Dine filmrutiner..?

[UleDule]

Jeg så filmen Career Opportunities fra 1991 forleden. En skikkelig middelmådig komedie egentlig, med Jennifer Connelly og Frank Whaley. Fruen gikk og la seg midt i filmen, og jeg endte opp med å se resten alene. Og av en eller annen grunn var det som en bryter skrudde seg på, og opplevelsen plutselig ble intim og "magisk". Jeg endte opp med å se hele filmen to ganger på rad (siste gang med kommentarspor dog), og la meg ikke før klokken 4 på morgenen.

Dette fikk meg til å fundere litt på en ting. Filmvaner. Hvilke rutiner jeg har når jeg ser film, og hvordan settingen var rundt de beste film-minnene.

For meg virker det som om noen av mine mest uforglemmelige filmopplevelser finner sted når jeg er alene med filmen. Det er i denne settingen hvor jeg blir dratt inn i universet, og hvor forholdet til karakterene er blitt personlige og "ekte". Det er akkuratt som fantasien slipper til i mer uhindret grad. Jeg har kanskje poppet en flaske vin. Flyttet sofaen så den er perfekt sentrert, og skrudd av lysene.

Ironien her er jo at jeg altfor sjelden faktisk sitter og ser film alene. Det er noe i meg som ønsker å unngå å bruke opp filmene på bare meg selv. Og resultatet er at 90% av alt jeg ser, blir sammen med andre - kanskje primært kjæresten. Misforstå meg ikke: det er noen filmopplevelser som skal deles. Feks horror-filmer får ofte en sterkere effekt gjennom kjærestens reaksjoner. En 90-talls actionflikk er mye kulere å se sammen med en kompis over et par øl. Og andre filmer er optimale for fullstappet kinosal med popkorn og brus.

Det er bare noe med denne... "magien" som jeg jeg kun får alene - som jeg kanskje bør oppsøke litt oftere.

Så det jeg lurer på her er:

Hvordan er dine filmrutiner? Varierer det basert på type film? Se feks på dine siste 10 filmer - hvordan var settingen da du så dem? Er det kino med venner som dominerer? Et glass vin eller en øl foran tv'en alene? Spiser du mat mens du ser film? Ser du filmer i senga på iPaden?

Kunne være skikkelig interessant å høre hvilke rutiner andre "cinefiles" har, og hva som gir deg best opplevelser.

[Milhouse85]

Jeg tenker litt av det samme som deg. Når man ser film, blir man invitert med på en følelsesmessig berg og dalbane i takt med filmens historie. Man ler, feller en tåre, sitter spent, provosert - og kan ofte bli "sugd" inn i atmosfæren der man glemmer tid og sted. En fantastisk følelse. Jeg tror i samvær med andre, så må du vie litt av din emosjonelle plassering og tilværelse til den sosiale delen.

Jeg så "Once upon a time in Hollywood" alene på kino for en god stund siden. Fantastisk film. Så så jeg samme film på Netflix med ei ekstremt pratsom venninne. Hele tiden var det kommentarer som: "Oi, hu var fin på håret"... blablabla. Enten det; eller så skal det knotes på mobilen, vises bilder, ting og tang. Nei - jeg har faktisk (nesten) helt kuttet ut å se film sammen med andre. Det hender en sjelden gang jeg setter på noe. Men da vet jeg at det er ikke filmen som får mest oppmerksomhet. Så jeg gir opp før jeg har begynt med å se på. Det er litt lettere på kino. Da er jo regelen at man MÅ være litt stille. Men selv da, mister jeg fokus litt. Popcorn, godteriposer som åpnes, det dykkes, svelges, slurpes - og dirres. Dette gjelder ikke alle filmer. Slik som i Budapest og sikkert mange andre plasser, finnes det uavhengige kinoer som viser litt mer alternative filmer. Der er klientellet litt mer dannet. Alt etter hva slags film som vises. 

Ingen mat, ikke noe godteri eller noe slikt. Men en god & kraftig drink gjør at jeg kanskje slapper litt ekstra av (stressa som jeg er). Kanskje tenner jeg noen stearinlys også (selv om jeg er alene). 

 

[Frank.N.Steen]

Herlig lesing, og fin tråd/tema UleDule. 

Har nok for vane å se flesteparten i eget selskap, og har vel egentlig foretrukket det slik, så lenge jeg kan huske. Klart, som guttunge var det jo spennende å ligge i den trygge armkroken til pappa på sofaen, og se søndagsfilmen, eller kanskje et par Bondfilmer før man la seg, og i ungdommen gikk det jo mye i kinobesøk, leie videoer på lokale utleiesjappa, og klart, ikke alle var like filmfrelste som en selv, men savnet av den type omgang med venner og familie, er absolutt til stede. Men filmvanene til de fleste jeg kjenner i dag, er blitt omgjort til at folk stirrer 60-70 prosent av tiden ned i mobiler, dataskjermer, eller virker å være alt annet enn fokusert på selve filmen, noe de selvsagt skal få lov til. Men for en som sitter midt opp i det, og faktisk følger med på filmen, uansett hvor latterlig og dårlig den måtte være, så tenker man jo greit, at dette kunne jeg jo like gjerne gjort på egenhånd, i min filmstue. 

Det helt sosiale og koselig, er liksom ikke helt det samme lenger, og nei, hatt noe få meget hyggelige filmkvelder, med type mini-film maraton med broren min, hvor vi bunkrer opp junk-food, god drikke, snacks og selvsagt en haug med potensielle filmer, fra en spesiell genre eller serie, vi forsøker å tråle oss gjennom utover kvelden/natta. Ikke ofte slikt skjer, men meget hyggelig og moro, når alt klaffer. Skulle jo gjerne truffet ei søt jente, med lignende filminteresse, men tja, ikke så mye hell på det området, enn så lenge.

Av typiske filmvaner, så er vel det at jeg sparer "godsakene" til fredag-søndag, helst fredag og lørdag for de mer lettere type underholdning, mens de mer "tyngre" filmene, kan jeg godt se på søndag, eller utover hverdagskveldene. Liker helt klart best å se film utpå kvelden, gjerne et par timer før leggetid. Og spise, tja, aldri hatt problem med å spise og kose meg til film, og liker egentlig å gjøre dette alene, ettersom folk er jo forskjellige, noen klager og syter over matlukt, bråk, tygging, drikking osv, og nei, kan ete og prompe godt fra meg, og ta lengre dopauser om man trenger det, uten at noen blir stressa og sint, for avbrekk i filmkikkingen.

