan det vil det interne elektriske feltet i cellen stoppe videre migrasjon av ioner). Oksygenet i katoden gjør at li+ ionene favoriserer å reagere med det siden det gir et lavere elektrokjemisk potensiale enn den interkalserte tilstanden de har i anoden. (interkalsering betyr bare et matriale som har plass til å lagre et annet matriale i seg, litt som en svamp, men på molykylært nivå, dette er nødvendig for å hindre at de nå nøtrale Li atomene danner metallisk lithium)

M.a.o. li-ion batterier lagrer energi via redox reaksjoner i cellen. 

Derav " " i mitt innlegg... Selv Jesus brukte ligninger for å forklare kompliserte ting enkelt... Ellers en interessant nok oppfølging for mange å lese vil jeg tro  

Endret 11. august 2021 av Serpentbane

[Benny Flaggstang]

1 hour ago, Serpentbane said:

Fyll en bøtte med vann og sett den i fryseren. Fyll en ny bøtte med vann og sett den i fryseren. Fyll en ny bøtte med vann... Gjenta til fryseren er full. 

Vannet i bøtene fryser til gjennom en "kjemisk prosess" og lagres i en annen tilstand enn det ble tilført. 

Ta ut en bøtte med vann, la isen tine, og du har nå vann. Ble denne bøtten med vann produsert? Nei. For du kan kun ta ut like mye som du tilfører.

Det samme gjelder et batteri. Du får, for all enkelhets skyld, ut det samme som du setter inn. 

Hadde du satt inn en bøtte med stein, og fått vann ut så hadde den produsert vann, selv om du hadde tilført stein. For det er det produksjon handler om, for å få produkt A tilfører man en resurs B. 

Altså, man tilfører vann i et vannkraftverk, resurs B. Man tilfører strøm til solcellepanel, resurs C. Man tilfører vind til et vindkraftverk, resurs D. Man tilfører uranium i et atomkraftverk, resurs E. Osv... Felles for de alle er at de produserer produktet A. 

I et batteri tilfører du ressursen A, og får produktet A. Uavhengig av metode for lagring og resursens tilstand under lagring så forekommer det ingen produksjon. Ingen produksjon i den forstand av ordet.

For en tullete analogi. Det er ikke én eneste ting som gir mening her, så jeg aner ikke  hvor jeg skal begynne å kommentere engang. Jeg burde følgelig la være.

Jeg skal likevel prøve. Din analogi blir som å påstå at man produserer strøm når man pumper vann opp i reservoaret i et pumpekraftverk. Du snur hele prosessen på hodet. Å sette frem isen og la den smelte blir som å åpne slusene i en demning og lede vannet utenfor turbinen. Alternativt som å kortslutte et batteri. Det er helt meningsløst. Man produserer ikke strøm da, man bare tapper ut potensialet. Men det foregår en produksjon i analogien din. Du produserer isen.

Det du ser ut til å ha store problemer med å ha vilje til å forstå er at du ikke tilfører ressursen A og får produkt A. Du bruker ressurs A, som du ikke kan lagre, for å få produkt B, et produkt du kan lagre. Så, når du trenger ressurs A, bruker du produkt B til å produsere ressurs A. Om du har tilgang til mer av produkt B så trenger du ikke å bruke ressurs A for å lage mer av produkt B. Men om du har overskudd av ressurs A når du ikke trenger det, så kan du bruke det til å produsere mer av produkt B slik at du, når du har underskudd av ressurs A, kan  bruke produkt B til å produsere ressurs A igjen.

Og når det gjelder lengden på digresjonen: Vel, at du har så intenst behov for å få alt inn i små doser at teskje ikke er nok og man må inn med kryddermål så er det ikke så rart at det tar litt tid.

Endret 11. august 2021 av Benny Flaggstang

[bojangles]

5 hours ago, tow said:

Det er i utgangspunktet dårlig økonomi i et slikt anlegg uansett, og den kranen du skisserer blir ikke liten. Det kunne vært en "vandrende" containerløfter, de finnes i mange utgaver. 

