Elbilen og boligen din kan brukes som energilager – mye billigere enn batteri

[[email protected]]

Det er vel i første rekke snakk om lade/ikke lade hvis jeg leser artikkelen rett. Det vil alene kunne ha stor betydning innenfor de tre tidsintervallene som artikkelen beskriver, dvs. både for lokalt nettselskap og for region- og hovednett. Å koste vekselrettere for batterier vil bli en helt annen kostnad. Om dagens ladesyklys er gunstigst

for batteriene kontra en av-/på-funksjon eller en aktiv styring av ladestrømmen, trenger vel litt nærmere utredning fra bilfabrikantene, for slik styring blir nok Norge ikke alene om.

[bruker-540634]

Jeg har en bedre ide, kutt kablene til utlandet og bygg et gass eller kullkraftverk som man kan bruke som backup hvis det skulle bli lite vann i magasinene. Vi kommer også til å få ufattelig mye billig strøm uten co2 utslipp. Bare se til sist sommer hvor overføringene til utlandet var nede for vedlikehold, strømmen var nesten gratis.

Synd for Danmark dog, de er fullstendig avhengig av importstrøm.

[Ketill Jacobsen]

bruker-540634 skrev (6 minutter siden):

Jeg har en bedre ide, kutt kablene til utlandet og bygg et gass eller kullkraftverk som man kan bruke som backup hvis det skulle bli lite vann i magasinene. Vi kommer også til å få ufattelig mye billig strøm uten co2 utslipp. Bare se til sist sommer hvor overføringene til utlandet var nede for vedlikehold, strømmen var nesten gratis.

Synd for Danmark dog, de er fullstendig avhengig av importstrøm.

Dette innlegget er det dummeste jeg har lest på lenge. Men antar at det er ment ironisk?

[OPLQC90R]

I EU er det altså bedre for klimaet at boligene bruker naturgass til oppvarming enn at de benytter elektrisitet. Den produseres med mye fossil energi. Hva når kullkraften avvikles senest i 2038, og vind- og solkraft på denne tiden er nede i priser på 20-30 øre per kWh? Da vil vel naturgass være både dyrest og dårligst for klimaet når det gjelder oppvarming - -. Med lavere etterspørsel reduseres prisene. Boring etter mer naturgass i Norge er derfor et stort sjansespill. Selskapene burde i hvert fall ta risikoen selv, i stedet for at 78% av utgiftene skal dekkes av våre felles midler hos selskaper som ikke er i skatteposisjon, og de borer ikke drivverdige hull. Dette er stort sett tilfelle i Barentshavet. Falske drømmer koster oss flere milliarder i året.

[Salvesen.]

Sampson skrev (2 timer siden):

 

Blir nok mange år til jeg ville vurdert å koble min bils batteri til nettverket i en slik funksjon i alle fall. Selv om jeg kan se nytteverdien er det vel bedre om strømleverandørene/myndighetene etablerer infrastrukturen selv, med riktig hardware.

Ja jeg holder meg unna slike 'nettleverandør styrer' opplegg. Det gjør jeg fint selv. Og kan se for meg å bruke elbilen til personlig lager i fremtiden.

[bruker-540634]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Dette innlegget er det dummeste jeg har lest på lenge. Men antar at det er ment ironisk?

Nei, nå handles jo den norske strømmen til å med i euro.  Å vi får en EU miks, dvs at en stor andel av strømmen du bruker til å lade den subsidiert teslaen din er ikke fornybar.

Kronen kommer til å bare til å svekke seg fremover og fra oktober så vil strømmen også bli knyttet til det britiske marked.

Så hva er ditt konkrete forslag for å få rimeligere strøm? Slik vi hadde før i tiden, noe som gjorde at vi fikk selskaper som Hydro og Yara?

 

Å hvorfor blir ikke innlegget ditt fjernet av moderator? Hvis jeg hadde skrevet noe lignende intetsigende innlegg så hadde den blitt borte på sekundet.

