Erfaring med antidepressiva?

[Gjest d447a...930]

Hei. 

Uten at jeg skal gå for langt inn i ting som kan avsløre hvem jeg er så skjedde det noe for et års tid siden som har gitt meg betydelige traumer. Nå i ettertid etter ett år med fornektelse å forsøk på å prøve å ordne ting selv har jeg fått diagnosene akutt posttraumatisk stress og angst depresjons blandet lidelse. Min primerkontakt innen psykisk helse i kommunen har anbefalt fastlegen min at jeg begynner på antidepressiva etter samtaler med meg. 

Jeg er litt bekymret for å miste meg selv om jeg begynner på antidepressiva, og redd for å ende opp i en ond spiral jeg ikke kommer meg ut av... Jeg har prøvd å lest meg opp å de fleste virker jo til å komme til konkusjonen om at antidepressiva er "ufarlig" å at det er noe som blir anbefalt å prøve om en sliter. Men jeg vet ikke, det må jo endre noe på tankemønster om det skal ha en effekt... Jeg har enn så lenge sakt meg uvillig til å prøve det mens jeg venter på traume behandling hos DPS, men det kan se ut til at drar ut, så blir usikker igjen om jeg burde takke ja til tilbudet om å prøve det en periode eller ikke... 

Hvilken erfaring har folk med antidepressiva? Funker det? Gjør det dagene enklere? Kan en miste seg selv litt i prosessen?

Jeg er uendelig takknemlig for eventuelle svar som kan hjelpe meg litt i denne avgjørelsen videre. 

Anonymous poster hash: d447a...930

[Gaea]

Jeg har selv PTSD og undergår traumebehandling på DPS nå, med psykolog og med psykomotorisk fysioterapeut. Har positiv erfaring med antidepressiva/SSRI, det har gjort at jeg er mer meg selv. 

[anon_83104]

Bare pass på å fortell legene om bivirkninger. Det hele handler om å forbedre situasjonen -- og piller alene er ikke nok. Men de kan hjelpe på. Mange bivirkninger kan gå over, men enkelte kan man ikke finne seg i. 

I psykiatrien så handler det mer om komorbiditet. Noe som enkelt betyr her at de med traumer lider også gjerne av depresjoner. Den ene forverrer den andre, så det lønner seg å holde depresjon i sjakk for å bli bedre av traumer. Det krever langt mer av deg enn å bare ta piller. 

Avhengighet er noe som kan skje med mye piller. Skal man trappe ned på noe så må man være forberedt på visse abstinenser. De går som regel over etter en måned hvis man skal avslutte etter langtidsbruk. 

[Gjest 24603...0ba]

Har positive erfaringer med antidepressiva. Det viktige der er å trappe opp og ikke minst ned på rett måte. Kan hjelpe en i å komme over kneika til en bedre tilstand der en kanskje da ikke trenger medisinen lenger.

Anonymous poster hash: 24603...0ba

[Gaea]

anon_83104 skrev (5 timer siden):

 

Alle medisiner kan gi bivirkninger og det er viktig å fortelle legen hvis det plager deg for mye, for da kan et annet medikament være rett for en. Men Cipralex tolereres veldig bra av de fleste. Noen kan være plaget av munntørrhet så en hyppigere tur til tannlegen kan være lurt (minsket spyttproduksjon gir økt risiko for hull).  Men jeg står på de og er ikke plaget av munntørrhet så det gjelder absolutt ikke alle. 

SSRI er ikke avhengigsskapende, de er klassifisert som C- preparater, og det er gjennom å trappe forsiktig ned i samråd med fastlege/psykiater man unngår seponeringssyndrom. Det er ikke farlig, men kan være ubehagelig om man kutter ut brått. Å trappe forsiktig opp er forresten også lurt, det var det jeg gjorde selv.

SSRI er ikke nok, men det er måte å gjøre en mer innstilt for kognitiv terapi. Man kjenner absolutt følelser på SSRI, jeg kan fortsatt bli både glad og nedfor, og alt mellom dette. 

