Likestillingspolitikken i Norge - Er den umoralsk?

[Snikpellik]

I min bransje har kjønnskvotering vært en kjempesuksess. Store deler av bransjen var svært mannsdominert tidligere, men nå er det blitt en mye bedre balanse og et sunnere miljø som flere passer inn i.

Dette er jeg som mann og erfaren i bransjen svært glad for fordi den generelle kompetansen er blitt hevet og den irrasjonelle skepsisen som hersket blant noen menn om at kvinner ikke kunne gjøre alle de samme arbeidsoppgavene nå er blitt nærmest helt borte. Det eksisterer fortsatt noen med utdaterte holdninger, men det er få, og de er ganske oppe i åra. Alle burde ha like muligheter ut fra evner og slik var det ikke før man begynte med kvotering i min bransje, da kvinner ikke fikk jobber rett og slett fordi de er kvinner. Men nå er dette i stor grad blitt løst.

Som et resultat av dette er det nå mange flere kvinner som utdanner seg og ønsker å jobbe i bransjen, så det er mye lettere å finne flere godt egnede til jobbene. Så min opplevelse av kvotering er på ingen måte negativt, men noe som har hevet kompetansenivået, gjort miljøet bedre og samtidig vært nyttig i en bransje som er i stor vekst. Det er fortsatt en vei å gå før man har ca. full likestilling i bransjen, men utviklingen de siste 4-5 årene har vært god og man har i stor grad nådd målet om 40% kvinner eller menn i nøkkelposisjoner.

Endret 7. august 2021 av Snikpellik

[fivebigcities]

50 minutes ago, Theo343 said:

... sterke meninger basert på ekstrem faglig dyktighet.

Denne fikk meg til å le. 😂

Jeg kjenner naturligvis ikke saken. Og det finnes bedritne arbeidsplasser, helt klart.

Men det kan være en idé å tenke over hvordan man framstår. Selv når man har rett. 😉

[Atib Azzad]

14 hours ago, fivebigcities said:

Tror ikke all holdningskampanjene i verden ville endret hvordan folk oppfatter broren din.

Folk kan, antagelig. Men effekten av kampanjene nekter jeg å tro er nevneverdig. 👍

Hvis man går ut i fra at en holdningskampanje i prinsippet er som en reklame, er det ganske etablert at det fungerer.

[Theo343]

33 minutes ago, fivebigcities said:

Denne fikk meg til å le. 😂

Jeg kjenner naturligvis ikke saken. Og det finnes bedritne arbeidsplasser, helt klart.

Men det kan være en idé å tenke over hvordan man framstår. Selv når man har rett. 😉

Hun fremsto på ingen måte som hverken "bedreviter", "selverklært ekspert" eller noe i den gata. Det var gjerne de mindre kompetente som gjorde dette, bare for å trumfe igjennom eller forsøke å fremstå som kompetent ovenfor ledere. Lette etter billige "poeng" fremfor å ha en konstruktiv diskusjon, snakket over andre midt i en setning osv.

Hun i likhet med de andre som ble utsatt for dette var ydmyk men engasjert i sin kompetanse og hjalp gjerne andre, delte gjerne kunnskap osv. Men når man blir motarbeidet av slike elementer over lang tid så sliter det på mennesket.

Sterke meninger er ikke den trassige karen som alltid vil ha vilja si og hever stemmen og slår i bordet når det blir vanskelig, det er noe helt annet. Det var jo også alltid greit om de selv hadde sterke meninger, merkelig nok.

EDIT2:
Det samme gjaldt når de agerte mort eldre med mye erfaring. 
Disse "unge ambisiøse" tålte rett og slett ikke å høre når eldre snakket av erfaring om ting de hadde jobbet med og kunne bidra med å løse problematikk. Som eks "Jeg var borte i noe lignende med produkt xyz for et par år siden, det ligner veldig på problemet vi ser her". Man tilla de negative personlige egenskaper de ikke hadde.

