Elbilen og boligen din kan brukes som energilager – mye billigere enn batteri

[Simen1]

Powertrainer skrev (44 minutter siden):

Vil ikke vinningen gå opp i spinningen når batteripakken må lades opp via nettet?

Nei. Man betaler mindre for effekt (0,6 i stedet for 5 kW) og mindre for "nattstrøm" i stedet for "middagsstrøm".

Powertrainer skrev (44 minutter siden):

Må være mer penger å spare på sikt med solcelleanlegg med enorm batteripakke.

Kommer an på hvor kostnadseffektivt solcelleanlegg du har. Koster "nattstrøm" f.eks 50 øre/kWh så er det den prisen solcelleanlegget må konkurrere mot (avskrivnininger over levetida).

[uname -i]

Ketill Jacobsen skrev (50 minutter siden):

Her har du et veldig godt poeng! Et batteri på for eksempel 10 kWh er nok til å kutte effekttopper morgen og ettermiddag. Det skal da lades opp på natten og på dagen. Et alternativ vil være et batter på 20 kWh ladet av solceller på taket. Et 10 kWh batteri vil koste ca 10.000 kr om en baserer seg på et brukt elbilbatteri og det doble for 20 kWh.

Tanken på å legge 120 m2 med solceller på mitt flate tak, blir stadig mer fristende (kjøpe panelene billig og sette opp alt selv) og kombinere det med et brukt elbilbatteri på ca 25 kWh. I følge Tesla og deres nye solcellepaneler vil jeg kunne produsere opp mot 20 kW på det meste (som nok er lang mer enn det som er lønnsomt i mitt tilfeller).

En Tesla Powerwall koster over 10 000 per kWh. Men det er sikkert penger å spare på å ta i bruk et gammelt ihjælkjørt Li-ion-batteri full av dendritter og slenge det opp langs veggen på trehuset ditt.

Husk å jevnlig sjekke batteriet på brannalarmen!

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Her har du et veldig godt poeng! Et batteri på for eksempel 10 kWh er nok til å kutte effekttopper morgen og ettermiddag. Det skal da lades opp på natten og på dagen. Et alternativ vil være et batter på 20 kWh ladet av solceller på taket. Et 10 kWh batteri vil koste ca 10.000 kr om en baserer seg på et brukt elbilbatteri og det doble for 20 kWh.

Tanken på å legge 120 m2 med solceller på mitt flate tak, blir stadig mer fristende (kjøpe panelene billig og sette opp alt selv) og kombinere det med et brukt elbilbatteri på ca 25 kWh. I følge Tesla og deres nye solcellepaneler vil jeg kunne produsere opp mot 20 kW på det meste (som nok er lang mer enn det som er lønnsomt i mitt tilfeller).

Ja, merk at uten batteri har man tre store effekt-topper i huset, som uten styring kan sammenfalle i tid: vvb, elbil og komfyrbruk. VVB og elbil trenger ikke kobles på batteriet siden det har innebygde energilager som bare trenger smart styring. Komfyr derimot har ikke innebygget energilager og kan heller ikke flyttes i tid (det er ikke likegyldig om folk kan spise middag kl 17 eller 02). Derfor mener jeg det trengs en batteribuffer for komfyren. Selv omfattende matlaging krever sjeldent over 5 kWh og 5 kW, så det er ikke så veldig mye som skal til.

Det skal også sies at jeg tenker litt på campingvogn. Elbiler har jo allerede innebygget batteri (buffer) som har mer enn nok kapasitet til å forsyne en komfyr i vogna. Dette kan eliminere en av de farligste sidene ved campinglivet: Gassbeholderen. Er vogna stasjonær så har man gjerne tilgang på en 16A-kurs som kan lade opp batteriet. Er man i ødemarka kan man potensielt dekke taket på vogna med solceller for å lade opp. Et vogntak er nok til å lade ca 20 kWh på en god dag.