Mange sliter ofte med med andre psykiske lidelser samtidig ja. Jeg har hatt alvorlig depresjon, som jeg heldigvis er utav nå, men det er jo ganske vanlig ved PTSD. Når man lever med mareritt hver eneste natt som man våkner hyperventilerende fra, og gjennopplever traumet på dagtid, går med konstante spenninger, skam, skyld og man ikke aner når det skal stoppe, da er det ikke rart man blir nedfor. Og det krever helt riktig mer enn bare piller, men ser TS er i påvente av traumebehandling. I ventetiden finnes det gode selvhjelpsressurser på nett, hos NHI og hos Norsk forening for kognitiv terapi. Sistnevnte nettressurs har også selvhjelpsressurser spesifikt for PTSD. Jeg har også brukt en PTSD app (Mira) som jeg har hatt god nytte av. Mira har flere pusteøvelser og grunningsteknikker en kan bruke, det som har hjulpet meg mest med den appen. 

[mwy]

Anti-depressiver er greie i perioder, men ingen varig løsning. Ingen mister seg selv ved bruk av anti-depressiver. Liker du ikke virkningen,, så slutter du bare.  Inntil du er umyndiggjort bestemmer du selv hva du skal putte i munnen. Noen får abstinenser etter at de slutter, men det er ikke noe heroin-noja. Selv fikk jeg ikke noe slikt. 

Men du må ikke ta piller som få deg til å føle deg dårligere. Hvis noe er ubehagelig, så må du straks informere legen, som så kan finne et alternativ. Det er veldig mange typer piller, og alle har ulik kropp og tåler ulike ting. 

[Kalevala]

Min erfaring er at jeg tåler mye mer, og at svingningene i humøret er flatet ut.  Ikke som i at humøret mitt er flatt, men at jeg slipper å synke for langt ned.  Jeg gleder meg over ting, og kan bli lei meg på helt normal måte nå.  

[Emancipate]

Jeg fraråder SSRI pga risikoen for PSSD. https://rxisk.org/post-ssri-sexual-dysfunction-pssd/

Det finnes andre antidepressiva som ikke har dette problemet. Det kan også være at du heller skal ha en annen type medisin, f.eks betablokker. En psykiater burde ha hjulpet deg, men det er mangel på dem.

Sitat

SSRI er ikke avhengigsskapende, de er klassifisert som C- preparater, og det er gjennom å trappe forsiktig ned i samråd med fastlege/psykiater man unngår seponeringssyndrom.

Klassifiseringene A, B og C, gjelder misbrukspotensial. Det handler om hvor attraktiv medisinen er på gata, og om pasienter får galopperende forbruk. Det har ingenting å gjøre med hvor skadelig medisinen er, eller hvor vondt det gjøre å trappe ned.

Jeg har erfaring med fast bruk av antipsykotiske medisiner, antidepressiva, smertestillende, muskelavslappende, epilepsimedisiner, osv...

Etter å ha prøvd nær sagt alt av medisiner, inkludert B-preparater som Paralgin Forte, Rivotril, og "burde-vært-B-preparater" som Baklofen, er det ingen tvil om at Zoloft var i særklasse mest avhengighetsskapende. 10 år etter avslutning, får jeg fortsatt umiddelbart spyttproduksjon bare jeg tenker på den. Seponeringssymptomer ved nedtrapping fra minste dose, var vonde, med kraftige støt i hjernen.

[Gaea]

Emancipate: Du misforstår. Jeg skrev ikke om hvorvidt antidepressiva var farlig, jeg skrev nettopp om misbrukpotensiale. Mange tror feilaktig at SSRI er avhengighetsskapende, jeg ville rette på den feiloppfattelsen. 

Du skriver om en del medisiner du har erfaringer med, men har du PTSD (diagnosert av fagpersoner) og vet derfor om antidepressiva (eller annet) fungerer for den diagnosen? 

[Emancipate]

GiaMahan skrev (17 timer siden):

Du skriver om en del medisiner du har erfaringer med, men har du PTSD (diagnosert av fagpersoner) og vet derfor om antidepressiva (eller annet) fungerer for den diagnosen? 

Nei. Men problemer med seponering gjelder nok uansett hvilken diagnose det er snakk om.