Disse solcellepanelene trenger ikke sol for å fungere

[Redaksjonen.]

Disse solcellepanelene trenger ikke sol for å fungere

[KjeRogJør]

Den konstante Innstrålingen av UV-lys kan altså være redningen i overskyet vær.

Dette kan man like.

 

[Zeph]

Jo, det må ha sol, men ikkje nødvendigvis direkte sollys. Eit solcellepanel som ikkje treng sol kunne du plassert i ein lystett kjellar.

[Simen1]

- Hvor har det blitt av kildekritikken?

- Hva skal man kalle cellene hvis de ikke trenger sol? Måneceller? Månen reflekterer jo bare sollys. Kanskje høste lysenergi fra lynnedslag -> lynceller?

- Er UV-lys uansett til stede uten sol? Hvor kommer det fra da? Og i hvilke mengder?

 

Sitat

– Det minner om hvordan vi mennesker puster inn oksygen og puster ut karbondioksid.

For en manipulerende grønnvaskings-uttalelse.

Sitat

Tar i bruk avfall fra jordbruket

For en manipulerende grønnvaskings-uttalelse.

Sitat

Maigue utviklet AuREUS ved å gjøre frukt- og grønnsaksavfall til et selvlysende materiale som kan konvertere UV-lys. Ved å blande materialet med en harpiks og plassere solceller langs kantene, skapte han glasslignende paneler som kan produsere en god del strøm.

For en manipulerende grønnvaskings-uttalelse. Og hva er "en god del strøm"?

Sitat

I leiligheten sin har Maigue installert en prototype som dekker et vindu på cirka 0,5 kvm. Den produserer nok energi til å lade to mobiltelefoner daglig. 

Hvorfor henger han det opp i et vindu hvis det ikke trenger sollys. Han kunne jo lagt det under senga i stedet for. Ute av syne.
 

Sitat

 

Den produserer nok energi til å lade to mobiltelefoner daglig. 

– Oppskalert betyr dette at bygninger kan bli selvforsynt med strøm, sier Maigue. 

 

Igjen lurer jeg på kvantiet: Hvor mye strøm kan en bygning selvforsynes med?

osv osv. Hvor er kildekritikken? Hva blir det neste? Artikkel fra nærmeste alternativmesse med alle opplysninger servert som fakta, og bare overlatt til forumet å ta kildekritikk på?

[Simen1]

KjeRogJør skrev (18 timer siden):

Den konstante Innstrålingen av UV-lys kan altså være redningen i overskyet vær.

Dette kan man like.

UV dempes ganske effektivt av skyer, omtrent like mye som synlig lysstyrke.

Endret 29. juli 2021 av Simen1
Endret og rettet på det jeg skrev.

[geir__hk]

Quote

Panelet tar inn ultrafiolett lys og etter en tid vil det kaste det ut som synlig lys, forklarer Maigue til businessmagasinet FastCompany.

Lurer på hvor mange direktører og investeringshungrige aksjonærer med for mye kapital som svelger dette ?

Merk at youtube-videoen det lenkes til har stengt kommentar-feltet, noe som selvfølgelig beviser at dette er ekte saker, for det kan jo ikke være meningen at andre youtubere skal kunne trekke konseptet i tvil (unnskyld, jeg lyver så jeg kjenner blir kvalm nå) :

• Det er jo ikke mulig at det kan ligge et batteri under eska i første halvdel av videoklippet, ikke i det hele tatt.
• Ekte ingeniører synker ikke så lavt at man bruker simple måleinstrumenter (les volt og amperemeter) til å kontrollere effektflyt i likestrømskretser, her viser kreativ bruk av viftemotor og ladde-indikator på mobilskjermen at det må være et ekte eksperiment.

 

Ok, må vedgå at dette var tynt fra TU sin side - et forslag jeg synes dere burde vurdere: Finn de opprinnelige papirene (hvis de finnes) og presenter dette slik at det er forståelig for folk flest. Da tenker jeg noe presentasjonsmetode slik som dette:

https://www.youtube.com/channel/UCbfYPyITQ-7l4upoX8nvctg

 

Lov å drømme ?

