«Superbussen» skal bli like god som bybane

[Simen1]

TØI: Folk må bo veldig tett for at kollektivtransport skal utkonkurrere bilen

Spoiler: 10 000 personer pr km2. (Skjønt, de nevner ikke i tittelen at til fots utkonkurrerer begge deler)

Endret 6. august 2021 av Simen1

[knutinh]

qualbeen skrev (På 3.8.2021 den 17.38):

Lager de faktiske bussholdeplasser med mulighet for forbikjøring? Det er jo fantastisk! I dag er det jo så populært med kantstopp, hvor bakenforliggende trafikk ikke kommer forbi ... 

Det har de bygd her også. Hvis kollektiv sliter med å konkurrere med bil, «la oss sørge for å gjøre bil dårligere, heller enn å gjøre buss bedre»...

-k

[knutinh]

Simen1 skrev (1 time siden):

TØI: Folk må bo veldig tett for at kollektivtransport skal utkonkurrere bilen

Spoiler: 10 000 personer pr km2. (Skjønt, de nevner ikke i tittelen at til fots utkonkurrerer begge deler)

Hvis vi skulle jevne Oslo, Bergen og Trondheim med jorden og bygge dem opp på nytt med strikte krav (minst mulig bil, minst mulig CO2) så hadde det vært mange muligheter.

Mest mulig selvforsynte «enklaver» er en mulighet. Hvis 10.000 mennesker bor i en passe tett bydel med bosteder, utdanning, jobber, helse, fritidstilbu, butikker (og kanskje også mat/vare-produksjon) så kunne man minimalisere transportbehovet mot utomverdenen. Da måtte vi også godta å jobbe inni enklaven selv om det var en mer gøyal jobb på utsiden.

Jeg synes det høres restriktivt ut.

 

At det offentlige legger føringer på utbyggere for å få en variert miks av boligstørrelser, butikker og fritidstilbud i nærmiljøet er en slags «light» versjon av det over, og gir mer mening.

-k

Endret 6. august 2021 av knutinh

[Lodium]

7 hours ago, knutinh said:

Hvis vi skulle jevne Oslo, Bergen og Trondheim med jorden og bygge dem opp på nytt med strikte krav (minst mulig bil, minst mulig CO2) så hadde det vært mange muligheter.

Mest mulig selvforsynte «enklaver» er en mulighet. Hvis 10.000 mennesker bor i en passe tett bydel med bosteder, utdanning, jobber, helse, fritidstilbu, butikker (og kanskje også mat/vare-produksjon) så kunne man minimalisere transportbehovet mot utomverdenen. Da måtte vi også godta å jobbe inni enklaven selv om det var en mer gøyal jobb på utsiden.

Jeg synes det høres restriktivt ut.

 

At det offentlige legger føringer på utbyggere for å få en variert miks av boligstørrelser, butikker og fritidstilbud i nærmiljøet er en slags «light» versjon av det over, og gir mer mening.

-k

Lever man i ett demokrati må man godta at noen ikke bosetter seg i klynger i storbyer for å redusere transportbehovet

Det er selføgelig mulig å regulere litt men ikke alle ønsker å bo tett opp til naboen eller i en høyblokk i byen

og noen må jo produsere varer som ikke alltid finnes i en by

sjelden en finner gruver med Jernmalm midt i en storby som allerede eksisterer eller at man må ut ett stykke av byen for å finne andre ressuser.

det er også noen som har noen teorier at storbyer egentlig skaper mer varme

mye assfalt og betong som varmes opp gjennom reduksjon av albedo og andre klimatiske forhold i storbyer med skyskrapere og asfaltjungel.

Ny snø har ganske høy albedo 90 %

 

Endret 6. august 2021 av Lodium

[Snowleopard]

Mulig jeg tar feil her, men det høres som deler av diskusjonen bare ser på trafikkgrunnlaget basert på hvem som bor langs linjen, og ikke de som bor "på tvers" av linjen. Da glemmer man fort en stor del av kundegrunnlaget.

Her i Oslo, som sikkert svært mange andre steder, så er det mange som "mates inn" fra boligområdene inn til knutepunktene med buss og til dels privatbil i tillegg til gående og syklende, som så skifter til en av T-banens linjer. Derifra skal noen bare noen få stopp, det fleste skal kanskje inn til Oslo S, Stortinget eller Nationaltheatret.

Slik er det og for toglinjene i området. Mange som bor mellom Drammen og Oslo eller Lillestrøm og Oslo, og som må fraktes til trafikknutepunkt for å fraktes videre inn til Oslo, og så rundt i Oslo. Både T-bane og tog, og til dels buss lever i en miks av "melkeruter" der man stopper alle steder, og ekspresslinjer som bare stopper noen av stedene.