 

Endret 2. august 2021 av bruker-540634

[Simen1]

Jeg leste artikkelen nå nettopp og vil applaudere andre halvdel av den. Veldig mye bra.

Jeg har som vanlig også noen kommentarer: Først en uttalelse om mange utland:

Sitat

Gass kan ha høyere virkningsgrad når den brukes direkte til oppvarming enn når strøm lages i gasskraftverk og senere brukes til oppvarming.

Det kommer an på mye. Brukt i en luft/luft varmepumpe eller varmepumpebasert varmtvannsbereder med "lav" temperatur så vil nok sistnevnte bli vesentlig mer effektivt. Særlig hvis spillvarmen fra gasskraftverket i tillegg brukes til fjernvarme.

Sitat

Det hjelper ikke om varmtvannsberedere går på EU-strøm. Den er langt fra grønn.

Som nevnt i forrige avsnitt kan dette være et grønnere alternativ enn direkte oppvarming med gass med 100% virkningsgrad.

Sitat

Oppvarming av vann med gass har også den effekt at man sparer nettutbygging til kraftoverføring der det finnes infrastruktur for gass. Gass kan mellomlagres lokalt for mindre nettverk.

Ved nybygging: Koster infrastrukturen for gass mer eller mindre enn prisdifferansen for elektrisk infrastruktur?

Sitat

Grafen viser at 7 kW er overkill for denne brukeren og at ladingen settes i gang på et spesielt ugunstig tidspunkt. Det bør settes i gang senere på kvelden og akkurat denne brukeren kunne nok justert ned ladeeffekten til 1 kW.

En elbil som kjøres 12 000 km i året og lader 10 000 av disse hjemme bruker ca 2000 kWh/år. Hvis denne elbilen tilhører en husstand med 4 personer kan vi regne med at de bruker ca 280-400 liter varmt vann pr døgn, som igjen forbruker ca 8-11 000 kWh/år. Altså 4-5 ganger mer energi enn elbilen. Det gjør VVB til et mye større og viktigere reguleringselement enn elbilen.

[Proton1]

I Norge utgjør nettleie omtrent 50 øre/KWh. Halvparten går til Statnett som monopoleier av stamnettet, resten til lokale nettselskap som det finnes 124 av. Om det betales nettleie for 60 TWh/år betyr det en samlet inntekt på 30 mrd nok/år. Det burde være mer enn nok til å bygge ut, og drifte et robust nett som tåler de belastningene som normalt forbruk skaper. Men det skjer ikke. Nettleien er blitt en ekstra skatt som går til mange andre "gode formål" enn å drifte nettet, mens vi forbrukere blir pålagt en masse unødig og kompliserte begrensninger for å hindre nødvendige oppgraderinger. I år 2000 var iflg SSB husholdningers forbruk 33 TWh, i 2015 var det 35 TWh, en beskjeden økning til tross for stor befolkningsvekst. I 2019 var forbruket steget til 38 TWh som i noen grad skyldtes elbiler. Det kan legges til at i de siste 15 år har Norge vært en stor netto eksportør av kraft. Det kan sannsynligvis forsvares å lade bilen om natten. Resten av forslagene som styring av varmt vann og temperatursenking betyr fint lite og bør legges bort av våre reguleringskåte byråkrater. Den store synderen her er den vanvittige ideen om å elektrifisere våre offshore anlegg. Bare Troll/Kollsnes legger beslag på 1/3 av all strøm som brukes i Bergensområdet, men det snakker vi ikke om.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Jeg leste artikkelen nå nettopp og vil applaudere andre halvdel av den. Veldig mye bra.

Jeg har som vanlig også noen kommentarer: Først en uttalelse om mange utland:

Det kommer an på mye. Brukt i en luft/luft varmepumpe eller varmepumpebasert varmtvannsbereder med "lav" temperatur så vil nok sistnevnte bli vesentlig mer effektivt. Særlig hvis spillvarmen fra gasskraftverket i tillegg brukes til fjernvarme.

