Menn som har blitt spurt med på date, hva var det som "fanget" dere?

[Gjest e1572...4f9]

Den overskriften høres mye bedre ut på engelsk 😆

Uansett. Dere som har blitt spurt av en jente (eller mann), om å bli med  på date, hva er det som har ført til at dere har sagt ja? Var det personen, eller måten de spurte på?

Jeg spør fordi jeg har vært betatt av en kar i lokalmiljøet i to år nå. Jeg har egentlig vært veldig fornøyd med bare å være betatt av han. Ser jeg han på butikken utveksler vi et enkelt hei og et smil, og ferdig med det. Kommer han innom der jeg jobber derimot mister jeg hodet litt, snubler i mine egne føtter, og bommer på knappene i kassasystemet. Her om dagen parkerte han på siden av bilen min uten å gå ut av bilen, så da jeg satte meg inn hadde jeg tydeligvis glemt at man ikke starter bilen ved å ta på bilbeltet. (Dønn seriøst, jeg blir helt tullerusk av det smilet hans).

Som sagt har jeg vært veldig fornøyd med livet som betatt, for i det livet blir jeg ikke avvist. Og er det en ting som kan treffe hardt på en dårlig dag så er det nettopp det.

Så på den rette dag nå har jeg bestemt meg for å gjøre "noe". Jeg bare vet ikke hva. Jeg føler det blir litt for slapt å sende et "hei" på sosiale medier, samtidig som jeg vil gjøre noe som er litt morsomt. Lurte derfor på om dere kunne dele deres opplevelser med dette både på godt og vondt. 

 

Anonymous poster hash: e1572...4f9

[Milhouse85]

Første gang ei jente spurte meg om noe som kan ligne på en date, var før rett før sosiale mediers tid.... 2004, under rekruttskolen i militæret. En rekrutt i en tropp på motsatt side av vår korridor. Det var i grunn en halvklein situasjon. Jeg hadde i flere dager sendt hu lange blikk (ubevist) - så var det en gang jeg spilte biljard og hu kom ut av dusjen og forbi meg kun iført et håndkle. Jeg ble selvfølgelig litt satt ut av det, og mistet en rekke kuler på gulvet. 😆 5 minutter etter, kom hu ut (påkledd), gikk rett bort til meg - og sa "Kan jeg få nummeret ditt?". Så avtale vi på SMS samme kveld om å møtes på "velferden" samme helg. Men jeg var klein som faen på den tiden; så det ble kun med den ene gangen. - Etter det var ikke jenta så spennende mer. Det var jo litt kjekt å "lete litt" etter henne med blikket i en ellers så soldatpreget hverdag med sine egne rutiner. Litt krydder i hverdagen. Så kanskje du bare skulle beholde det krydderet.... Forsøke å tease ham litt i ny å ne? ^^

Er helt enig at det er bedre å gjøre det "in real life" - enn å sende en halvklein melding på nett. Jeg vet ikke hva slags personlighet eller type person du er. Men det å ha en "hemmelig beundrer" er undervurdert. Kanskje kan du gi ham en masse så signaler helt til at han tar kontakt med deg, og spør "er det du som...." - osv.

Men det å være en hemmelig beundrer vs creep er en hårfin balanse. 

Jeg hadde en beundrer på jobb for mange år siden - og fikk stadig vekk små lapper og gaver i jobbhylla mi. Det var ganske morsomt og nokså uskyldig. Prøvde på noe lignende, men ble avslørt ganske fort. 

Hva med å gi ham en "falsk" parkeringsbot. Type gul lapp. Skriv noe teit (eller seriøst) på lappen. 😜
Har du bilnummeret hans, kan du enkelt søke opp mobilnummer og lignende. Hvis du ser ham på gata i bilen, i butikken eller lignende. Kan du jo gjemme deg bak en hylle å ringe ham. Masse rart og artig man kan finne på. ^^ Gå forbi ham, og mist noe VELDIG åpenlyst rett foran ham.... og lag en superklein (jo kleinere jo bedre) situasjon der du nærmest ber ham om å plukke opp boka... så kan du bare smile å gå videre, mens han vil stå der med et stort HÆ? ^^ (Krever litt guts fra deg som jente da - men hadde fungert på meg ;p).