Gå til innhold

Solenergi på bygningstak er nærmest nok til å dekke Norges energibehov


Anbefalte innlegg

Om det er smart å koble solcelleanlegget til kraftnettet kommer an på prisingen. Får man høyere nettleie eller elendig kraftpris så kan det være smart å lagre energien selv. Men hvilken lagringsløsning skal man i så fall gå for? Batterier er ikke et opplagt valg. Termisk lagring er derimot et godt valg svært mange steder på grunn av lav pris pr energimengde. At energitettheten er lav spiller ingen rolle i et hus for så små energimengder som døgn-lagring (dag til natt). Varmelagret kan godt brukes som det er enten til vannbåren oppvarming hvis man har røropplegg i gulvene, eller radiator om man har det, eller viftekonvektorer. Varme kan også omsettes tilbake til strøm til en viss grad via enten peltierelement / TEC, stirling-motor eller lignende. Det gir riktignok dårlig virkningsgrad (30-ish prosent), men hvis man har bruk for varmen så kan man regne den som nyttbar energi den også. Strømmen kan brukes til så mangt, inkludert varme via varmepumpe.

Det fine med et termisk energilager er at kostnaden for lagringsmediet er nesten null. Man slipper å kjøpe dyre batterier, eller styre med enorme svinghjul, trykkluftlagre eller sånt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

trikola:

Vet ikke hvor mange ganger dette har kommet opp før 🤪, men la gå: ved for lite produksjon brukes vann- og vindkraft, ved for mye produksjon selges kraften til naboen eller utlandet.

Proton svar:

Spørsmålet du henviser til har kommet opp mange ganger fordi et godt svar mangler fremdeles. En norsk husholdning bruker i snitt 16000 KWh/år, alt fornybar vannkraft. Av disse brukes 10,000 KWh de fire vintermånedene da PV-paneler produserer bortimot null. Mesteparten av strømmen hos oss brukes til oppvarming. En tysk husholdning bruker 3400 KWh/år som går til lys, tv, PC`er etc. resten av deres energiforbruk, oppvarming og koking dekkes av gass. Så å sammenligne vårt behov med tyskernes for å bli grønn, blir feil. Du mener at om vi har overskudd av kraft fra sol og vind, så kan vi selge det til naboen eller til utlandet. Problemet er at når solen skinner og vinden blåser hos oss, så skjer det oftest også hos naboen, og da kjøper han ikke kraften vår. Ved overskudd av kraft fra sol og vind kan vi bremse på vår vannkraft, men før eller siden renner vannet over dammen, og da blir det hele meningsløst. Ifølge Lyse kraft rant det 15 TWh ubenyttet vann i havet i fjor. At nordmenn blir oppfordret til å bli grønnere ved å bygge ut sol og vind blir da meningsløst.

Lenke til kommentar

Theo343:

Når det gjelder døgnvariasjoner så er batteribanker en selvfølge å kombinere med solceller.

Proton svar:

En norsk husholdning bruker 10000 KWh i de 4 vintermånedene. Det tilsvarer et kontinuerlig forbruk på 3 KW. Et Tesla WallPower batteri med kapasitet på 13,5 KWh koster USD 7600,- eller om lag 65000 nok (eks moms). Når samtidig PV-panelet produserer omtrent null om vinteren, så blir et slikt system teknisk og økonomisk meningsløst med mindre systemet drives som en dyr hobby.

Lenke til kommentar
Høiberg skrev (11 timer siden):

Det største problemet som ikke diskuteres her er vel at solen skinner og leverer energi på andre tidspunkter enn den trengs i husholdningene. Så variasjon av forbruk kontra produksjon over døgnet og spesielt ila året (størst forbruk på vintermånedene hvor produksjonen er lavest), og forslag til hvordan denne utfordring kan løses, nevnes ikke.

 

Det lagres som vann i et vannmagasin. Strømmen du ikke bruker i Juli kan dermed tas ut i januar. Riktignok med litt svinn, tror det er snakk om 30% svinn på grunn av fordamping og avrenning. 

