Skremmende nabo

[Budeia]

Det kan bli snakk om noen metre i høyden, da katter er atletiske dyr. En side anbefaler at et kattegjerde bør være opp mot 12 feet, som ser ut til å være opp mot ca. 3,6 meter høyt. Og det er ulovlig å ha grensegjerder som er høyere enn 2 meter. Men hvis det er mulig å montere noe på gjerdet som gjør at kattene ikke hopper opp, kan det være en løsning. 

[GJESTESVAR]

^fmj skrev (På 17.7.2021 den 2.41):

Ha dem i bånd eller bygg innhegning. Det er for meg forundrende at katteeiere skal kunne slippe dyret / dyrene sine løs fritt og la dem herje fritt uten konsekvenser.

Du fremstiller dette som at naboen er den store stygge ulven og at du og kattene dine er helt uskyldige. Det er faktisk kattene dine som skaper konflikten. 

Støyen kan være brudd på granneloven, men det er advokatmat.

Granneloven

Naboloven om støy: Alt du trenger å vite (tidspunkter m.m.)

Rekkehus kombinert med flere katter er å be om konflikter. Hvordan hadde du reagert om de slapp løs hunden sin på din eiendom og latt den bruke den som toalett og lekegrind?

Syns du burde strekke deg langt i dette tilfellet, har du tilbudt å plukke opp etterlatenskapene? Kjøpe inn luktstoff mot katter? Gi dem en sensorstyrt vannspreder, den bråker ikke og jeg vil anta at den vil være effektiv om eiendommen ikke er stor.

 

Budeia skrev (På 17.7.2021 den 14.33):

Enig, dette blir som en støy som en kan klage på. Spesielt på helligdager for å bryte helligdagsfreden.. 

Puser har en rett til å skite og spy på andres plener. Slik er det.

 

^fmj skrev (På 17.7.2021 den 14.59):

Det har pus overhodet ikke!

 

^fmj skrev (På 19.7.2021 den 14.18):

Det er jo ingen restriksjoner slik som det er med hund, hvordan de herjer er kommet godt frem i denne tråden. Om man gjør noen søk finner man fort mange innlegg av personer som er svært plaget. I første rekke dreier dette seg om ødeleggelser i blomsterbed, grønnsakshage, bæsjing og urinering etc.

Katter i Norge har nok juridisk sett full rett til å “skite og spy på andres plener” uten at noen kan holdes ansvarlig for dette  (og tråden er altså på et forum der man tar opp juss  og ike sine personlige meninger!) 

I Norge regnes en katt juridisk/ansvarsmessig som et villdyr og har derfor villdyrets rett uten at dyreholder kan ansvarliggjøres for atferden f eks økonomisk. Skal en dyreeier kunne ansvarliggjøres må det skje i egenskap av f eks andelseier i et borettslag med restriksjoner i forhold til katter andeleier fremstår som dyreeier for og som ferdes i borettslaget, ethvert generelt ansvar for dyreeier i forhold til en katts gjøren og laden er avskåret i Norge i pga kattens status som villdyr. Den som ikke ønsker kattebesøk på sin eiendom må derfor selv gjøre de nødvendige - og lovlige - tiltak for dette, helt på linje med hva man gjør for stær og måke, kråke og ravn, rev og hare, hjort og bever. (Kan også nevne at i dansk juss legger man til grunn motsatt synspunkt av norsk, altså er de danske katter ikke å regne som ville dyr ansvarsmessig. Det betyr at danske katter motsatt norske skal holdes innenfor et gjerde dyreholderen er ansvarlig for faktisk fungererr, akkurat som ku og gris i i Norge - hund også for den del - og brytes dette blir dyreholder erstatningsmessig ansvarlig  Det er imidlertid over 200 år siden dansk rett var norsk rett og de norske kattepelser går derimot fritt i kraft av villdyrstatusen, som det er mange gode grunner for. Det blir i Norge derfor alltid den grunneieren som ikke ønsker besøk - eller avføring - av villdyr som f eks katt som må foreta seg det formålstjenlige innenfor lovens rammer.) 