[Ernie]

Gud hjelpe meg så mye feilinformasjon.

1. Dette trenger selvsagt sollys for å fungere. Derimot trenger det ikke den synlige delen av det. Naturlig nok fungerer ikke disse cellene på natta
2. Konseptbildene tilsier at dette er ment å dekke utsiden av bygninger. Det er ikke noe man har innendørs. https://www.jamesdysonaward.org/2020/project/aureus-aurora-renewable-energy-uv-sequestration/
3. @Simen1: Hvor i alle dager får du det fra at UV dempes effektivt av skyer? Det stemmer jo overhode ikke! Man kan jo fint bli solbrent på overskyede dager (https://www.epa.gov/radtown/ultraviolet-uv-radiation-and-sun-exposure). Jeg regner med at disse cellene utnytter stråling allerede ved UV-A, og da skal det rimelig heftig skydekke til før man mister all strålingen.
4. Det regelrett stinker svindel av dette. Skal man liksom tro at den knøttlille andelen av sollyset liksom skal kunne levere strøm til bygninger og være et bedre alternativ til andre solceller? Nå er det jo sånn at solceller allerede henter ut effekt fra UV-lys, dog rett nok bare en mindre del av det. Hadde man snakket om en gjennomsiktig film man legger oppå solceller, så kunne jeg vært med på tankegangen her, men såvidt jeg veit bidrar det med så elendig økning i virkningsgrad at det forlengst er lagt bort. Hvis man titter litt på effekten man kan hente ut fra solstråling målt mot bølgelengde så burde det være særdeles åpenbart at dette er meningløst.

[Zeph]

Skyer demper både synleg lys og UV. Eit lett skydekke midt i juli demper mindre, men her det snakk om å generere straum, ikkje sole seg, så ein må òg tenke på dagar med mørke og tunge regnbyger, som vil blokkere det meste av UV-lys.

Om lett skydekke på sommaren blokkerer 50% veit eg ikkje. Fann ikkje så mykje empiri som tilseier det, men så er «lett skydekke» eit lite presist omgrep og alt er relativt.

[Kalle Klo]

Det har vært en del tilsvarende saker rundt energihøsting av RF-signaler og oppstartsfirmaer. Man har hoppet bukk over at enten er energimengden latterlig liten (nW) eller så kreves det at man påtrykker et kraftig RF-felt (og da er det i praksis ikke energihøsting, men enten RFID eller trådløs lading). 

Skuffende dårlig kildekritikk for å være et teknisk tidsskrift som TU. 

[Ernie]

2 hours ago, Zeph said:

Skyer demper både synleg lys og UV. Eit lett skydekke midt i juli demper mindre, men her det snakk om å generere straum, ikkje sole seg, så ein må òg tenke på dagar med mørke og tunge regnbyger, som vil blokkere det meste av UV-lys.

Om lett skydekke på sommaren blokkerer 50% veit eg ikkje. Fann ikkje så mykje empiri som tilseier det, men så er «lett skydekke» eit lite presist omgrep og alt er relativt.

Majoriteten av UV-stråling som når bakken er UV-A. Det dempes i liten grad av skydekke. Derimot så demper det UV-B, men dette dempes allerede vesentlig it atmosfæren på grunn av ozonlaget, slik at bare en liten del av den total strålingen når bakken. Målt mot UV-A, så er det ikke betydelig, som illustrerert her:

https://en.wikipedia.org/wiki/Ultraviolet#/media/File:Ozone_altitude_UV_graph.svg

[Kalle Klo]

I følge den wikipedia-artikkelen, så er sollys ved havoverflaten kun 3% UV, 44% synlig lys og resten IR, så hvis man skal fange sollys, så gir det mye mer mening å fokusere på IR enn UV?