 

Vi kan jo fortsette å problemløse, men det er jo ikke du og jeg som skal finne en løsning på dette. Tesla eller de som kjøper disse finner nok en løsning som er bra nok for dem i forhold til kost/nytte. Kanskje er hver container sikker nok i forhold til spredning av brann, for Tesla må jo ha lagt ned litt tankearbeid i nettopp det? 

Det at det er dårlig økonomi i et slikt anlegg, det må du nesten forklare. I detaljer som om du snakker til en litt tungnem liten unge, for dette ønsker jeg å forstå. Slik jeg forstod plasseringen av anlegget var det rimelig bra forhold for solceller. Og Anlegg som dette kan jo faktisk magasinere strøm, de kan balansere nettet osv. Hvordan priser man noe sånt? Fint om du tegner og forklarer dine tanker rundt dette. 

Endret 11. august 2021 av bojangles

[tow]

bojangles skrev (På 11.8.2021 den 16.23):

Vi kan jo fortsette å problemløse, men det er jo ikke du og jeg som skal finne en løsning på dette. Tesla eller de som kjøper disse finner nok en løsning som er bra nok for dem i forhold til kost/nytte. Kanskje er hver container sikker nok i forhold til spredning av brann, for Tesla må jo ha lagt ned litt tankearbeid i nettopp det? 

Det at det er dårlig økonomi i et slikt anlegg, det må du nesten forklare. I detaljer som om du snakker til en litt tungnem liten unge, for dette ønsker jeg å forstå. Slik jeg forstod plasseringen av anlegget var det rimelig bra forhold for solceller. Og Anlegg som dette kan jo faktisk magasinere strøm, de kan balansere nettet osv. Hvordan priser man noe sånt? Fint om du tegner og forklarer dine tanker rundt dette. 

Det er i utgangspunktet dårlig økonomi i solenergi (sammenlignet med kull, som er hovedkilden til energi i Australia). For å fordele solenergien utover døgnet, også når solen ikke skinner, skal man altså installere et svindyrt batterianlegg. Det blir ikke akkurat bedre økonomi av det. Det er bare statlige bidrag som kan få til bygging av slike anlegg, og det er lite trolig at det noen gang vil kunne bli nok slike anlegg til å erstatte all kullkraft. 

[bojangles]

2 hours ago, tow said:

Det er i utgangspunktet dårlig økonomi i solenergi (sammenlignet med kull, som er hovedkilden til energi i Australia). For å fordele solenergien utover døgnet, også når solen ikke skinner, skal man altså installere et svindyrt batterianlegg. Det blir ikke akkurat bedre økonomi av det. Det er bare statlige bidrag som kan få til bygging av slike anlegg, og det er lite trolig at det noen gang vil kunne bli nok slike anlegg til å erstatte all kullkraft. 

Du her må du nesten komme med kilder, for det virker som dette er noe du tror heller enn noe du vet. Batteribanker slik som dette har vel faktisk vist en overraskende ROI såvidt jeg vet. Den første de bygde i Australia betalte seg selv i løpet av fem år om eg ikke husker feil. Og nå ser jo flere aktører på slike batteribanker som et alternativ til "peaker plants", kraftverk som kjøres i peak forbrukstiden. Dessuten er det grønt, og gir null lokale utslipp. 

[Snowleopard]

tow skrev (2 timer siden):

Det er i utgangspunktet dårlig økonomi i solenergi (sammenlignet med kull, som er hovedkilden til energi i Australia). For å fordele solenergien utover døgnet, også når solen ikke skinner, skal man altså installere et svindyrt batterianlegg. Det blir ikke akkurat bedre økonomi av det. Det er bare statlige bidrag som kan få til bygging av slike anlegg, og det er lite trolig at det noen gang vil kunne bli nok slike anlegg til å erstatte all kullkraft. 

Du må se lengre enn ett år om gangen. Batterikosten og kosten for solcellepaneler på et anlegg vil sprees over en lengre periode, mens kullet må graves opp hvert eneste år. Dermed så vil totalkostnaden over f.eks. 25 år fort kunne bli mindre enn kostnaden for kullutvinning x 25 år.