Lenke til kommentar

Takk for alle kommentarer ! Vi skrev i vår artikkel at uten sola ville utetemperaturen vært nær det absolutte nullpunkt mellom minus 200 og minus 300 grader C.  En av dere som kommenterte artikkelen hevdet at det var feil og at det ikke ville bli så kaldt. Vedkommende feilkoblet her fordi han så på temperaturen rett etter at sola slukket. Fakta er nok dessverre ikke, men slik: Forskere antar at temperaturen på jorda vil synke til rundt -18 grader i løpet av en uke, og ned til -73 grader på ett år. Atmosfæren vil så falle inn i Jorden, og etterlate dype spor av sterk radiasjon på reisen gjennom verdensrommet. Deretter ville de første lagene av havene fryse, selv om havbunnen fortsatt har hundrevis av år igjen i flytende form før Jorden ville oppnå en gjennomsnittstemperatur på -240 grader. 
Mvh Harald N Røstvik

Endret av Røstvik
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Røstvik said:

Takk for alle kommentarer ! Vi skrev i vår artikkel at uten sola ville utetemperaturen vært nær det absolutte nullpunkt mellom minus 200 og minus 300 grader C.  En av dere som kommenterte artikkelen hevdet at det var feil og at det ikke ville bli så kaldt. Vedkommende feilkoblet her fordi han så på temperaturen rett etter at sola slukket. Fakta er nok dessverre ikke, men slik: Forskere antar at temperaturen på jorda vil synke til rundt -18 grader i løpet av en uke, og ned til -73 grader på ett år. Atmosfæren vil så falle inn i Jorden, og etterlate dype spor av sterk radiasjon på reisen gjennom verdensrommet. Deretter ville de første lagene av havene fryse, selv om havbunnen fortsatt har hundrevis av år igjen i flytende form før Jorden ville oppnå en gjennomsnittstemperatur på -240 grader. 
Mvh Harald N Røstvik

Hæh? Det var jo ikke det dere skrev. Her er det dere skrev (første setning, står der fortsatt):

Uten sol ville utetemperaturen i Norge vært minus 273 grader C, det absolutte nullpunkt.

Ikke "nær absolutte nullpunktet", ikke i en range, rett ut "det absolutte nullpunktet". Det andre kommenterer er at temperaturen vil ligge noe over absolutte nullpunkt. Dere har skrevet noe som åpenbart ikke var sant. Er det ikke bedre å bare innrømme en feil?

Lenke til kommentar
Theo343 skrev (19 timer siden):

Det høres veldig lite effektivt ut å ikke kunne lagre strømmen man ikke benytter til eget bruk. Hvorvidt man skal kaste, selge eller bruke denne strømmen selv ved lagring må vel være opp til personen som eier huset og taket?

Det som ikke er effektivt er å lagre overskuddet i batterier. Kostnaden er enorm og må bli med i vurderingen, i tillegg er tapene store. Å kunne bruke energien mens den er tilgjengelig er selvsagt effektivt, men batteriløsningen må ha noe annet ved seg enn å kunne brukes på kvelden som funksjon. Glatte ut effekttopper kan være fornuftig, eller som backup om det ofte er strømbrudd.

Lenke til kommentar
Proton1 skrev (12 timer siden):

Ifølge Lyse kraft rant det 15 TWh ubenyttet vann i havet i fjor. At nordmenn blir oppfordret til å bli grønnere ved å bygge ut sol og vind blir da meningsløst.

Fjoråret blir meningsløst å bruke slik du gjør der. Noen dagers hendelse gjør ikke noe med utbyggingen av sol og vind. Det var ikke nok kapasitet til å produsere alt, og det var ikke kaldt nok til høyt nok behov. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fordi at en bil er nyttig, mens for de aller fleste hadde ikke solcellene betalt for seg. De har liksom "en ting å gjøre" og de klarer ikke det. Så du er misfornøyd at folk leker miljø og går i minus, i stedet for å bare kjøpe rimelig strøm?

