KOMMENTAR: – Hvorfor er norske dataspillanmeldelser så overfladiske?

[disk]

Anmeldelser for meg, er som regel bare et lite steg videre før eg ser på ekte brukeranmeldelser fra folk som ikke får betalt for dette (streamers og yt utegår).

Kommentarer veier ofte tyngst. Eg ser på de negative kommentarene, og ser om disse treffer meg eller ikke.

Eg ser på de positive, og for meg, så er gameplay og grafisk stil nummer 1 på listen, så kommer stemning og historie.

Eg ser såvidt på en anmeldelse i dag, men det er vanskelig å ha stor tillit til betalte aktører i anmeldelser. De overkompliserer ofte ting, og glemmer gameplay og flyt av animasjoner som er viktigst for meg

[herzeleid]

De fleste av oss leser vel spillanmeldelser for å finne ut om spillet er godt håndverk og gøy å spille, og en analyse av klimautslipp eller skribentens politiske overbevisninger fremstår sånn sett litt malplassert. Den slags passer kanskje bedre i egne kommentarer eller feature-artikler om akkurat det temaet. For egen del synes jeg bokanmeldelser som er sterkt preget av anmelders politiske overbevisning er veldig lite nyttige og har ikke noe ønske om det samme i spillanmeldelser.

Et annet moment kan jo være at for å analysere og "problematisere" spillets (politiske) innhold må en gjerne gå ganske dypt inn på handling, og bidrar sånn sett til å avsløre mye som mange kanskje vil ønske å finne ut selv. For egen del leser jeg anmeldelser forsiktig nettopp fordi jeg liker å oppdage handling, plot og "store øyeblikk" selv, og å få disse momentene gjennomanalysert på forhånd vil sånn sett være ødeleggende. 

[Vorastra]

TragiKomisk

Tenk dere hvordan spill anmeldelsene da skal først avskrive spillet for deres problematiske mange hvite sterke helter og manko på transkjønnet helter, for å så slå det helt ned i bakken da mengden kjøretøy i spillet vil få folk til å ikke tenkte over det globale klimautslippet jetfly og tanks står for :|

Episk

[XE800]

Alle spill som uttrykker verdier av noe slag er vel politiske? Hvorfor skal ikke et spills verdier også vurderes i en anmeldelse?

[Fahlar]

Takk for god kommentar! Jeg har lenge savnet mer utfyllende spilljournalistikk, en voksen spilljournalistikk. Som tar for seg problematiske sider ved bransjen, som tar for seg effekten av spillmediets håndtering av historiske fenomener, det være seg kriger eller vikinger, som innrømmer at selvsagt har spill en politisk side.

Det mange ikke forstår er at all journalistikk ikke er for alle. Jeg har lenge savnet slik spilljournalistikk du etterlyser her, og vil gladelig lese alt jeg kommer over. Jeg er genuint interessert i spill, men også bransjen, kulturen, teknologien, prisingen, arbeidsforholdene og alt det andre som til sammen egentlig utgjør spillene vi koser oss med. Om du ikke er interessert? Vel, la vær å les det da. Ingen tvinger deg. Det vil alltid være spilljournalistikk av den typen det er i dag, så kos deg med den. Men for at mediet skal bli tatt seriøst noen gang må vi være åpne for å faktisk håndtere spillmediet like seriøst som vi behandler alt annet.

[bakalaka]

Jeg mistenker at du er i den gruppen artikkelforfatteren henviser til når han sier tonen i kommentarfeltet har blitt mye mer skarp.

Hvorfor kan ikke politikk, samfunnsproblem eller for den del religion inkluderes i spill? Det finnes jo i både film, musikk og bøker.

The last of us 2 og til dels Days Gone var for min del slike spill, og jeg ønsker å se mer sånt.

Om du ikke liker kan du bare velge det bort, på samme måte som mange aldri ser filmer med et kristent budskap. Men det betyr ikke at de filmene er dårlige eller at de ikke er viktige, sel om kanskje du personlig synes det.