Som nevnt i forrige avsnitt kan dette være et grønnere alternativ enn direkte oppvarming med gass med 100% virkningsgrad.

Ved nybygging: Koster infrastrukturen for gass mer eller mindre enn prisdifferansen for elektrisk infrastruktur?

Grafen viser at 7 kW er overkill for denne brukeren og at ladingen settes i gang på et spesielt ugunstig tidspunkt. Det bør settes i gang senere på kvelden og akkurat denne brukeren kunne nok justert ned ladeeffekten til 1 kW.

En elbil som kjøres 12 000 km i året og lader 10 000 av disse hjemme bruker ca 2000 kWh/år. Hvis denne elbilen tilhører en husstand med 4 personer kan vi regne med at de bruker ca 280-400 liter varmt vann pr døgn, som igjen forbruker ca 8-11 000 kWh/år. Altså 4-5 ganger mer energi enn elbilen. Det gjør VVB til et mye større og viktigere reguleringselement enn elbilen.

Merkelig at NVE har klare å leve med varmvannsberedermonsterene i flere tiår. Disse er som Simen1 her slår fast mange ganger verre enn lading av elbil. Når i tillegg elbiler er mye enklere å lade om natten enn vv-beredere, så beviser det NV's hysteriske holdning til elbillading! 

[Ketill Jacobsen]

Proton1 skrev (15 minutter siden):

I Norge utgjør nettleie omtrent 50 øre/KWh. Halvparten går til Statnett som monopoleier av stamnettet, resten til lokale nettselskap som det finnes 124 av. Om det betales nettleie for 60 TWh/år betyr det en samlet inntekt på 30 mrd nok/år. Det burde være mer enn nok til å bygge ut, og drifte et robust nett som tåler de belastningene som normalt forbruk skaper. Men det skjer ikke. Nettleien er blitt en ekstra skatt som går til mange andre "gode formål" enn å drifte nettet, mens vi forbrukere blir pålagt en masse unødig og kompliserte begrensninger for å hindre nødvendige oppgraderinger. I år 2000 var iflg SSB husholdningers forbruk 33 TWh, i 2015 var det 35 TWh, en beskjeden økning til tross for stor befolkningsvekst. I 2019 var forbruket steget til 38 TWh som i noen grad skyldtes elbiler. Det kan legges til at i de siste 15 år har Norge vært en stor netto eksportør av kraft. Det kan sannsynligvis forsvares å lade bilen om natten. Resten av forslagene som styring av varmt vann og temperatursenking betyr fint lite og bør legges bort av våre reguleringskåte byråkrater. Den store synderen her er den vanvittige ideen om å elektrifisere våre offshore anlegg. Bare Troll/Kollsnes legger beslag på 1/3 av all strøm som brukes i Bergensområdet, men det snakker vi ikke om.

Proton1 lyver her så det renner av han. Jeg forutsetter da at Proton1 vet mer om norsk strømproduksjon enn de fleste (det har han påstått tidligere om jeg husker rett).

Nettleie koster ca 50 øre per kWh. Så Proton1 begynner faktisk riktig, men herfra er det bare sludder! Av de 50 ørene går ca 20 øre til nettselskaper. Resten er moms og finurlige avgifter. Av de 20 ørene betaler netteier ca 5 øre til Statnett for transport i sentral og regionalnettet (ikke 25 øre som Proton1 påstår). Sannsynligvis er det beløpet nærmere 2 øre enn 5 øre (for å få 5 øre har jeg tatt Statnetts brutto inntekter på 9,14 milliarder minus resultat på 2,2 milliarder (2018-tall) og delt på en strømproduksjon på 150 TWh ((9,14-2,2)/150 = 4,63 øre per kWh transportert)). Sentralnettet er ca 11.000 km langt, regionalnettet ca 10.000 km og høyspent distribusjonsnettet ca 100.000 km. Netteiers store kostnader ligger i det høyspente distribusjonsnettet og ikke minst i lavspentnettet.