Liker også å ha sofaen, godkroken for meg selv. Ikke "kjempe" om favorittplassen, for slikt er absolutt viktig, og husker jeg hadde en ivrig "rival" om favorittplassen i filmsofaen fra ungdomstiden, og det gikk ganske så hardt for seg, vi var begge like stae og bestemte, den plassen var MIN!

Når det gjelder underholdning og hvilke type filmer/genrer som foretrekkes og i eget selskap eller med andre, så er det jo klart at skrekkfilmer, de som faktisk er gufne og ekle, gjerne mer stemningsfulle og velgjort, ikke type konstant bruk av jump-scare og overbrukte klisjeer osv, de mer seriøse og ekle, liker jeg å se helst alene. Ingen som kommer med forsøk på å lage "stor" humor ut av absolutt alt, og nei, noen filmer er best egnet i filmmørket, helt alene. 

Andre, gjerne de mer cheesy og ufrivillig komiske, er som skapt for selskap med likesinnede, og da er det jo moro når folk slenger ut one-liners og vi kan prate og spøke under filmen, uten at det ødelegger stemningen. Action genren er vel også ganske lik på det området, men også her er det jo unntak. Commando (1985) er den ultimate bullshit-one-liner actionfilmen jeg har sett, og gjør jo i eget selskap, men langt mer i selskap med andre tilhengere.

For å ikke gjøre dette enda lenger, enn nødvendig. Dersom jeg får lyst til å se film i hop med andre, så gjør jeg det, men per dags dato, ser jo nok helt klart mest film alene, og det passer meg i grunn helt utmerket.

Endret 20. juli 2021 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

UleDule skrev (34 minutter siden):

Career Opportunities fra 1991

By the way, dette er den John Hugher produserte komedien, hvor ei ung Connelly rir på en lekehest? Enda ikke fått sett, men vært på filmradaren min i evigheter. Virker som en koselig film, litt Mannequin (1987) type romantisk tenåringskomedie. 

Vel, 2 ganger på rappen, det er imponerende. Også med kommentarspor attpåtil. Tror ikke jeg har sett en film, med kommentarspor, noen gang, hvert fall ikke helt ut, bare litt her og der. Fant ut at det var ikke helt min greie. Mye gørrkjedelig tørrprat, og åpenbart at enkelte av skuespillerne var meget lei og fed up, og var vel kun ute etter en rask paycheck, tror Chevy Chase har et lite godt ry på å gjøre de mest kjedelige kommentarsporene på en av Hjelp det er Ferie filmene, eller slik gikk ryktet på gamle IMDb forumet.

Sist gang jeg så en og samme film, på under et døgn, var nok med One False Move (1991), fantastisk vellagd og spennende krim-drama med Bill Paxton og Billy Bob Thornton. Samt Watchmen (2009) The Directors Cut, som varte vel oppunder 3 timer, eller mer. Likevel, jeg var hekta fra første sekund av. Dessverre ved senere besøk, var den ikke like imponerende, men kan skjønne hvorfor den falt så godt i smak, jeg var jo helt tørrlagt på nyere og underholdende film, og den leverte hele veien, der og da.

Endret 20. juli 2021 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

UleDule skrev (46 minutter siden):

Ser du filmer i senga på iPaden?

Glemte å nevne, ja ser film i senga, men på tv-skjerm. Foretrekker i hverdagen å avslutte med noe koselig britisk krim, gjerne Poirot eller de eldre (med John Nettles) Midsomer Murder tv-filmene, men sitcom som Frasier er også utmerket sengekos, om en kan kalle dem for det. Sovner jeg, så ser jeg resten dagen etter. Også de britiske 50, 60 og 70-talls Hammer Horror filmene med Christopher Lee og Peter Cushing er perfekte til å se utover sene mørke og regnfulle høstkvelder på. 

Eneste som mangler, er ei varm peis, men kanskje ikke så lurt å sovne fra den.

[Navarone_]

Mitt første innlegg her inne. Får prøve å starte med et brak.....:)

Jeg er veldig delt når det gjelder å se film.

Ser jeg film alene kan alt mulig dukke opp. Alt etter humør og hvor opplagt jeg er. Har dame som jobber annenhver helg så da blir det som regel mer film de helgene hun jobber. Kjøpte hus for et par år siden og har en stor stue med en ok tv oppe og min mancave med 65 tommers 4K tv og en herlig lydplanke i en tv stue nede hvor også filmsamlingen er. Foretrekker naturlig nok film her. Må innrømme at det blir mer og mer sjelden at jeg ser filmer på tre timer eller mer. Har et stort ønske om ett gjensyn med Ringenes Herre trilogien f.eks men det blir jo med tanken. Trist. Men elsker gjensyn med klassikere fra 50 til 90-tallet. Ørneredet, Kanonene på Navarone, Broen over Kwai, The Great Escape osv. Nydelige filmer som tåler mange gjensyn. Veldig glad i grøssere også og gjerne noe bygget på Stephen Kings bøker men Omen, Exorcisten, Halloween og Fredag den 13. er jo stor underholdning.  Kjøper lite film fysisk nå. Trist men sant. Når man har Netflix, ørten kanaler  pluss IPTV så har man en million filmer å velge i. Som prinsipp prøver jeg alltid å se en film ferdig når jeg har skrudd den på. Liker ikke å dele opp. Så timing er bra. Sette på film i 24-tiden og så legge seg på sofaen for å se film i et par timer eller noe er ikke alltid smart. Snacks, sjokolade, pepsi max og eventuelt noe sterkere er det helg, hører med. Ukedagene går mest til serier.

Ser av og til film med dama men hun er langt i fra så filminteressert som meg. Men hun er meget svak for katastrofefilmer. Filmer som Twister, Dante''s Peak, Volcano og andre og hun er solgt. Liker sjangeren selv så det går helt fint. Vi kjører også gjensyn med Fast and Furious og Mission Impossible sammen. Gamle klassikere nytter ikke med henne. Og særlig ikke grøssere. På Halloween sa hun ja til en grøsser og jeg fikk velge. Tenkte meg lenge om og kjørte Babadook. Ingen suksess. Hun kjedet seg. Skulle nok valgt Noe annet. Dama har en datter på 21 men vi kommer aldri til å ha filmkveld sammen. Datteren vil faktisk spole forbi de kjedelige partiene i filmer. Uaktuelt selvfølgelig så film med henne skjer aldri.