[henrikwl]

Jeg tror dette handler litt om forskjellige tilnærminger til spill. Jeg ser en del har en ren underholdnings-tilnærming. Spill er tidsfordriv, akkurat som Ludo. Da skjønner jeg at man er mest interessert i spillmekanikk, tekniske ting og sånt.

Men for de som har en mer omfattende tilnærming og behandler spill på samme måte som bøker og film så ønsker man gjerne en litt mer fyldig analyse av innholdet og det rent mekaniske blir mindre interessant. Film- og bokanmeldelser er jo ofte veldig analytiske og tar opp sentrale temaer og problemstillinger og vurderer hvordan de står seg ikke bare for seg selv, men også sett opp i mot samfunnet for øvrig. Jeg personlig ser veldig gjerne mer av det samme for spillanmeldelser også, men igjen: jeg skjønner at de som bare vil ha noen timer med Ludo ikke er interessert i det.

Så kanskje det er plass til begge formene for spillanmeldelser? De rent tekniske for spillere som har den tilnærming, og de mer analytiske for spillerene som har den tilnærmingen?

[kilik]

Det handler vel om å ta spillet for hva det er. Er et spill svært politisk og seriøst skal man selvsagt ta opp det i anmeldelsen. Er et spill ren underholdning uten å blande inn politikk trenger heller ikke anmelder å problematisere inn politikk bare for å framstå som intellektuell eller progressiv.

Ikke det at jeg bare vil lese om det tekniske/mekaniske (selv om dette er mye viktigere i spill enn mer abstrakte/subjektive kunstarter som musikk og litteratur), men kanskje mer om hvordan slike ting påvirker psykologien til spilleren. Ikke bare konstatere at spillet er morsomt, men hvorfor det er det. Og jeg har på ingen måte et enkelt ludologisk syn på spill. For meg er totalopplevelsen det viktige. Og potensialet til spill er jo overlegent andre kunstarter da det kan være både film, musikk, sport og litteratur på en gang.

 

Endret 2. august 2021 av kilik

[herzeleid]

henrikwl skrev (12 minutter siden):

Jeg tror dette handler litt om forskjellige tilnærminger til spill. Jeg ser en del har en ren underholdnings-tilnærming. Spill er tidsfordriv, akkurat som Ludo. Da skjønner jeg at man er mest interessert i spillmekanikk, tekniske ting og sånt.

Men for de som har en mer omfattende tilnærming og behandler spill på samme måte som bøker og film så ønsker man gjerne en litt mer fyldig analyse av innholdet og det rent mekaniske blir mindre interessant. Film- og bokanmeldelser er jo ofte veldig analytiske og tar opp sentrale temaer og problemstillinger og vurderer hvordan de står seg ikke bare for seg selv, men også sett opp i mot samfunnet for øvrig. Jeg personlig ser veldig gjerne mer av det samme for spillanmeldelser også, men igjen: jeg skjønner at de som bare vil ha noen timer med Ludo ikke er interessert i det.

Så kanskje det er plass til begge formene for spillanmeldelser? De rent tekniske for spillere som har den tilnærming, og de mer analytiske for spillerene som har den tilnærmingen?

Jeg tror det handler like mye om at ulike former for artikler har ulik funksjon. Jeg tror de fleste ser på spillanmeldelser som et beslutningsgrunnlag som forteller om spillet er "bra" eller ikke, uten at en nedgraderer "kunstformen" til Ludo. 

For egen del ville jeg synes det var interessant å lese en artikkel om klimautslipp i eller forårsaket av dataspill, hvordan spillets historie skriver seg inn i en spesifikk historisk kontekst eller politiske betraktninger, men ikke som en sentral del av en spillanmeldelse. Da tror jeg anmeldelsene fort vil bli ganske rotete, avhengig av hvilken overbevisning anmelderen har og mindre informativ med tanke på spillets mer objektive kvaliteter.

