Samboer med ny sveis

[cuadro]

Vimsan skrev (3 minutter siden):

Visuelt i starten av forholdet- ja. Etterhvert går det over. En hårklipp er ikke en stor endring. Hår vokser ut igjen. Hvis man diskuterer og ikke blir enig da? Hva skjer da? Blir det hårklipp eller ikke?

Vi snakker ikke om en liten hårklipp. Hun har gått fra langt hår til å være skallet – det er en endring som tar mange måneder til flere år å reversere.

Hvis man diskuterer og ikke blir enig, så kan partneren velge hver for seg om endringen er avgjørende for forholdet. Og begge parter får gitt inntrykk av hvor viktig dette er for de før resultatet er inne.

Endret 19. juli 2021 av cuadro

[RRhoads]

cuadro skrev (1 minutt siden):

Vi snakker ikke om en liten hårklipp. Hun har gått fra langt hår til å være skallet – det er en endring som tar mange måneder til flere år å reversere.

Hvis mang diskuterer og ikke blir enig, så kan partneren velge hver for seg om endringen er avgjørende for forholdet.

Det er tatt med maskin. Da er det ikke skallet. Det varer ikke lenge. Samboer barberte hodet i fjor sommer. Nå ha har hun latt det vokse på toppen, men fortsatt barbert på sidene, og det er nede forbi ørene. 

 

 

 

[Gjest Slettet+6132]

Vimsan skrev (50 minutter siden):

Dart skrev (58 minutter siden):

Jeg tipper også kvinner som "bare ser på det indre" ville reagere om gubben kom hjem med hel punke-makeover inkl rosa "taxidriver" sveis og piercing-ringer både her og både der.

hvis han ønsker å ha det, så go for it! Mulig sjefen hans ville reagert mer enn meg, men likevel…

En fremmed fyr i Ølen i 2014 på toalettet på et utested viste meg akutt en 15 mm ring han hadde fått satt inn i et hull i strengen under penishodet. Det var jeg ikke så interessert i å diskutere der og da. Jeg bare lurer på : hvorfor? Det tror jeg vil være til hinder for både det ene og det andre. Tema er hva man kommer hjem til partner med en vakker dag, og denne tror jeg ikke vil slå an.

[Gjest Slettet+6132]

For å klargjøre det: hår vokser bare 1 mm pr døgn, maksimalt.

[WiiBoy]

On 7/17/2021 at 8:18 PM, Sir Ale said:

Du har ingenting med hennes valg å gjøre. Hun er ikke din eiendom!

Sprøyt. Dette handler overhode ikke om eierskap. Dette handler om respekt for andres meninger.

Dersom jeg vil tatovere meg i ansiktet, eller begynne å gå med kjoler, så er det definitivt noe jeg bør prate med samboeren om først. Det betyr ikke at TS kan nekte, men hun bør rådføre seg om hva han syns.. etter det så velger hun fint selv hvordan hun vekter hans synspunkter.

[Hansien]

Dart skrev (1 time siden):

Jeg tipper også kvinner som "bare ser på det indre" ville reagere om gubben kom hjem med hel punke-makeover inkl rosa "taxidriver" sveis og piercing-ringer både her og både der.

Folk, uavhengig av kjønn, som kun ser på det indre driver bare i beste fall og lurer seg selv.

Jeg tror ingen oppriktig hadde godtatt at livspartneren sin hadde etter et par år plutselig endret det visuelle, og kjørt en stil man selv ikke liker.

Jeg ønsker selv ingen kompromiss på min partner. Jeg vil ha flott personlighet og flott person.

Vimsan skrev (1 time siden):

Visuelt i starten av forholdet- ja. Etterhvert går det over.

Nei det går ikke over. Man blir bare mer vant til at partneren tar seg bra ut og ting faller mer som en normal hverdag enn at man får litt bakoversveis på hvor flott partneren sin egentlig er når man ser denne personen og glemmer litt av hvor heldig man er.

Det er ikke helt uten grunn til at mange personer ofte blir litt sure om partneren ikke får med seg at de har gjort det lille ekstra med utseende sitt en dag. Enten det være sminke, smykke, bekledning eller annet. 

[RRhoads]

WiiBoy skrev (4 minutter siden):

Sprøyt. Dette handler overhode ikke om eierskap. Dette handler om respekt for andres meninger.