Skal Norge klare ambisjonen om 55% reduksjon i CO2-utslipp innen 2030 må offshore elektrifiseres. Proton1 kan hyle så mye han vil, men realitetene kan han ikke slippe unna! Det meste av strømmen til offshore bør komme fra havvind og Tampen er en god begynnelse (flytende havvind). Offshore må selv betale hva strømmen koster (at fastlandet allikevel ender med en stor del av kostnaden, er en annen skål). Mye tyder på at offshore kan spare mye på elektrifisering ved å slippe å drifte de ineffektive gassturbinene (snittvirkningsgrad over året på ca 28% i total maskinpark ut fra undersøkelse for ca 5 år siden). 

[OPLQC90R]

En del av nettleien går vel også til å dekke strømnettet fra landbaserte vindturbiner ut til sentralnettet, og til utenlandskablene? Flytende vindturbiner bør bygges for å gi energi t til oljeplattformene. Det kan ta rundt ti år før teknologien modnes og de blir lønnsomme, men det vil langsiktige investorer godta. Dette er ikke lenger enn det tar fra en ny oljekilde oppdages til den er produksjonsklar.

[Simen1]

Salvesen. skrev (På 2.8.2021 den 8.23):

Sampson skrev (På 1.8.2021 den 13.43):

Finnes det noe data på hvorvidt dette faktisk ville vært økonomisk gunstig for en nordmann? Strømpris vs slitasje på bilbatteriet?

Ett batteri slites hver gang det er i bruk, så å bruke mer energi på å balansere nettet tærer på batteriet.

Hvis batteriet varer 1 million kjørte km og gjennomsnittsnordmannen kjører bilen 200 000 km før den skrotes så har gjennomsnittet 800 000 km "overskudd" som f.eks kan brukes som husbatteri når bilen er tilkoblet. Levetida er ikke et statisk tall. Det kan velges ut fra blant annet ladehastighet C og hvor langt opp man lader batteriet og hvor langt ned man tapper det når det har bufferfunksjon.

nessuno skrev (På 1.8.2021 den 14.20):

Dette er bevisst misvisende og egentlig rent løgn. Bare en brøkdel av såkalt "nettleie" går til nettselskapet, og som utviklingen i siste tiden har vist har selv denne nokså betydelige inntekten "ikke vært nok" siden selskapene har egentlig ikke fokusert på økt energiforbruk og ikke bygget ut nettet tilstrekkelig. La meg også poengtere at ulikt veinettet, vann/kloakkrør etc så "leier" man elnettet i all overskuelig tid. Altså ikke eie, men leie. For en offentlig del av kritisk infrastruktur... så betaler man leie.

Vann, avløp og veier er også en form for leie. Vi som betaler leien eier ikke direkte noe av det heller, vi eier det gjennom staten.

"De fleste nettselskapene er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner. Staten eier omtrent 98 prosent av transmisjonsnettet. Statens eierskap til transmisjonsnettet forvaltes gjennom Statnett SF." Kilde

[Simen1]

(not the real) Dr. Bombay skrev (På 2.8.2021 den 8.58):

Sitat

Hvis en bereder settes i feriemodus på 40 grader for å minimere varmetap er det vesentlig for legionellabekjempelse at temperaturen heves regelmessig til over 70 °C. FHIs veileder anbefaler at temperatur er minst 70 °C i bereder/varmtvannsbeholder og minst 60 °C på tappepunktet.

En liten digresjon, men hvorfor er ikke dette et problem for kaldtvannet? Etter et par uker ferie, så har det jo vært trykk (og stillestående lunket vann) i rørene som håndterer kaldtvannet.

Godt poeng. Det er litt dustete å stille den til 40°C når man like gjerne kan slå den helt av. Legionella blomstrer mye raskere i 40°C enn i romtemperatur. For boliger er det uhyre liten risiko, men i næringsmiddelproduksjon settes det krav til jevnlig "flushing" av rør med legionelladrepende temperatur eller vaskemidler. Risikoen for å ikke gjøre det er mye større der. Mulig det gjelder offentlige dusjanlegg/badeanlegg også.

