NASA lager små atomur som kan gjøre romfartøy mer selvstendige

[Redaksjonen.]

NASA lager små atomur som kan gjøre romfartøy mer selvstendige

[Bjarne Nilsson]

OK Deep space Atopic clock er 50x mer nöaktig enn glokkeme i GPS sattelitter, men hva med klokkene I galileo sattelitter (iirc er de en del mer nöyaktige enn de i GPS satteklittene. eller brukte redaksjonen GPS satterlitter som et samle begrep på alle GNSS sateliter uavhengig av vilket system de tillhörer?

[Ernie]

2 hours ago, Bjarne Nilsson said:

OK Deep space Atopic clock er 50x mer nöaktig enn glokkeme i GPS sattelitter, men hva med klokkene I galileo sattelitter (iirc er de en del mer nöyaktige enn de i GPS satteklittene. eller brukte redaksjonen GPS satterlitter som et samle begrep på alle GNSS sateliter uavhengig av vilket system de tillhörer?

Galileo flyr med mye bedre atomur enn iallfall hva artikkelen påstår GPS-satellittene har. Husker ikke helt nøyaktig i farten, men ESA har bygd inn 2 uavhengig atomur med noe sånt som 1 og 4 nanosekunder drift per døgn. Ut fra tallene Digi oppgir, regner jeg med at GPS-satellittene drifter ca 10 nanosekunder per døgn

 

3 hours ago, Redaksjonen. said:

NASA lager små atomur som kan gjøre romfartøy mer selvstendige

Kan dere vær så snill å bruke samme skala når dere sammenligner? Å skrive «ett nanosekund på fire døgn» i en setning, og så «fire nanosekunder på over 20 dager» i den neste, er ikke spesielt lesbart. Dere kunne fint gjort dette om til enten per døgn eller endret setning nummer to til å være «ett nanosekund på over fem døgn». Da er det med en gang intuitivt å forstå den påfølgende setning, «altså enda litt bedre enn «vanlige» atomur på bakken.».

[Aetius]

16 hours ago, Bjarne Nilsson said:

OK Deep space Atopic clock er 50x mer nöaktig enn glokkeme i GPS sattelitter, men hva med klokkene I galileo sattelitter (iirc er de en del mer nöyaktige enn de i GPS satteklittene. eller brukte redaksjonen GPS satterlitter som et samle begrep på alle GNSS sateliter uavhengig av vilket system de tillhörer?

Nei, jeg fant i farten ikke data på atomurene til Galileo (eller GLONASS for den saks skyld), så dette er kun basert på GPS. GPS er også det mest kjente for folk flest. Det innebærer dessverre også at mange tror det er en samlebetegnelse på satellittnavigasjon.

[Aetius]

13 hours ago, Ernie said:

Kan dere vær så snill å bruke samme skala når dere sammenligner? Å skrive «ett nanosekund på fire døgn» i en setning, og så «fire nanosekunder på over 20 dager» i den neste, er ikke spesielt lesbart. Dere kunne fint gjort dette om til enten per døgn eller endret setning nummer to til å være «ett nanosekund på over fem døgn». Da er det med en gang intuitivt å forstå den påfølgende setning, «altså enda litt bedre enn «vanlige» atomur på bakken.».

Ja, du har rett i det. Jeg oppdaterer - selv om det jo ikke akkurat er vanskelig matematikk.

Endret 12. juli 2021 av Aetius

[Ernie]

3 hours ago, Aetius said:

Nei, jeg fant i farten ikke data på atomurene til Galileo (eller GLONASS for den saks skyld), så dette er kun basert på GPS. GPS er også det mest kjente for folk flest. Det innebærer dessverre også at mange tror det er en samlebetegnelse på satellittnavigasjon.

Etter et dykk inn i ESAs nettsider fant jeg denne:

https://www.esa.int/Applications/Navigation/Galileo/Galileo_s_clocks

Jeg prøvde å gjøre et kjapt søk på GPS også, men det virker å være litt mer hemmelighetskremmeri rundt de. Det som selvsagt er litt interessant er hvorvidt det flyr bedre atomur i Block III satellittene som nå fases inn, enn i Block II satellittene som de erstatter. Det vil være naturlig å anta det, men å finne konkret informasjon som bekrefter det var ikke så enkelt...

[Bjarne Nilsson]

Du har rett i at maremartiken ikke er vanskelig, spørsmålet er vel heller om man skal trenge å gjøre noe matte i det heletatt for å kunne samnenligne to verdier i en artikkel som er oppgitt for at de skal sammenlignes. Vel det er et unntak da hvis sammenlignings tall bare skal illustrere at den ene er drastisk ( større/mindre etc) enn den andre, eksemple sammenligne I Km met et lysår, her er den ene enheten så drastisk mue srørre enn den andre at det nøyakrige tallet spiller liten rolle i de fleste tilfeller.