Vil tippe det er likt både i Bergen, Stavanger og flere andre byer. Det il derfor være trafikkgrunnlag for både og på mange steder, samtidig som man har  områder der busser går med veldig få avganger, gjerne bare skolebuss om morgenen og sein formiddag.

Bybanen i Bergen er altså ikke bare for de som bor langs linjen, men og de som mates inn fra andre områder. Noen velger å reise videre med den trege linjen, mens andre bytter til den raskere bybanen. Og tilsvarende vil det nok være for bussbanen i Stavanger.

Så er det nok noen tanker på hvorfor man velger en bussbane fremfor skinnegående, som kan være basert på mer lokale krav og behov som ikke like lett sees av utenforstående og folk som ikke har satt seg spesifikt inn i de lokale forholdene. ikke 

[_Nils_]

8 hours ago, Snowleopard said:

Mulig jeg tar feil her, men det høres som deler av diskusjonen bare ser på trafikkgrunnlaget basert på hvem som bor langs linjen, og ikke de som bor "på tvers" av linjen. Da glemmer man fort en stor del av kundegrunnlaget.

Stavanger/Sandnes kan ikke sammenlignes med Oslo i befolkningsspredning. I tillegg legges bussveien bare noen få hundre meter fra allerede eksisterende dobbeltspor for tog, som igjen ligger maks 200 meter fra sjøen. Bussveien legges også i mer eller mindre samme trase som tidligere, som allerede var en av, om ikke den, best trafikkerte distansen for buss i Norge. Der den ikke legges i samme trase, flyttes den nærmere sjøen, og bort fra allerede eksisterende kundegrunnlag, i tillegg til at det ikke eksisterer noe særlig kundegrunnlag på østsiden av den over store deler av strekningen.

Den har en liten sving innom Norges største næringsområde, men blir liggende helt i østsiden av det, som grense mot boligområde, og ikke inn i midten. Ja, det kommer en ekstra arm som skal gå igjennom deler av dette også, til Sola lufthavn, på sikt, men det var hovedruten mellom Stavanger og Sandnes som burde gått her. I tillegg utelates Norges til nå, dyreste (ferdig om et par år) sykehus og hele universitetsområdet som også burde ligget på hovedruten mellom de to byene.

Endret 10. august 2021 av _Nils_

[qualbeen]

_Nils_ skrev (1 time siden):

[…] I tillegg utelates Norges til nå, dyreste (ferdig om et par år) sykehus og hele universitetsområdet som også burde ligget på hovedruten mellom de to byene.

Minner meg om hvordan Bybanen ble bygget i Bergen for 10-12 (?) år siden.

Banen gikk den gang mellom sentrum og Nesttun, men aldri tiltenkt via Haukeland universitetssykehus – som jo er en av de aller største arbeidsgivere i byen, samt et sted med dårlig tilkomst fra før (svært mye køer).

Nå har de begynt å bygge linje #2, og den kobler på Haukeland på, så når denne linjen åpner opp om et par år, da har bergenserne endelig to ulike bybane-linjer, samt påkobling av Haukeland sykehus. 

Til tross for at bybanen ikke gikk via Haukeland, skal det sies at passasjertallene slo egne estimater. Det tok ikke lang tid før de måtte bygge ut kapasiteten (utvide alle togsett i lengden, samt forlenge stoppestedene). Og fortsatt står man som sild i tønne i rushet. I alle fall gjorde vi det før Korona og nedstengninger ...

[Jarnar]

qualbeen skrev (På 2021-8-4 den 12.37):

Det er stor forskjell på gjennomsnittlig hastighet og maks hastighet. 

Dersom bussen aldri kjører fortere enn 40 km/t, er det overraskende sakte! 

Til sammenligning er Bybanen i Bergen ofte oppe i 70 km/t (utenfor sentrum). 

Gjennomsnittlig hastighet tar høyde for alle stoppene. Både buss og bybane må jo stoppe ganske så ofte. Så selv om marsjfart på Bybanen er et sted mellom 30-70 km/t, avhengig av fartsgrense på stedet, er gjennomsnittlig fart allikevel ca 27 ja. 

T-baner rundt om på kloden har til sammenligning som oftest snitt-hastighet rundt 20-30 km/t. Kun på grunn av alle stoppene. 

Så tilbake til deg; er det snitt-hastighet medberegnet stopp som er 40 km/t, eller fartsgrensen langs HELE traseen, også utenfor sentrum, som er på 40?

Fartsgrensen langs hele traséen er 40 km/t og noen sier årsaken er at bussene kjører i midten og at alle passasjerer må krysse 1 kjørebane for å komme til buss-stoppet.