Ser film med kompiser av og til og har en fast filmkveld i måneden med en av dem. Da kjører vi tre filmer som regel hvor vi velger en hver og blir enige om den siste. Blir som oftest grøss, action og thrillere. Kjørt temakvelder hvor vi kun har sett Halloween, Saw,  Fredag den 13, Death Wish, Nightmare on Elmstreet,  Bourne-filmer eller noe sci fi. Litt misunnelig på han siden han har laget skikkelig kino hjemme i kjelleren. Stort å kjøre Terminator eller Rambo på stort lerret hos han. På menyen når vi treffes må det alltid være Coca Cola, paprika chips og noe junkfood. Tar vi en kino-tur sammen så blir det ikke noe. Ikke glad i lyden av mat og drikke på kinoen noen av oss. Neste filmkveld blir nok om et par helger. Siste Saw vil nok garantert være en het kandidat da. The Tomorrow War også hvis jeg ikke ser den til helgen.

Film er digg både alene og sammen med andre så lenge de virkelig vil se film og ikke trykke på mobiltelefonen samtidig. Komedier f.eks synes jeg jo er mer moro med andre. Ler mer da enn når jeg er alene. Jeg har blitt ekstremt glad i true-crime de siste årene og det har nok påvirket antallet film jeg ser. Dukker jevnlig opp serier jeg "må" ha med meg. Når jeg ser på filmene jeg har i mancaven så er det jo ikke få som det frister å ta et gjensyn med.  Har en jobb å gjøre. Men uken har kun 7 dager og døgnet kun 24 timer. Jobb, dame, hund og hus krever sitt. Damen har jobbehelg til helgen. Gjett om jeg skal se film.

Ps! Noen som gjetter hvilken film som står på?

[Navarone_]

Frank.N.Steen skrev (3 timer siden):

Glemte å nevne, ja ser film i senga, men på tv-skjerm. Foretrekker i hverdagen å avslutte med noe koselig britisk krim, gjerne Poirot eller de eldre (med John Nettles) Midsomer Murder tv-filmene, men sitcom som Frasier er også utmerket sengekos, om en kan kalle dem for det. Sovner jeg, så ser jeg resten dagen etter. Også de britiske 50, 60 og 70-talls Hammer Horror filmene med Christopher Lee og Peter Cushing er perfekte til å se utover sene mørke og regnfulle høstkvelder på. 

Eneste som mangler, er ei varm peis, men kanskje ikke så lurt å sovne fra den.

Har flyttet en tv inn på soverommet noen ganger med blandet suksess. Film kan bli slitsomt men krim som du nevner er  perfekt. Helst britisk og der finnes det mye bra. Noe jeg alltid har vært svak for er Miss Marple serien fra 80-tallet med Joan Hickson i hovedrollen. Blir ikke så mye bedre. Ofte var det butleren som gjorde det men likevel var det stor underholding.  Humor går også helt fint.

[Frank.N.Steen]

Navarone_ skrev (37 minutter siden):

Ps! Noen som gjetter hvilken film som står på?

[Frank.N.Steen]

Navarone_ skrev (1 time siden):

Har et stort ønske om ett gjensyn med Ringenes Herre trilogien f.eks men det blir jo med tanken.

Har ofte store planer om å kjøre ei film helg med å se igjen alle Ringenes Herre filmene, i disse forlengede utgave, men tja, nærmeste man kom, var i 2016, og delte dem opp, over 3 ulike helger. Tror utmattelsen og at det kan være greit å ha noe å se frem til, neste uke, fremfor alt på en gang, og slik gjør jeg det også med tv-serier. Før kunne man tråle seg gjennom en hel sesong, på null komma niks, men foretrekker å ta en ting av gangen, og heller kose seg med en eller to episoder per kveld i ukedagene, fremfor 5-6 og heller ha noe å se frem mot.

Navarone_ skrev (1 time siden):

Men elsker gjensyn med klassikere fra 50 til 90-tallet. Ørneredet, Kanonene på Navarone, Broen over Kwai, The Great Escape osv. Nydelige filmer som tåler mange gjensyn. Veldig glad i grøssere også og gjerne noe bygget på Stephen Kings bøker men Omen, Exorcisten, Halloween og Fredag den 13. er jo stor underholdning.

Angående dette med gjensyn av klassikere, har jeg jo en større porsjon Hitchcock filmer man gjerne ønsker å se igjen, og Kanonene på Navarone samt Broen over Kwai, er filmer jeg har liggende på vent, men skal nok forsøke å se dem igjen utover høsten. 

Når det gjelder Stephen Kings filmatiseringer, både tv-filmer, film og miniserier, så er jeg nok svak for IT (1990) og The Langoliers (1995). Sistnevnte er nå ganske cheesy, men av typen der 3 timer flyr unna, og så mye vanvittig komisk og latterlig som inntreffer, ikke minst herlige karakterer, og nei, av typen feel-good skrekk, jeg kan gjerne se mens jeg ligger i senga på nattetid. IT er også av samme underholdningen, sjarmerende og slik nattfilm skrekk jeg liker før man sovner inn.

Navarone_ skrev (1 time siden):

Som prinsipp prøver jeg alltid å se en film ferdig når jeg har skrudd den på. Liker ikke å dele opp. Så timing er bra. Sette på film i 24-tiden og så legge seg på sofaen for å se film i et par timer eller noe er ikke alltid smart. Snacks, sjokolade, pepsi max og eventuelt noe sterkere er det helg, hører med. Ukedagene går mest til serier.

Ja, har det prinsippet iboende, vet ikke helt hvorfor, da det kan være en stor ulempe, jevnt og trutt. Særlig da om en start opp ei filmhelg, med en skikkelig nedtur/møkkafilm, og innser at det drar humør og motivasjon til å se noe mer, rett i kjelleren. Klart, det lurest ville vært å bare skrudd av skiten, og gyvd løs på en ny. Likevel, har jo hendt at den potensielle skitfilmen/middelmådigheten, tok seg skikkelig opp, et stykke utover, og byksa plutselig i både underholdning og totalratingen. Ikke ofte slik skjer, men alltid en hyggelig overraskelse, og kanskje derfor man forsøker å være litt tålmodig og bite i seg en del smerte og frustrasjon, og se an litt til. Men det finnes helt klart grenser for slikt også. 

Er nok mer en salt og pepper type, men kjøleskapskald mørk sjokolade i hop med litt knasenede og sprøtt potetgull, det er toppers. Er jo nesten en liten kunst, det å kunne matche den rette sjokoladen/snopet, i hop med chips/potetgull og eventuelt mat og drikke. 