[Ernie]

33 minutes ago, Kalle Klo said:

I følge den wikipedia-artikkelen, så er sollys ved havoverflaten kun 3% UV, 44% synlig lys og resten IR, så hvis man skal fange sollys, så gir det mye mer mening å fokusere på IR enn UV?

Jepp, som jeg påpekte lenger opp: Dette er svindel, nettopp fordi det gir så liten effekt. Hvis man sammenligner med tradisjonelle solceller så leverer selv en regelrett elendig celle 100 W per kvm. Man kan lade mye, mye mer enn 4 mobiltelefoner daglig med det (artikkelen sier 2 mobiltelefoner daglig med 0.5kvm). Litt usikker på hvor god silisiumcellene har blitt nå, men man kan fint forvente 150-200W per kvm. Da snakker vi vel fort om å kunne lade iallfall 10 mobiltelefoner samtidig med hurtiglading...

[Simen1]

Kalle Klo skrev (2 timer siden):

I følge den wikipedia-artikkelen, så er sollys ved havoverflaten kun 3% UV, 44% synlig lys og resten IR, så hvis man skal fange sollys, så gir det mye mer mening å fokusere på IR enn UV?

UV

Silisiumbaserte solceller har dårlig virkningsgrad i UV-spekteret fordi de båndgapet til silisium gjør at bare en liten del av energien vil tas opp som ionisering (strøm) og resten blir kastet bort som varme. Når UV i tillegg bare utgjør en liten del av det innkomne sollyset så gir det totalt sett liten mening å satse på UV.

IR

IR har derimot en annen ulempe: Det har ikke nok energi til å ionisere silisium. Dermed ender all IR som varme og ingenting som strøm.

Synlig lys

Synlig lys derimot, passer godt for silisium-solceller siden det har nok energi til å ionisere silisium, men ikke så mye energi at mye går til spille som varme. Derfor utnytter silisium-solceller i praksis bare den synlige delen av spekteret.

Detaljert forklaring

Spoiler

UV-fotoner kan "splittes" til to synlige fotoner i spesielle materialer. Dette gjøres faktisk på solceller ved å legge på et tynnt optisk belegg bestående av "glassperler" av riktig størrelse. Glassperlene designes også for å splitte blått lys til rødt som er mer optimalt for silisium for å øke virkningsgraden. Belegget kan øke virkningsgraden på solceller betraktelig.

Det er også en forenkling at IR ikke har nok energi til å ionisere silisium. IR-spekteret er langt og en liten del av IR-spekteret som ligger nærmest synlig lys (ca 680-1100nm) kan ionisere silisium. Men silisiumet må optimeres for denne delen av spekteret for å hente ut noe særlig av den energien. IR lyser rett og slett "gjennom" det ioniserende sjiktet i solcellene.

Det er også en hel haug andre teknikker som brukes for å øke virkningsgraden til solceller. For ~10 år siden ga gode kommersielle solceller (hele paneler) rundt 15% virkningsgrad. Nå får man opp mot 25% i premium-produkter og 20% i de vanligste normalt prisede varianter. I laboratorieforsøk har man fått ut vesentlig mer, men det er med svindyre ikke masseproduserbare solceller som ikke tåler normal bruk sånn vi forventer det.

 

[keramikklampe]

Er litt i samme båt som resten av kommentarene her. Klarer ikke helt se verdien at dette, men mindre panelene er såpass rimelige at de spares inn etter ett år.

Det som skaper mest tvil her er det faktumet at vanlige solpanel også fungerer når det er overskyet. Så ved å velge panelene som blir nevnt i artikkelen, ofrer en jo plassen som vanlige panel kunne vært brukt på.

[Kalle Klo]

37 minutes ago, Simen1 said:

UV

Silisiumbaserte solceller har dårlig virkningsgrad i UV-spekteret fordi de båndgapet til silisium gjør at bare en liten del av energien vil tas opp som ionisering (strøm) og resten blir kastet bort som varme. Når UV i tillegg bare utgjør en liten del av det innkomne sollyset så gir det totalt sett liten mening å satse på UV.