De fremsto ikke selv på en dårllig måte men det ble gjerne vridd på av andre som at de gjorde det.

Endret 7. august 2021 av Theo343

[fivebigcities]

35 minutes ago, Atib Azzad said:

Hvis man går ut i fra at en holdningskampanje i prinsippet er som en reklame, er det ganske etablert at det fungerer.

Ja, fordi effekten av omfattende reklamekampanjer er jo ikke omdiskutert i det hele tatt. 😉

[Atib Azzad]

12 minutes ago, fivebigcities said:

Ja, fordi effekten av omfattende reklamekampanjer er jo ikke omdiskutert i det hele tatt. 😉

Det er godt mulig den er masse diskutert, men dersom du mener å så tvil i reklamens effekt, må du nesten legge frem noen argumenter, eller noe, da mitt intrykk er at det er ganske etablert at reklame har innflytelse.

Endret 7. august 2021 av Atib Azzad

[Snikpellik]

fivebigcities skrev (8 minutter siden):

Ja, fordi effekten av omfattende reklamekampanjer er jo ikke omdiskutert i det hele tatt. 😉

Du mener vel ikke at reklame ikke fungerer? Dette er så gjennomanalysert at jeg ikke trodde dette var til diskusjon. En reklamekampanje kan fungere bedre enn en annen, noen kan feile, andre kan virke så godt at merkevaren blir permanent allemannseie. Det samme gjelder holdningskampanjer og all annen massekommunikasjon, som i bunn og grunn spiller på mange av de samme prinsippene.

[fivebigcities]

12 minutes ago, Snikpellik said:

Du mener vel ikke at reklame ikke fungerer? Dette er så gjennomanalysert at jeg ikke trodde dette var til diskusjon. En reklamekampanje kan fungere bedre enn en annen, noen kan feile, andre kan virke så godt at merkevaren blir permanent allemannseie. Det samme gjelder holdningskampanjer og all annen massekommunikasjon, som i bunn og grunn spiller på mange av de samme prinsippene.

Samtidig så er holdningsskapende arbeid ikke det samme som å bygge merkevarebevissthet. 👍

[knutinh]

Atib Azzad skrev (7 minutter siden):

Det er godt mulig den er masse diskutert, men dersom du mener å så tvil i reklamens effekt, må du nesten legge frem noen argumenter, eller noe, da mitt intrykk er at det er ganske etablert at reklame har innflytelse.

Jeg vil tro at McDonalds og sånne har tilstrekkelig mange PhDer i staben til at de vet ganske godt at PR er lønnsomt for bruker.

Samtidig: er det opplagt at holdningskampanjer mot røyking, farlig adferd med bil, for grønnsaker har noen særlig effekt?

Kanskje reklame bare funker når den ber oss om å gjøre noe dumt? 🙂

-k

[Snikpellik]

fivebigcities skrev (3 minutter siden):

Samtidig så er holdningsskapende arbeid ikke det samme som å bygge merkevarebevissthet. 👍

Det bygger på veldig mange av de samme mekanismene både i prosess og utad til bruker, det handler om å finne måter å påvirke atferd til bestemte målgrupper. Det er et interessant tema for meg, jeg er utdannet innen reklame og jobber med dette, men blir veldig off-topic her.

knutinh skrev (1 minutt siden):

Samtidig: er det opplagt at holdningskampanjer mot røyking, farlig adferd med bil, for grønnsaker har noen særlig effekt?

Noen har definitivt effekt, andre definitivt ikke. Som med alt annet er det forskjeller. Vi har historiske eksempler på holdningskampanjer som virkelig har slått an og har fungert enormt bra, mens vi har andre som ingen husker.

[Atib Azzad]

6 minutes ago, fivebigcities said:

Samtidig så er holdningsskapende arbeid ikke det samme som å bygge merkevarebevissthet. 👍

Det er jo en litt mer stødig innvending, men metodene som inngår i en holdningskampanje er da til forveksling like de som brukes i reklame?
Vil ikke reklamens dokumenterte effektivitet til en viss grad si noe om effektiviteten til en holdningskampanje på generelt grunnlag?

