Duell: Polestar 2 er mest praktisk – Tesla Model 3 lader billigst og er mest effektiv

[Salvesen.]

syljoa skrev (På 2021-7-20 den 17.04):

80 kg x 5 stk: 400 kg

- 21 kg **:

= 379 kg

379 kg / 4 stk = ca 95 kg

Altså egner ikke en TM3 og forsåvidt TMS (som har kun 25 kg ekstra i forhold til TM3) seg som en familiebil for en familie med tenåringsbarn og feriebagasje.

** 21 kg er 16 kg overvekt med 5 stk i bilen hvor alle veier 79 kilo. La til 5 kg ekstra da 80 kg ble nevnt.

I og med at kvinner i snitt får 1,62 barn så vill den nok passe for de aller fleste i store deler av livet. Vi er to voksne en tennåring og en "baby". Vi er langt i fra max grensen på tur. Og det vill vi nok være de neste 10 årene. Og da kjører vi ikke den bilen lengre uansett.

[Simen1]

syljoa skrev (På 20.7.2021 den 17.04):

80 kg x 5 stk: 400 kg

- 21 kg **:

= 379 kg

379 kg / 4 stk = ca 95 kg

Altså egner ikke en TM3 og forsåvidt TMS (som har kun 25 kg ekstra i forhold til TM3) seg som en familiebil for en familie med tenåringsbarn og feriebagasje.

** 21 kg er 16 kg overvekt med 5 stk i bilen hvor alle veier 79 kilo. La til 5 kg ekstra da 80 kg ble nevnt.

Det var nå vel bastant. Jeg er sikker på at Polestar 2, TM3 og TMS passer for mange barnefamilier. De familiene som er bekymret for samlet vekt bør regne nøyere på det.

[Fritjof]

Dette er jo et teknisk blad og da må det forventes tekniske forklaringer og beskrivelser. Likevel blir det for de fleste ikke-ingeniører og bilfolk, inkludert meg, selv om jeg er ingeniør, litt mye. Man blir fort fremmedgjort i ulike tall og enheter på effekt, strømforbruk,

Jeg vil vite:

- Hvor langt opp i dalom kommer jeg på en lading?

- Hvor lenge må jeg stå og lade på ulike typer ladestasjoner og hva koster det pr/mil med strøm i forhold til bensin/disel.

- Hvor lenge må den stå og lade i den 16 ampers kontakta og kursen jeg har i garasjen.

- Hvor mye tapper en tilhenger på f. eks. 1500kg (totalt) i forhold til ikke (for selvfølgelig må jeg ha mulighet for å dra en tilhenger).

- Hvor mye nyttelast kan jeg ha i bilen når batteria tar mye av tillatt totallast?

- Når jeg har drift på for eller bakhjul eller alle, hva betyr det for sikkerhet, framkommelighet osv.?

- Når man bruker touchskjerm til alt mulig, hvor lette er det da å samtidig ha oppmerksomheten på veien?

- Når jeg er borti noe, for det skjer (skræmt no?), det er en bruksbil og ikke søndagsbil jeg vil ha, hvor dyrt blir det å skifte noe?

Jeg skal som sagt ha tilhenger bak, kajakk på taket og kunne bruke baggasjerommet til alt fra jordbruksredskaper til snekkerutstyr.

- Kan jeg gjøre noe sjæl, som jeg gjør nå?

Men jeg er imponert over all som har alt dette klart for seg. Jeg lærer jeg også, vel, noe fester seg vel.

[Simen1]

Noe av det du spør om kan leses ut fra spesifikasjoner, noe må erfares under de forutsetningene som gjelder i ditt tilfelle og noe må erfares over tid. Jeg foreslår at du leier deg en elbil for en ukes tid og sjekker ut disse tingene. Hva det koster å bulke og hvor lett du kan fikse det selv kommer jo an på så mye at det er umulig å svare på.

[Snowleopard]

Fritjof skrev (1 time siden):

Dette er jo et teknisk blad og da må det forventes tekniske forklaringer og beskrivelser. Likevel blir det for de fleste ikke-ingeniører og bilfolk, inkludert meg, selv om jeg er ingeniør, litt mye. Man blir fort fremmedgjort i ulike tall og enheter på effekt, strømforbruk,

Jeg vil vite:

- Hvor langt opp i dalom kommer jeg på en lading?

Hvor høyt er det til "opp i dalom du snakker"? Rekkevidden tar utgangspunkt i relativt flat vei, å forsere høyder tar endel mere av kapasiteten, selv om man kan regenerere opp mot 80 % av ekstraforbruket på å komme seg opp i høydemeter.

- Hvor lenge må jeg stå og lade på ulike typer ladestasjoner og hva koster det pr/mil med strøm i forhold til bensin/disel.

