Ektepakt - Tror vi bør ha dette og ønsker hjelp med innholdet.

[ludobadger]

Heisann. 

Jeg lurte på om noen her inne kan bistå  litt med tips til innhold i en ektepakt. 

1: Saken er at min kone står foran et delvis arveoppgjør. Dvs, en av hennes foreldre er gått bort og gjenværende forelder ønsker å fordele en del verdier til sine barn, altså til min kone og hennes søsken. I første omgang er det eiendom det er snakk om og en av de andre søsknene ønsker å overta eiendommen for å bo der. Øvrige søsken, deriblant min kone, vil som følge av dette bli kjøpt ut og kan forvente et kontantbeløp. Det er ønskelig at dette beløpet skal være hennes særeie. Hun ønsker selv at deler av dette beløpet, ca halvparten, investeres i kjøp av fritidsbolig. Beløpet dekker ikke hele kostnaden til fritidsboligen, la oss si at det dekker ca 40 %. Resten skal vi låne og planen er at vi betjener hver vår halvpart av lånet. For å ivareta hennes arv (særeie) så tenkte jeg da å foreslå at vi tar dette inn i en ektepakt hvor vi skriver at 40 % av fritidsboligen er min kones særeie. 60 % er felleseie og skal deles likt ved evt skilsmisse. I tillegg er fritidsboligen plassert på et sted med familiær tilknytning for min kone så det er ønskelig at hun skal ha fortrinnsrett på å beholde denne ved evt skilsmisse (hun må i så fall betale meg for halvparten av de 60 % som er felleseie). Dette tenker jeg at er ganske uproblematisk å skrive inn i en ektepakt? 

2: Gjenstående halvpart av min kones arv er jeg litt mer usikker på hvordan vi kan ivareta. Jeg tror ikke hun selv har helt bestemt seg for hva hun skal gjøre med disse midlene. Men hun og familien er veldig klare på at det er viktig at dette er hennes særeie. Ironisk nok ber de om min hjelp for å sikre dette... Jaja. Kan vi skrive at mottatt arv er den enkeltes særeie også må hun selv passe på at dette ikke blander seg inn i familieøkonomien? Hun kan jo feks sette det i et fond/bank også kan vi skrive i ektepakten at "beholdning på konto *** i bank *** er særeie for ****?

3: Mitt særeie. For min egen del så har jeg ikke noe nært forstående arveoppgjør, heldigvis, mine foreldre er betydelig yngre enn min kones og ved god helse. Men denne saken har jo fått meg til å tenke over hva jeg har brakt inn i ekteskapet. Min inntekt er betydelig bedre enn min kones og da vi kjøpte vår felles bolig (vi var ikke gift på det tidspunktet) så hadde jeg all egenkapitalen (ca 20 % av kjøpsbeløpet). På grunn av forskjellen i inntekt så har vi også fordelt betaling av felles lån 60 / 40 % hvor jeg har betalt 60 %. Slik har det vært i 15 år. Men det er ikke avtalt noe skriftlig i denne forbindelse - vi eier boligen sammen, altså 50/50. Skjevdelingen av avdragene har vi bare gjort for å sikre at vi begge har en ok disponibel inntekt etter at alle utgifter er betalt. Dette er kanskje ikke helt heldig for min egen del hvis noe skulle skje. I så fall min egen feil. Jeg ser jo at min svigerfamilie er veldig ivrige på å sikre "sine verdier", men jeg risikerer vel at jeg sitter igjen med en forholdsvis liten del av vår felles bolig i forhold til hva jeg har betalt. Altså, 20 % egenkapital + 60 % betjening av lånet skulle vel tilsi at jeg har betalt for 68 % av boligen. Jeg vurderer derfor å be om å ta inn i ektepakten at 20 % av vår felles bolig er mitt særeie og at de resterende 80 % av verdien (og 100 % av gjenstående lån) skal fordeles 60 / 40 % mellom meg og min kone ved skilsmisse. Det at min kone nå er formuende kompliserer jo dette litt, hun er jo absolutt i stand til å betale halvparten av boliglånet nå. Vi får se på det. Men det jeg lurer på er om det jeg beskriver over logisk sett står seg i en ektepakt? Mulig min kone blir litt fornærmet over mitt forslag men jeg synes jo ikke det er helt urimelig å tenke slik når jeg har stått for 68 % av investeringen. Hva tror forumets juseksperter om dette punkt?