 

[Pinng]

Jeg skal innrømme at jeg hadde litt andre forventninger da jeg klikket meg inn på denne artikkelen. Det hadde for meg vært mer logisk å etterlyse MER faktainformasjon om teknikk, grafikk og spillbarhet. Ikke å bytte ut denne særs viktige informasjonen med skribentens egne emosjonelle overbevisninger. Det blir malplassert i en slik kontekst. Utfyllende analyser av politiske temaer og estetikk kan være spennende å utforske det, for all del, men ikke i en anmeldelse, hvor det først og fremst er produktet og hvordan det fungerer "hands on" som er i fokus.

Det kan også være greit å skille kunsten fra kunstneren, i alle fall i en anmeldelse av et produkt. Her synes jeg norske spillanmeldere stort sett er flinke.

Man må ta et produkt for hva det er, så får omstendighetene rundt produktet, slik som dårlige arbeidsvilkår, bli belyst i kommentarer utenom.

[vindmølle]

Gamer.no hadde faktisk en trans skribent med innvandrerbakgrunn som skrev ukonvensjonelle tekster en kort stund. Vedkommende følte seg ikke ønsket eller trygg. Det hadde vært lett å få dem til å bli, men følelsene deres ble i liten grad møtt med tålmodighet eller interesse. I dag er det de facto bare hvite etnisk norske gutter som skriver for Gamer. Det er litt morsomt å sammenligne med staben til de fleste engelske spillmedier de siste årene. Jeg tror det er litt av grunnen til at Gamer har blitt så kjedelig. Det har aldri vært stor diversitet i staben til Gamer, og Norge er riktignok et mye mindre fargerikt land enn USA, men jeg husker fortsatt ved navn mange av de egenartede skribentene som skrev for 10-15 år siden. Dårlig økonomi er ingen unnskyldning for å la alle spill gå på rundgang mellom de to samme gamle anmelderne. Jeg vet det alltid finnes unge, smarte, skrivende mennesker som brenner for spill. Så lenge spill-Norge er så lite er det imidlertid totalt opp til en veldig liten håndfull mennesker å være gode ledere og dyrke et levende miljø fra dette. Det vil jeg gjerne se en dag.

Endret 2. august 2021 av vindmølle

[The Avatar]

vindmølle skrev (3 minutter siden):

I dag er det de facto bare hvite etnisk norske gutter som skriver for Gamer.

For meg er dette lite viktig. Eg vil helst ikkje ha anmeldingar som eg må lese i ein bestemt kontekst, ei anmelding bør være objektiv nok til at det er irrelevant om det er ein mann eller dame som har vurdert spelet til ein 5er.

[Vorastra]

"trygg" ??? dette høres ut som importert søppel fra USA :|

Vi trenger ikke dette i norge....

[herzeleid]

vindmølle skrev (12 minutter siden):

Gamer.no hadde faktisk en trans skribent med innvandrerbakgrunn som skrev ukonvensjonelle tekster en kort stund. Vedkommende følte seg ikke ønsket eller trygg. Det hadde vært lett å få dem til å bli, men følelsene deres ble i liten grad møtt med tålmodighet eller interesse. I dag er det de facto bare hvite etnisk norske gutter som skriver for Gamer. Det er litt morsomt å sammenligne med staben til de fleste engelske spillmedier de siste årene. Jeg tror det er litt av grunnen til at Gamer har blitt så kjedelig. Det har aldri vært stor diversitet i staben til Gamer, og Norge er riktignok et mye mindre fargerikt land enn USA, men jeg husker fortsatt ved navn mange av de egenartede skribentene som skrev for 10-15 år siden. Dårlig økonomi er ingen unnskyldning for å la alle spill gå på rundgang mellom de to samme gamle anmelderne. Jeg vet det alltid finnes unge, smarte, skrivende mennesker som brenner for spill. Så lenge spill-Norge er så lite er det imidlertid totalt opp til en veldig liten håndfull mennesker å være gode ledere og dyrke et levende miljø fra dette. Det vil jeg gjerne se en dag.