IR

IR har derimot en annen ulempe: Det har ikke nok energi til å ionisere silisium. Dermed ender all IR som varme og ingenting som strøm.

Synlig lys

Synlig lys derimot, passer godt for silisium-solceller siden det har nok energi til å ionisere silisium, men ikke så mye energi at mye går til spille som varme. Derfor utnytter silisium-solceller i praksis bare den synlige delen av spekteret.

Detaljert forklaring

  Reveal hidden contents

UV-fotoner kan "splittes" til to synlige fotoner i spesielle materialer. Dette gjøres faktisk på solceller ved å legge på et tynnt optisk belegg bestående av "glassperler" av riktig størrelse. Glassperlene designes også for å splitte blått lys til rødt som er mer optimalt for silisium for å øke virkningsgraden. Belegget kan øke virkningsgraden på solceller betraktelig.

Det er også en forenkling at IR ikke har nok energi til å ionisere silisium. IR-spekteret er langt og en liten del av IR-spekteret som ligger nærmest synlig lys (ca 680-1100nm) kan ionisere silisium. Men silisiumet må optimeres for denne delen av spekteret for å hente ut noe særlig av den energien. IR lyser rett og slett "gjennom" det ioniserende sjiktet i solcellene.

Det er også en hel haug andre teknikker som brukes for å øke virkningsgraden til solceller. For ~10 år siden ga gode kommersielle solceller (hele paneler) rundt 15% virkningsgrad. Nå får man opp mot 25% i premium-produkter og 20% i de vanligste normalt prisede varianter. I laboratorieforsøk har man fått ut vesentlig mer, men det er med svindyre ikke masseproduserbare solceller som ikke tåler normal bruk sånn vi forventer det.

 

Gode poenger.

Overordnet sett, så er vel effektiviteten på normale solceller såpass høy, at for landbasert bruk så er det ikke verdt det å bruke mye innsats på å øke denne. Folk er stort sett ute etter å maksimalisere energi per krone investert, så pris er viktigere. Unntaket er satelliter osv, der areal og vekt er begrensende, og da er man villig til å bruke (mye) penger på høyeffektive celler. 

Siden vi har mange tiårs erfaring med å optimalisere produksjon av halvleder-baserte celler, så skal det vel veldig godt gjøres å bli konkurransedyktig på pris med andre teknologier. Litt slik som silisium har utkonkurrert alle andre halvledermaterialer utenom noen få nisjer (høyfrekvent, høy-strøm, og LED er vel de viktigste). 

[Simen1]

Tja, det er nå en viss priselastisitet for landbasert bruk også. Planlegger man 12 paneler og kan nøye seg med 10 stk med høyere virkningsgrad så kan man jo betale 20% mer bare av den grunnen. Kan man spare ennå mer penger på å kjøpe færre stativ/oppheng, kabler, og mindre monteringstid så kan man betale ennå litt mer. osv. Så selv om et 400W panel kan koste det dobbelte av et like stort 300W panel så er det likevel en del som kjøper det.

[nessuno]

TU hvor er deres kildekritikk og journalistiske evner som skal (teoretisk sett) bety en viss skepsis så ikke man serverer hva som helst som nyheter.

Konverterer UV til synlig lys? Jøss. Ta en UV-lampe på nærmeste toalett og se alt som skinner i det lyset. Jøye meg, for en oppfinnelse!

Hvor gammelt er teknologien bak lysstoffrør? Ca 80-90? De konverterer UV til synlig lys. En student dekket en solcellepanel med en eller annen organisk pigment som lager litt lys. For en sensasjon!

Neste blir da dere skriver en artikkel om liksom-vulkaner som bruker natron, eddik og matfarge.

[KjeRogJør]

Vel vel, det kommer i allefall nok uv inn til at

serlig hvit og rød plast som ligger ute blekes, brytes ned og blir sprø som flatbrød, og selv uten fri sikt mot sør.

Så det kommer i allefall nok uv inn til å bleke, og bryte ned.