Om du har penger til overs vær så god - solceller, batteribank, hele pakken. Med dine penger kan du selv ha solkraft i subarktiske strøk eller ha drivhus med kokospalmer. Men din smak =//= noe som passer alle.

Lenke til kommentar
Gunnar Mo skrev (16 minutter siden):

Hæh? Det var jo ikke det dere skrev. Her er det dere skrev (første setning, står der fortsatt):

Uten sol ville utetemperaturen i Norge vært minus 273 grader C, det absolutte nullpunkt.

Ikke "nær absolutte nullpunktet", ikke i en range, rett ut "det absolutte nullpunktet". Det andre kommenterer er at temperaturen vil ligge noe over absolutte nullpunkt. Dere har skrevet noe som åpenbart ikke var sant. Er det ikke bedre å bare innrømme en feil?

Den kosmiske bakgrunnstrålinga er ca 2,75 kelvin. Når ting kjøles ned så blir det ikke kaldere enn omgivelsene. Det konvergerer bare mot den verdien. Jo mer tid desto nærmere kommer det. Det sagt så har jorda stor masse så det vil ta uhorvelig lang tid å komme til f.eks 10 K kjernetemperatur. Dessuten har vi som ligger i en galakse en del "nærliggende" varmekilder som gjør at våre omgivelser er betydelig varmere enn bakgrunnstrålinga.

Lenke til kommentar

Bengt Who:

Fjoråret blir meningsløst å bruke slik du gjør der. Noen dagers hendelse gjør ikke noe med utbyggingen av sol og vind. Det var ikke nok kapasitet til å produsere alt, og det var ikke kaldt nok til høyt nok behov.

Proton svar:

Enig at det gir lite mening å bruke et enkelt år som argument. Likevel peker "vann over dammen" i en retning vi vil ser mer av etter som mer vind og sol kommer inn på nettet. Det er også et faktum at Norge over tid er en stor, netto eksportør av elkraft, og prognosene sier at vi vil ha et kraftoverskudd i lang tid. Da mener jeg det blir feil å oppfordre norske borgere til å bli mer "grønn" ved å installere PV-paneler på taket, som gir dyr strøm, samtidig som Statkraft selger vår vannkraft til andre for langt lavere pris.

Lenke til kommentar

Det er litt diskusjon i fagmiljøene om hvorvidt det blir langt over 200 grader C minus eller eksakt 273 minus når sola engang slukner. Jeg valgte 273. Det kan sikkert være en interessant debatt for noen men det var ikke dette artikkelen handlet om. Kaldt nok også med 200 minus så hva er i bunn og grunn den prinsipielle forskjellen som noen vil diskutere? Livet slik vi kjenner vil uansett ta slutt. Fint om debatten følgelig konsentrerer seg om hovedbudskapet i artikkelen, slik de aller fleste gjør, og ikke legger ut på for lange avsporinger 😁

  • Liker 1
Lenke til kommentar
5 hours ago, Bengt Who said:

Fjoråret blir meningsløst å bruke slik du gjør der. Noen dagers hendelse gjør ikke noe med utbyggingen av sol og vind. Det var ikke nok kapasitet til å produsere alt, og det var ikke kaldt nok til høyt nok behov. 

Selvsagt er alt dette fordeler man får ja. Men batteribank behøver ikke være så dyrt om man har en elbil og benytter V2H.

Lenke til kommentar

Godt mulig det jeg leste om var i USA, men en familie har montert solceller på taket og betaler ikke noe for strømmen.
Solcellene produserer mer enn de bruker, så overskuddet dyttes ut på nettet, hvorpå de har en bank på hvor mye de leverer, så kan de ta fra denne banken når produksjonen er lavere enn forbruket.

De bruker altså ikke batterier, og får ikke betalt for strømmen, men får "gratis" strøm når de trenger strøm fra nettet.

Batteribank kobles ut når strømmen går, så det er ikke mye poeng i de.
Ihvertfall ikke med en slik løsning.