 

[Ketill Jacobsen]

uname -i skrev (4 timer siden):

En Tesla Powerwall koster over 10 000 per kWh. Men det er sikkert penger å spare på å ta i bruk et gammelt ihjælkjørt Li-ion-batteri full av dendritter og slenge det opp langs veggen på trehuset ditt.

Husk å jevnlig sjekke batteriet på brannalarmen!

Og dette har du greie på?

Endret 3. august 2021 av Ketill Jacobsen

[Powertrainer]

Simen1 skrev (1 time siden):

Nei. Man betaler mindre for effekt (0,6 i stedet for 5 kW) og mindre for "nattstrøm" i stedet for "middagsstrøm".

Kommer an på hvor kostnadseffektivt solcelleanlegg du har. Koster "nattstrøm" f.eks 50 øre/kWh så er det den prisen solcelleanlegget må konkurrere mot (avskrivnininger over levetida).

Er ikke helt overbevist, lader man batteribanken over natta på la oss si 10 eller 16A som blir henholdsvis 2,3 eller 3,3kw og medregner tap skal det godt gjøre at det lønner seg av betydning, men godt mulig at billig nattstrøm kompanseres for noe av det.

[Simen1]

Powertrainer skrev (22 minutter siden):

Er ikke helt overbevist, lader man batteribanken over natta på la oss si 10 eller 16A som blir henholdsvis 2,3 eller 3,3kw og medregner tap skal det godt gjøre at det lønner seg av betydning, men godt mulig at billig nattstrøm kompanseres for noe av det.

Det tapet er ikke nødvendigvis tap, men konvertering til nyttig varme. Dessuten så etterfyller man 5 kWh i løpet av et par timer på så høye effekter. Det har nok mer for seg å senke effekten til f.eks 0,5 kW sånn at det varer i 10 timer i stedet for. Se for deg et hyttefelt med begrenset maks totaleffekt. Koster nattestrømmen 50 øre/kWh og ettermiddagsstrømmen det dobbelte så sparer man 2,5 kr pr dag i energi og antagelig noe i samme størrelseorden i effektpris. Det blir ca 1800 kr/år. Det kan forsvare en investeringspris på over 10 000 kr, med nåværende pris på strøm og effekt, antagelig mer hvis man ser for seg prisøkninger.

Endret 3. august 2021 av Simen1

[nessuno]

Simen1 skrev (4 timer siden):

Hvis batteriet varer 1 million kjørte km og gjennomsnittsnordmannen kjører bilen 200 000 km før den skrotes så har gjennomsnittet 800 000 km "overskudd" som f.eks kan brukes som husbatteri når bilen er tilkoblet. Levetida er ikke et statisk tall. Det kan velges ut fra blant annet ladehastighet C og hvor langt opp man lader batteriet og hvor langt ned man tapper det når det har bufferfunksjon.

Vann, avløp og veier er også en form for leie. Vi som betaler leien eier ikke direkte noe av det heller, vi eier det gjennom staten.

"De fleste nettselskapene er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner. Staten eier omtrent 98 prosent av transmisjonsnettet. Statens eierskap til transmisjonsnettet forvaltes gjennom Statnett SF." Kilde

Ja du kan sitere div formaliteter men det blir litt som å lete etter demokrati og så få høre at USA er "demokratisk".

Vi eier ikke nettet. At staten er på eiersiden til flere AS betyr ingenting. Vi LEIER og betaler for drift + utbugging + til overs for en god profittmargin. Argumentet mitt er at vi burde eid - 100%, ikke gjennom aksemajoritet i noe AS, og betalt UTELUKKENDE for drift og utbygging, og hatt som krav at budjettet skal alltid gå i null. Men vi gjør ikke det - og på toppen av det hele kommer skatten som er MER enn selve "nettleien", så kommer diverse Enovaer og snylter på det også. Jeg er totalt imot at noe som helst offentlige tjenester og infrastruktur skal ikke eiea av folket og ha som krav å gå i null ved hver årsavregning.