2 minutes ago, knutinh said:

Jeg vil tro at McDonalds og sånne har tilstrekkelig mange PhDer i staben til at de vet ganske godt at PR er lønnsomt for bruker.

Samtidig: er det opplagt at holdningskampanjer mot røyking, farlig adferd med bil, for grønnsaker har noen særlig effekt?

Kanskje reklame bare funker når den ber oss om å gjøre noe dumt? 🙂

Om man følger pengene ser man at nesten samtlige selskap øker sitt reklamebudsjett årlig, dersom man antar at selskapene forsøker å gjøre seg så lønnsomme som mulig, er vel dette en god indikator på reklamens effekt.
Jeg bare antar at siden reklame er såpass effektivt, vil også holdningskampanjer til en viss grad besitte samme effektivitet, da det er snakk om så mange av de samme mekanismene, men det kan godt være det er en feilslutning.

Samtidig annerkjenner jeg jo at det er lettere å få noen til å kjøpe en ting, enn det er å få de til å ta andre mer filosofiske eller etiske valg av en mer luftig og abstrakt karakter.

[knutinh]

Snikpellik skrev (1 time siden):

I min bransje har kjønnskvotering vært en kjempesuksess. Store deler av bransjen var svært mannsdominert tidligere, men nå er det blitt en mye bedre balanse og et sunnere miljø som flere passer inn i.

En anekdote fra en kvinnelig bekjent som jobbet innen IT og var dyktig:

Hun jobbet på en tungt faglig arbeidsplass med mange unge ansatte. Hun opplevde at mange mannlige kolleger var villige til å legge inn mange 12 timers dager og forsake venner, familie og fritid fordi de fant jobben så innmari interessant. Hun ville eller kunne ikke putte inn så mye tid, og hennes vurdering var at hun derfor aldri ville kunne hevde seg i konkurranse med dem. Hun meldte overgang til et «lettere» fagmiljø.

Når jeg ser jenter som utdanner seg innen IT for så etter kort tid å ende opp i en «tilgrensende stilling» så som IT-rekruttering, IT-hr, IT-UX som kan være vel så vanskelig men som ofte krever mer sosiale evner, mer bredde og er langt unna de mest «nerdete» delene av utdanningen så lurer jeg på om det kan være noe av det samme.

Jeg har jobbet i flere organisasjoner som har «tryglet» jenter om å komme, vært villige til å fire på kravene, «investert» i ungdomsskoleelever i håp om at de kunne bli framtidige kvinnelige kolleger, men likevel opplever at svært få kvinner søker. Jeg vet ikke hvorfor det er slik.

-k

[fivebigcities]

15 minutes ago, Snikpellik said:

Det bygger på veldig mange av de samme mekanismene både i prosess og utad til bruker, det handler om å finne måter å påvirke atferd til bestemte målgrupper.

Det ville ikke vært første gang noe tilsynelatende er veldig likt, men har (veldig) ulikt utfall.

Close, but no cigar.

[knutinh]

Atib Azzad skrev (19 minutter siden):

Jeg bare antar at siden reklame er såpass effektivt, vil også holdningskampanjer til en viss grad besitte samme effektivitet, da det er snakk om så mange av de samme mekanismene, men det kan godt være det er en feilslutning.

Samtidig annerkjenner jeg jo at det er lettere å få noen til å kjøpe en ting, enn det er å få de til å ta andre mer filosofiske eller etiske valg av en mer luftig og abstrakt karakter.

Det virker på utsiden som en rimelig antagelse. Samtidig tror jeg at røykekampanjer har hatt minimal effekt (mens røykeforbud har hatt betydning). Kanskje fordi staten har mindre budsjetter og er mer sidrumpa enn Apple (som har lite reklame men genial markedsføring). Eller fordi vi ikke liker å bli fortalt at våre handlinger er teite (men gjerne hører på at sukkervann gir oss flere venner).