Lenke til kommentar
16 hours ago, Røstvik said:

Det er litt diskusjon i fagmiljøene om hvorvidt det blir langt over 200 grader C minus eller eksakt 273 minus når sola engang slukner. Jeg valgte 273. Det kan sikkert være en interessant debatt for noen men det var ikke dette artikkelen handlet om. Kaldt nok også med 200 minus så hva er i bunn og grunn den prinsipielle forskjellen som noen vil diskutere? Livet slik vi kjenner vil uansett ta slutt. Fint om debatten følgelig konsentrerer seg om hovedbudskapet i artikkelen, slik de aller fleste gjør, og ikke legger ut på for lange avsporinger 😁

Helt enig i at dette er en avsporing. Så hvorfor, av alle kommentarene på kronikken, er dette det eneste poenget du har gått i diskusjon på?

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132
Dubious skrev (7 timer siden):

Godt mulig det jeg leste om var i USA, men en familie har montert solceller på taket og betaler ikke noe for strømmen.
Solcellene produserer mer enn de bruker, så overskuddet dyttes ut på nettet, hvorpå de har en bank på hvor mye de leverer, så kan de ta fra denne banken når produksjonen er lavere enn forbruket.

De bruker altså ikke batterier, og får ikke betalt for strømmen, men får "gratis" strøm når de trenger strøm fra nettet.

Batteribank kobles ut når strømmen går, så det er ikke mye poeng i de.
Ihvertfall ikke med en slik løsning.

De som har solcellesystemer i sin bolig har disse for interessens del, ikke fordi det lønner seg. Alle er enige om at investeringskostnaden er for høy. Dette gjelder både de med batterier og de som kjører overskuddet ut på nett. De kan også lade batteriene fra strømnettet når prisen er tilsvarende null (om natten) men det er fortsatt ikke lønnsomt på sikt.

Dersom man kan kjøre off-grid, og varme bolig og varmtvann på andre måter vil regnestykket muligens bli noe annerledes. Men hvem vil bevisst kjøre off-grid i 2021.

Lenke til kommentar

Bengt Who:

Fjoråret blir meningsløst å bruke slik du gjør der. Noen dagers hendelse gjør ikke noe med utbyggingen av sol og vind. Det var ikke nok kapasitet til å produsere alt, og det var ikke kaldt nok til høyt nok behov.

Proton svar:

Har sjekket hydrologisk reserve for fjoråret på Nord Pool. Smekkfulle dammer lagrer omtrent 82 TWh vannkraft i landet vårt. Mellom uke 31 og uke 50 var reservene aldri under 77 TWh, som betyr at mye av den energien som kom fra sol og vind i den tiden var overflødig, derfor rant vann over dammene. Slike situasjoner vil vi ser stadig flere av. Så hvorfor skal folk investere i PV-paneler på taket annet som en spennende hobby? Det syntes som en økende oppfatning at vår vannkraft ikke er fornybar og grønn, det er bare sol og vind. Da er vi på ville veier.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Dubious skrev (13 timer siden):

Godt mulig det jeg leste om var i USA, men en familie har montert solceller på taket og betaler ikke noe for strømmen.
Solcellene produserer mer enn de bruker, så overskuddet dyttes ut på nettet, hvorpå de har en bank på hvor mye de leverer, så kan de ta fra denne banken når produksjonen er lavere enn forbruket.

De bruker altså ikke batterier, og får ikke betalt for strømmen, men får "gratis" strøm når de trenger strøm fra nettet.

Batteribank kobles ut når strømmen går, så det er ikke mye poeng i de.
Ihvertfall ikke med en slik løsning.

De bruker med andre ord nettet som batteri. Fra en småprodusents synspunkt ville dette vært en veldig bra løsning men jeg mistenker at for de store profesjonelle aktørene ville dette vært et skikkelig hår i suppa. En sånn tariff kan kun gjennomføres om politikerne brekker armene til de store aktørene opp på ryggen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...