Pizza går bra til det meste, og har nesten slutta fullstendig med ferdig kjøpe/frossenpizza, og forsøker mer og mer lage det fra "bunnen", vel, nesten. Kjøpebunn, men toppingen finnes det ingen grenser på hva en kan slenge på, meste smaker jo godt, mens type Peppes pizza man bestiller, til 300-400 kroner stykket, nei. Er blitt skuffa så mange ganger av halv lunka, små brent og vassen pizza, der verken ser eller smaker ut, sånn man helst vil forbinde med klassiske Peppes smaken. Kan like gjerne lage den selv, billigere og kjappere, samt smaker godt også.

Navarone_ skrev (1 time siden):

Ser av og til film med dama men hun er langt i fra så filminteressert som meg. Men hun er meget svak for katastrofefilmer. Filmer som Twister, Dante''s Peak, Volcano og andre og hun er solgt. Liker sjangeren selv så det går helt fint. Vi kjører også gjensyn med Fast and Furious og Mission Impossible sammen. Gamle klassikere nytter ikke med henne. Og særlig ikke grøssere. På Halloween sa hun ja til en grøsser og jeg fikk velge. Tenkte meg lenge om og kjørte Babadook. Ingen suksess. Hun kjedet seg. Skulle nok valgt Noe annet. Dama har en datter på 21 men vi kommer aldri til å ha filmkveld sammen. Datteren vil faktisk spole forbi de kjedelige partiene i filmer. Uaktuelt selvfølgelig så film med henne skjer aldri.

Har du anbefalt eller forsøkt se litt eldre katastrofefilmer, fra 70-tallet? Virker hvert fall som det var et tiår hvor den type underholdning hadde sin storhetstid, hvert fall lenge før CGI ankom, og genren fikk ei solid oppsving på midten av 90-tallet og utover.

Datteren på 21 år, tja, kanskje de senere Fast and Furious filmene kan være noe? Har ikke sett de helt to siste kapitlene, men skjedde jo så mye, at man rakk knapt å blunke flere steder ut. 

Navarone_ skrev (1 time siden):

Ser film med kompiser av og til og har en fast filmkveld i måneden med en av dem. Da kjører vi tre filmer som regel hvor vi velger en hver og blir enige om den siste. Blir som oftest grøss, action og thrillere. Kjørt temakvelder hvor vi kun har sett Halloween, Saw,  Fredag den 13, Death Wish, Nightmare on Elmstreet,  Bourne-filmer eller noe sci fi.

Temakvelder høres tøft ut, særlig når det er filmserier hvor det mye gode og underholdende oppfølgere på rekke og rad, men det finnes ingen grenser der heller, for hvordan en kan legge det opp. Filmserier, genre, tiår, skuespillere, regissører, favoritt byer og steder, osv. 

Navarone_ skrev (1 time siden):

mancaven

Imponerende samling og filmstue, ser forresten at Elvis går igjen. Tror det nærmeste en Elvis film jeg kan komme, må være Bubba Ho-Tep (2002), med Bruce Campbell, som forresten gjør en fenomenal innsats. Så nylig ei 10-12 DVD boks, til en veldig snill pris, men tja, hva som er verdt å sjekke ut av Elvis sine filmer, er kanskje ikke så lett å finne ut av, når aldri har sett eller vet særlig mye om dem.

Navarone_ skrev (1 time siden):

Miss Marple serien

Var det FOX eller VOX som pleide å sende flere av disse britiske krim-seriene? Ser at det er nå mer i amerikansk krim for tiden, vet ikke hvor John Nettles og Detektiv Frost osv, tok veien, men kan banne på at Miss Marple gikk på en av disse kanalene på ukedager. 

Helt til slutt, kunne ikke unngå å se at en av filmboksene litt øverst, er det de originale Gøsta Eckman/Rolf Lassgård Beck filmene fra 1993-94? Har dem selv i en noe smalere og annerledes innpakning, men der 2 av dem dessverre virker å ha store lydproblemer, der musikken høres ut som den "drukner" i større partier. Tror det gikk hardest utover en av de jeg likte best, nemlig den siste filmen i rekka, Stockholms Maraton eller noe slikt.

Vurderer å kjøpe de inn igjen, men kjipt om også de andre utgavene lider av samme problem med lyd/musikk.

Endret 20. juli 2021 av Frank.N.Steen

[Navarone_]

Frank.N.Steen skrev (1 time siden):

 

Når det gjelder Stephen Kings filmatiseringer, både tv-filmer, film og miniserier, så er jeg nok svak for IT (1990) og The Langoliers (1995). Sistnevnte er nå ganske cheesy, men av typen der 3 timer flyr unna, og så mye vanvittig komisk og latterlig som inntreffer, ikke minst herlige karakterer, og nei, av typen feel-good skrekk, jeg kan gjerne se mens jeg ligger i senga på nattetid. IT er også av samme underholdningen, sjarmerende og slik nattfilm skrekk jeg liker før man sovner inn.

Holder på med en ny serie bygget på Stephen King nå. The Outsiders. Slett ikke verst og med Ben Mendelsohn i hovedrollen må det jo bli bra.

 

Har du anbefalt eller forsøkt se litt eldre katastrofefilmer, fra 70-tallet? Virker hvert fall som det var et tiår hvor den type underholdning hadde sin storhetstid, hvert fall lenge før CGI ankom, og genren fikk ei solid oppsving på midten av 90-tallet og utover.

Har en del favoritter selv fra 70-tallet i den sjangeren som må forsøkes snart. Towering Inferno og The Poseidon Adventure for å nevne to eksempler.

Datteren på 21 år, tja, kanskje de senere Fast and Furious filmene kan være noe? Har ikke sett de helt to siste kapitlene, men skjedde jo så mye, at man rakk knapt å blunke flere steder ut. 

Blir nok spoling uansett med henne. Partier hvor man prater orker hun ikke. Litt prating blir det selv i Fast and Furious.

Frank.N.Steen skrev (1 time siden):

Temakvelder høres tøft ut, særlig når det er filmserier hvor det mye gode og underholdende oppfølgere på rekke og rad, men det finnes ingen grenser der heller, for hvordan en kan legge det opp. Filmserier, genre, tiår, skuespillere, regissører, favoritt byer og steder, osv. 

Imponerende samling og filmstue, ser forresten at Elvis går igjen. Tror det nærmeste en Elvis film jeg kan komme, må være Bubba Ho-Tep (2002), med Bruce Campbell, som forresten gjør en fenomenal innsats. Så nylig ei 10-12 DVD boks, til en veldig snill pris, men tja, hva som er verdt å sjekke ut av Elvis sine filmer, er kanskje ikke så lett å finne ut av, når aldri har sett eller vet særlig mye om dem.

