Likestillingspolitikken i Norge - Er den umoralsk?

[Noxhaven]

Atib Azzad skrev (2 timer siden):

Om man følger pengene ser man at nesten samtlige selskap øker sitt reklamebudsjett årlig, dersom man antar at selskapene forsøker å gjøre seg så lønnsomme som mulig, er vel dette en god indikator på reklamens effekt.
Jeg bare antar at siden reklame er såpass effektivt, vil også holdningskampanjer til en viss grad besitte samme effektivitet, da det er snakk om så mange av de samme mekanismene, men det kan godt være det er en feilslutning.

Samtidig annerkjenner jeg jo at det er lettere å få noen til å kjøpe en ting, enn det er å få de til å ta andre mer filosofiske eller etiske valg av en mer luftig og abstrakt karakter.

Det er helt klart en indikator på reklamens effekt. Reklame fungerer så godt at portalene som formidler reklamen tar seg uforskammet godt betalt.

Personlig er reklame en indikator på et selskap man bør styre unna. Enten selger de en tjenester med en alt for stor fortjeneste ellers så bruker de for lite på lønninger på bunnlinjen. Begynner selskap å spy ut reklame på TV, populære nettsider og radio så er det stor sannsynlighet for at enten forbruker eller selskapets medarbeidere blir utnyttet for alt det er verdt.  

[Subara]

knutinh skrev (4 timer siden):

Linken din bekrefter primært vel at guttene er et problem, ikke at det gjøres så mye?

Skolen bør tilpasses alles evner og lære-mønster. Også mange jenter sliter og det må være (den vanskelige) oppgaven for pedagoger og administrasjon å utnytte tid og ressurser optimalt for å løfte alle mest mulig.

At det er flere gutter enn jenter som får dårlige karakterer betyr ikke nødvendigvis at det er mest fornuftig å konsentrere innsatsen om gutter. Kanskje gir det mer mening å finne strategier for alle de som er urolige, «uteoretiske» og umotivert (som tilfeldigvis inkluderer flere gutter enn jenter).

Hva samfunnet skal gjøre med alle de guttene som tross iherdige forsøk ikke greier å få en fornuftig skolegang vet jeg ikke.

-k

Det er i hvert fall en god start å få kartlagt problemet fra regjeringshold.

Man snakket før om at reformen Kunnskapsløftet, som ble innført 2006 med norsk, matte og engelsk som de viktigste fagene - mer karakterjag og testing - slo uheldig ut for de skoletrøtte elevene. Dessuten tilpasset opplæring hvor alle møtes i samme klasserom uavhengig av behov og nivå. Noe som krever mer ressurser enn det som er tilfelle.

Før i tiden fantes flere spesialskoler med større muligheter for å tilrettelegge, men kanskje trenden er i ferd med å snu?

Sitat

De statlige spesialskolene ble nedlagt i 1992 med mål om en mer inkluderende skole. Nå mener flere at utviklingen ikke går den veien. I 2020 fikk flere elever undervisning i alternativ opplæringsarenaer eller i egne faste avdelinger for spesialundervisning enn fem år tidligere, viser tall Utdanningsnytt har hentet fra GSI.

https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2021/larerrommet-flere-elever-er-i-spesialskoler-og--klasser-hvorfor/

Flere mannlige lærere og forbilder, men det må lønnsøkning til før de melder seg til tjeneste og elevene må likevel gjennom det samme løpet, dvs en god del av både stillesittende lesing og pugging.

Yrkesfaglig studieretning har også økt teoridelen i takt med at samfunnet endres/ har blitt mer avansert. Lenge siden jeg hørte om "Learning by doing" og sløyd, keramikk og forming. Mekke bil istedenfor, eller kanskje jobbe i butikk? Mange av oppgavene har blitt automatisert.

Ev. hvordan får man slått av internett om natten slik at sønnen i huset sover istedenfor å drive med gaming.

Et tiltak som ble nevnt i en annen tråd: Det er ikke lenger tidsfrist for å ta opp igjen fag fra vgs. Det hjelper de som modnes sent.

Endret 7. august 2021 av Subara

[Baranladion]

Noxhaven skrev (9 timer siden):

Edit: Man kan ikke løse opp i urettferdigheter ved å innføre mere urettferdighet.
Veien å gå er å slå hardere ned på arbeidsgivere som systematisk ikke velger kandidater basert på ting som hudfarge, kjønn og andre irrelevante fordommer istedenfor å velge folk basert på meritter.

En meget god tanke, men er vel på grensen til umulig å få til i praksis. Har du noen tanker om hvordan man skulle fått til en slik løsning?

[fivebigcities]

4 hours ago, Noxhaven said:

Reklame fungerer så godt at portalene som formidler reklamen tar seg uforskammet godt betalt.

Spørs hva du mener med "fungerer godt", da.

Bevissthet rundt et merke, et produkt eller en tjeneste er lett å kjøpe seg gjennom reklame.