Generelt gjelder lov om dyrevelferd i Norge, en lov som er 11 år gammel (med siste endringer trådt i kraft for mindre enn tre uker siden) og som har vidt omfang mht art: “Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. “ Geografisk omfang er like vidt: “Loven gjelder med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon for norsk landterritorium, territorialfarvann, i norsk økonomisk sone, på norske fartøy og luftfartøy, på innretninger på norsk kontinentalsokkel samt for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.” (Begge sitater fra § 2). §§ 22-28 gjelder for dyreholdere (ville eller tamme, så lenge man kan knyttes til å holde dyret og altså ytre sett fremstår som andre som dyrets eier av det - at man overhodet ikke kan eie en katt på linje med en hund pga dyrenes genetisk totalt ulike egenskaper er en helt annen skål) ), de øvrige bestemmelsene forplikter enhver norsk borger.

I § 14, litra a) - som altså gjelder enhver, ikke bare dyreholdere - går tydelig og spesfikti frem at det er forbudt å utøve vold mot dyr. TS’ naboer brøt ettertrykkelig dette i den grad de kastet noe etter katten veleget for å gjøre den vondt - altså. vold - og iflg TS’ fremstilling later de like ettertrykkelig til å ha blitt gjort oppmerksom på av kompentente myndigher at de brøt bestemmelsen. Ingen kan krevet at noen eier fjerner et dyr med ansvarsmessig villdyrstatus fra ens eiendom, ingen kan avlive dyret, ingen kan målbevisst sette ut gift egnet for å avlive dyret (unntatt når det regnes som skadedyr, som f eks rotter, og da også ihht visse regler, bl a  ikke hvilken gift eller i hvilke mengder man selv ønsker og slik at andre dyr ikke kan komme til giften). Å sende en bøtte vanlig vann etter en katt er helt innenfor, samme er å kaste noe i f eks veggen for skremme opp en katt, men grensene her er hårfine om man skal unngå å komme innenfor brutt dyrevelferdslov og tilhørende straffebestemmelse, inntil tre år i spjeldet og man skal derfor alltid tenke før manhandler. En bøtte kraftig og godt såpevann kan f eks godt være nok til å ha trådt over grensen siden det er allment kjent at en katt som får noe som griser til pelsen vil slikke seg ren og at såpe i magen vil være plagsomt for katten, ikke bare påvirke den i øyeblikket til å finne seg et annet sted der den er mer ønsket enn i øyeblikket.   

Dyrehold faller imidlertid også under “lov om grannar” som utfyller spesifikke bestemmelser i dyrelovgivningen. “Lov om grannar” fastsatter klart at man ikke kan gjøre hva som helst bare fordi det er min eiendom, og spesfikt:”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.” (§ 2, 1. ledd). Dette utdypes slik. “I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader”. Katter som går fritt er noe som “er venteleg etter tilhøva på staden” når “staden” er et boligstrøk som ikke er regulert av forpliktende bestemmelser innen lovens ramme, f eks i et borettslag med forbud mot kattehold,. Det skal derfor svært mye til for å oppnå noe ved å angripe et kattehold juridisk så lenge det som fremstår som dyreeier ikke bryter reglene om dyrevelferd og heller ikke driver en virksomhet som åpenbart tiltrekker seg det som defineres som skadedyr (Med en katt blir det snarere motsatt dersom den ikke er så doven den ikke gidder drive musejakt selv om mus piler rett foran nesen  på pus.) 

Presis samme bestemmelse som jeg nettopp siterte gjelder også når “noko” som i TS’ tilfelle er utplassering av en støyende innretning i hagen. Det blir forståelig nok at en planteelsker gjerne vil verne sine kjære planter mot angrep av brunsnegler, men her er likevel veien rimelig kort til at dette er “urimeleg eller utvurvande” og helt særlig når kilden til konflikt kan løses med enkle midler, som - i TS’ tilfelle-  litt omplassering av utstyr og evt planter. Mener naboen et slikt tiltak faller utenfor “kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa” - f eks at plantene vil dø ved en omplassering pga jord-/solforhold som ikke er mulig å endre uten rivingsprosjekt for bygninger - vil nok dette i første omgang være naboens sak å gjøre overveiende sannsynlig, ikke TS’ sak å gjøre det motsatte sannsynlig.  TS må imidlertid først kunne gjøre overveiende sannsynlig at støyen som hevdes faktisk er til plage også for andre enn TS, så jeg vil anbefale et hageselskap med inviterte gjester mest mulig på armlengdes avstand slik at de blir best mulige vitner å føre i en tvist senere. 