Var det FOX eller VOX som pleide å sende flere av disse britiske krim-seriene? Ser at det er nå mer i amerikansk krim for tiden, vet ikke hvor John Nettles og Detektiv Frost osv, tok veien, men kan banne på at Miss Marple gikk på en av disse kanalene på ukedager. 

Helt til slutt, kunne ikke unngå å se at en av filmboksene litt øverst, er det de originale Gøsta Eckman/Rolf Lassgård Beck filmene fra 1993-94? Har dem selv i en noe smalere og annerledes innpakning, men der 2 av dem dessverre virker å ha store lydproblemer, der musikken høres ut som den "drukner" i større partier. Tror det gikk hardest utover en av de jeg likte best, nemlig den siste filmen i rekka, Stockholms Maraton eller noe slikt.

Vurderer å kjøpe de inn igjen, men kjipt om også de andre utgavene lider av samme problem med lyd/musikk.

Har vært stor Elvis fan i mange år og sluker det meste selv om hans filmkarriere ikke ble som han nok hadde drømt om. Han håpte jo å bli en ny James Dean og viste sitt potensiale i Jailhouse Rock og King Creole særlig. Etterhvert ble filmene rimelig like. De fleste filmene på 60-tallet kan gå i glemmeboka. Men det dukker opp noen fengende låter i ny og ne heldigvis. Jeg foretrekker helt klart 70-tallet når det gjelder kongen og da særlig hans konserter fra 1969-1972. Magisk! Se hans musikk-dokumentar "That's the Way it is", fra 1970, og du blir fort Elvis-fan du også. Da viser han hvor utrolig han var på scenen.

 

Vox har sendt mye britisk krim. John Nettles er Bergerac og detektimen for meg. En herlig serie. Detektimen var et must i gamle dager. Derrick, Lomax, Magnum og andre serier. Har en del britisk krim i samlingen. Morse komplett. Jobbet meg gjennom den for noen år siden. 

Skal få sjekket lyden på filmene på Beck-boksen hvis du ønsker. Må innrømme at boksen har stått og støvet ned noen år. En skam. Særlig siden jeg er stor fan av Rolf Lassgård.

Må nok lære meg å multisitere. Usikker på hvordan dette kommer til å se ut.

[Frank.N.Steen]

Navarone_ skrev (8 minutter siden):

Partier hvor man prater orker hun ikke.

Kanskje gamle stumfilmer med Chaplin, Keaton og Lloyd kunne ha vært noe? De lagde jo filmer med lite prating, og ofte ganske korte var dem vel også. 

[Navarone_]

Frank.N.Steen skrev (1 minutt siden):

Kanskje gamle stumfilmer med Chaplin, Keaton og Lloyd kunne ha vært noe? De lagde jo filmer med lite prating, og ofte ganske korte var dem vel også. 

Stumfilm må jo være perfekt. hehe. 

[Dubious]

Hele poenget med hjemmekino er at man sitter alene.

Folk som snakker om filmen, og med hverandre, ødelegger filmopplevelsen, og er en av grunnen til at jeg har sluttet å gå på kino.
Så er det at noen alltid skal ha bråkete snacks.
Eget bråk legger man ikke så mye merke til, men andre... argh!

Jeg ser trilogier eller hele serier på en kveld/helg, uten lengre pauser.
Pausen er når rulleteksten kommer, da rekker man som regel å ta seg en dopause.

[Frank.N.Steen]

Navarone_ skrev (19 minutter siden):

Etterhvert ble filmene rimelig like. De fleste filmene på 60-tallet kan gå i glemmeboka. Men det dukker opp noen fengende låter i ny og ne heldigvis. Jeg foretrekker helt klart 70-tallet når det gjelder kongen og da særlig hans konserter fra 1969-1972. Magisk! Se hans musikk-dokumentar "That's the Way it is", fra 1970, og du blir fort Elvis-fan du også. Da viser han hvor utrolig han var på scenen.

Ja, inntrykket man ofte sitter med, da gjennom ulike fortellinger og historier fra pappa, som så en del Elvis filmer som ung, var jo at de, tja, var mer påkosta b-filmer, nærmest masseprodusert med Elvis som synger, danser i tropiske begivenheter og ja, ikke så mange der virkelig skilte seg ut, mente nå han da. Men så var pappa mer en Frank Sinatra/Beatles fan som ung, og ikke så veldig glad i Elvis. 

Likevel, han eier en DVD som viser store deler av Elvis sin comeback konsert, og den har jeg sett. Svingte bra av den filmen og musikken.

Men så ble han vel ledet i feil retning av en viss kar, store deler av karrieren. Men skal ta å se opp den dokumentaren du nevner, for så nylig en basert på Elvis sitt liv, gikk på NRK2 eller 3, og interessant og spennende. Synd det gikk som det gikk, men ikke vanskelig å se og høre hvorfor han slo an så godt blant publikum på den tiden. 

Navarone_ skrev (19 minutter siden):

Skal få sjekket lyden på filmene på Beck-boksen hvis du ønsker. Må innrømme at boksen har stått og støvet ned noen år. En skam. Særlig siden jeg er stor fan av Rolf Lassgård.

Den 6-film Beck boksen, ser helt lik ut som min, minus at den jeg kjøpte for et par år tilbake i Sverige, hadde noe annerledes innpakning, og var sikkert en nyere versjon av samme boks. Ser også at filmene har blitt utgitt hver for seg, samt 2 og 2 over årenes løp. Husker at Stockholm Marathon og Mannen På Balkongen var de to jeg likte best. Særlig sistnevnte var meget imponerende lagd, flotte scener og bruk av lokaler/bilder, nesten litt giallo over stemningen.

Ser du har The Singing Detective, den plukka jeg opp på impuls, for flere år siden. En av de beste impulskjøpene jeg har gjort. Herlig musikk og stemning, synd filmen med Robert Downey Jr. og Mel Gibson ikke var all verden.

Endret 20. juli 2021 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Dubious skrev (8 minutter siden):

Pausen er når rulleteksten kommer

Dersom Sybil Danning plutselig skulle ankomme scenen, og bestemmer seg så for å rive av seg toppen sin, en 17-20 ganger etter hverandre, og viser frem godsakene. Ja, da må jeg nok utsette dobesøket, litt til:

 

[UleDule]

Kris85 skrev (7 timer siden):

Jeg tror i samvær med andre, så må du vie litt av din emosjonelle plassering og tilværelse til den sosiale delen.