Husker du navn på skribenten eller noen artikler? Hadde vært interessant å lese og høre hva du mener denne bakgrunnen tilførte disse artiklene

[AtterEnBruker]

Vi lever i en tid hvor å bruke ordet "problematisk" dreper kreativ frihet. Kanskje i fremtiden vil det være "tryggere" å bruke det, dvs, produksjonsselskaper vil ikke endre eller regulere ting som konsekvens av at anmeldere eller twittere bruker det. Skribenten etterlyser flere prektige anmeldere, jeg synes vi nærmest drukner i dem for tiden.

Jeg etterlyser flere anmeldere, ikke bare i spill, men kulturuttrykk generelt, som setter kreativ frihet foran sosialpolitiske hensyn. Helst fra venstresiden, liker ikke at bare høyresiden tilsynelatende har definisjonen for å kjempe for full frihet i kulturuttrykk. Jeg etterlyser flere anmeldere (igjen, helst fra venstresiden) hvor ord som "problematisk", "edgy", "fan-service", "man-splaining", "kulturell appropriasjon" ikke finnes i ordboka. De fleste anmeldere som skriver sånn, høres ut som en gjeng hjernevaska zombier, det er ikke en original tanke som går gjennom sånne anmeldelser. Jeg etterlyser flere anmeldere som er imot kontroversielle endringer av spill, fordi de støtter forbrukernes evne til å skille mellom fiksjon og virkelighet. Vi kunne trengt en slags spillanmelderversjon av Arrow In The Head, han filmanmeldern fra 2000-tallet. Hvis noen vet om sånne anmeldere, tips meg gjerne.

Jeg sier ikke at alle spillanmeldere må være "tits and gore, fuck yeah!!!", men det hadde vært digg med en liten motvekt mot de ganske mange prektige spillanmeldere der ute. En verden der alle spillanmeldere basically er Morten Ståle Nilsen hadde vært en trist og grå verden...

Så et lite slag mot den andre siden; Å utelate politikk fra spill, er nærmest umulig, det nærmeste du kommer såkalt "apolitiske" spill er Snake eller Tetris og den slags. Det må da være mulig å justere hjernen til å utelate det politiske aspektet ved et spill og bare konsentrere om selve estetikken og det tekniske?

Endret 2. august 2021 av AtterEnBruker

[Arodem]

vindmølle skrev (38 minutter siden):

Gamer.no hadde faktisk en trans skribent med innvandrerbakgrunn som skrev ukonvensjonelle tekster en kort stund. Vedkommende følte seg ikke ønsket eller trygg. Det hadde vært lett å få dem til å bli, men følelsene deres ble i liten grad møtt med tålmodighet eller interesse. I dag er det de facto bare hvite etnisk norske gutter som skriver for Gamer. Det er litt morsomt å sammenligne med staben til de fleste engelske spillmedier de siste årene. Jeg tror det er litt av grunnen til at Gamer har blitt så kjedelig. Det har aldri vært stor diversitet i staben til Gamer, og Norge er riktignok et mye mindre fargerikt land enn USA, men jeg husker fortsatt ved navn mange av de egenartede skribentene som skrev for 10-15 år siden. Dårlig økonomi er ingen unnskyldning for å la alle spill gå på rundgang mellom de to samme gamle anmelderne. Jeg vet det alltid finnes unge, smarte, skrivende mennesker som brenner for spill. Så lenge spill-Norge er så lite er det imidlertid totalt opp til en veldig liten håndfull mennesker å være gode ledere og dyrke et levende miljø fra dette. Det vil jeg gjerne se en dag.

Det stemmer at vi hadde en dyktig trans skribent for noen år siden. Jeg fikk aldri møtt skribenten, men jeg husker at jeg skrøt av tekstene deres til dem - tekster som ofte dro inn kulturperspektiver fra utenfor spill som jeg synes var interessante å lese, og som jeg var glad for å kunne publisere. Selv synes jeg det er trist at de ikke følte seg trygg her, men jeg er fremdeles uenig i at jeg ikke var imøtekommende, eller at de ikke ble møtt med tålmodighet eller interesse. 