[Simen1]

Trestein skrev (På 2.8.2021 den 12.07):

Flere tiår? Håper vi får slike batterier i mobiltelefoner og pc er snart.

Det har vi allerede, men husk at produsentene har designet inn noe som heter planned obsolence, nemlig lading til så høy SoC, dyputladinger og ladehastigheter som bevisst reduserer levetida i den typen produkter. I elbiler velger de andre verdier for å unngå at batteriene slites like raskt som i mobiltelefoner. Man kan i teorien velge ennå mer konservative verdier, men det er bare meningsløst. Elbiler designes for at batteriet skal vare omtrent 1 million km. Batteriet regnes som utbrukt når det har tapt 30% av kapasiteten.

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (På 2.8.2021 den 13.09):

Fra artikkelen: "I EU har de et helt annet forhold til strøm enn i Norge. Her varmer vi opp husene og tappevannet med strøm, og rekordmange elbiler lades jevnlig. I mange EU-land bruker man gass til oppvarming.

Det blir uansett mye CO2 ved forbrenning av gass, selv om det er mye bedre enn med kull og olje. Det hjelper ikke om varmtvannsberedere går på EU-strøm. Den er langt fra grønn. Det å produsere varme med strøm bruker i snitt 2,1 (primærenergifaktor) ganger mer fossil energi enn direkte med gass i EU. Derfor er store elektriske beredere forbudt omsatt i EU. Oppvarming av vann med gass har også den effekt at man sparer nettutbygging til kraftoverføring der det finnes infrastruktur for gass".

Det som står her er riktig, men bør vurderes kritisk! Innen 2030 bør EU kutte ut all bruk av naturgass i husholdningene (og heller ikke erstatte NG med hydrogen). Det bør arbeides hardt med en konvertering i husholdningene fra gass til strøm og bruk av varmepumper til oppvarming og varmt vann med effektivitetsfaktor på opp mot 400% (COP 4). En kan til nød bruke gass til matlaging.

I EU vil strømmen være nær 100% grønn innen 2030, så skitten strøm vil ikke lenger være et argument mot elektrifisering! Nye varmtvannsberedere innen EU må bli obligatorisk og minstevolum 300 liter. Med litt intelligent styring vil disse bare varmes opp om natten når strømprisen er lavest (i motsetning til i Norge der prisen er den samme over hele døgnet) og nettkapasiteten størst. Ideelt burde varmtvannsberedere være på 1.000 til 2.000 innen EU. Da vil de kunne lagre opp til 140 kWh som fort representerer mange dagers forbruk til varmt vann og varme. Dette vil være nyttig ved vindstille og bortfall av sol over flere dager nedover Europa.

Men både engelskmenn og tyskere vil vel ha store problemer med å tenke seg et liv uten gass! EU's politikere har vist seg å være rasjonelle og handlingsdyktige, så jeg håper og tror at de vil vise vei også her (når de får tenkt seg om)!

Valmot nevner bergvarme som lønnsomt over tid. For det første burde det hete bergkulde, fordi det vannet en veksler med (inne i berget) er kjøleskapskaldt. Dernest er luft til luft og luft til vann uendelige mye billigere. Bergvarme er noe bare rørleggere kan elske (når en ser på virkeligheten har "bergvarme" lavere COP enn luft).

I land som Danmark og andre land, lader man naturligvis elbilene om natta da strømprisen er ca halvert eller en tredjedel. En behøver ikke avanserte AI-algoritmer for å få til noe som går helt av seg selv. I det miste må man gjøre praktiske og rasjonelle ting (store beredere som "lader" om natten og nattlading av elbiler, skifte til led-lamper, nye maskiner med lavt strømforbruk) før en lager avanserte løsninger som går over hodet på folk og som bare netteiere vil tjene på.