Her er du nok inne på noe ja. Og jeg liker godt måten du ordlegger deg - "emosjonelle plassering". Jeg tror for min del også at mine følelser hemmes litt når små kommunikative moment bryter med egne, opprinnelige, inntrykk. Det kan være blikk, en håndbevegelse mot munnen, et smil - mangel på et smil...

Så fort et slikt moment ikke samstemmer med egen erindring, blir jeg fort "tatt litt ut av det", om det gir mening? Nå surrer jeg meg inn i psykologiens verden kanskje, som jeg har null kompetanse på, men et interessant tema likevel!

Man kan selvfølgelig argumentere andre veien også - at disse momentene kan forsterke egne inntrykk dersom de faktisk samstemmer. En scene som er litt morsom blir plutselig latterlig når flere i rommet ler i takt. En enkel film som "The Rock" tillegges nesten sentimentale følelser når den deles i lag med en barndomsvenn av samme oppvekst.

Kris85 skrev (7 timer siden):

...Enten det; eller så skal det knotes på mobilen, vises bilder, ting og tang. Nei - jeg har faktisk (nesten) helt kuttet ut å se film sammen med andre. Det hender en sjelden gang jeg setter på noe. Men da vet jeg at det er ikke filmen som får mest oppmerksomhet. Så jeg gir opp før jeg har begynt med å se på. Det er litt lettere på kino. Da er jo regelen at man MÅ være litt stille. Men selv da, mister jeg fokus litt. Popcorn, godteriposer som åpnes, det dykkes, svelges, slurpes - og dirres.

Når de sitter med mobil ja - Det er et veldig godt eksempel på noe som "tar meg ut" av filmen. Eller at de er mer opptatt av å finne akkurat riktig type gummigodteri i posen, midt inni en nøkkelscene.

Jeg tror for min del at det kommer litt an på type film. Og hvem jeg deler filmen med, naturligvis. Det er og noen opplevelser som er mer personlige enn andre, eller som krever mer oppmerksomhet bare.

Tarantino nevnte en gang i et intervju at han prøvde å se vitale filmer alene den eller de første gangene. Før opplevelsen kunne deles med en tredjepart. Dette kan i mange tilfeller være en god tilnærming for meg tror jeg.

Kris85 skrev (7 timer siden):

Ingen mat, ikke noe godteri eller noe slikt. Men en god & kraftig drink gjør at jeg kanskje slapper litt ekstra av (stressa som jeg er). Kanskje tenner jeg noen stearinlys også (selv om jeg er alene).

Jeg har lenge kost meg med med sene middager til kveldsfilmen. Dette har jeg sluttet med, fordi jeg merker at det faktisk fjerner fokuset litt. Noe salt (nøtter, popcorn) og noe å drikke er digg da. Jeg kan også spise enkel mat som ikke krever at jeg ser ned i en tallerken for å ta meg en bit. Grandis eller gryterett-typ. Men det er viktig at maten ikke tar over for opplevelsen.

Søtt at du tenner lys i eget selskap da. 😘

I dag så jeg Hvit (Three Colors: White, av Krzysztof Kieslowski), mens jeg tok en øl, og spiste et par twist. Det var perfekt. En av de beste filmene jeg har sett på lenge forøvrig. Mangler bare "Rød" før trilogien er unnagjort (ikke snakk om den om dere har sett den... plis).

 

Takk for godt og utfyllende svar, Kris!

Endret 20. juli 2021 av UleDule

[UleDule]

Frank.N.Steen skrev (9 timer siden):

Herlig lesing, og fin tråd/tema UleDule. 

Har nok for vane å se flesteparten i eget selskap, og har vel egentlig foretrukket det slik, så lenge jeg kan huske. Klart, som guttunge var det jo spennende å ligge i den trygge armkroken til pappa på sofaen, og se søndagsfilmen, eller kanskje et par Bondfilmer før man la seg, og i ungdommen gikk det jo mye i kinobesøk, leie videoer på lokale utleiesjappa, og klart, ikke alle var like filmfrelste som en selv, men savnet av den type omgang med venner og familie, er absolutt til stede. Men filmvanene til de fleste jeg kjenner i dag, er blitt omgjort til at folk stirrer 60-70 prosent av tiden ned i mobiler, dataskjermer, eller virker å være alt annet enn fokusert på selve filmen, noe de selvsagt skal få lov til. Men for en som sitter midt opp i det, og faktisk følger med på filmen, uansett hvor latterlig og dårlig den måtte være, så tenker man jo greit, at dette kunne jeg jo like gjerne gjort på egenhånd, i min filmstue.

Kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver. En av utfordringene er jo at "lidenskap for film" på feks ditt nivå virker å være så sjeldent at det rent praktisk blir vanskelig å dele "alt" uansett. De fleste jeg kjenner hever øyebrynene om jeg foreslår å se en samuraifilm fra 50-tallet feks.

Ah, James Bond ja. Jeg husker jeg satt foran på gulvet, med familien og så Bond da de gikk på TV3 hver lørdag. Det er vel 20 år siden nå. Vi lånte faktisk filmer på biblioteket (i tillegg til at 7/11 hadde en utleiedel vi benyttet iblant). Husker vi gikk på kino uten å vite hva man skulle se på forhånd. Husker også at jeg sto opp midt på natta for å se på de mer "voksne" VHS'ene som lå i hylla. Flere av disse har jeg gått til innkjøp av nå, da de har en spesiell plass i hjertet mitt.

Magisk tid. Baksiden med den ekstreme tilgjengeligheten av film i dag (internett, streaming mm) er jo at de impulsive og mer tilfeldige (ofte mer magiske?) filmopplevelsene blir så mye sjeldnere.

Takk for kompliment for tråd!

Frank.N.Steen skrev (9 timer siden):

Av typiske filmvaner, så er vel det at jeg sparer "godsakene" til fredag-søndag, helst fredag og lørdag for de mer lettere type underholdning, mens de mer "tyngre" filmene, kan jeg godt se på søndag, eller utover hverdagskveldene.

Jeg sparer også de heftigste filmene til helgene. Men litt av grunnen for min del er at fruen er A-menneske og fort sovner dersom filmen er av litt tyngre karakter. Kortere og lettere filmer i uka er min måte å inngå et kompromiss på. Ikke fordi hun maser om det, men fordi jeg har en implisitt forestilling om at filmer er minner som skal deles - alltid. Et tankesett jeg prøver å kvitte meg litt med. Sånn sett har svarene i denne tråden vært en øyeåpner!

Frank.N.Steen skrev (9 timer siden):

By the way, dette er den John Hugher produserte komedien, hvor ei ung Connelly rir på en lekehest? Enda ikke fått sett, men vært på filmradaren min i evigheter. Virker som en koselig film, litt Mannequin (1987) type romantisk tenåringskomedie.