Det kjernen av problemet handlet om - slik jeg husker det - var rundt hvem som skulle få anmelderoppdrag. Skribenten følte seg forbigått, etter at en håndfull oppdrag ble gitt til andre enn dem i en periode. Det var en forventning om en mer rundgangsfordeling av muligheten til å anmelde spill, som jeg ikke kunne imøtekomme (som oftest handler vurderingen mest om hvem som har erfaring med spilltypen, samt hvem som kan levere innen relativt god tid, spesielt i tilfeller der vi får spillene sent). Jeg sa til dem at jeg var enig i at jeg så at de ikke hadde fått oppdrag i perioden, beklaget det, og sa at jeg skulle ta det med i vurderingene med videre anmelderoppdrag. Etter det ønsket de ikke snakke mer med meg, og sa de ikke ønsket å ta på seg flere oppdrag. 

[vindmølle]

Arodem skrev (52 minutter siden):

Det stemmer at vi hadde en dyktig trans skribent for noen år siden. Jeg fikk aldri møtt skribenten, men jeg husker at jeg skrøt av tekstene deres til dem - tekster som ofte dro inn kulturperspektiver fra utenfor spill som jeg synes var interessante å lese, og som jeg var glad for å kunne publisere. Selv synes jeg det er trist at de ikke følte seg trygg her, men jeg er fremdeles uenig i at jeg ikke var imøtekommende, eller at de ikke ble møtt med tålmodighet eller interesse. 

Det kjernen av problemet handlet om - slik jeg husker det - var rundt hvem som skulle få anmelderoppdrag. Skribenten følte seg forbigått, etter at en håndfull oppdrag ble gitt til andre enn dem i en periode. Det var en forventning om en mer rundgangsfordeling av muligheten til å anmelde spill, som jeg ikke kunne imøtekomme (som oftest handler vurderingen mest om hvem som har erfaring med spilltypen, samt hvem som kan levere innen relativt god tid, spesielt i tilfeller der vi får spillene sent). Jeg sa til dem at jeg var enig i at jeg så at de ikke hadde fått oppdrag i perioden, beklaget det, og sa at jeg skulle ta det med i vurderingene med videre anmelderoppdrag. Etter det ønsket de ikke snakke mer med meg, og sa de ikke ønsket å ta på seg flere oppdrag. 

Skribenten fikk empirisk målbart færre oppdrag enn før de kom ut som trans, det stemmer. Det var også en spesiell hendelse de opplevde som spesielt ydmykende. De følte også folk snakket med dem veldig annerledes enn tidligere. I tillegg var skribenten sårbar og gikk gjennom en vanskelig tid. Svaret ditt er et godt eksempel på måten de ble møtt med. De ble heller ikke fulgt opp på noen måte selv om de var tydelig opprømt og fortvilet da de sluttet. Kun enkelte skribenter tok senere kontakt som privatpersoner. Kjernen av problemet var at skribenten følte seg kjipt i staben din.

Jeg syntes en del fra denne podcasten om rasisme i et matmagasin med høy konkurranse var gjenkjennelig https://gimletmedia.com/shows/reply-all/dvhzkdo/172-the-test-kitchen-chapter-1 Til Gamer.nos ansvar var det en komplisert og ny situasjon med lite på spill. Skribenten var nok også opprømt og uttrykket seg ikke alltid perfekt konsistent, rimelig og logisk.

Endret 2. august 2021 av vindmølle

[Timeer]

Her virker det som om skribenten litt for mye ønsker å få frem hvor mye han vet. Er dette en woke dreining som resultat av den siste tidens diskusjon rundt vold i dataspill? I så fall står han i fare for å gå broke...

Han har noen gode poeng innimellom, men de egner seg best til egne artikler. Ikke til å blandes sammen med selve spillanalysene...