Dersom jeg vil tatovere meg i ansiktet, eller begynne å gå med kjoler, så er det definitivt noe jeg bør prate med samboeren om først. Det betyr ikke at TS kan nekte, men hun bør rådføre seg om hva han syns.. etter det så velger hun fint selv hvordan hun vekter hans synspunkter.

Du sammenligner en tatovering i ansiktet med snauklipp? Er du klar over hvor dumt det høres ut? 

[WiiBoy]

21 minutes ago, RRhoads said:

Du sammenligner en tatovering i ansiktet med snauklipp? Er du klar over hvor dumt det høres ut? 

Det er absolutt ikke en dum sammenligning, mitt ansikt, mitt valg.  men la den ligge..

Dersom jeg dukker opp på sommerfesten til jobben til min samboer i kjole og sminke. Er det helt greit, eller er det noe jeg burde snakket med henne om at jeg ønsker først?

Kjole og sminke er ingen permanent ting. Min kropp, mitt uttrykk, mitt valg?

Problemet mitt med TS sin samboer er at hun overhode ikke tenker på å høre hva han syns. Hva han syns skal på ingen måte være avgjørende, men respekterer man hverandre så tar man hverandre med i større avgjørelser. Snauklipt til langt hår handler fort om fire-fem år.. det er en stor beslutning.

 

[henrikwl]

Vimsan skrev (2 timer siden):

Nei, det kunne jeg ikke ha forstått.

Dette kan jeg ikke tolke på noen annen måte enn at du driter i ting som er viktige for partneren din hvis ikke du også synes de er viktige. 

For min del så tenker jeg alltid over hva jeg gjør og avgjørelser jeg tar, om hva min partner vil synes om dem. Og hvis jeg skal ta en avgjørelse om noe som er viktig for dem så hensyntar jeg selvfølgelig dem, noe annet ville være helt nedsnødd. 

[RRhoads]

WiiBoy skrev (5 minutter siden):

Det er absolutt ikke en dum sammenligning, mitt ansikt, mitt valg.  men la den ligge..

Dersom jeg dukker opp på sommerfesten til jobben til min samboer i kjole og sminke. Er det helt greit, eller er det noe jeg burde snakket med henne om at jeg ønsker først?

Kjole og sminke er ingen permanent ting. Min kropp, mitt uttrykk, mitt valg?

Problemet mitt med TS sin samboer er at hun overhode ikke tenker på å høre hva han syns. Hva han syns skal på ingen måte være avgjørende, men respekterer man hverandre så tar man hverandre med i større avgjørelser. Snauklipt til langt hår handler fort om fire-fem år.. det er en stor beslutning.

 

Ja, men du skjønner at den ene tingen er permanent og den andre vokser ut igjen, ikke sant? Har ikke noe å si om det er ditt ansikt. 

Også snakker du om å gjøre henne forlegen ved å dukke opp som en crossdresser på en jobbfest? 

Klart, jeg sier ikke at slike valg ikke kan ha konsekvenser for forholdet. Det kan de definitivt, men det er mange slike valg. For meg ville det vært tungt å svelge hvis min samboer plutselig hadde bestemt seg for å stemme ytre høyre på det politiske kartet. Klart slike ting kan ha konsekvenser. Men er man i et forhold og er glad i personen så er man villig til å godta mye for den andres velvere. Man ofrer gjerne litt. Hvis hårsveisen er tunga på vektskåla, så er kanskje forholdet på tide å avslutte. 

[Vimsan]

Dart skrev (1 time siden):

En fremmed fyr i Ølen i 2014 på toalettet på et utested viste meg akutt en 15 mm ring han hadde fått satt inn i et hull i strengen under penishodet. Det var jeg ikke så interessert i å diskutere der og da. Jeg bare lurer på : hvorfor? Det tror jeg vil være til hinder for både det ene og det andre. Tema er hva man kommer hjem til partner med en vakker dag, og denne tror jeg ikke vil slå an.

Hva så? Vil man ha en piercing, så vil man det. 

 

Hansien skrev (47 minutter siden):

 

Nei det går ikke over. Man blir bare mer vant til at partneren tar seg bra ut og ting faller mer som en normal hverdag enn at man får litt bakoversveis på hvor flott partneren sin egentlig er når man ser denne personen og glemmer litt av hvor heldig man er.