Noen sa at internasjonale reklamekampanjer ikke funket i Japan. Noe med at kulturen ikke tillot å bli fortalt av unge og pene hva man skulle gjøre. Når de endret reklamene til at det var en godt voksen Japaner som fortalte at Cola var bra for deg så funket det?

De kristne har forstått det: gjør unna konfirmasjon mens vi er unge og mottakelige. Det er også fascinerende og litt skremmende å se hvor mye skolen betyr for barns meninger.

For mange av oss, spesielt når vi er 14-18, betyr hva venner mener om oss veldig mye. Man kan tenke seg at de som føler seg utstøtt fordi de røyker hasj også prøver sterkere stoffer fordi det styrker det interne samholdet i en perifer gruppe. Man kan tenke seg at så lenge majoriteten mente at kvinner er irrasjonelle så gikk mange av oss med strømmen av konformitet. Når majoriteten (av en eller annen grunn) bytter ståsted så kan mange andre tenkes å følge dem av samme konformitets-grunn. En variant av «en liten tue kan velte stort lass».

Jeg tror at det var grunnen til at så mange ellers oppegående mennesker kunne mene at det var greit å sterilisere homofile (menn) i generasjonen før meg. En rimelig selvstendig analyse av problemstillingen burde uten unntak ende opp i at offisiell politikk var barbarisk. Derfor lurer jeg på hva vi gjør i dag ut fra konformitet som vil framstå som barbarisk om 40 år for oss selv eller våre etterkommere...

-k

Endret 7. august 2021 av knutinh

[Snikpellik]

fivebigcities skrev (1 minutt siden):

Det ville ikke vært første gang noe tilsynelatende er veldig likt, men har (veldig) ulikt utfall.

Det er langt flere likheter enn forskjeller, og mål om utfall (påvirkning) er det samme. Man spiller på de samme retoriske virkemidlene for å påvirke oss til handling eller endret adferd. Uansett, jeg tror vi kan slå fast at både klassisk reklame og holdningskampanjer fungerer.

Sitat

Close, but no cigar.

Åh, kjedelig, skulle ønske jeg vant premien i konkurransen.

Spoiler

[fivebigcities]

14 minutes ago, Snikpellik said:

Det er langt flere likheter enn forskjeller, og mål om utfall (påvirkning) er det samme. Man spiller på de samme retoriske virkemidlene for å påvirke oss til handling eller endret adferd. Uansett, jeg tror vi kan slå fast at både klassisk reklame og holdningskampanjer fungerer.

Det er ikke alltid fordelingen av likheter og ulikheter har noe å si.

Én ørliten forskjell er ofte alt som trengs for at vi snakker om noe helt annet. 👍

Endret 7. august 2021 av fivebigcities

[Subara]

OleNord skrev (På 17.7.2021 den 5.15):

På den andre siden er det mye færre gutter som tilegner seg en utdanning. Dette handler om at jenter utvikler seg tidligere, noe som gir dem en konkurransefordel i inntakene til videregående og høyere utdanning. Staten og politikerne gjør ingen ting for å bedre gutters vilkår og gi dem samme muligheter.

De gjør ingenting? Mottok Stoltenbergutvalgets rapport: Skolen må bli bedre til å løfte guttene!

[knutinh]

Subara skrev (4 minutter siden):

De gjør ingenting? Mottok Stoltenbergutvalgets rapport: Skolen må bli bedre til å løfte guttene!

Linken din bekrefter primært vel at guttene er et problem, ikke at det gjøres så mye?

Skolen bør tilpasses alles evner og lære-mønster. Også mange jenter sliter og det må være (den vanskelige) oppgaven for pedagoger og administrasjon å utnytte tid og ressurser optimalt for å løfte alle mest mulig.

At det er flere gutter enn jenter som får dårlige karakterer betyr ikke nødvendigvis at det er mest fornuftig å konsentrere innsatsen om gutter. Kanskje gir det mer mening å finne strategier for alle de som er urolige, «uteoretiske» og umotivert (som tilfeldigvis inkluderer flere gutter enn jenter).

