Trenger vi hørsel? Den er jo bra nå, så da må det gå bra i framtida

[Gjest Slettet+6132]

Hørselshemming: Hent grillen, eller drillen.

Gjengitt med tillatelse av forfatter. Tidligere publisert i Varingen og Romerike Blad

Det er forskjell på en grill og en drill. Med en hørselshemming vil du ikke oppfatte de små nyansene i lydspråket, og du vil ikke høre navnet ditt ropt gjennom støyen på Strømmen Storsenter. Resultatet er ganske så merkbart når du går videre uten å høre datteren din rope eller du kommer slepende med grillen i stedet for drillen.

Alle språk er skapt i utgangspunktet for å skille saker og ting fra hverandre, hørselen er utviklet bl a for å oppfatte nettopp disse ulikhetene, nyansene.

Grovt sett kan vi også høre bare ved beinledning direkte til mellomøret, hvis vi ikke trengte å høre nyanser, høye/svake lyder. Enda enklere kunne vi brukt følesansen. F eks to dunk i skallen betyr ja, et betyr nei. Grovt sett kunne vi greid oss med ja og nei svar, som f eks i “20 spørsmål”, og til slutt komme til et resultat, selv om den ene hverken hører eller ser. Men det ville være klare begrensninger i hva vi kunne gjøre og ta fryktelig lang tid før vi ble ferdig med det. Muligheten for misforståelser og blindveier er mange. Konsekvensen ville være at andre som hører normalt ville gå lei og ikke gidde å snakke med oss lenger. Musikk ville med denne måten bare være mer eller mindre rytmiske dunk og vibrasjoner.

Hjernen vår er i hovedsak innrettet for å betjene synsevnen. Noe mindre prosesseringskraft er avsatt til hørsel. Hørselen er ofte i ventemodus, dvs vi lytter alltid med et “halvt øre” selv når vi sover. Vekkerklokka vekker oss via hørselen, hjernen er innstilt på å reagere på signaler fra hørselssenteret, f eks vekke oss opp fra søvn når barnet gråter, røykvarsleren piper eller hanen galer. Hørselen generelt kan også “fokuseres” på ulike måter, vi kan lytte bevisst etter bestemte lyder eller fra bestemte retninger og avstander.

Øra er også kobla sammen, slik at hjernen kan måle og sammenligne lydene for f eks å bestemme retning, avstand osv.

Så til saken: trenger vi en god hørsel, og trenger vi to ører som vi hører bra med?

I dag er musikk tilgjengelig fra mange kilder, av noen kalt støy. Lydtrykk og skader fra disse kildene vil ramme oss hardt når trykket stiger over ca 100 db over lengre tid. Tale foregår på 30-60 db, og en hørselshemmet vil trolig og enkelt sagt trenge høreapparat når h*n ikke lenger hører lyder med styrke under 30-40 db, eller evnen til å høre høye frekvenser blir helt eller delvis borte.

Hvis lydtrykket stiger fra 100 til 110 db, så tilsvarer det ca en tredobling av trykket. Smertegrensen for normale ligger på ca 130. Altså forskjellen i lydtrykket fra lovlige 100 db og opp til smertegrensen på 130 er 18 ganger sterkere. Jo større lydtrykk og jo lengre eksponering av hørselen for dette, jo større skade.

Vi snakker om en skade for livet, ikke noe som går over. Når det er avklart, så vil vi forstå at en ungdom med musikkanlegg på hodet og inni øregangen er i faresonen. Hvis vi som sitter ved siden av kan høre musikken på tross av at den kommer innefra øregangen til ungdommen, så er trykket trolig godt over 100 db, kanskje nær 110 – dvs tre ganger så høyt som forsvarlig.

Når vi bare hører på det ene øret, så mister vi mesteparten av evnen til å vurdere retning, og mesteparten av evnen til å filtrere støy. F eks vi hører ikke hva sidemannen på den døve siden sier når det er støy i rommet, og støy fra den hørende siden vil blokkere lyden av stemmen som kommer fra den døve siden. Lyden vil ikke ”gå rundt hodet” da. Slik som støy ofte vil blokkere et høreapparat.

Selv verdens beste høreapparat stort som et hus kan ikke gjenskape den uhyre avanserte mekanismen inne i hodet vårt som omdanner lyd til signaler hjernen kan oppfatte og prosessere. Du trodde kanskje at et høreapparat er nesten like bra som normal hørsel? Du er i godt selskap, for det tror nemlig de fleste som ikke har prøvd selv. Kjør en formel 1 racerbil ved siden av en som humper av gårde på krykker, så tenker jeg vi har en god generell sammenligning av hørsel mellom en ungdom som hører normalt og en eldre som har mistet hørselen og bruker apparater for å høre. De kan begge høre svake lyder, men nyansene høres ikke like godt, og nyansene er det meste av informasjonen som formidles. En bil som kan høres 200 m foran deg er ikke like interessant som en som er 20 m bak deg. Med apparat vil du ha store problemer med å vite forskjell.