Det er ikke helt uten grunn til at mange personer ofte blir litt sure om partneren ikke får med seg at de har gjort det lille ekstra med utseende sitt en dag. Enten det være sminke, smykke, bekledning eller annet. 

Jo, for noen er det faktisk forbigående. Min eksmann la på seg 40kg mens vi var gift. Det gjorde meg ingenting. Han endret ikke personlighet av den grunn. 

 

henrikwl skrev (25 minutter siden):

Dette kan jeg ikke tolke på noen annen måte enn at du driter i ting som er viktige for partneren din hvis ikke du også synes de er viktige. 

For min del så tenker jeg alltid over hva jeg gjør og avgjørelser jeg tar, om hva min partner vil synes om dem. Og hvis jeg skal ta en avgjørelse om noe som er viktig for dem så hensyntar jeg selvfølgelig dem, noe annet ville være helt nedsnødd. 

Driter i er vel å ta hardt i. Men hvis det er viktig for meg, så gjør jeg det uten å be om tillatelse. Akkurat som han kan gjør noe som er viktig for han iten min tillatelse. Er det viktig for han å dra på jakt 4 ganger per år, så gjør han det da. Er det viktig for meg å klippe håret mitt, så gjør jeg det. 
 

Hva gjør du om du skal ta en avgjørelse for deg som er viktig for deg? 
 

TS nevner heller ikke om samboeren visste at det lange håret var viktig for han. For å være helt ærlig, så tror jeg ikke han visste at det var viktig for ham før det var gjort heller.

[Vimsan]

WiiBoy skrev (30 minutter siden):

Det er absolutt ikke en dum sammenligning, mitt ansikt, mitt valg.  men la den ligge..

Dersom jeg dukker opp på sommerfesten til jobben til min samboer i kjole og sminke. Er det helt greit, eller er det noe jeg burde snakket med henne om at jeg ønsker først?

Kjole og sminke er ingen permanent ting. Min kropp, mitt uttrykk, mitt valg?

Problemet mitt med TS sin samboer er at hun overhode ikke tenker på å høre hva han syns. Hva han syns skal på ingen måte være avgjørende, men respekterer man hverandre så tar man hverandre med i større avgjørelser. Snauklipt til langt hår handler fort om fire-fem år.. det er en stor beslutning.

 

Hadde min mann dukket opp med kjole og sminke på festen med jobben, så hadde jeg applaudert han! Det hadde vært dritkult. 

[Comma Chameleon]

RRhoads skrev (57 minutter siden):

Du sammenligner en tatovering i ansiktet med snauklipp? Er du klar over hvor dumt det høres ut? 

Posten han svarte på tok ikke høyde for at det ikke gjaldt tatovering. Med en så bombastisk uttalelse må man tåle å bli stilt litt til veggs, for det er et lite sympatisk svar. 
 

Å gå fra langt hår til barbert er absolutt noe som vil være normalt å spørre partneren om. Ikke fordi partneren skal bestemme, men i forhold kommuniserer man. 
 

Min samboer hadde spurt meg, akkurat slik jeg hadde spurt min samboer (og jeg har allerede kort hår).  Nettopp fordi man bryr seg om hverandre og er klar over at drastiske endringer i utseendet (permanente eller midlertidige) er noe det lønner seg å si ifra om. 

Det virker for meg veldig rart at så mange her inne er så lite forståelsesfull over sin kjæreste. Det er ikke rart mange krangler i eller gjør det slutt.  

[Gjest 5d017...12c]

Denne tråden minner meg på hvorfor jeg burde være singel, og ikke gå inn i et seriøst forhold med en mann. Svarene i denne tråden kan kokes til at utseende faktisk betyr alt. Og for alt i verden må man som kvinne IKKE velge cellegift behandling om man skulle få kreft, for da forsvinner håret. "Jammen da har hun kreft", vil dere kanskje si... Men håret er fortsatt borte. Jeg tror ikke at det automatisk blir attraktivt med en blank skalle fordi man er syk, kontra om man velger å fjerne det selv. 