Ellers har Budeia et utmerket poeng når hun påpker at støyende innretning hos nabo bryter helligdagsfreden. Helligdagsfreden - bestemt ved lov - brytes nemlig i tid helligdag gjelder og i boområde  ved å bruke motorisert verktøy i enhver form så lenge det kan kalles verktøy slik at det er hørbart for en nabo som ikke helt åpenbart driver lytteøvelser for å se om han kan klare å høre noe å sette fingeren på. Hadde i mer urbant strøk enn vi bor nå selv en nabo som “mente” det var helt i orden å frisere sin plen med motorisert gressklipper på en søndag når han ikke hadde (les: prioritetete) tid andre dager. Velvel, tredje søndag jeg varslet lensmanskontoret om “klipping pågår”  forsvant gressklipperen sammen med bilen de svartkledde kom i og han ble ilagt forbud mot eierskap til/bruk av motorisert nykjøp om det ikke skulle bli rettslige etterspill, så fra da av ble det frisering pr muskelkraft og mer tidsbruk enn noen gang på arbeidet. (Dersom noen av dette skulle utlede at jeg av natur er kranglete nabo tar de feil. Jeg ønsker godt naboskap og arbeider generelt aktivt for lave gjerder og mye hyggelig samtale over dem, men har ikke samme ønske i forhold til naboer som helt åpenbart tror seg høyt hevet over norsk lov pga f eks sin valgte tidsdisponering) 

Etter mitt syn har en sak som dette i første omgang lite å gjøre i forliksrådet, slikt blir evt skritt 2 dersom skritt 1 faller dødt til jorden. (Forliksrådet bruker i praksis også fem minutter på saken før de avsier en mer eller mindre- ganske ofte mindre - meningsfylt dom som man etterpå likevel må ta tingretten.) Skritt 1 etter en omgang dialog over hagegjerdet + sikring av nødvendige vitner for å kunne bekrefte støyens faktiske eksistens og ikke bare er et produkt av en sær TS med overdrevent lyttebehov etter mitt syn https://konfliktraadet.no/meld-inn-sak-til-konfliktradet/. Her får man for 0,00 kr en megling med uhildet megler som har statsautorisasjon i forhold til sine kunnskaper om/evner til megling og som munner ut i en skriftlig avtale. Så lenge det ikke foreligger et forhold politet har etterforsket som strafferettslig brudd kan ingen i seg selv saksjonere konsekvenser om avtalen brytes, men et slikt brudd er førsteklasses dokumentatsjon om saken serere må tas videre - og overholdes avtalen har man jo oppnådd presis det man ønsket så lenge “det man ønsket” ikke innebærer noen straffesanksjon mot naboen. TS’ nabo kan også nekte å overhodet møte i konfliktrådet siden dette unntatt bestemte saker er basert på frivillighet, men igjen: Å nekte å delta uten saklig og plausibel grunn blir i praksis det samme som 1-0 til TS før saken kommer til noen rettslig behandling. Slik adferd bare understreker i et rettslig perspektiv høy vrangvilje og lav vilje når det gjelder å finne løsninger uten bruk av rettssystemet hos ene parten, og slik atferd pleier ikke akkurat vårt norske rettssystem å gi plusspoeng for.   

Man kan også - straks saken er registert hos konfliktrådet - godt ta et skritt i form av krav om midlertidig forføyning for å få en kjennelse for tiltak - f eks flytting av støykilde - fra omgående til saken er ferdigbehandlet av konfliktrådet. Da er man imidlertid over på advokatmat og så lenge man ikke er på randen av nervesammenbrudd selv pga støyen og kan verne seg noenlunde mot den ved å holde seg innendørs. bør nok etter mitt syn først få naboen til å foreta seg noe uten bruk av slikt rettslig forføyningskrav. At det i øyeblikket også er rettsferie, at denne varer rundt fire uker til og at det skal rimelig mye til for å få rettssystemet til å foreta seg noe mens denne pågår også hva gjelder midlertidige forføyninger bare styrker behovet for å finne en løsning via dialog om den skal få noe praktisk nytte for sommeren 2021.  

[Fallacious]

GJESTESVAR skrev (2 timer siden):

 

 

 

Katter i Norge har nok juridisk sett full rett til å “skite og spy på andres plener” uten at noen kan holdes ansvarlig for dette  (og tråden er altså på et forum der man tar opp juss  og ike sine personlige meninger!) 