Men det hjelper lite om den gjengse mannen i gata driter i det. 🙂

[knutinh]

Subara skrev (3 timer siden):

Yrkesfaglig studieretning har også økt teoridelen i takt med at samfunnet endres/ har blitt mer avansert. Lenge siden jeg hørte om "Learning by doing" og sløyd, keramikk og forming. Mekke bil istedenfor, eller kanskje jobbe i butikk? Mange av oppgavene har blitt automatisert.

Et barn som ikke forstår opplegget med areal og volum kan kanskje plutselig forstå hvis det blir lagt fram som et problem med sylindervolum i en moped. Noen ganger handler det kanskje om noe så banalt som å finne eksempler som engasjerer.

Realfaglærere er ofte notorisk dårlig til å se at faget deres betyr noe utover klasserommet.

Forøvrig så er barneskolen i dag noe helt annet enn når jeg gikk der. Apper og glatte presentasjoner... Hvis dette dras med oppover i klassetrinn... Den som hadde hatt Lego Mindstorms robot når man lærte kybernetikk.

Sitat

Ev. hvordan får man slått av internett om natten slik at sønnen i huset sover istedenfor å drive med gaming.

Når sønnen er 12 så burde en far som bryr seg greie det. Når sønnen er 17 så ser jeg for meg at det er vanskeligere med tvang.
-k

 

Endret 7. august 2021 av knutinh

[Subara]

knutinh skrev (1 time siden):

Et barn som ikke forstår opplegget med areal og volum kan kanskje plutselig forstå hvis det blir lagt fram som et problem med sylindervolum i en moped. Noen ganger handler det kanskje om noe så banalt som å finne eksempler som engasjerer.

Realfaglærere er ofte notorisk dårlig til å se at faget deres betyr noe utover klasserommet.

Forøvrig så er barneskolen i dag noe helt annet enn når jeg gikk der. Apper og glatte presentasjoner... Hvis dette dras med oppover i klassetrinn... Den som hadde hatt Lego Mindstorms robot når man lærte kybernetikk.

Når sønnen er 12 så burde en far som bryr seg greie det. Når sønnen er 17 så ser jeg for meg at det er vanskeligere med tvang.
-k

Desiliter og gram på skolekjøkkenet, noen har nok med det.

Lærerne er ofte på kurs/seminarer for å forbedre undervisningen. Men hvordan tiltrekke seg underholdningsgenerasjonen og sette ned foten for forhandlingsgenerasjonen? Det virker i hvert fall som elevene har savnet klasseromundervisning og læreren under pandemien, eller i hvert fall vennene sine.

Elevene må også være flittige i fagene de ikke er interessert for å komme seg videre. Det er mer press enn før.

Ja, hørte om to sønner 15 og 17 år som ikke ville gjøre lekser, og hvordan få skrudd av nettet om natten problematikk. Foreldrene kom ingen vei, og det gikk så langt at de måtte i familieterapi. Vet ikke hvordan det har gått med dem, men faren var veldig skuffet, noe som gjorde vondt verre. "Barna våre ble ikke så flinke på skolen", pleide han å si.

[lada1]

17 hours ago, Atib Azzad said:

Hvis man går ut i fra at en holdningskampanje i prinsippet er som en reklame, er det ganske etablert at det fungerer.

Jeg ville tro at reklame gir spesielt  stort utslag når man skal selge produkter som er nesten like konkurrerende produkter.  Da gjelder det vel å skrike høyest?

[Atib Azzad]

15 hours ago, fivebigcities said:

Spørs hva du mener med "fungerer godt", da.

Bevissthet rundt et merke, et produkt eller en tjeneste er lett å kjøpe seg gjennom reklame.

Men det hjelper lite om den gjengse mannen i gata driter i det. 🙂

Innenfor gitt kontekst, blir det vel ganske klart at det hen legger i fungerer godt er at det selger gitt produkt.
At salget øker som følge av reklamen.
Mannen i gata kan sikkert innbille seg at det ikke påvirker ham, men det er vel kanskje noe av årsaken til reklamens effektivitet, at samtlige tror den ikke har noen effekt, og dermed åpner sine ubevisste kanaler for subliminelle budskap og påvirkning.

5 hours ago, lada1 said:

Jeg ville tro at reklame gir spesielt  stort utslag når man skal selge produkter som er nesten like konkurrerende produkter.  Da gjelder det vel å skrike høyest?

Ja, det kan jo være, om et lignende produkt allerede finnes og reklameres for, skulle man vel tro den proverbielle marken allerede er tilrettelagt eller pløyd, slik at kundegruppen allerede er suggért.
Om to aktører skriker om det samme, blir kanskje effekten dobbel.

Jeg besitter ikke dyptgående kunnskap om reklamens effekter, men skulle tro at denne idéen mange har;
At den ikke har noen effekt på meg.
-Kanskje er en av de viktigste faktorene for reklamens oppsiktsvekkende suksessrate.

[fivebigcities]

5 hours ago, Atib Azzad said:

Innenfor gitt kontekst, blir det vel ganske klart at det hen legger i fungerer godt er at det selger gitt produkt.
At salget øker som følge av reklamen.

Ja, men det gjør det stort sett ved å øke bevisstheten rundt et produkt, ikke ved å forandre på folks holdninger.

De blir (nesten) utelukkende til i møte med andre mennesker. 🙂