Det skal også sies at en kvinne barberer ikke bare av seg håret helt uten videre. Jeg er kvinne selv og kjenner kvinner, og om man plutselig raker av seg alt håret, spesielt om det er langt, så har man gjerne 1) hatt planer om det lenge 2) en stil som tilsier at slike drastiske endringer kan forekomme 3) en krise pågående i livet og psykisk ubalanse. Men jeg har også sett i flere forhold at menn danner seg et bilde av hvordan kvinnen skal være, og blir sjokkert når hun gjør noe som alle venninner hadde regnet med - men som for han er en overraskelse. Kanskje du har vært litt blind når det gjelder denne kvinnen, trådstarter? 

Skjønner frustrasjonen din, men du kan jo bare gjøre det slutt? Tydeligvis er hår viktig for deg, så da kan du si til neste kvinne du blir sammen med at du gjør det slutt om hun endrer frisyre. Jeg mistenker at reaksjonen ville vært den samme om hun gjorde noe som helst annet med håret, så lenge det innebar en endring. Hva gjør du med kjæresten din når hun blir eldre og får litt rynker og linjer her og der? Spanderer botox? 

Nei ass, skuffende svar i tråden her. Virkelig. Men samtidig forventet. Kjenner jeg forbanner de mennene som påstår at personlighet betyr mest. Det betyr jo ikke en dritt for menn. 

Anonymous poster hash: 5d017...12c

[Gaea]

Denne tråden gjør meg takknemlig for at jeg har en kjæreste som jeg ikke verken trenger å spørre om tillatelse, eller informere/varsle om på forhånd om utseendemessige endringer, eller være bekymret for at han skal slå opp fordi jeg gjør en midlertidig endring i utseende. 

[Kajac]

Gjest 5d017...12c skrev (1 time siden):

Denne tråden minner meg på hvorfor jeg burde være singel, og ikke gå inn i et seriøst forhold med en mann. Svarene i denne tråden kan kokes til at utseende faktisk betyr alt. Og for alt i verden må man som kvinne IKKE velge cellegift behandling om man skulle få kreft, for da forsvinner håret. "Jammen da har hun kreft", vil dere kanskje si... Men håret er fortsatt borte. Jeg tror ikke at det automatisk blir attraktivt med en blank skalle fordi man er syk, kontra om man velger å fjerne det selv. 

Det skal også sies at en kvinne barberer ikke bare av seg håret helt uten videre. Jeg er kvinne selv og kjenner kvinner, og om man plutselig raker av seg alt håret, spesielt om det er langt, så har man gjerne 1) hatt planer om det lenge 2) en stil som tilsier at slike drastiske endringer kan forekomme 3) en krise pågående i livet og psykisk ubalanse. Men jeg har også sett i flere forhold at menn danner seg et bilde av hvordan kvinnen skal være, og blir sjokkert når hun gjør noe som alle venninner hadde regnet med - men som for han er en overraskelse. Kanskje du har vært litt blind når det gjelder denne kvinnen, trådstarter? 

Skjønner frustrasjonen din, men du kan jo bare gjøre det slutt? Tydeligvis er hår viktig for deg, så da kan du si til neste kvinne du blir sammen med at du gjør det slutt om hun endrer frisyre. Jeg mistenker at reaksjonen ville vært den samme om hun gjorde noe som helst annet med håret, så lenge det innebar en endring. Hva gjør du med kjæresten din når hun blir eldre og får litt rynker og linjer her og der? Spanderer botox? 

Nei ass, skuffende svar i tråden her. Virkelig. Men samtidig forventet. Kjenner jeg forbanner de mennene som påstår at personlighet betyr mest. Det betyr jo ikke en dritt for menn. 

Anonymous poster hash: 5d017...12c

Jeg tror du misforstår mange av svarene her. For de fleste så har utseende en viss påvirkning på attraktivitet. Det kan være hårfrisyre, klesstil, bart, leppestift, skjegg, brysthår, etc. Om du har sett ett eneste klipp fra disse makeover-programmene som går på TV; så vet du hva jeg snakker om. For de fleste er dette faktorer som betyr noe for hvordan man finner partneren attraktiv, så er det jo klart at endringer her vil påvirke forholdet. Det er ingen som finner utseende på sin partner fullstendig likegyldig.