I Norge regnes en katt juridisk/ansvarsmessig som et villdyr og har derfor villdyrets rett uten at dyreholder kan ansvarliggjøres for atferden f eks økonomisk. Skal en dyreeier kunne ansvarliggjøres må det skje i egenskap av f eks andelseier i et borettslag med restriksjoner i forhold til katter andeleier fremstår som dyreeier for og som ferdes i borettslaget, ethvert generelt ansvar for dyreeier i forhold til en katts gjøren og laden er avskåret i Norge i pga kattens status som villdyr. Den som ikke ønsker kattebesøk på sin eiendom må derfor selv gjøre de nødvendige - og lovlige - tiltak for dette, helt på linje med hva man gjør for stær og måke, kråke og ravn, rev og hare, hjort og bever. (Kan også nevne at i dansk juss legger man til grunn motsatt synspunkt av norsk, altså er de danske katter ikke å regne som ville dyr ansvarsmessig. Det betyr at danske katter motsatt norske skal holdes innenfor et gjerde dyreholderen er ansvarlig for faktisk fungererr, akkurat som ku og gris i i Norge - hund også for den del - og brytes dette blir dyreholder erstatningsmessig ansvarlig  Det er imidlertid over 200 år siden dansk rett var norsk rett og de norske kattepelser går derimot fritt i kraft av villdyrstatusen, som det er mange gode grunner for. Det blir i Norge derfor alltid den grunneieren som ikke ønsker besøk - eller avføring - av villdyr som f eks katt som må foreta seg det formålstjenlige innenfor lovens rammer.) 

Generelt gjelder lov om dyrevelferd i Norge, en lov som er 11 år gammel (med siste endringer trådt i kraft for mindre enn tre uker siden) og som har vidt omfang mht art: “Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. “ Geografisk omfang er like vidt: “Loven gjelder med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon for norsk landterritorium, territorialfarvann, i norsk økonomisk sone, på norske fartøy og luftfartøy, på innretninger på norsk kontinentalsokkel samt for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.” (Begge sitater fra § 2). §§ 22-28 gjelder for dyreholdere (ville eller tamme, så lenge man kan knyttes til å holde dyret og altså ytre sett fremstår som andre som dyrets eier av det - at man overhodet ikke kan eie en katt på linje med en hund pga dyrenes genetisk totalt ulike egenskaper er en helt annen skål) ), de øvrige bestemmelsene forplikter enhver norsk borger.

I § 14, litra a) - som altså gjelder enhver, ikke bare dyreholdere - går tydelig og spesfikti frem at det er forbudt å utøve vold mot dyr. TS’ naboer brøt ettertrykkelig dette i den grad de kastet noe etter katten veleget for å gjøre den vondt - altså. vold - og iflg TS’ fremstilling later de like ettertrykkelig til å ha blitt gjort oppmerksom på av kompentente myndigher at de brøt bestemmelsen. Ingen kan krevet at noen eier fjerner et dyr med ansvarsmessig villdyrstatus fra ens eiendom, ingen kan avlive dyret, ingen kan målbevisst sette ut gift egnet for å avlive dyret (unntatt når det regnes som skadedyr, som f eks rotter, og da også ihht visse regler, bl a  ikke hvilken gift eller i hvilke mengder man selv ønsker og slik at andre dyr ikke kan komme til giften). Å sende en bøtte vanlig vann etter en katt er helt innenfor, samme er å kaste noe i f eks veggen for skremme opp en katt, men grensene her er hårfine om man skal unngå å komme innenfor brutt dyrevelferdslov og tilhørende straffebestemmelse, inntil tre år i spjeldet og man skal derfor alltid tenke før manhandler. En bøtte kraftig og godt såpevann kan f eks godt være nok til å ha trådt over grensen siden det er allment kjent at en katt som får noe som griser til pelsen vil slikke seg ren og at såpe i magen vil være plagsomt for katten, ikke bare påvirke den i øyeblikket til å finne seg et annet sted der den er mer ønsket enn i øyeblikket.   

Dyrehold faller imidlertid også under “lov om grannar” som utfyller spesifikke bestemmelser i dyrelovgivningen. “Lov om grannar” fastsatter klart at man ikke kan gjøre hva som helst bare fordi det er min eiendom, og spesfikt:”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.” (§ 2, 1. ledd). Dette utdypes slik. “I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader”. Katter som går fritt er noe som “er venteleg etter tilhøva på staden” når “staden” er et boligstrøk som ikke er regulert av forpliktende bestemmelser innen lovens ramme, f eks i et borettslag med forbud mot kattehold,. Det skal derfor svært mye til for å oppnå noe ved å angripe et kattehold juridisk så lenge det som fremstår som dyreeier ikke bryter reglene om dyrevelferd og heller ikke driver en virksomhet som åpenbart tiltrekker seg det som defineres som skadedyr (Med en katt blir det snarere motsatt dersom den ikke er så doven den ikke gidder drive musejakt selv om mus piler rett foran nesen  på pus.) 

