Milliardstøtten til industrien kan få «datostempel»

[Redaksjonen.]

Milliardstøtten til industrien kan få «datostempel»

[Ketill Jacobsen]

Dette er noe av det sykeste jeg har vært borti! 

Fra regjeringen: "Bevilget beløp til CO2-kompensasjon reduseres fra 671 millioner kroner for 2017 til 496 millioner kroner i 2018". Grunnen er at prisene på kvoter har sunket.

Her har man altså en ordning som i tillegg til å straffe de som har høye CO2-utslipp, premierer de som har lave utslipp. Har man et "manglende" utslipp på 500.000 tonn (ved bruk av strøm i stedet for fossile brensler er CO2-utslippet null), så får man 500.000 x prisen per per kvote (en kvote er ett tonn CO2). Så når kvoteprisen ble femdoblet fra 2018 til 2020 så økte utbetalingen til bedrifter i Norge fra ca 500 millioner i 2018 til ca 2.500 millioner i 2020!

En normal logikk tilsier at når avgiften på CO2-utslipp øker, så kommer industrien som ikke har slike utslipp i en bedre situasjon. Men her skal altså mye av norsk (mer eller mindre CO2-utslippfri) tilgodesees dobbelt opp. I realiteten får man altså en eksplosiv dobbelt kompensasjon. Denne galskapen må umiddelbart stoppes. I det minste ved å redusere kompensasjonen til 2018-nivå. 

Uttrykket "bruker penger som en full sjømann" blekner i forhold til hva regjeringen driver med knyttet til CO2-kompensajonsordningen. De mange utenlandske eierne av de industriene det angår gnir seg i hendene og måper!

Endret 2. august 2021 av Ketill Jacobsen

[Simen1]

Ordningene er der av to grunner: Bevare norske arbeidsplasser + unngå utflagging til land med høyere utslipp for samme vare.

[likferd]

2 hours ago, Ketill Jacobsen said:

En normal logikk tilsier at når avgiften på CO2-utslipp øker, så kommer industrien som ikke har slike utslipp i en bedre situasjon. Men her skal altså mye av norsk (mer eller mindre CO2-utslippfri) tilgodesees dobbelt opp. I realiteten får man altså en eksplosiv dobbelt kompensasjon. Denne galskapen må umiddelbart stoppes. I det minste ved å redusere kompensasjonen til 22018-nivå.

Du har rett i at normal logikk tilsier det, men den norske stat opererer ikke etter normal logikk, så derfor misforstår du litt. Selv om f.eks Hydros smelteverker bruker ren vannkraft, må de kjøpe strømmen på nordpool, det nordeuropeiske strømmarkedet. Om Tyskland ilegger tyske kraftverker co2 avgift, øker strømprisen i Tyskland tilsvarende, noe som pga norsk strømeksport øker strømprisen i norge. Tysk energipolitikk vil altså direkte redusere konkurranseevnen til norsk industri. Det er dette som kompenseres. Pengene inntjenes av kraftselskapene som i all hovedsak er statlig eid, så det en mer en tilbakebetaling enn subsidie. Alle andre norske strømkunder rammes også tilsvarende, men det snakkes det ikke om. Ingen kompensasjon på oss.

Endret 2. august 2021 av likferd

[Ketill Jacobsen]

likferd skrev (12 minutter siden):

Du har rett i at normal logikk tilsier det, men den norske stat opererer ikke etter normal logikk, så derfor misforstår du litt. Selv om f.eks Hydros smelteverker bruker ren vannkraft, må de kjøpe strømmen på nordpool, det nordeuropeiske strømmarkedet. Om Tyskland ilegger tyske kraftverker co2 avgift, øker strømprisen i Tyskland tilsvarende, noe som pga norsk strømeksport øker strømprisen i norge. Tysk energipolitikk vil altså direkte redusere konkurranseevnen til norsk industri. Det er dette som kompenseres. Pengene inntjenes av kraftselskapene som i all hovedsak er statlig eid, så det en mer en tilbakebetaling enn subsidie. Alle andre norske strømkunder rammes også tilsvarende, men det snakkes det ikke om. Ingen kompensasjon på oss.

Dette var jo et langt mer intelligent innlegg enn Simens1 som slår inn åpne dører. I prinsippet er det du skriver riktig, men mange forhold tilsier at det er lite relevant.

