Hvordan tenker dere menn når dere blir kjent med damer?

[Gjest 740d0...1b5]

Jeg har oppdaget at jeg har et slags problem, og trenger litt hjelp fra menn.

Jeg har hele mitt lit hatt fler menn som venner enn damer. Mindre drama, mindre grining i fylla og mindre sutring om «den late/dumme/trege mannen». Av mine nærmeste venner er det en overvekt av menn. Jeg har 3 venninner som jeg har god kontakt med. Min aller beste venn de siste 25 årene er en mann.

Jeg treffer til tider menn jeg blir kjent med. Jeg er veldig god på å presisere at jeg ikke er interessert i noe annet enn vennskap. De sier alle at de synes det er flott for menn og kvinner kan jo være venner de som alle andre. Likevel ender de fleste opp med å ønske seg mer. De venter jo en stund før de sier noe om det, og innen da er vi blitt godt kjent. Men etter 6-12 mnd så inviterer de på ting. Noen åpenbare «dater», noen skjulte dater som jeg selvsagt ikke alltid har klart å tolke. Av type «vi er en vennegjeng som skal på festival/konsert/fest. Ta med en venn eller to og bli med». Jeg tar da så klart med bestevennen min (en mann) og kommer, hvis jeg kommer. I ettertid får jeg en litt sur melding om at det ikke var greit. Under korona er det blitt lite av disse invitasjonene da, men nå jar en jeg jar kjemt i snart to år invitert bestevennen min og meg på festival i august. Han hadde to billetter til overs. Brent av tidligere opplevelser, så vurderer jeg å takke nei. Jeg antar at det er en slags date. 

Spørsmålene til dere menn er som følger (svar selvsagt bare på de du kan svare på)

1. er det sånn at single menn og single damer ikke kan være bare venner om de treffer hverandre i voksen alder?

2. er jeg invitert på en date?

3. tenker menn ofte at selv om en dame presiserer at hun ikke ønsker et forhold, så kan det være at hun endrer mening?

4. blir det antatt at en dame er interessert om hun smiler og ler mye? Jeg gjør det nemlig.

Jeg skal ta med at jeg aldri har en flørtende tone med dem på meldinger. Kun hverdagslige greier. Jeg er heller ikke en rasende flott dame. Helt normalt utseende.

Anonymous poster hash: 740d0...1b5

[Milhouse85]

1. Jo, man kan være venner. Dersom:
1. De fysiske og biologiske forskjellene er såpass forskjellige fra hverandre; at det ikke vil forekomme noe seksuell spenning. Type Kåre på 52 år som røyker 20 om dagen og har en ølmage på størrelse med en airbag - vs Marit på 28 år som trener yoga hver fredag og liker toppturer og ser nokså sunn og fresh ut utad.
2. Kontakten ikke er alt for tett. Dersom man snakker sammen hver dag, eller flere ganger i uka - så vil jeg anse det som "tette bånd". Dersom man har sporadisk kontakt, type en gang i måneden eller sjeldnere. Er dette ikke nok til at det skapes følelser. Tenker jeg. 
3. Eller, dersom en eller begge parter allerede er i et forhold. På den måten vil man ikke tenke i andre retninger, og man får dekket sine emosjonelle og fysiske behov i sitt eksisterende parforhold. 

Så er det mange damer som har en bestevenn av motsatt kjønn. Jeg blir alltid fasinert over hvor utrolig tydelig det er at disse mannfolka har følelser for "venninna" si. Men åpenbart er plassert i friendzone, men som sannsynligvis har et bittelite håp om at det en vakker dag skal skje noe. Alle kjenner eller vet vel om noen slike. Ikke sjelden utnytter damer slike menn.

2. Nei. En date skjer alene med vedkommende... og da er det ofte litt intimt.

3. Ja, for damer sier veldig ofte A og mener B. Det at damer sier noe, og mener noe helt annet - er helt allment kjent for alle mannfolk. Jeg har personlig hundrevis av eksempler på dette. Så selv om du sier det; så blir det sannsynligvis ikke tatt så veldig seriøst. 

4. Nei? Folk er forskjellige. Om du derimot flørter, tar på "vennen" ofte, f.eks. lett på skuldra eller "prikker" ham litt på armen eller noe slikt, så tolkes det derimot som at du er interessert. Det samme avslører blikket ditt, hvordan du snakker, lepper og øyne. 

Endret 14. juli 2021 av Kris85

[Gjest 740d0...1b5]

Min bestevenn og jeg har ingen følelser på noen måte. Vi har kjent hverandre fra vi var i tenårene og jeg har i tiden etter fått 3 barn og vært gift, han har hatt samboere og kjærester, men ikke fått barn. Vi har aldri vært i nærheten av noe annet enn vennskap. Og så har jeg kanskje utnyttet han når jeg har hatt behov for å hentes på byen et par ganger, men det er gjensidig da. 
 

Men da er jeg altså ikke invitert på en uformell date? Billettene skulle jeg få gratis. Har tilbudt meg å betale, men det vil han ikke at jeg skal gjøre

Anonymous poster hash: 740d0...1b5

[Duriello]

Siden han har invitert deg OG bestevennen din så går jeg ut ufra at du ikke risikerer å få noen sur melding i ettertid om at ting ikke er greit

[Emancipate]

Gjest 740d0...1b5 skrev (På 14.7.2021 den 23.42):

2. er jeg invitert på en date?

3. tenker menn ofte at selv om en dame presiserer at hun ikke ønsker et forhold, så kan det være at hun endrer mening?

2. Spør rett ut.

3. Alle kan endre mening over tid.

[Theo343]

Jeg har hatt mange kvinnelige venner oppgjennom årene men har som regel mistet kontakten med de fleste fordi kvinner jeg blir sammen med ikke synes det er greit.

Det trenger ikke ligge noe bak å ha en venn av et annet kjønns om heller ikke er en FWB. Menn og kvinner snakker gjerne annerledes med hverandre og man kan få snakket om ting man ellers ikke hadde snakket om.

Endret 17. juli 2021 av Theo343