Presis samme bestemmelse som jeg nettopp siterte gjelder også når “noko” som i TS’ tilfelle er utplassering av en støyende innretning i hagen. Det blir forståelig nok at en planteelsker gjerne vil verne sine kjære planter mot angrep av brunsnegler, men her er likevel veien rimelig kort til at dette er “urimeleg eller utvurvande” og helt særlig når kilden til konflikt kan løses med enkle midler, som - i TS’ tilfelle-  litt omplassering av utstyr og evt planter. Mener naboen et slikt tiltak faller utenfor “kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa” - f eks at plantene vil dø ved en omplassering pga jord-/solforhold som ikke er mulig å endre uten rivingsprosjekt for bygninger - vil nok dette i første omgang være naboens sak å gjøre overveiende sannsynlig, ikke TS’ sak å gjøre det motsatte sannsynlig.  TS må imidlertid først kunne gjøre overveiende sannsynlig at støyen som hevdes faktisk er til plage også for andre enn TS, så jeg vil anbefale et hageselskap med inviterte gjester mest mulig på armlengdes avstand slik at de blir best mulige vitner å føre i en tvist senere. 

Ellers har Budeia et utmerket poeng når hun påpker at støyende innretning hos nabo bryter helligdagsfreden. Helligdagsfreden - bestemt ved lov - brytes nemlig i tid helligdag gjelder og i boområde  ved å bruke motorisert verktøy i enhver form så lenge det kan kalles verktøy slik at det er hørbart for en nabo som ikke helt åpenbart driver lytteøvelser for å se om han kan klare å høre noe å sette fingeren på. Hadde i mer urbant strøk enn vi bor nå selv en nabo som “mente” det var helt i orden å frisere sin plen med motorisert gressklipper på en søndag når han ikke hadde (les: prioritetete) tid andre dager. Velvel, tredje søndag jeg varslet lensmanskontoret om “klipping pågår”  forsvant gressklipperen sammen med bilen de svartkledde kom i og han ble ilagt forbud mot eierskap til/bruk av motorisert nykjøp om det ikke skulle bli rettslige etterspill, så fra da av ble det frisering pr muskelkraft og mer tidsbruk enn noen gang på arbeidet. (Dersom noen av dette skulle utlede at jeg av natur er kranglete nabo tar de feil. Jeg ønsker godt naboskap og arbeider generelt aktivt for lave gjerder og mye hyggelig samtale over dem, men har ikke samme ønske i forhold til naboer som helt åpenbart tror seg høyt hevet over norsk lov pga f eks sin valgte tidsdisponering) 

Etter mitt syn har en sak som dette i første omgang lite å gjøre i forliksrådet, slikt blir evt skritt 2 dersom skritt 1 faller dødt til jorden. (Forliksrådet bruker i praksis også fem minutter på saken før de avsier en mer eller mindre- ganske ofte mindre - meningsfylt dom som man etterpå likevel må ta tingretten.) Skritt 1 etter en omgang dialog over hagegjerdet + sikring av nødvendige vitner for å kunne bekrefte støyens faktiske eksistens og ikke bare er et produkt av en sær TS med overdrevent lyttebehov etter mitt syn https://konfliktraadet.no/meld-inn-sak-til-konfliktradet/. Her får man for 0,00 kr en megling med uhildet megler som har statsautorisasjon i forhold til sine kunnskaper om/evner til megling og som munner ut i en skriftlig avtale. Så lenge det ikke foreligger et forhold politet har etterforsket som strafferettslig brudd kan ingen i seg selv saksjonere konsekvenser om avtalen brytes, men et slikt brudd er førsteklasses dokumentatsjon om saken serere må tas videre - og overholdes avtalen har man jo oppnådd presis det man ønsket så lenge “det man ønsket” ikke innebærer noen straffesanksjon mot naboen. TS’ nabo kan også nekte å overhodet møte i konfliktrådet siden dette unntatt bestemte saker er basert på frivillighet, men igjen: Å nekte å delta uten saklig og plausibel grunn blir i praksis det samme som 1-0 til TS før saken kommer til noen rettslig behandling. Slik adferd bare understreker i et rettslig perspektiv høy vrangvilje og lav vilje når det gjelder å finne løsninger uten bruk av rettssystemet hos ene parten, og slik atferd pleier ikke akkurat vårt norske rettssystem å gi plusspoeng for.   