Det er den ja. Hughes (som skrev den) ønsket å få navnet sitt fjernet fra all markedsføring og i rulletekst. Men pga suksessen med Hjemme Alene foregående år, brukte de det som markedsføring. Heste-scenen og Connellys litt avslørende antrekk er også noen eksempler på småbillig markedsføring. Men hun spiller faktisk veldig godt, og selv om filmen ikke er noe å skryte av helhetlig har den sine øyeblikk.

Jeg skaffet den mest pga Connelly da - sånn sett er jeg en sucker for markedføringen.

 

Frank.N.Steen skrev (9 timer siden):

Tror ikke jeg har sett en film, med kommentarspor, noen gang, hvert fall ikke helt ut, bare litt her og der. Fant ut at det var ikke helt min greie. Mye gørrkjedelig tørrprat, og åpenbart at enkelte av skuespillerne var meget lei og fed up, og var vel kun ute etter en rask paycheck, tror Chevy Chase har et lite godt ry på å gjøre de mest kjedelige kommentarsporene på en av Hjelp det er Ferie filmene, eller slik gikk ryktet på gamle IMDb forumet.

Jeg elsker kommentarspor, men tar meg litt for sjelden tid til å se dem. Jeg tror problemet er at hvis jeg først tar meg tid til å se en hel film, vil jeg se den "skikkelig". Film med kommentarspor er jo et supplement - altså etter man har sett filmen på normal måte. Det kan være vanskelig å finne et godt tidspunkt for det bare.

Etter min erfaring er skikkelig gode kommentarspor ofte utført av filmentusiaster/eksperter snarere enn skuespillerne selv. Det blir litt som å sitte med en kompis og prate om en film som han digger og kan alt om, mens filmen går bakgrunnen. Kommentarsporet for denne (utført av Erik Childress) var et godt eksempel på dette. En jordnær filmentusiast og ekspert som har mange funfacts om filmen, om Connelly, Whaley, Hughes og egentlig film generelt. Han skryter ikke filmen opp i skyene (tvert imot, han påpeker mange av de rare tingene), men klarer likevel å få deg til å sette mer pris på filmen.

Filmer man ikke setter så mye pris på, enten fordi man ikke forstår dem, eller fordi de er annerledes/gamle e.l., kan ofte heves med mange hakk gjennom et kommentarspor har jeg merket. Det er flere tilfeller hvor kommentarsporet har underholdt meg mye mer enn selve filmen alene faktisk.

Frank.N.Steen skrev (8 timer siden):

Også de britiske 50, 60 og 70-talls Hammer Horror filmene med Christopher Lee og Peter Cushing er perfekte til å se utover sene mørke og regnfulle høstkvelder på.

Av en eller annen grunn overrasker ikke det meg. 🤭

 

Frank.N.Steen skrev (9 timer siden):

Skulle jo gjerne truffet ei søt jente, med lignende filminteresse, men tja, ikke så mye hell på det området, enn så lenge.

Frank.N.Steen skrev (8 timer siden):

Eneste som mangler, er ei varm peis, men kanskje ikke så lurt å sovne fra den.

Etter den "kontaktannonsen" der skal du ikke se bort ifra at brukernavnet "Bride.Of.Frank.N.Steen" dukker opp i forumkorridorene en av de nærmeste dagene. 😉

 

Takk for innsiktsfull og personlig respons!

Endret 21. juli 2021 av UleDule

[Frank.N.Steen]

UleDule skrev (9 timer siden):

De fleste jeg kjenner hever øyebrynene om jeg foreslår å se en samuraifilm fra 50-tallet feks.

Ja, har forsøkt meg på å dra frem litt "uvanlige" filmvalg, og kan vel si at det sjeldent klaffer særlig godt med andres filmsmak, men har nå likevel hatt litt suksess med den mørkere horror komedie genren, de senere årene, og hvor spesielt Re-Animator, Bubba Ho-Tep og Evil Dead filmene virket å gå rett hjem. Blir nok en stund til jeg forsøker å dra frem Basket Case eller Frankenhooker igjen, for de fikk man mest verbal pryl igjen for. Men er nok kanskje mer film for spesielt interesserte. 

UleDule skrev (9 timer siden):

Baksiden med den ekstreme tilgjengeligheten av film i dag (internett, streaming mm) er jo at de impulsive og mer tilfeldige (ofte mer magiske?) filmopplevelsene blir så mye sjeldnere.

Å ja, vi er rimelig spoiled, med tanke det vanvittige utvalget av muligheter og nei, godtebutikken er jo åpen 24/7, og prisen av det hele, er jo ofte at man til slutt bare røsker med seg noe, da i nærmest panikk, fordi man har rett og slett for mange valg, og blir raskt mye ræl og middelmådighet man ender opp med å kaste bort tiden på, fremfor de virkelige perlene. 

Har vel først siste året virkelig begynt å ta for meg alt som er oppe på Youtube, og noen kanaler, har så ufattelig mye film, ofte i like god eller bedre bildekvalitet enn samtlige DVD utgaver, at man kan fort gå seg vill der inne, og mister nesten lysten til slutt, og bare klikker på en eller annen, håper på det beste osv. 

Likevel, et par av de jeg alltid returnerer til, er folk med stor kjærlighet til VHSens storhetstid, der laster kun opp filmer fra 70, 80 og tidlig 90-tallet, i VHS kvalitet, selvsagt. De har forsøkt å vie tiden til å gi folk en slags nostalgisk følelse av tiden fra videoutleiebutikkene, med lignende og tøffe VHS cover, og nei, slike kanaler er verdt å bruke litt tid på. Selvsagt mye ræl og middelmådige utgivelser, men funnet en del artige og meget koselige perler også, noen som mest sannsynlig aldri vil finne veien fra VHS og til DVD eller Blu-ray formatet, så da er Youtube gull verdt.

UleDule skrev (9 timer siden):

Det er den ja. Hughes (som skrev den) ønsket å få navnet sitt fjernet fra all markedsføring og i rulletekst. Men pga suksessen med Hjemme Alene foregående år, brukte de det som markedsføring. Heste-scenen og Connellys litt avslørende antrekk er også noen eksempler på småbillig markedsføring. Men hun spiller faktisk veldig godt, og selv om filmen ikke er noe å skryte av helhetlig har den sine øyeblikk.