I min treukers ferie nå brukte mitt tomme hus 6,6 kWh per døgn. Det irriterer meg grenseløst at jeg glemte å slå av varmtvannsberederen. Da kunne jeg ha redusert forbruket til 3,2 kWh (altså konstant 154 W)!

Veldig bra innlegg! Takk

Vil bare legge til at strømmen har svært lavt klimaavtrykk av og til i nesten alle land. Det som trekker opp klimaavtrykket er perioder med lite vind, sol, vannkraft og kjernekraft. Disse periodene kan reduseres dramatisk ved hjelp av varmelagring i blant annet vvb. Når man i tillegg legger om fra COP=1-løsninger til COP=4-løsninger så frigjør man en hel masse energi.

COP er også noe man må ha i tankene ved omlegging av primærenergi fra fossilt (med typisk COP=0,8) til el (med typisk COP=4). Primærenergi som ikke brukes til strømproduksjon går jo i stor grad til til varmeproduksjon. Så selv om primærenergi-forbruket i dag er ca 4 ganger høyere enn elektrisitetsforbruket så er det en feilkobling å tro at man må erstatte primærenergien 1:1 med elektrisitet. Primærenergi til varme og kulde trenger bare ca 1/4. Det samme gjør primærenergi til transportformål.

Bergvarme er vanskelig å forsvare økonomisk. Kun en revolusjon på borepriser kan endre det.

Endret 3. august 2021 av Simen1

[Simen1]

[email protected] skrev (På 2.8.2021 den 13.43):

Det er vel i første rekke snakk om lade/ikke lade hvis jeg leser artikkelen rett. Det vil alene kunne ha stor betydning innenfor de tre tidsintervallene som artikkelen beskriver, dvs. både for lokalt nettselskap og for region- og hovednett. Å koste vekselrettere for batterier vil bli en helt annen kostnad. Om dagens ladesyklys er gunstigst

for batteriene kontra en av-/på-funksjon eller en aktiv styring av ladestrømmen, trenger vel litt nærmere utredning fra bilfabrikantene, for slik styring blir nok Norge ikke alene om.

Enig i det. Bil som hus-UPS er ugunstig fordi bilen ikke er tilkoblet hele tiden. Derfor heller jeg til løsninger uten inverter i bilen, men man må gjerne kombinere det med en dedikert hus-UPS "powerwall" eller lignende, som fungerer som UPS også når bilen ikke er hjemme. UPSen bør ikke brukes til oppvarming/kjøling av hus eller varme vvb, kun til belysning, elektronikk og nedkonvertering av effekt fra komfyren. En komfyr som bruker inntil 5 kW bruker det kort tid i løpet av døgnet. Bruker man batteri som buffer mellom komfyr og nett kan nettet "se" komfyren som lavere effekt over lengre tid.

[Powertrainer]

Simen1 skrev (26 minutter siden):

Enig i det. Bil som hus-UPS er ugunstig fordi bilen ikke er tilkoblet hele tiden. Derfor heller jeg til løsninger uten inverter i bilen, men man må gjerne kombinere det med en dedikert hus-UPS "powerwall" eller lignende, som fungerer som UPS også når bilen ikke er hjemme. UPSen bør ikke brukes til oppvarming/kjøling av hus eller varme vvb, kun til belysning, elektronikk og nedkonvertering av effekt fra komfyren. En komfyr som bruker inntil 5 kW bruker det kort tid i løpet av døgnet. Bruker man batteri som buffer mellom komfyr og nett kan nettet "se" komfyren som lavere effekt over lengre tid.