Hva samfunnet skal gjøre med alle de guttene som tross iherdige forsøk ikke greier å få en fornuftig skolegang vet jeg ikke.

-k

[fivebigcities]

19 minutes ago, knutinh said:

At det er flere gutter enn jenter som får dårlige karakterer betyr ikke nødvendigvis at det er mest fornuftig å konsentrere innsatsen om gutter.

Men det utelukker det, i hvert fall ikke. Mange vil sågar si at det er naturlig. 😉

[Atib Azzad]

3 hours ago, knutinh said:

Det virker på utsiden som en rimelig antagelse. Samtidig tror jeg at røykekampanjer har hatt minimal effekt. Kanskje fordi staten har mindre budsjetter og er mer sidrumpa enn Apple (som har lite reklame men genial markedsføring). Eller fordi vi ikke liker å bli fortalt at våre handlinger er teite (men gjerne hører på at sukkervann gir oss flere venner).

Det er nok i det hele tatt lettere å selge konsum, enn personlige valg som ikke innebærer en slags byttehandel eller konkretisert oppgave.
Vemund Ekle ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi finner at forskningen er for mangelfull til å konkludere den ene eller andre veien, om holdningskampanjers effekt.
Tidligere direktør i Statens informasjonstjeneste, Arne Simonsen, ser ut til å mene at holdningskampanjer kan funke dersom de brukes riktig:

En minimumsforutsetning for at kampanjer skal bli effektive er derfor å klargjøre helt fra starten av at vi er ute etter å forandre folks handlinger. Det reiser også visse etiske problemstillinger, som jeg ikke kommer til å gå nærmere inn på her. Mangelen på en slik klargjøring er trolig en av de viktigste årsakene til at mange holdningskampanjer mangler effekt og at strategi-valgene blir feilaktige. Et tredje forhold er forståelsen av hvordan folk forandrer seg.

Handling fører til holdning

Mange tror mennesker forandrer seg slik: Informasjon fører til nye kunnskaper. Nye kunnskaper fører til forandringer i holdninger. Forandring av holdninger fører til forandring av atferd. Informasjon - kunnskap - holdning - handling.
Dette ser logisk og fint ut. Feilen er bare at det ikke nødvendigvis er slik det virker. Det er snarere slik at folk av forskjellige grunner, som f. eks. sosial arv, påvirkning fra omgivelsene o.l. gjør et eller annet. Handlingen kommer først. For å rettferdiggjøre det de gjør, skaffer de seg en holdning. Hvis de først har skaffet seg denne holdningen, forståelsen eller synspunktet, trenger de kunnskap og søker derfor informasjon. Altså den omvendte rekkefølge.

Forskerne Truls Vaa, Terje Assum, Pål Ulleberg, og Knut Veisten finner på oppdrag fra Transportøkonomisk institutt, at holdningskampanjer i trafikken, henholdsvis har 9% effekt i kampanjeperioden, og 15% effekt etterpå.
(Samtidig er det jo ikke slik at folk forsøkte å havne i trafikkulykker i utgangspunktet heller, og selv om man kan ta visse grep for å minimere risiko, innebærer vel ulykker alltid et visst kaos-element, som vanskelig lar seg kontrollere.)

Vancouver i canada opplevde visstnok en 10% reduksjon av overgrep, etter en holdningskampanje mot nettop dette.

Dersom dette skulle være veiledende for holdningskampanjer som sådan, stemmer det kanskje at de er langt svakere enn reklame.
Samtidig høres det også plausibelt ut, som du foreslår; At fks. staten ikke har samme kunnskap og kompetanse (som reklame) når det kommer til å selge idéer via skjerm eller bilde.
Jeg lette etter tall på hvorvidt donasjonene gikk opp i høytidene i forbindelse med at den kommersielle reklamen er byttet ut med veledige aktører, men jeg kunne ikke finne noen studier på det.

Endret 7. august 2021 av Atib Azzad
ufullstendig sitat