Var ikke klar over at Hughes ønsket navnet sitt fjernet, men med tanke på hvordan han selv gradvis forlot Hollywood og filmbransjen, da utover 90-tallet, og husker jo at jeg kom over et veldig trist men også opplysende brev som han faktisk skrev til en fan, og hvor sistnevnte delte dette brevet med andre på gamle IMDb. Der fikk hun svar på hvorfor Hughes trakk seg tilbake, og fokuserte mest på, tja, ikke fullt så imponerende familiekomedier og manus til den slags, men at han var blitt veldig negativt innstilt til hvordan filmbransjen hadde utviklet seg, og særlig hvordan det gikk med hans venn, John Candy, som Hughes følte ble stadig utnyttet, da grunnet Candys vennlige vesen, og at han slet med å si nei til folk, selv når han burde satt sin egen helse først. Men dessverre gikk det jo veldig galt til slutt, og for Hughes del, så tok han dette meget hardt, og bestemte seg for at hans familie ikke skulle vokse opp og leve i den slags usunne arbeidsforhold. 

Glad for at Hughes og Candy ble venner igjen, tror de hadde ei mindre fall-out under innspillingen av Only the Loney (1991). 

Angående Connelly og den videoen du posta, så er det muligens slik man ble først gjort oppmerksom på Career Opportunities, for flere år tilbake. Men ser jo at det er utallige 80-talls låter som er gjort i hop med klipp fra nevnte film, og virker som samtlige fungerer utmerket, da i gi filmen en veldig nostalgisk og drømmeaktig følelse, selv om filmen er fra tidlig 90-tallet. Favoritten av de mange slike videoen, er nok denne:

UleDule skrev (9 timer siden):

Etter min erfaring er skikkelig gode kommentarspor ofte utført av filmentusiaster/eksperter snarere enn skuespillerne selv. Det blir litt som å sitte med en kompis og prate om en film som han digger og kan alt om, mens filmen går bakgrunnen.

Det høres veldig riktig ut, litt som når jeg koser meg med filmvideoene til blant annet de norske gutta, Filmjunkiene, der spesialiserer seg på "møkkafilmer", men på en måte man blir raskt sjarmert over hvor mye tid, interesse og kjærlighet de har for den slags underholdning, og gjør at man også får et langt mer positivt inntrykk, av den slags film, samt kan oppdage noen interessante utgivelser man aldri har hørt om før.

Likevel, jeg kan ofte kose meg med å lese gjennom fyldigere booklets, som for min del, var lenge en av høydepunktene med samtlige DVD utgivelser på 00-tallet, hvor fans og skribenter delte av erfaring, fakta og masse interessante detaljer, som var en fin måte å varme opp før selve filmen. Husker AWE (Anotherworldentertainment) var meget dyktige i å ha skribenter med stor erfaring og kjærlighet for b-filmer, til å skrive fyldige og spennende booklets, på nesten hver Zombie, Kannibal og giallo film der kom på DVD i perioden 2006-08, men antar at det kosta litt, og ble dessverre sjeldnere å finne disse, medfølgende i DVDene.

Men heldigvis er booklet trenden, langt fra død. Stadig flere utenlandske selskap, pøser ut med utrolig stilige, flotte og meget fyldige booklets, og hvor særlig Arrow Films, Powerhouse Films og Eureka!, er bare noen av de, som virker å holde liv i denne fascinerende og hyggelige bonusen, for filmentusiaster, der like å lese litt opp om filmene og folka bakom, før de skal se filmen senere på kvelden.

Road Games (1981) Blu-ray utgaven jeg nylig handlet inn, kom med ei nær 30 siders booklet, en av de feteste og flotteste jeg kan huske å ha fått tak i, men antar at disse kun gjelder et visst opplag, men verdt å betale litt ekstra for, når man får slik kvalitet i retur.

Slike ting, kan en jo bare glemme å få, om en skal kun streame/laste ned film, og er kanskje mye av grunnen til at man stadig er stor fan av fysisk format.

UleDule skrev (9 timer siden):

Takk for innsiktsfull og personlig respons!

I like måte. Alltids moro og interessant å diskutere og lese om hvordan andres filmvaner, går seg til. 

Endret 21. juli 2021 av Frank.N.Steen

[UleDule]

Navarone_ skrev (På 20.7.2021 den 21.05):

Har et stort ønske om ett gjensyn med Ringenes Herre trilogien f.eks men det blir jo med tanken.

Hey, velkommen!

Mtp at Ringenes Herre essensielt er én lang film, synes jeg de med god samvittighet kan de deles opp litt etter behov. Men skjønner godt at du ikke ønsker å dele opp filmer generelt, og gjør alt for å unngå det selv - Noe som for ofte resulterer i film til langt på natt.

Navarone_ skrev (På 20.7.2021 den 21.05):

Gamle klassikere nytter ikke med henne. Og særlig ikke grøssere. På Halloween sa hun ja til en grøsser og jeg fikk velge. Tenkte meg lenge om og kjørte Babadook. Ingen suksess. Hun kjedet seg.

Jeg synes heller ikke Babadok var så skummel som alle skulle ha det til egentlig. Men på samme måte som komedier er ofte grøssere veldig subjektive opplevelser. Kan anbefale Hereditary, om dere ikke har sett den da. Det er en av de beste (verste?) grøsserne jeg har sett noen gang. Jeg sov seriøst med lyset på et par dager etter å ha sett den. Den er av mer "psykologisk" natur, og drar opp tema jeg ikke hadde sett tidligere grøssere gjøre. Kanskje den kan slå an for henne? Ari Aster (regissøren) har en slags sjette sans for hvordan han skal vise (eller ikke vise) oss ting - for å optimalisere ubehaget. Det utføres på et filmteknisk nivå langt over det de fleste andre moderne skrekkfilmer gjør. Kjæresten min ble ikke like skremt som meg dog, men det er verdt å gi den en sjanse.

Nydelig mancave forresten, og heftig filmsamling! Ser mye bra i hyllene dine.

Ser ut som din treningsmanual er tyngre enn min da.😔

(Men for alt jeg vet kan du ha lagt på et par ekstra skiver før bildet ble tatt)

[UleDule]

Frank.N.Steen skrev (På 21.7.2021 den 12.15):

Blir nok en stund til jeg forsøker å dra frem Basket Case eller Frankenhooker igjen, for de fikk man mest verbal pryl igjen for. Men er nok kanskje mer film for spesielt interesserte.

Frankenhooker er jo en skikkelig trash-klassiker. Den slo faktisk an hos fruen her, som ikke alltid er så lett å tilfredsstille på filmfronten. Må få til et gjensyn med denne snart.

"Wanna date?"