Ladetid antydes av produsenten, men dog under gunstige vilkår. Man kan forlenge ladetid betraktelig ved å "lade feil", i form av å starte dagen med å lade en kald bil. Som regel klarer man seg med hjemmelading, og da beregner man et snitt på 1 kr per kWh.

Forbruket er veldig avhengig av kjørestil, terreng, underlag og temperatur, i tillegg til bilens effektivitet. Man regner normalt sett fra 1,2 til 3 kWh per mil, litt avhengig av type bil og de nevnte forholdene.

Besparelsen per mil avhenger av hvilke biler du sammenligner med, og hvor str andel du lader hjemme vs via hurtig/lynlading på tur. Dessuten er det forskjellig prising mellom operatørene, mange har en tidskomponent som kan være avgjørende for hvilken pris per kWh du i praksis oppnår.

- Hvor lenge må den stå og lade i den 16 ampers kontakta og kursen jeg har i garasjen.

Oppgis gjerne av produsenten, men husk at om ikke kontakten er satt opp i henhold til reglene, må du få denne satt opp lovlig for elbil-lading. Det betyr i realiteten at den begrenses til 10 A, som tilsvarer 2,3 kW effekt på 230V ved 1-fase kurs, eller 2,3 kWh i timen. Du kan da dele batteristørrelsen på 2,3 for å finne sannsynlig ladetid. Ladetap vil dog kunne redusere faktisk ladetid.

Her anbefales det sterkt å få satt opp en egen hjemmelader, spesielt om man har støtte for 400 V TN-nett, og bil kan utnytte 3-fase-lading. Da kan du og få satt opp 32 A for å øke effekten, og derved redusere ladetid. Men her blir fort bilen begrensningen, for den tar ikke imot mer enn den er satt til å takle, selv om anlegget kan levere mere. Men det kan redusere ladetiden betraktelig, fra 1,5-2 dager om bil ikke takler bedre, til ned mot 2-3 timer om både bil og anlegg kan fullt utnytte 22 kW effekt over 3-fase-lading. Ved 11 kW som stadig flere biler takler, kommer du da fort ned til 4-6 timer istedet.

- Hvor mye tapper en tilhenger på f. eks. 1500kg (totalt) i forhold til ikke (for selvfølgelig må jeg ha mulighet for å dra en tilhenger).

Grovt sett så regner man halvert rekkevidde med tilhenger, men aerodynamisk påvirkning er ofte større enn den påvirkningen man får av vekt, da man tilsvarende regenerer mer i nedoverbakker. Men skal du fortrinnsvis bare oppover, så ta gjerne høyde for så mye som opptil 75 % merforbruk på vei oppover. Men dette vil altså jevne seg ut når man ser totalstrekken i ett, der man fortrinnsvis starter og slutter ved samme høyde over havet.

- Hvor mye nyttelast kan jeg ha i bilen når batteria tar mye av tillatt totallast?

Batterier stjeler ikke av nyttelasten, det inngår i kjøretøyets egenvekt. så spørsmålet er egentlig helt feil stilt. Vel er det en kjennsgjerning at flere produsenter ikke kompenserer godt nok for økt egenvekt (3-500 kg ekstra) ved bedre dempere/hjuloppheng, og derved hva de tillater. Men all nyttelasten kan utnyttes. Du trenger ikke trekke fra for batterivekten.

- Når jeg har drift på for eller bakhjul eller alle, hva betyr det for sikkerhet, framkommelighet osv.?

Dette er likt for alle biler, her snakker man om vekt som skal forflyttes, både forover og sideveis. Den ene store forskjellen er at tyngdepunktet sitter lavt, og de fleste elbiler har tilnærmet 50/50 vektfordeling. Altså vil sjansen for å trille rundt være så godt som lik null med mindre du ruller nedover en skråning.

Men for en forhjulsdrevet bil betyr det ofte at mindre andel av vekta ligger på drivhjula, noe som gir negativ effekt, spesielt i oppoverbakker når det er glatt. Tilsvarende er det langt bedre for en bakhjulsdrevet bil, da mer vekt ligger på bakhjula. For en 4WD ønsker man 50/50 eller tilnærmet der, så det er optimalt. Men dette har jo flere produsenter, bl.a. BMW og Mazda dyrket i lang tid, så for 4WD-kjøretøy er ikke dette med vektfordeling et større spørsmål.

Det som likevel gjør dette til et spørsmål, er at bilene kontrollerer hvert hjul individuelt med elektronikk, så man har langt bedre traction control med elbil enn med ice der dette styres mekanisk. Det gir raskere justering, noe som gjør at det på endel biler er vanskelig å provosere frem hjulspinn, og om du klarer det, vil det korrigere seg selv ganske så kjapt.

- Når man bruker touchskjerm til alt mulig, hvor lette er det da å samtidig ha oppmerksomheten på veien?