Jeg er helt enig i at utseende ikke er alt, og for mange er det nok bare en liten bit av tiltrekningen i forholdet. Om TS hadde spurt her om han burde slå opp pga. fruens skallet-het, så er jeg enig i at dette ville vært helt bak mål. Men han spør egentlig bare om det er noe rart at han reagerer. Og det er det ikke. Det ville heller vært rart om han ikke reagerte. Om han ikke reagerte hadde han indirekte sagt at han ikke brydde seg om kjærestens utseende i det hele tatt.

Jeg tror mange reagerer her på spørsmålet om ikke kjæresten burde ha ringt på forhånd. Å legge det frem på den måten er selvfølgelig uheldig, da det kan virke som om TS "eier" eller ønsker å "eie" kjæresten. Men jeg tror det er langt enklere; jeg tror TS bare ønsket en headsup, en slags "hei, jeg har lyst å gjøre noe med håret mitt, hva synes du?" eller noe sånt. Og i et gjensidig kjæresteforhold så er dette definitivt innenfor. Man ønsker jo som regel at partneren finner en så attraktiv som mulig, og derfor prøver å unngå å gjøre ting som vil få en til å fremstå som mindre attraktiv i partnerens øyne.

[aomt]

Skandinav skrev (På 18.7.2021 den 15.52):

Jeg forventet åpenbart for mye når jeg trodde du skulle ta hintet om at det er lang vei mellom hår og sæd (selv om begge er proteinbasert), diskusjonen om å så villhavre, abort og utroskap var ikke det TS spurte om.

Kor går grensa fra det normale til det ekstreme? Tattooere heile fjeset, er det OK? Hakekors mid i panna? "Det er kroppe min, eg som bestemmer"? Større piercing? 
Hvordan er det "lang vei"? Skal ikkje ein selv bestemme over sin kropp uten å ta hensyn til andre? Når ei dama skalla seg er det nokså drastisk forandring, eg trur de fleste enig om det.

[Hansien]

Vimsan skrev (6 timer siden):

Jo, for noen er det faktisk forbigående. Min eksmann la på seg 40kg mens vi var gift. Det gjorde meg ingenting. Han endret ikke personlighet av den grunn.

Dette er et eksempel hvor jeg hadde sagt i fra lenge før min partner hadde est ut med 40kg. Dette har nada med eierskap eller utseende å gjøre lengre, men faktisk å bry seg om min partnerens helse og velvære. Ingen legger på seg 40kg uten at det foreligger noe i bakgrunn så her kan det være psykiske eller fysiske utfordringer det kanskje bør tas tak i. 

 

Gjest 5d017...12c skrev (3 timer siden):

Denne tråden minner meg på hvorfor jeg burde være singel, og ikke gå inn i et seriøst forhold med en mann. Svarene i denne tråden kan kokes til at utseende faktisk betyr alt. Og for alt i verden må man som kvinne IKKE velge cellegift behandling om man skulle få kreft, for da forsvinner håret. "Jammen da har hun kreft", vil dere kanskje si... Men håret er fortsatt borte. Jeg tror ikke at det automatisk blir attraktivt med en blank skalle fordi man er syk, kontra om man velger å fjerne det selv. 

Om du har denne mentaliteten du viser til her så har jeg full forståelse for hvorfor du går rundt å forteller deg selv at du burde være singel. For nei, svarene kan virkelig ikke kokes ned til at utseende faktisk betyr alt. Det kan kokes ned til at en god og åpen dialog er viktig i et godt og seriøst forhold. 

Ser du ikke forskjell på en bevist handling på å fjerne alt hår på hodet og en medisinsk årsak til hvorfor håret på hodet blir borte?

[C_Buk]

Vimsan skrev (23 timer siden):

Når man er i et forhold, så er det på godt og vondt. Med en partner skal man kunne endre litt på utseendet, gå i joggebukser, være så syk at øynene er rødsprengt og nesen er rød etter snørrtørking, være på sitt verste og være på sitt beste uten at partneren skal synes det er turn-off. Det betyr ikke at man skal la seg selv forfalle. Men utseendet skal selvsagt være en lavere faktor enn i starten. Etterhvert får man jo barn. Og man blir eldre. Man kan ikke forvente at partneren skal se lik ut de neste 20 årene. Det sier seg selv. Det handler mye om felles interesser også. Hvis begge liker trening når de blir et par, og den ene detter av, så mister man en felles interesse. Hvis begge liker å sitte på sofaen og se film, og den ene plutselig blir treningsnarkoman, så blir det krasj i interesser. Men det handler om å vokse fra hverandre, ikke om å miste tiltrekningen til den andre om hun/han klipper håret. 
 