[tow]

Snowleopard skrev (1 minutt siden):

Du må se lengre enn ett år om gangen. Batterikosten og kosten for solcellepaneler på et anlegg vil sprees over en lengre periode, mens kullet må graves opp hvert eneste år. Dermed så vil totalkostnaden over f.eks. 25 år fort kunne bli mindre enn kostnaden for kullutvinning x 25 år.

Vi får nå se om batteriene holder i 25 år eller mer. 

[tow]

bojangles skrev (5 minutter siden):

Du her må du nesten komme med kilder, for det virker som dette er noe du tror heller enn noe du vet. Batteribanker slik som dette har vel faktisk vist en overraskende ROI såvidt jeg vet. Den første de bygde i Australia betalte seg selv i løpet av fem år om eg ikke husker feil. Og nå ser jo flere aktører på slike batteribanker som et alternativ til "peaker plants", kraftverk som kjøres i peak forbrukstiden. Dessuten er det grønt, og gir null lokale utslipp. 

Har du kilde til at batteribanken betalte seg selv på fem år? Skulle gjerne sett det regnestykket, med alle faktorer. 

[RJohannesen]

 

tow skrev (59 minutter siden):

Har du kilde til at batteribanken betalte seg selv på fem år? Skulle gjerne sett det regnestykket, med alle faktorer. 

 

Her er noen tall fra wikipedia:

Commission date: 1 December 2017

Construction cost: 172 million A$

Owner(s): Neoen

Operator(s): Neoen

Power generation Nameplate capacity: 150 MW

Storage capacity: 193.5 MWh

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hornsdale_Power_Reserve

 

Og her er litt info om drift og tall, ser bra ut dette.

On 14 December 2017, at 1:58:59 am, the HPR reacted when unit A3 at Loy Yang Power Station tripped. As its generators spun down over the next 30 seconds, the loss of its 560 MW of base power caused a dip in the system frequency. By 1:59:19, the frequency had fallen to 49.8 Hz, and triggered HPR's response, injecting 7.3 MW into the grid and effectively helping to stabilise the system before the Gladstone Power Station was able to respond at 1:59:27. This synchronverter reaction is a built-in feature, but had not previously been effectively demonstrated.[28]

During two days in January 2018 when the wholesale spot price for electricity in South Australia rose due to hot weather, the battery made its owners an estimated A$1,000,000 (US$800,000) as they sold power from the battery to the grid for a price of around A$14,000/MWh.[33] Based on the first six months of operation, the reserve is estimated to earn about A$18 million per year.[34] (This is a third-party estimate, based on spot energy prices; it is possible that the HPR has contracted to provide power at a lower price, in exchange for a more certain income stream.)

External image SA FCAS costs by services 2016-2020

After six months of operation, the Hornsdale Power Reserve was responsible for 55% of frequency control and ancillary services in South Australia.[30] By the end of 2018, it was estimated that the Power Reserve had saved A$40 million in costs, mostly in eliminating the need for a fuel-powered 35 MW Frequency Control Ancillary Service.[35] In 2019, grid costs were reduced by $116 million due to the operation of HPR.[36] 

The battery usually arbitrages 30 MW or less, but in May 2019 began charging and discharging at around 80 MW and for longer than usual, increasing wind power production by reducing curtailment.[37][38] FCAS is the main source of revenue.[23][39] When the Heywood interconnector failed for 18 days in January 2020, HPR provided grid support while limiting power prices.[40] This event was the main contributor to Neoen's €30 million ($A46.3 million) operating profit from Australian battery storage in 2020.[20]

 

[bojangles]

On 8/13/2021 at 11:10 AM, tow said:

Vi får nå se om batteriene holder i 25 år eller mer. 

 

Det er det all grunn til å tro, "belastning per celle" blir lavere i slike anlegg enn feks i en elbil. Og flere har nå kjørt i 10 år med sine elbiler og i starten av "elbilboomen" var det jo ingen som trodde det ville være mulig. Og frykten var stor for at etter fem seks år så ville kapasiteten bli halvert. Det har jo vist seg å stemme dårlig. 