En ny linse i øyet høres ut som en god ide i stedet for den naturlige linsa. Men plastlinsa kan aldri nærme seg den naturlige linsas egenskaper, og det vil kanskje aldri skje. Noen sier det blir som å erstatte et levende egg med et av stein eller glass. Både hørsel og syn er finstemte biologiske mekanismer som det har tatt hundrevis av millioner år å utvikle. Vi kjenner til 40 ulike hovedtyper syn, og 60-70 ulike typer hørsel. Syn er å se og analysere lysbølger i et eller flere segment i et stort og omfattende spekter. Å høre er å sanse lydbølger i vann og luft for å analysere dem til å bruke for å overleve og finne mat. Noen dyr (og enkelte mennesker) kan lage lyder selv for å sende dem ut i ulike frekvenser og retninger for å fange dem når de reflekteres og analysere betydningen av dem i f t andre faktorer i stor eller liten fart og beregne om dataene som framkommer kan tolkes til å utløse andre handlinger.

Slik som bla a rockekonserter, musikkanlegg og spillere brukes og nytes i moderne tid, så vil Norge ha mange titalls tusen flere hørselshemmede i framtida sammenlignet med tidligere tider. Mange eldre har fått ødelagt hørsel i arbeid uten verneutstyr. Oppland og Hedmark er full av gamle jegere som ikke hadde hørt om hørselvern. I moderne tid kom verneutstyret, målemetodene, lovverket, forskningen og kunnskapene. Musikken har visst erstattet trykkluftbor, sirkelsager, motorer og skudd som hovedaktører i hørselskader.

Som hørselshemmet i Norge må du belage deg på generell arbeidsløshet, men en ting er klart: du som hører normalt kan beskytte hørselen din (og jobben din) mot et stort spekter av farer kun ved å bruke hørselvern og ikke oppsøke støy. Øyet blir f eks skadet av sterkt ultrafiolett lys, laser sterkere enn 50 mW, intens vamestråling og annen stråling som påvirker celler – og hørselen skades av sterk lyd på høye frekvenser. Hørselen ligger bedre beskyttet inne i hodet, men kan likevel skades på mange måter. Den mest skadelige er en lyd som f eks lages av vektene på en vektløfterstang. Den mest vanlige skaden blant kvinner er fra støyende barn i en barnehage.

En gammel snekker ville ønske å ha brukt hørselvern og ville kanskje gitt sin venstre arm for å få den tilbake. Han ante ikke hvor uendelig upraktisk det er å høre dårlig. Hadde han bare visst!

Det er likevel betenkelig av vi/de med vilje stikker støyende elektriske lydgeneratorpropper i ørene for å skade hørselen, men bruker solbriller for ikke å skade synet? Skal hørselen bare brukes i ungdomsåra til å høre musikk med, og når de blir gamle så skal de bruke apparater? Altså en planlagt omfattende omstilling av livet som følge av skaden?

Mange har bekymret seg for at mobilen skal avgi skadelig stråling fra radiosenderen på 800-1800 Ghz og 1 W. Det har vist seg at ikke stemmer, fordi vi har statistikk fra 30 år og 2 mrd mobiltelefoner som viser at det ikke er tilfelle, Mens lyden fra øreproppene faktisk og beviselig skader hørselen i sterk grad. Det trengs ikke en gang forskes på, det kan vi prøve selv eller snakke med dem som har prøvd, mere eller mindre ufrivillig. Etter en kraftig lydpåvirkning lammes hørselen og vi hører piping og får «dotter i øra». Jo oftere dette skjer, og jo kraftigere lyden er, jo lenger varer døvheten. Til slutt blir det permanent.

Oljeleting krever eksplosjoner i havet. Masse fisk dør som følge av det. Så mange at fiskemåkene følger etter skipene for å ta fisken som flyter opp. Fisken er ofte ikke død, men døv.....

Ungdommen fyrer ubekymret opp drillen (eller var det grillen?), skrur opp lyden for å overdøve informasjon og advarsler, snur det døve øret til (noe de senere rent fysisk kan gjøre). Arrangører av konserter og produsenter av musikkanlegg gjør som ungdommen vil, hjelper gjerne til med å øke samfunnets og enkeltpersoners framtidige utgifter og ulemper for å fylle sine egne lommer. De vil ikke høre.

Arrangørene påstår at grenseverdiene bare er anbefalte grenser, og ikke pålagt med lov, derfor trenger de ikke ta det alvorlig. Å få forståelse for at grensene ikke blir mer sunne av å bli lovbestemte er vanskelig. Voksne kan selvsagt gå på konsert med hørselvern, men de mindreårige kan ikke selv bedømme hva som er skadelig, og vi ser at de ignorerer advarsler, slik mindreårige ofte gjør.

Min egen MP3-spillers aller laveste innstilling er akkurat passe høyt for meg, og jeg tenker med bekymring på om øra ville tåle halv styrke. Jeg tør ikke prøve.

Når ingen lenger hører musikken, så bytter vel lydpusherne bransje: de begynner å selge høreapparater.