[herzeleid]

Arodem skrev (52 minutter siden):

Det stemmer at vi hadde en dyktig trans skribent for noen år siden. Jeg fikk aldri møtt skribenten, men jeg husker at jeg skrøt av tekstene deres til dem - tekster som ofte dro inn kulturperspektiver fra utenfor spill som jeg synes var interessante å lese, og som jeg var glad for å kunne publisere. Selv synes jeg det er trist at de ikke følte seg trygg her, men jeg er fremdeles uenig i at jeg ikke var imøtekommende, eller at de ikke ble møtt med tålmodighet eller interesse. 

Det kjernen av problemet handlet om - slik jeg husker det - var rundt hvem som skulle få anmelderoppdrag. Skribenten følte seg forbigått, etter at en håndfull oppdrag ble gitt til andre enn dem i en periode. Det var en forventning om en mer rundgangsfordeling av muligheten til å anmelde spill, som jeg ikke kunne imøtekomme (som oftest handler vurderingen mest om hvem som har erfaring med spilltypen, samt hvem som kan levere innen relativt god tid, spesielt i tilfeller der vi får spillene sent). Jeg sa til dem at jeg var enig i at jeg så at de ikke hadde fått oppdrag i perioden, beklaget det, og sa at jeg skulle ta det med i vurderingene med videre anmelderoppdrag. Etter det ønsket de ikke snakke mer med meg, og sa de ikke ønsket å ta på seg flere oppdrag. 

 

vindmølle skrev (4 minutter siden):

Skribenten fikk empirisk målbart færre oppdrag enn før de kom ut som trans, det stemmer. Det var også en spesiell hendelse de opplevde som spesielt ydmykende. De følte også folk snakket med dem veldig annerledes enn tidligere. I tillegg var skribenten sårbar og gikk gjennom en vanskelig tid. Svaret ditt er et godt eksempel på måten de ble møtt med. De ble heller ikke fulgt opp på noen måte selv om de var tydelig opprømt og fortvilet da de sluttet. Kun enkelte skribenter tok senere kontakt som privatpersoner.

Jeg syntes en del fra denne podcasten om rasisme i et matmagasin med høy konkurranse var gjenkjennelig https://gimletmedia.com/shows/reply-all/dvhzkdo/172-the-test-kitchen-chapter-1 Til Gamer.nos ansvar var det en komplisert og ny situasjon med lite på spill. Skribenten var nok også opprømt og uttrykket seg ikke alltid perfekt konsistent, rimelig og logisk.

Denne typen personellsaker bør kanskje tas i et annet fora? Selv om brukeren kanskje er den som omtales bør vel uansett arbeidsgiver unngå at personalsaker drøftes med tilskuere?  

[Lord_Kremmerhus]

Det er mange viktige og nødvendige diskusjoner rundt dataspillenes rolle og innhold, og etikken i dette. Sjøl er jeg imidlertid lei av metadiskusjonene og moralske pekefingre i spilljournalistikken.

Dette fikk virkelig rev i seiene under og etter GamerGate, en bevegelse som (blant annet) banet vei for anmeldere som hverken hadde kunnskap eller interesse for mediet som skulle fortelle hvor dårlig menneske man var om man likte spill som ikke var ultra-progressive.

Man må ikke glemme at dataspill for de aller fleste og i de aller fleste tilfeller er ren eskapisme. Det er et verktøy for å "komme seg bort" fra realitetene, og hvor man en stakket stund kan være en helt annen et helt annet sted og både oppleve og gjøre ting som av forskjellige grunner ikke er mulig i det trivielle åtte til fire-livet. Det siste vi som gamere da trenger er anmeldelser som spikrer dette til nyhetsbildet ved å blande virkelige problemer og utfordringer inn i en virtuell verden. Det er jo nettopp på grunn av det klare skillet mellom de to at folk veksler mellom disse to universene.

Det er vel og bra med meta-diskusjoner, i all form for underholdning. Men jeg synes denne skal gå parallelt med, og ikke blandet inn i verkene man bruker som en slags virkelighetsflukt, være seg bøker, musikk, filmer eller spill. Og jeg tror ikke jeg er alene om at også anmeldere klart må skille snørr og bart. At alt kan gjøres politisk betyr på ingen måte at det bør.