 

Bare så det er sagt så er jeg lykkelig gift altså, men ser at det kan være greit å ha avtalene i orden "in this day and age".

 

[Sverre1969]

Dette er noe en får en advokat til ordne for seg…

[Figaro]

Sverre1969 skrev (6 timer siden):

Dette er noe en får en advokat til ordne for seg…

Gjelder ikke dette 95%+ av spørsmålene som kommer i juss forumet? 

"En advokat er nok løsningen!?"...

Jeg kan ikke hjelpe trådstarter, men så vidt jeg vet så koster advokat en del penger og da er det greit å komme med hva han vil oppnå, hvilke alternativer det finnes på forhånd av et slikt møte med en advokat. 

Jeg vet av flere som har særeie på det ene og det andre da det er flere kull med barn, exer osv. 

[Herr Brun]

Figaro skrev (12 timer siden):

Gjelder ikke dette 95%+ av spørsmålene som kommer i juss forumet? 

"En advokat er nok løsningen!?"...

Jeg kan ikke hjelpe trådstarter, men så vidt jeg vet så koster advokat en del penger og da er det greit å komme med hva han vil oppnå, hvilke alternativer det finnes på forhånd av et slikt møte med en advokat. 

Jeg vet av flere som har særeie på det ene og det andre da det er flere kull med barn, exer osv. 

I noen saker er jussen i forgrunnen, mens faktum og bredere vurderinger enn de snevert juridiske er viktigere i andre saker. Hvis du krangler med huseier eller arbeidsgiver eller selger av datamaskinen ligner saken din på 100 andre. Hvis du skal ha råd om hva som er en hensiktsmessig ektepakt er det mye som er vesentlig viktigere enn "hvordan sikrer jeg at ektepakten er gyldig", og som krever både erfaring og innsikt i faktum som de fleste ikke nødvendigvis er komfortable med å dele på et forum. 

Så nei, det er ikke slik at "en davokat er nok løsningen" er et like godt eller dårlig svar i alle saker.  

[Herr Brun]

ludobadger skrev (19 timer siden):

Heisann. 

Jeg lurte på om noen her inne kan bistå  litt med tips til innhold i en ektepakt. 

1: Saken er at min kone står foran et delvis arveoppgjør. Dvs, en av hennes foreldre er gått bort og gjenværende forelder ønsker å fordele en del verdier til sine barn, altså til min kone og hennes søsken. I første omgang er det eiendom det er snakk om og en av de andre søsknene ønsker å overta eiendommen for å bo der. Øvrige søsken, deriblant min kone, vil som følge av dette bli kjøpt ut og kan forvente et kontantbeløp. Det er ønskelig at dette beløpet skal være hennes særeie. Hun ønsker selv at deler av dette beløpet, ca halvparten, investeres i kjøp av fritidsbolig. Beløpet dekker ikke hele kostnaden til fritidsboligen, la oss si at det dekker ca 40 %. Resten skal vi låne og planen er at vi betjener hver vår halvpart av lånet. For å ivareta hennes arv (særeie) så tenkte jeg da å foreslå at vi tar dette inn i en ektepakt hvor vi skriver at 40 % av fritidsboligen er min kones særeie. 60 % er felleseie og skal deles likt ved evt skilsmisse. I tillegg er fritidsboligen plassert på et sted med familiær tilknytning for min kone så det er ønskelig at hun skal ha fortrinnsrett på å beholde denne ved evt skilsmisse (hun må i så fall betale meg for halvparten av de 60 % som er felleseie). Dette tenker jeg at er ganske uproblematisk å skrive inn i en ektepakt? 

2: Gjenstående halvpart av min kones arv er jeg litt mer usikker på hvordan vi kan ivareta. Jeg tror ikke hun selv har helt bestemt seg for hva hun skal gjøre med disse midlene. Men hun og familien er veldig klare på at det er viktig at dette er hennes særeie. Ironisk nok ber de om min hjelp for å sikre dette... Jaja. Kan vi skrive at mottatt arv er den enkeltes særeie også må hun selv passe på at dette ikke blander seg inn i familieøkonomien? Hun kan jo feks sette det i et fond/bank også kan vi skrive i ektepakten at "beholdning på konto *** i bank *** er særeie for ****?