Du skal ikke fikle med skjerm under kjøring, og ihvertfall ikke med ting du ikke kan nå/utnytte med et raskt blikk. All oppmerksomhet skal ligge i kjøringen og på veien. Det gjelder uansett drivlinje. Dog, en stor skjerm er lettere å lese (om GUI utnytter stor skjerm godt), slik at et raskt blikk kan ofte gi deg mye nyttig info.

Kartvisning kan ta med mye mere info, bl.a. om veien foran deg. Dette kan være svært nyttig når man kjører steder man ikke er kjent, da man gjerne ser mere av veien fremover, samtidig som det presenteres lettere å lese i fart, så man kan planlegge neste bit av veien videre.

Brukt rett, er det altså et svært nyttig hjelpemiddel. Brukt feil er det selvsagt forbundet med stor fare, men ikke mer fare enn om skjermen er liten og man må myse langt mere for å hente ut samme info.

- Når jeg er borti noe, for det skjer (skræmt no?), det er en bruksbil og ikke søndagsbil jeg vil ha, hvor dyrt blir det å skifte noe?

Hvor langt er et tau? Alt kommer an på bilprodusent, importør, distributør og lokal forhandler. Men moderne biler inneholder langt mer elektronikk, og mer avanserte deler som produsentene vet å ta seg svært godt betalt for. Dog, det forventes kanskje at mer av dette er standard på en elbil.

At norske importører og distributører samt forhandler legger på feite gebyrer, gjør at dette uansett kan bli svært dyrt om du skader vitale deler som lidar eller de fancy men akk så effektive LED-lysene.

Så enten kjør som om du har en kniv mot dine edlere deler, eller forvent å bruke forsikringen mer enn i dag. 

Jeg skal som sagt ha tilhenger bak, kajakk på taket og kunne bruke baggasjerommet til alt fra jordbruksredskaper til snekkerutstyr.

Som antydet under, virker som du har behov for en varebil eller pickup, ikke en standard personbil. Større redskaper må du nok belage deg på å ta på henger i tilfelle, da plass ikke er det samme som på gamle biler, pga sikkerhetskrav.

Men så har du selvsagt at elbiler har mindre deler totalt, og man ofte lager SUV-type av disse, pga batteripakken som spiser av gulvplassen man ellers ville hatt. Dermed blir det ofte mer plass i en godt designet (dedikert) elbil. Det kan dog ofte være at dette gjør at man lager bilen mindre i lengde bredde, som påvirker utnyttbarheten av plassen. Ikke alt går like bra i høyden som i bredde og lengde.

En ice-bil-plattform som elektrisfiseres vil ofte få noe redusert plass da batteriene må legges rundt om kring, og ikke alle hulrom er like gode å utnytte pga batterienes form og sammensetning i pakker.

- Kan jeg gjøre noe sjæl, som jeg gjør nå?

Hjuloppheng og bremser er stortsett som før. Vask, polering etc er vel heller ikke noen forskjell på. Du slipper unna å tenke på oljeskift, stifter etc. Ingen behov for radiator som før til nedkjøling av motor (noen kan ha radiator for klimaanlegg og/eller kjøleanlegg for batteriet, men som oftest ikke noe man selv må følge med da det er lukkede anlegg). Dørhengsler/låser, vindusviskere og spyleveske må man og ettergå, så også dekkslitasje og fysiske skader, samt lyssjekk. Derimot trenger du ikke selv tenke på elmotor, batteri og særlig annet drivlinjespesifikt, da dette er så godt som vedlikeholdsfritt.

Men jeg er imponert over all som har alt dette klart for seg. Jeg lærer jeg også, vel, noe fester seg vel.

Se kommentarer i rødt på sitatet ditt. Men alt i alt, så ser det ut som du enten tenger en varebil eller en pickup, for det er vel ingen av de vanlige personbilene som er veldig egnet til å flytte på jordbruksredskaper, med mindre det begrenser seg til en øks, en sag, ei slegge, et grev, et spett og noen forskjellige typer spader.

Varebiler er allerede kommet i greie utførelser, dog ikke noe som direkte erstatter ice-versjonen som trekkevogn for gigant-campingvogner. Rekkevidden er grei nok for mellomlange turer, men forvent vel korte strekk før neste lading om man har behov for å trekke campingvogn på disse. De er heller ikke spesielt godt egnet til motorvei-cruising i 120-130 etter nåla som endel liker å ligge i. Da går rekkevidden med betydelig.

Pickupene forventes vel å komme i 2022 (Rivian og Ford). De andre er nok mer tvilsomt på for norske/europeiske kunder. Disse ligger vel noe over hva jeg kunne tenke meg å legge i en bil, uten at jeg vil si de er avskrekkende dyre. Men for mange vil disse kunne være både brukskjøretøy, nyttekjøretøy og feriedoning. Da kan ofte pristillegget forsvares.