Man kan også - straks saken er registert hos konfliktrådet - godt ta et skritt i form av krav om midlertidig forføyning for å få en kjennelse for tiltak - f eks flytting av støykilde - fra omgående til saken er ferdigbehandlet av konfliktrådet. Da er man imidlertid over på advokatmat og så lenge man ikke er på randen av nervesammenbrudd selv pga støyen og kan verne seg noenlunde mot den ved å holde seg innendørs. bør nok etter mitt syn først få naboen til å foreta seg noe uten bruk av slikt rettslig forføyningskrav. At det i øyeblikket også er rettsferie, at denne varer rundt fire uker til og at det skal rimelig mye til for å få rettssystemet til å foreta seg noe mens denne pågår også hva gjelder midlertidige forføyninger bare styrker behovet for å finne en løsning via dialog om den skal få noe praktisk nytte for sommeren 2021.  

Tusen takk!!!! Dette er alt jeg trenger å vite😁

[Dubious]

Budeia skrev (3 timer siden):

Og det er ulovlig å ha grensegjerder som er høyere enn 2 meter.

Det er nok ikke ulovlig, men en må søke, og ikke sikkert naboen tillater det.

[Gjest Slettet+513]

5 hours ago, GJESTESVAR said:

Hadde i mer urbant strøk enn vi bor nå selv en nabo som “mente” det var helt i orden å frisere sin plen med motorisert gressklipper på en søndag når han ikke hadde (les: prioritetete) tid andre dager. Velvel, tredje søndag jeg varslet lensmanskontoret om “klipping pågår”  forsvant gressklipperen sammen med bilen de svartkledde kom i og han ble ilagt forbud mot eierskap til/bruk av motorisert nykjøp om det ikke skulle bli rettslige etterspill, så fra da av ble det frisering pr muskelkraft og mer tidsbruk enn noen gang på arbeidet.

Jeg trodde ikke de gikk så drastisk til verks første gangen. Hadde politiet også vært i kontakt med denne naboen de to andre gangene du sa fra?

[Gjest Baardsen]

7 hours ago, GJESTESVAR said:

 

 

 

Katter i Norge har nok juridisk sett full rett til å “skite og spy på andres plener” uten at noen kan holdes ansvarlig for dette  (og tråden er altså på et forum der man tar opp juss  og ike sine personlige meninger!) 

I Norge regnes en katt juridisk/ansvarsmessig som et villdyr og har derfor villdyrets rett uten at dyreholder kan ansvarliggjøres for atferden f eks økonomisk. Skal en dyreeier kunne ansvarliggjøres må det skje i egenskap av f eks andelseier i et borettslag med restriksjoner i forhold til katter andeleier fremstår som dyreeier for og som ferdes i borettslaget, ethvert generelt ansvar for dyreeier i forhold til en katts gjøren og laden er avskåret i Norge i pga kattens status som villdyr. Den som ikke ønsker kattebesøk på sin eiendom må derfor selv gjøre de nødvendige - og lovlige - tiltak for dette, helt på linje med hva man gjør for stær og måke, kråke og ravn, rev og hare, hjort og bever. (Kan også nevne at i dansk juss legger man til grunn motsatt synspunkt av norsk, altså er de danske katter ikke å regne som ville dyr ansvarsmessig. Det betyr at danske katter motsatt norske skal holdes innenfor et gjerde dyreholderen er ansvarlig for faktisk fungererr, akkurat som ku og gris i i Norge - hund også for den del - og brytes dette blir dyreholder erstatningsmessig ansvarlig  Det er imidlertid over 200 år siden dansk rett var norsk rett og de norske kattepelser går derimot fritt i kraft av villdyrstatusen, som det er mange gode grunner for. Det blir i Norge derfor alltid den grunneieren som ikke ønsker besøk - eller avføring - av villdyr som f eks katt som må foreta seg det formålstjenlige innenfor lovens rammer.) 