3: Mitt særeie. For min egen del så har jeg ikke noe nært forstående arveoppgjør, heldigvis, mine foreldre er betydelig yngre enn min kones og ved god helse. Men denne saken har jo fått meg til å tenke over hva jeg har brakt inn i ekteskapet. Min inntekt er betydelig bedre enn min kones og da vi kjøpte vår felles bolig (vi var ikke gift på det tidspunktet) så hadde jeg all egenkapitalen (ca 20 % av kjøpsbeløpet). På grunn av forskjellen i inntekt så har vi også fordelt betaling av felles lån 60 / 40 % hvor jeg har betalt 60 %. Slik har det vært i 15 år. Men det er ikke avtalt noe skriftlig i denne forbindelse - vi eier boligen sammen, altså 50/50. Skjevdelingen av avdragene har vi bare gjort for å sikre at vi begge har en ok disponibel inntekt etter at alle utgifter er betalt. Dette er kanskje ikke helt heldig for min egen del hvis noe skulle skje. I så fall min egen feil. Jeg ser jo at min svigerfamilie er veldig ivrige på å sikre "sine verdier", men jeg risikerer vel at jeg sitter igjen med en forholdsvis liten del av vår felles bolig i forhold til hva jeg har betalt. Altså, 20 % egenkapital + 60 % betjening av lånet skulle vel tilsi at jeg har betalt for 68 % av boligen. Jeg vurderer derfor å be om å ta inn i ektepakten at 20 % av vår felles bolig er mitt særeie og at de resterende 80 % av verdien (og 100 % av gjenstående lån) skal fordeles 60 / 40 % mellom meg og min kone ved skilsmisse. Det at min kone nå er formuende kompliserer jo dette litt, hun er jo absolutt i stand til å betale halvparten av boliglånet nå. Vi får se på det. Men det jeg lurer på er om det jeg beskriver over logisk sett står seg i en ektepakt? Mulig min kone blir litt fornærmet over mitt forslag men jeg synes jo ikke det er helt urimelig å tenke slik når jeg har stått for 68 % av investeringen. Hva tror forumets juseksperter om dette punkt?

 

Bare så det er sagt så er jeg lykkelig gift altså, men ser at det kan være greit å ha avtalene i orden "in this day and age".

 

Hele forutsetningen i et ekteskap er at det man opparbeider seg når man er gift er felles, med enkelte unntak. At du har tjent mer er dermed noe som vanligvis er klinkende likegyldig, og tvert imot normalen i de fleste ekteskap. Typisk er dette i en viss utstrekning muliggjort av den andre ektefellens innsats på hjemmebane (bevisst eller ubevisst). Det er tillatt med såkalt "fullt særeie" avtalt i ektepakt, men det er uvanlig å inngå slik ektepakt langt uti ekteskapet. Hvis dere vil ha fullt særeie, er det naturlig å se på hvem som egentlig eier boligen med hvor mye. Utgangspunktet er 50/50, men både det at du har betjent mer av lånet og ikke minst har finansiert 100 % av egenkapitalen på 20 % taler for at du eier noe mer. Men du har ikke krav på at det opprettes ektepakt som synliggjør dette. 

Men i tillegg til ektepakt har vi noe som heter skjevdeling, som innebærer at en ektefelle kan ta ut forlodds (dvs. før resten deles likt) det han eller hun tok med inn i ekteskapet, samt det som arves eller mottas som gave underveis i ekteskapet. Så fremt disse verdiene fortsatt kan gjenfinnes (herunder ved at de samme midlene blir "konvertert" til varige eiendeler) 

Hvis dere ikke oppretter ektepakt så vil din kone ved skifte ha krav på å ta ut arven forlodds  som skjevdelingskrav, så lenge arven fortsatt er i behold på skiftetidspunktet. Det kan f. eks. være tilfelle om hun kjøper (deler av) en hytte. På den andre siden vil du muligens kunne ta ut verdien av egenkapitalen i boligen forlodds som skjevdeling. Den delen du finansierer ved gjeldsbetjening er det verre med, da løpende inntekter som utgangspunkt deles likt.

Det kan nok argumenteres med at forutsetningen da dere anskaffet boligen var at du skulle eie mer enn egenkapitalen + halvparten av den lånefinansierte delen, og da kan du skjevdele alt du eide da dere giftet dere. (mest naturlig 20 % + (60 % av de resterende 80 %) = 68 % som du skriver selv). Men her hefter det vesentlig mer usikkerhet enn ved arvede midler. 