Alle disse som mener det er turn-off med kort hår- ville deres forhold overlevd en cellegiftbehandling? Måtte partneren bruke parykk og skjule sykdommen fordi mannen synes det er så turn-off? 
 

Jeg ville aldri begynt å trene fordi en partner mente jeg burde det. Jeg har ikke beveget meg inn på et treningssenter på over 15 år. Det er rett og slett ikke noe som interesserer meg. Men jeg kunne heller ikke hatt en partner som ikke likte å gå turer, toppturer eller gå på ski. Jeg ville heller aldri hatt en partner som ikke tålte at jeg jar dager jeg bare vil gå i joggebukse og være usminket. Ofte er det sånn at man i et forhold er glad i en person for den den er. Det er sånn forhold overlever kriser og alvorlig sykdom uten at man drømmer om en som ser mer velstelt ut. 

Utseende er jo ikke det viktigste nei. Så jeg synes det blir litt tullete å sammenligne cellegift med en frivillig hårsveis eller sykdom med skavanker som skyldes livsstil.

Man trenger heller ikke dra på treningssenter for å ha en aktiv hverdag og dertil en aktiv kropp og et aktivt sinn.

Men synes det blir å ta det for langt å skyve fysisk attraksjon og utseende så langt ned at det blir en bagatell. Det er faktisk en del av livet og er man glad i partneren sin, så ønsker man vel ikke at partneren skal være sammen med deg til tross for utseende. Det handler ikke om å tvinge hverandre. Da er fokuset feil. Der er jeg helt enig med deg. Men jeg synes det er egoistisk å la seg forfalle til en "mindre attraktiv" (subjektivt kriteriet) enn det partneren falt for. 

Og det innebærer ikke sykdom eller at livet rett og slett kan by på noen overraskelser og utfordringer. Da er utseende av lite betydning. Men likevel så er ikke det noe som trenger å vedvare. Før eller siden kan man komme ut av den vanskelige perioden, og da ville i det minste jeg tenkt at jeg ville ønsket å komme tilbake igjen til det stadiet hvor partneren falt for meg. Det innebærer også overfladisk fysisk attraksjon.

[Skandinav]

aomt skrev (5 timer siden):

Kor går grensa fra det normale til det ekstreme? Tattooere heile fjeset, er det OK? Hakekors mid i panna? "Det er kroppe min, eg som bestemmer"? Større piercing? 
Hvordan er det "lang vei"? Skal ikkje ein selv bestemme over sin kropp uten å ta hensyn til andre? Når ei dama skalla seg er det nokså drastisk forandring, eg trur de fleste enig om det.

Grensen til det ekstreme er ikke universelt statisk. Det er så mange variabler at det blir umulig å sammenligne det ene ekstreme mot noe annet ekstremt. Selve definisjonen på hva som er ekstremt, kan sies å være noe som langs en akse, er så langt som mulig fra midtpunktet. Når det da kommer til snauklipping, blir det korrekte spørsmålet; ved hvor mange millimeter går grensen til det ekstreme?

Man må holde diskusjonen ved den aksen der det passer inn. Ellers kan jeg jo spille kortet: Åja, da kan jeg vel snauklippe katta nå da. Du gjør som du vil med din frisyre, jeg gjør som jeg vil med min katt.

I TS sin situasjon kan vi trekke en akse; nemlig autonomitet ved egen frisyre. Da må vi holde diskusjonen langs den aksen.
Du trekker inn eksempler som hører til en annen akse. For så vidt parallell, men ikke etisk sammenlignbar fordi det da trekkes inn nye normvariabler som vil flytte diskusjonen en helt annen plass, som eksemplet med katta.

Og ja, vakre dama med sitt vakre hår som plutselig skalla seg, er drastisk, men i min bok ikke ekstremt bl.a. fordi hår vokser ut igjen, den tiden vi identifiserte snauklipte som nazister er forbi, og noen mennesker er like vakre skalla.