Generelt gjelder lov om dyrevelferd i Norge, en lov som er 11 år gammel (med siste endringer trådt i kraft for mindre enn tre uker siden) og som har vidt omfang mht art: “Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. “ Geografisk omfang er like vidt: “Loven gjelder med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon for norsk landterritorium, territorialfarvann, i norsk økonomisk sone, på norske fartøy og luftfartøy, på innretninger på norsk kontinentalsokkel samt for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.” (Begge sitater fra § 2). §§ 22-28 gjelder for dyreholdere (ville eller tamme, så lenge man kan knyttes til å holde dyret og altså ytre sett fremstår som andre som dyrets eier av det - at man overhodet ikke kan eie en katt på linje med en hund pga dyrenes genetisk totalt ulike egenskaper er en helt annen skål) ), de øvrige bestemmelsene forplikter enhver norsk borger.

I § 14, litra a) - som altså gjelder enhver, ikke bare dyreholdere - går tydelig og spesfikti frem at det er forbudt å utøve vold mot dyr. TS’ naboer brøt ettertrykkelig dette i den grad de kastet noe etter katten veleget for å gjøre den vondt - altså. vold - og iflg TS’ fremstilling later de like ettertrykkelig til å ha blitt gjort oppmerksom på av kompentente myndigher at de brøt bestemmelsen. Ingen kan krevet at noen eier fjerner et dyr med ansvarsmessig villdyrstatus fra ens eiendom, ingen kan avlive dyret, ingen kan målbevisst sette ut gift egnet for å avlive dyret (unntatt når det regnes som skadedyr, som f eks rotter, og da også ihht visse regler, bl a  ikke hvilken gift eller i hvilke mengder man selv ønsker og slik at andre dyr ikke kan komme til giften). Å sende en bøtte vanlig vann etter en katt er helt innenfor, samme er å kaste noe i f eks veggen for skremme opp en katt, men grensene her er hårfine om man skal unngå å komme innenfor brutt dyrevelferdslov og tilhørende straffebestemmelse, inntil tre år i spjeldet og man skal derfor alltid tenke før manhandler. En bøtte kraftig og godt såpevann kan f eks godt være nok til å ha trådt over grensen siden det er allment kjent at en katt som får noe som griser til pelsen vil slikke seg ren og at såpe i magen vil være plagsomt for katten, ikke bare påvirke den i øyeblikket til å finne seg et annet sted der den er mer ønsket enn i øyeblikket.   

Dyrehold faller imidlertid også under “lov om grannar” som utfyller spesifikke bestemmelser i dyrelovgivningen. “Lov om grannar” fastsatter klart at man ikke kan gjøre hva som helst bare fordi det er min eiendom, og spesfikt:”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.” (§ 2, 1. ledd). Dette utdypes slik. “I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader”. Katter som går fritt er noe som “er venteleg etter tilhøva på staden” når “staden” er et boligstrøk som ikke er regulert av forpliktende bestemmelser innen lovens ramme, f eks i et borettslag med forbud mot kattehold,. Det skal derfor svært mye til for å oppnå noe ved å angripe et kattehold juridisk så lenge det som fremstår som dyreeier ikke bryter reglene om dyrevelferd og heller ikke driver en virksomhet som åpenbart tiltrekker seg det som defineres som skadedyr (Med en katt blir det snarere motsatt dersom den ikke er så doven den ikke gidder drive musejakt selv om mus piler rett foran nesen  på pus.) 

Presis samme bestemmelse som jeg nettopp siterte gjelder også når “noko” som i TS’ tilfelle er utplassering av en støyende innretning i hagen. Det blir forståelig nok at en planteelsker gjerne vil verne sine kjære planter mot angrep av brunsnegler, men her er likevel veien rimelig kort til at dette er “urimeleg eller utvurvande” og helt særlig når kilden til konflikt kan løses med enkle midler, som - i TS’ tilfelle-  litt omplassering av utstyr og evt planter. Mener naboen et slikt tiltak faller utenfor “kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa” - f eks at plantene vil dø ved en omplassering pga jord-/solforhold som ikke er mulig å endre uten rivingsprosjekt for bygninger - vil nok dette i første omgang være naboens sak å gjøre overveiende sannsynlig, ikke TS’ sak å gjøre det motsatte sannsynlig.  TS må imidlertid først kunne gjøre overveiende sannsynlig at støyen som hevdes faktisk er til plage også for andre enn TS, så jeg vil anbefale et hageselskap med inviterte gjester mest mulig på armlengdes avstand slik at de blir best mulige vitner å føre i en tvist senere. 