Uansett, om en ser på ROI alene så trenger jo ikke batteriene vare i 25 år, utifra et økonomisk ståsted. Men praktisk erfaring og simuleringer tilsier at det er all grunn til å tro at de batteriene vil vare minst 25 år til den bruken de er tenkt. Muligens lengre også. 

Tror nok at du bør revurdere dine tanker om batteribanker til fornybar strøm. Det er langt mer effektivt enn du tror og kostnadene er heller ikke avskrekkende. Derfor er det også flere private kraftverk som nå har bestilt batteribanker fra blant annet Tesla. Det er også andre leverandører av batteribanker. Og det jobbes med ulike former energilagring fra fornybare strømkilder, slik at prisene vil presses nedover og gjøre det ennå enklere å få til det grønne skiftet. Samtidig har disse anleggene en kjempefordel da de vil utjevne belastninger i strømnettet på en bedre måte enn peaker plants, utjevne frekvensfall og sikkert ennå mer eg ikke kommer på i farten.

TL;DR; Olje og kull suger batteri ruler. Det er så enkelt. 

Endret 15. august 2021 av bojangles

[bojangles]

2 hours ago, tow said:

Har du kilde til at batteribanken betalte seg selv på fem år? Skulle gjerne sett det regnestykket, med alle faktorer. 

Så nå at du alt har fått svar. Ja det er hyggelig lesning dette her, for det at vi snart vil se fall i prisene fordi det kommer ennå flere aktører på banen som tilbyr batteribanker gjør nok at kull fades ut raskere enn mange våget håpe på. 

[NgZ]

On 8/7/2021 at 11:29 AM, Benny Flaggstang said:

Vil legge ned påstand om at du er den fordummende part her. Alle i dette fora vet at det er den kinetiske energien fra vannet som forenklet produserer strøm når det faller gjennom en turbin.

Den energien som blir til kinetisk energi ligger lagret i den potensielle energien i vannet i reservoaret til man tapper vannet. Så energien ligger i vannet. Uten vann, ingen strøm fra vannkraftverket. Tilfører man mer vann produseres mer strøm. Jeg føler meg ganske trygg på at du skjønte det poenget da du valgte å gjøre deg vanskelig, men siden vi nå er på teskjenivå kan jeg jo fortsette med teskjeer.

Så også med disse batteriene. Energien ligger lagret i kjemien. Ved å trigge kjemiske prosesser produseres strøm. Har man ikke mer kjemikalier stanser produksjonen. Tilfører man mer produseres mer.

Man tapper ikke et vannkraftverk for strøm, man tapper reservoaret for vann. Man tapper ikke et batteri for strøm, man tapper det kjemiske reservoaret for reaktive komponenter.

I et vannkraftverk kan man produsere strøm ved å tape vann ut av reservoaret og man kan "lade opp" reservoaret ved å bruke strøm til å pumpe vannet tilbake. I et oppladbart batteri kan man produsere strøm ved å tape det for kjemisk energi og man kan lade det opp ved å tilføre strøm for å reversere den kjemiske prosessen.

Hvordan du, eller bransjen for den saks skyld, velger å kategorisere ting er egentlig irrelevant. Det som faktisk, rent fysisk, skjer er at begge deler lager strøm av en annen form for energi. Det er å produsere strøm.

Håper for din skyld at du gjør deg dum med vilje. Hvis du ikke ser den prinsipielle forskjellen mellom å produsere strøm fra strøm (med tap) og å produsere strøm fra noe annet, er det lite håp. Jeg er selvfølgelig klar over (det følger faktisk av posten du siterer) det du beskriver i detalj. Men et produkt som leverer mindre strøm enn du tilfører, er det, på overordnet nivå, riktig å klassifeser det som en produsent av noe det faktisk er en konsument av? Selvfølgelig ikke. Skal man snakke om en strømprodusent, må det levere mer strøm enn det blir tilført. Det er det en produsent av noe gjør.

[keramikklampe]

Nå som vi allerede er så dypt inni marihuana pipa; kan en egentlig produserer strøm i det heletatt??