[Powertrainer]

Simen1 skrev (17 timer siden):

Det tapet er ikke nødvendigvis tap, men konvertering til nyttig varme. Dessuten så etterfyller man 5 kWh i løpet av et par timer på så høye effekter. Det har nok mer for seg å senke effekten til f.eks 0,5 kW sånn at det varer i 10 timer i stedet for. Se for deg et hyttefelt med begrenset maks totaleffekt. Koster nattestrømmen 50 øre/kWh og ettermiddagsstrømmen det dobbelte så sparer man 2,5 kr pr dag i energi og antagelig noe i samme størrelseorden i effektpris. Det blir ca 1800 kr/år. Det kan forsvare en investeringspris på over 10 000 kr, med nåværende pris på strøm og effekt, antagelig mer hvis man ser for seg prisøkninger.

Skjønner hvor du vil hen, man får bare håpe at prisdifferansen på dag/nattstrøm holder seg tilstrekkelig hvis det skal være verd å ta seg det bryet. Frister til tider å gå helt "off the grid" å invistere i vindmølle/solcelleanlegg men forskriftene begynner å bli omfattende og med det øker også kostnadene. Alternativt er jo f.eks ha portabelt anlegg for belysning og tv, og ha gass for komfyr og vannvarme.

[Ketill Jacobsen]

Powertrainer skrev (2 timer siden):

Skjønner hvor du vil hen, man får bare håpe at prisdifferansen på dag/nattstrøm holder seg tilstrekkelig hvis det skal være verd å ta seg det bryet.

Håper inderlig at vi ikke får store prisdifferanser mellom dag og natt som man har i enkelte andre land (som Danmark). Hvorfor skulle en ønske dyrere strøm på de tidspunkter vil bruker mest av den? En annen sak er at med vår vannkraft, så er det intet som taler for store forskjeller mellom dag og natt, verken i dag eller de neste tiår.

[Powertrainer]

Ketill Jacobsen skrev (2 minutter siden):

Håper inderlig at vi ikke får store prisdifferanser mellom dag og natt som man har i enkelte andre land (som Danmark). Hvorfor skulle en ønske dyrere strøm på de tidspunkter vil bruker mest av den? En annen sak er at med vår vannkraft, så er det intet som taler for store forskjeller mellom dag og natt, verken i dag eller de neste tiår.

Jeg er personlig totalt motstander av disse prisdifferansene, dvs. Dyr dagstrøm, men hvis eksemplene til Simen skal lønne seg så er man avhengig at det er en betydelig prisdifferanse. Da handler det mer om å tilpasse seg for en økonomisk besparelse i en ugunstig prismodell som jo dyr dagstrøm er.

[Simen1]

Prisdifferanse blir det på grunn av markedskreftene (tilbud og etterspørsel på ulike tidspunkt). Spørsmålet er derimot hvor store differansene blir og hvilke typer lager og metoder som vinner kappløpet om kostnadseffektivitet for å gjøre billig strøm til dyr. Klarer én teknologi å flytte forbruket fra dag til natt til en marginalpris på 50 øre og en annen for 20 øre, så kan vi regne med at sistnevnte løsning velges og gjør at førstnevnte utkonkurreres (vil ikke være lønnsom når sistnevnte løsning selger nattstrømmen 20 øre dyrere enn dagstrømmen).

Tenkeoppgave: Hva er break even-prisen for ulike løsninger for lagring av energi fra dag til natt?

[Johla]

On 8/1/2021 at 4:58 PM, 0AAVKDA1 said:

Her i sør-vest, fungerer det utmerket med luft-vann varmepumpe til svømmebasseng av billigste type uten innerdel til å gi vannbåren varme. De fleste gir "positiv" virkningsgrad helt ned til minus 5 grader. Kjører man elektrisk varmekjel fra tidligere, stiller man inn termostaten slik at denne støtter varmepumpen når det blir ekstra kaldt. Sparte i tillegg 3000 Kw/h på årsforbruket med å lede luften fra den 20 år gamle villaventen inn i bakkant av varmepumpa!

 

Interessant, kan du beskrive dette opplegget i litt mer detalj eller vise til noen ekstern skisse hvordan dette kan kobles opp?