Og med henvisning til mitt forrige innlegg: Jeg ville også sterkt vurdert å gå til advokat med dette, for å kunne få kontroll/oppfølgingsspørsmål og råd fra noen som kjenner deres situasjon bedre enn du kan gjengi på et forum, og som har vært ute en vinternatt før. Aller først bør dere snakke om dette så dere vet hva hverandre tenker. Så bør dere gå til advokat i fellesskap, så lenge dere tenker noenlunde likt. Hvis dere er sterkt uenige vet jeg ikke helt hva dere bør gjøre, men start med å gå til en felles advokat og hør hva hen sier. 

Endret 28. juli 2021 av Herr Brun

[ludobadger]

Herr Brun skrev (3 timer siden):

Hele forutsetningen i et ekteskap er at det man opparbeider seg når man er gift er felles, med enkelte unntak. At du har tjent mer er dermed noe som vanligvis er klinkende likegyldig, og tvert imot normalen i de fleste ekteskap. Typisk er dette i en viss utstrekning muliggjort av den andre ektefellens innsats på hjemmebane (bevisst eller ubevisst). Det er tillatt med såkalt "fullt særeie" avtalt i ektepakt, men det er uvanlig å inngå slik ektepakt langt uti ekteskapet. Hvis dere vil ha fullt særeie, er det naturlig å se på hvem som egentlig eier boligen med hvor mye. Utgangspunktet er 50/50, men både det at du har betjent mer av lånet og ikke minst har finansiert 100 % av egenkapitalen på 20 % taler for at du eier noe mer. Men du har ikke krav på at det opprettes ektepakt som synliggjør dette. 

Men i tillegg til ektepakt har vi noe som heter skjevdeling, som innebærer at en ektefelle kan ta ut forlodds (dvs. før resten deles likt) det han eller hun tok med inn i ekteskapet, samt det som arves eller mottas som gave underveis i ekteskapet. Så fremt disse verdiene fortsatt kan gjenfinnes (herunder ved at de samme midlene blir "konvertert" til varige eiendeler) 

Hvis dere ikke oppretter ektepakt så vil din kone ved skifte ha krav på å ta ut arven forlodds  som skjevdelingskrav, så lenge arven fortsatt er i behold på skiftetidspunktet. Det kan f. eks. være tilfelle om hun kjøper (deler av) en hytte. På den andre siden vil du muligens kunne ta ut verdien av egenkapitalen i boligen forlodds som skjevdeling. Den delen du finansierer ved gjeldsbetjening er det verre med, da løpende inntekter som utgangspunkt deles likt.

Det kan nok argumenteres med at forutsetningen da dere anskaffet boligen var at du skulle eie mer enn egenkapitalen + halvparten av den lånefinansierte delen, og da kan du skjevdele alt du eide da dere giftet dere. (mest naturlig 20 % + (60 % av de resterende 80 %) = 68 % som du skriver selv). Men her hefter det vesentlig mer usikkerhet enn ved arvede midler. 

Og med henvisning til mitt forrige innlegg: Jeg ville også sterkt vurdert å gå til advokat med dette, for å kunne få kontroll/oppfølgingsspørsmål og råd fra noen som kjenner deres situasjon bedre enn du kan gjengi på et forum, og som har vært ute en vinternatt før. Aller først bør dere snakke om dette så dere vet hva hverandre tenker. Så bør dere gå til advokat i fellesskap, så lenge dere tenker noenlunde likt. Hvis dere er sterkt uenige vet jeg ikke helt hva dere bør gjøre, men start med å gå til en felles advokat og hør hva hen sier. 

Heisann. Takk for godt svar. Vi har tenkt å ta dette med en advokat. Men det er alltid greit å være forberedt før man går til det skritt. Ditt svar hjalp meg med det  

Edit: Ref om dette hører hjemme i en Jussforum på nett. Svaret over er jo bevis på det. Her har jeg fått et godt tips før vi tar et felles møte med advokat. Svaret har fått meg til å innse at jeg nok bør moderere min ambisjon om andel av felles bolig slik at den begrenses til mitt egenkapitalinnskudd. Jeg dropper dette med at jeg løpende har betalt mer, fordi "slik er det jo ofte i ekteskap". Da da blir forhandlingene sannsynligvis noe enklere på dette punkt. I tillegg er det nå enklere å forklare for min kone at vi kanskje må se på fordelingen av våre løpende utgifter nå som hun plutselig har langt mer penger enn før. 

 

Endret 28. juli 2021 av ludobadger
Lagt til kommentar