Strøm eksisterer jo ikke uten at noe annet blir produsert. Kobler en til en motor, produserer en bevegelse. Kobler en til en ovn, produserer en varme. Kobler en til en lampe, produserer en lys. Det er ikke mulig å produserer strøm uten å produsere noe annet, så med andre ord er det jo ikke strøm en produserer, men produktet etterpå..

Forøvrig veldig bra innlegg av @sverreb 👍

Lurer ennå på om det er mulig å produsere hydrogen, når en må tilføre hydrogen for å produsere hydrogen

[Simen1]

Jeg tror noen på begge sider av debatten her ikke har skjønt helt hva Hornsdale Power Reserve driver med. Hovedinntekten er FCAS, der frekvensregulering er den best betalte biten, men "overskuddskapasitet" kan også brukes til å flytte litt kraft rundt på døgnet. Det er en dårligere betalt del av arbeidet, men er jo en kjekk biinntekt. Hadde HPR ikke drevet med frekvensregulering og batteriet var utelukkende knyttet til en solcellepark så ville det blitt dyr strøm.

[tow]

keramikklampe skrev (På 15.8.2021 den 1.02):

Nå som vi allerede er så dypt inni marihuana pipa; kan en egentlig produserer strøm i det heletatt??

Strøm eksisterer jo ikke uten at noe annet blir produsert. Kobler en til en motor, produserer en bevegelse. Kobler en til en ovn, produserer en varme. Kobler en til en lampe, produserer en lys. Det er ikke mulig å produserer strøm uten å produsere noe annet, så med andre ord er det jo ikke strøm en produserer, men produktet etterpå..

Forøvrig veldig bra innlegg av @sverreb 👍

Lurer ennå på om det er mulig å produsere hydrogen, når en må tilføre hydrogen for å produsere hydrogen

Et kjapt søk på Wikipedia hadde spart deg for dette pinlige innlegget:

"Produksjon er fremstilling av ett eller flere produkter ved å bearbeide ulike produksjonsfaktorer i den hensikt at det ferdige produktet skal selges og gi overskudd til produsenten."

[keramikklampe]

tow skrev (36 minutter siden):

Et kjapt søk på Wikipedia hadde spart deg for dette pinlige innlegget:

"Produksjon er fremstilling av ett eller flere produkter ved å bearbeide ulike produksjonsfaktorer i den hensikt at det ferdige produktet skal selges og gi overskudd til produsenten."

r/whoosh

[tow]

bojangles skrev (På 13.8.2021 den 13.27):

 

Det er det all grunn til å tro, "belastning per celle" blir lavere i slike anlegg enn feks i en elbil. Og flere har nå kjørt i 10 år med sine elbiler og i starten av "elbilboomen" var det jo ingen som trodde det ville være mulig. Og frykten var stor for at etter fem seks år så ville kapasiteten bli halvert. Det har jo vist seg å stemme dårlig. 

Uansett, om en ser på ROI alene så trenger jo ikke batteriene vare i 25 år, utifra et økonomisk ståsted. Men praktisk erfaring og simuleringer tilsier at det er all grunn til å tro at de batteriene vil vare minst 25 år til den bruken de er tenkt. Muligens lengre også. 

Tror nok at du bør revurdere dine tanker om batteribanker til fornybar strøm. Det er langt mer effektivt enn du tror og kostnadene er heller ikke avskrekkende. Derfor er det også flere private kraftverk som nå har bestilt batteribanker fra blant annet Tesla. Det er også andre leverandører av batteribanker. Og det jobbes med ulike former energilagring fra fornybare strømkilder, slik at prisene vil presses nedover og gjøre det ennå enklere å få til det grønne skiftet. Samtidig har disse anleggene en kjempefordel da de vil utjevne belastninger i strømnettet på en bedre måte enn peaker plants, utjevne frekvensfall og sikkert ennå mer eg ikke kommer på i farten.

TL;DR; Olje og kull suger batteri ruler. Det er så enkelt. 

Det er komboen sol - batteri jeg mener ikke kan konkurrere økonomisk med kullkraft. 