I 2018 var støtten ca 500 millioner kr med relativt høye strømpriser, ca 40 øre per kWh og i 2020 var støtten ca 2.500 millioner med strømpriser på ca 7 øre i snitt (Nord Pool priser). Et annet forhold er at de stor kraftforbrukerne har langsiktige kontrakter med lave priser på strømmen. En tredje ting er at industrien konkurrerte godt i 2018 og med 500 millioner i tilskudd og betalte trolig ca det samme for strømmen i 2020 og fikk allikevel femdoblet støtten. En fjerde ting er altså at de utenlandske konkurrentene (innen EU) har fått en femdobling av sine kvotekostnader. Regjeringen kan ikke forsttette å kaste milliarder i subsidier til bedrifter (de fleste utenlandseide) år etter år!

[Lab Roy]

Hvor høy vil strømprisen i EU på sikt bli når kullkraftverkene og atomkraftverkene fases ut? Helst skal vel også gasskraftverkene i EU fases ut. Da må man i EU innføre backupløsninger for vindkraft og solkraft som er basert på feks batterier og hydrogen-løsninger. Det blir vel ikke helt billig. Samtidig skal vel også feed-in tariffer (subsidier) for vindkraft og solceller fases ut i EU.

.

Vil feks sluttprisen for strøm i EU fra vindkraft uten feed-in tariffer og som har backupstrøm fra batterier og hydrogen overstige dagens strømpris fra kullkraft og gasskraft? Den norske ordningen for CO2-kompensasjon gjelder jo bare så lenge strømprisen i EU blir påvirket av priser for CO2-kvoter og CO2-avgifter. Faren er at den strømpris som Norge importerer over utenlandskablene i framtiden kan bli ganske høy og ikke lenger kan reduseres via ordningen for CO2-kompensasjon.

[Simen1]

Lab Roy skrev (25 minutter siden):

Hvor høy vil strømprisen i EU på sikt bli når kullkraftverkene og atomkraftverkene fases ut? Helst skal vel også gasskraftverkene i EU fases ut. Da må man i EU innføre backupløsninger for vindkraft og solkraft som er basert på feks batterier og hydrogen-løsninger. Det blir vel ikke helt billig. Samtidig skal vel også feed-in tariffer (subsidier) for vindkraft og solceller fases ut i EU.

Vanskelig å spå 30+ år fram i tid. Det er svært mange ukjente faktorer (også de du ser ut til å ha som forutsetninger i innlegget ditt)

[Ketill Jacobsen]

Lab Roy skrev (38 minutter siden):

Vil feks sluttprisen for strøm i EU fra vindkraft uten feed-in tariffer og som har backupstrøm fra batterier og hydrogen overstige dagens strømpris fra kullkraft og gasskraft?

Så vidt jeg vet så er feed-in tariffer så godt som avsluttet i EU. Både Norge, Danmark, Tyskland og England må imidlertid oppfylle forpliktelser i noen år til på tidligere års prosjekter. De fleste kullkraftverk i Tyskland går med underskudd, så eierne ser gjerne at de legges ned. Heller ikke gasskraftverkene er strålende virksomheter (ref Statkrafts gasskraftverk i Tyskland som har ligget i møllposer i flere år). Legg så  til at kraft fra sol og vind blir billigere per år, så må prognosen være at strøm blir stadig billigere.

Leste nettopp om planer for nytt prosjekt i Vest-Australia med 30 GW vind og 20 GW sol som vil gi ca 200 TWh per år (altså mye mer enn Norges samlede produksjon!). Parken vil ligge i et ørkenområde uten bosetting og være på ca 15.000 km2 (ca 122 x 122 km). Prosjektet innbefatter en hydrogenproduksjon på 3,5 millioner tonn hydrogen og eventuelt 20 millioner tonn ammoniakk og prisen er ca 850 milliarder kroner, som skulle gi ca kr 11,65 per kg hydrogen når renter, avskrivninger (over ca 20 år, 3% rente) og driftsomkostninger er inkludert. Investeringsbeslutning vil skje i 2028 (se Electrek.com). 

Årsproduksjonen for hydrogen i verden ligger i dag på ca 70 millioner tonn. Så det skal mange slike anlegg/parker til for å erstatte dagens produksjon som stort sett er basert på naturgass.