Ellers har Budeia et utmerket poeng når hun påpker at støyende innretning hos nabo bryter helligdagsfreden. Helligdagsfreden - bestemt ved lov - brytes nemlig i tid helligdag gjelder og i boområde  ved å bruke motorisert verktøy i enhver form så lenge det kan kalles verktøy slik at det er hørbart for en nabo som ikke helt åpenbart driver lytteøvelser for å se om han kan klare å høre noe å sette fingeren på. Hadde i mer urbant strøk enn vi bor nå selv en nabo som “mente” det var helt i orden å frisere sin plen med motorisert gressklipper på en søndag når han ikke hadde (les: prioritetete) tid andre dager. Velvel, tredje søndag jeg varslet lensmanskontoret om “klipping pågår”  forsvant gressklipperen sammen med bilen de svartkledde kom i og han ble ilagt forbud mot eierskap til/bruk av motorisert nykjøp om det ikke skulle bli rettslige etterspill, så fra da av ble det frisering pr muskelkraft og mer tidsbruk enn noen gang på arbeidet. (Dersom noen av dette skulle utlede at jeg av natur er kranglete nabo tar de feil. Jeg ønsker godt naboskap og arbeider generelt aktivt for lave gjerder og mye hyggelig samtale over dem, men har ikke samme ønske i forhold til naboer som helt åpenbart tror seg høyt hevet over norsk lov pga f eks sin valgte tidsdisponering) 

Etter mitt syn har en sak som dette i første omgang lite å gjøre i forliksrådet, slikt blir evt skritt 2 dersom skritt 1 faller dødt til jorden. (Forliksrådet bruker i praksis også fem minutter på saken før de avsier en mer eller mindre- ganske ofte mindre - meningsfylt dom som man etterpå likevel må ta tingretten.) Skritt 1 etter en omgang dialog over hagegjerdet + sikring av nødvendige vitner for å kunne bekrefte støyens faktiske eksistens og ikke bare er et produkt av en sær TS med overdrevent lyttebehov etter mitt syn https://konfliktraadet.no/meld-inn-sak-til-konfliktradet/. Her får man for 0,00 kr en megling med uhildet megler som har statsautorisasjon i forhold til sine kunnskaper om/evner til megling og som munner ut i en skriftlig avtale. Så lenge det ikke foreligger et forhold politet har etterforsket som strafferettslig brudd kan ingen i seg selv saksjonere konsekvenser om avtalen brytes, men et slikt brudd er førsteklasses dokumentatsjon om saken serere må tas videre - og overholdes avtalen har man jo oppnådd presis det man ønsket så lenge “det man ønsket” ikke innebærer noen straffesanksjon mot naboen. TS’ nabo kan også nekte å overhodet møte i konfliktrådet siden dette unntatt bestemte saker er basert på frivillighet, men igjen: Å nekte å delta uten saklig og plausibel grunn blir i praksis det samme som 1-0 til TS før saken kommer til noen rettslig behandling. Slik adferd bare understreker i et rettslig perspektiv høy vrangvilje og lav vilje når det gjelder å finne løsninger uten bruk av rettssystemet hos ene parten, og slik atferd pleier ikke akkurat vårt norske rettssystem å gi plusspoeng for.   

Man kan også - straks saken er registert hos konfliktrådet - godt ta et skritt i form av krav om midlertidig forføyning for å få en kjennelse for tiltak - f eks flytting av støykilde - fra omgående til saken er ferdigbehandlet av konfliktrådet. Da er man imidlertid over på advokatmat og så lenge man ikke er på randen av nervesammenbrudd selv pga støyen og kan verne seg noenlunde mot den ved å holde seg innendørs. bør nok etter mitt syn først få naboen til å foreta seg noe uten bruk av slikt rettslig forføyningskrav. At det i øyeblikket også er rettsferie, at denne varer rundt fire uker til og at det skal rimelig mye til for å få rettssystemet til å foreta seg noe mens denne pågår også hva gjelder midlertidige forføyninger bare styrker behovet for å finne en løsning via dialog om den skal få noe praktisk nytte for sommeren 2021.  

Kort oppsummert, alle utekatter i Norge er fritt vilt. 

[GJESTESVAR]

Gjest Baardsen skrev (9 timer siden):

Kort oppsummert, alle utekatter i Norge er fritt vilt. 

Kort oppsummert når man enten ikke har lest innlegget eller overholdet ikke forstått  hva der er nevnt om lov om dyrevelferd inkl straffeaansva ved brudd er alle utekatter i Norge fritt vilt.