Det er interessant at batteribanken har hatt såvidt god inntjening, men det har ikke med konkurransen med kull å gjøre, men at den sikrer strømforsyning i et område som har vært mye utsatt for strømbrudd. Merk hoveddelen av overskuddet i 2020 ikke kom av utjevning av solkraft men som følge av et utfall i en sammenkoblingslinje mellom Sør-Australia og Victoria, som varte i 18 dager. Dersom de klarer å holde linjene fungerende over år (som ikke pleier å være noe problem) faller altså hovedinntekten bort. 

Det var en periode snakk om å installere en haug av disse anleggene. Det som nok er hovedårsaken til at det nå ikke er snakk om det lenger er at jo flere slike anlegg som er tilgjengelige, jo mindre behov blir det for hvert av dem, og jo mindre penger ligger det i dem. Sannsynligvis vil flere anlegg redusere strømprisen til forbrukerne, slik at alle anleggene samlet må dele på mindre penger totalt enn i dag.

[bojangles]

On 8/16/2021 at 9:13 AM, tow said:

Det er komboen sol - batteri jeg mener ikke kan konkurrere økonomisk med kullkraft. 

Det er interessant at batteribanken har hatt såvidt god inntjening, men det har ikke med konkurransen med kull å gjøre, men at den sikrer strømforsyning i et område som har vært mye utsatt for strømbrudd. Merk hoveddelen av overskuddet i 2020 ikke kom av utjevning av solkraft men som følge av et utfall i en sammenkoblingslinje mellom Sør-Australia og Victoria, som varte i 18 dager. Dersom de klarer å holde linjene fungerende over år (som ikke pleier å være noe problem) faller altså hovedinntekten bort. 

Det var en periode snakk om å installere en haug av disse anleggene. Det som nok er hovedårsaken til at det nå ikke er snakk om det lenger er at jo flere slike anlegg som er tilgjengelige, jo mindre behov blir det for hvert av dem, og jo mindre penger ligger det i dem. Sannsynligvis vil flere anlegg redusere strømprisen til forbrukerne, slik at alle anleggene samlet må dele på mindre penger totalt enn i dag.

Javel? Du er klar over at du snakker mot både private energiselskaper og investorer nå? Det bygges ut sol+batteri både flere plasser i USA og i Australia nå, samt i Afrika. Såvidt jeg erindrer uten å ta en sjekk nå, så er det ikke statlige bidrag og tilskudd som gjør at dette begynner å ta av nå. Det er mer det at effektiviteten på solpaneler er økt samt at tilgangen til solpaneler fra mange produsenter nå har gjort prisene akseptable og det går for det samme på batterilagring. De har laget finansielle modeller som viser at det er lønnsomhet og derfor bygges det ut nå. Om dette kun er et blaff eller om det kommer mer av dette aner jeg ikke. Men Tyskland har jo feks nå en betydelig miks med sol og vindkraft i tillegg til fossil kraft, og det er ventet at det vil fortsette å øke. 

Ifølge Tesla's impact report så var det en oversikt over hvordan 200 000 kjørte miles påvirket kapasiteten til batteripakkene. Det var fortsatt over 90% kapasitet på batteripakken. Og runder du 320 000 km og fortsatt har over 90% kapasitet igjen så må det vel sies at fordums dystre spådommer batteripakkers kapasitet over tid kan legges til side en gang for alle? Hva er snittet på kjørelengde per år nå, skal vi si 16 000 km for enkelhetsskyld? Det er omtrent 20 års kjøring for oss vanlige folk. Og er du aktsom så kan du sikkert klare bedre om det skulle være et mål i seg selv. Du har jo 20 år til å perfeksjonere kjørestil, laderutiner og finne best mulig strategi for lading på langturer slik at du kommer effektivt fram uten å stresse batteriene med å lade de smekk fulle. 

Det ville vært spennende å se belastning på cellenivå på batteripakker i biler kontra batteripakker i containere. Blir belastning per celle lavere fordi det blir så mange flere celler i parallell? Utifra det er ser nå om kapasitetsreduksjon på batteripakker så er det vel all grunn til å tro at disse containerbatteriene vil vare minst et par tiår. 

Endret 17. august 2021 av bojangles