Lykke til med batteridrevet komfyr👍😁

[Simen1]

Powertrainer skrev (25 minutter siden):

Lykke til med batteridrevet komfyr👍😁

Takk! Tenker selvsagt ikke at batteriet skal stå i komfyren, men være en sentral UPS for hele huset. Er den f.eks på 10 kWh så bør det være en smal sak å trekke 5 kW (0,5C) fra den lenge nok til å koke opp vann i 2-3 kasseroller og steke et eller annet. Eller til oppvarming av ovnen (ca 3 kW i 5 min) og holde ved like temperaturen ved f.eks brødbaking (ca 0,5 kW i 40 min). Selv steking av kalkun + kokkelere med 4 plater burde gå helt fint innenfor kapasiteten til et sånt batteri. Hvis batteriet tappes f.eks 5 kWh og lades opp til neste middag 24 timer senere så trekker den bare ca 200 Watt effekt fra nettet. Da har man effektivt konvertert effekt-tariffen for matlaging fra 5 kW til 0,2 kW. Da får man en flat effektkurve gjennom døgnet, men man kan også forme den sånn at man trekker f.eks 600W fra kl 22-06 for å få en kombinasjon av lav effekttariff og lav energipris. Fint illustrert i artikkelen med vvb (figur 2 i midten)

 

Endret 3. august 2021 av Simen1

[Powertrainer]

Simen1 skrev (7 minutter siden):

Takk! Tenker selvsagt ikke at batteriet skal stå i komfyren, men være en sentral UPS for hele huset. Er den f.eks på 10 kWh så bør det være en smal sak å trekke 5 kWh (0,5C) fra den lenge nok til å koke opp vann i 2-3 kasseroller og steke et eller annet. Eller til oppvarming av ovnen (ca 3 kW i 5 min) og holde ved like temperaturen ved f.eks brødbaking (ca 0,5 kW i 40 min). Selv steking av kalkun + kokkelere med 4 plater burde gå helt fint innenfor kapasiteten til et sånt batteri. Hvis batteriet tappes f.eks 5 kWh og lades opp til neste middag 24 timer senere så trekker den bare ca 200 Watt effekt fra nettet. Da har man effektivt konvertert effekt-tariffen for matlaging fra 5 kW til 0,2 kW. Da får man en flat effektkurve gjennom døgnet, men man kan også forme den sånn at man trekker f.eks 600W fra kl 22-06 for å få en kombinasjon av lav effekttariff og lav energipris. Fint illustrert i artikkelen med vvb (figur 2 i midten)

 

Vil ikke vinningen gå opp i spinningen når batteripakken må lades opp via nettet? Må være mer penger å spare på sikt med solcelleanlegg med enorm batteripakke.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (1 time siden):

Enig i det. Bil som hus-UPS er ugunstig fordi bilen ikke er tilkoblet hele tiden. Derfor heller jeg til løsninger uten inverter i bilen, men man må gjerne kombinere det med en dedikert hus-UPS "powerwall" eller lignende, som fungerer som UPS også når bilen ikke er hjemme. UPSen bør ikke brukes til oppvarming/kjøling av hus eller varme vvb, kun til belysning, elektronikk og nedkonvertering av effekt fra komfyren. En komfyr som bruker inntil 5 kW bruker det kort tid i løpet av døgnet. Bruker man batteri som buffer mellom komfyr og nett kan nettet "se" komfyren som lavere effekt over lengre tid.

Her har du et veldig godt poeng! Et batteri på for eksempel 10 kWh er nok til å kutte effekttopper morgen og ettermiddag. Det skal da lades opp på natten og på dagen. Et alternativ vil være et batter på 20 kWh ladet av solceller på taket. Et 10 kWh batteri vil koste ca 10.000 kr om en baserer seg på et brukt elbilbatteri og det doble for 20 kWh.

Tanken på å legge 120 m2 med solceller på mitt flate tak, blir stadig mer fristende (kjøpe panelene billig og sette opp alt selv) og kombinere det med et brukt elbilbatteri på ca 25 kWh. I følge Tesla og deres nye solcellepaneler vil jeg kunne produsere opp mot 20 kW på det meste (som nok er lang mer enn det som er lønnsomt i mitt tilfeller).

Endret 3. august 2021 av Ketill Jacobsen