Samboere, rettigheter rundt bolig som ikke er felles eid?

[Gjest 35e4e...2bd]

Jeg trenger litt råd og veiledning til hvordan jeg bør gå frem for å få ting gjort skikkelig og at det ikke blir noe styr i ettertid.

Jeg har kjøpt bolig. Min samboer fikk tilbud om å kjøpe i lag med meg, enten 50/50 eller en annen fordeling som ville passet hennes økonomi bedre. Dette har hun ikke vært interessert i, og jeg eier dermed boligen alene.

Så da ønsker jeg at det skal forbli slik ved eventuelt brudd i forholdet. Om jeg dør ønsker jeg at mine barn skal arve mine eiendeler uten at min samboer kan kreve noe med mindre det er ting jeg spesifikt har opplyst om at hun skal overta. Forholdet går ikke direkte bra for tiden, og derfor ønsker jeg å ha alt slikt under kontroll før det eventuelt resulterer i brudd og det er umulig å holde en normal tone seg i mellom.

Jeg har to barn fra før som jeg har har alene etter sykdom hos barnemoren, i tillegg har meg og min nåværende samboer ett felles barn.

Så jeg lurer på hvilke forbehold jeg må ta for å sikre dette. Har hun noen rettigheter i forhold til min bolig ved brudd eller dødsfall? Vil hun automatisk få det pga felles barn eller antall år som samboere? 

Hva bør jeg gjøre i denne situasjonen for å sørge for at en bolig jeg betaler for er og forblir min bolig?

Hva er vanlig å gjøre rundt boligutgiftene? Jeg synes det blir urettferdig om jeg skal stå for alt av boutgifter bare fordi hun ikke ønsker/har mulighet til å kjøpe bolig. Er det da vanlig med en form for husleiekontrakt seg i mellom? Om så, hva er da "normalt" å ta i husleie av sin samboer? Jeg må jo ta høyde for økt slitasje på bolig og inventar ved at hun og hennes sønn bor her i tillegg. I tillegg er det jo økt strømregning, de har selvsagt tilgang til internett, kabel-tv osv som jeg betaler. 

For å snu på det, om jeg kunne valgt så ville jo jeg også kunne bodd gratis om jeg bare trengte å takke nei til å kjøpe i lag. Spare masse penger i fond istedet.

Så jeg hadde satt stor pris på å høre hva som er en grei løsning rundt dette. Antar at jeg ikke er den eneste som er i en slik situasjon

Anonymous poster hash: 35e4e...2bd

[Theo343]

Jeg ville ikke godtatt å ha noen boende gratis. Da fikk de betale "husleie".

[Gjest 35e4e...2bd]

Ja, det er også tanken. Men vil gjøre ting riktig så det ikke er noen skjulte fallgroper jeg går i. Ha det formelle og nødvendige papirer/kontrakter i orden. Ønsker ingen overraskelse der en har gitt fra seg halve boligen fordi en har bodd sammen i xx år og har felles barn eller noe annet som står skrevet i en aller annen lov.

Så derfor jeg håper noen som kan fagfeltet kan svare på det.

Anonymous poster hash: 35e4e...2bd

[The Avatar]

Eg ville ikkje krevd husleige, då blir det enten eit leigeforhold som gjer at du må forholde deg til husleieloven, eller så kan ho vinne fram med eit argument om at ho har delvis kjøpt seg inn som medeigar gjennom "husleiga" som er betalt. 

Det er heilt greit å dele reine husholdningsutgifter som straum, matvarer, osv, men du bør ikkje kreve inn hjelp til å dekke buutgifter som huslån, vedlikehold, osv. 

Ulempen med denne framgangsmåten er at ho slepp unna med gratis husrom, men fordelen for deg er at ho ikkje kan hevde at ho er medeigar, og ho har heller ikkje rett på oppseiingstid av ei husleigeavtale, så då kan du trekke invitasjonen til å bu i huset på dagen om du vil. 

[Gjest 35e4e...2bd]

Å la henne bo gratis er ikke noe alternativ. Det må vel være mulig å omgå slike ting som at hun skal kunne kjøpe seg inn via betalt husleie, det høres jo helt merkelig ut dersom det er en mulighet. Er det da bedre med en samboerkontrakt der det spesifiseres hva hun skal betale i boutgifter fremfor en husleiekontrakt? Hva da med verdistigning i bakgrunn av at jeg har investert i oppgradering av det elektriske, elbillader, nytt rørirør i hele huset, nytt kjøkken osv. Får hun da gratis del i det bare fordi hun har valgt å leie fremfor å eie? 

Jeg har for eksempel ikke tenkt å sette husleien så høyt at den dekker deler av avdragene på lånet, men feks 50% av renteutgiftene, 50% av fellesutgifter og eventuelt en 500 kroner ekstra med tanke på økt slitasje på inventar.  Da vil hun jo aldri ha bidratt til min "sparing" i form av nedbetaling på lån, hun vil bo billig og langt under hva hun må betale for å leie bolig med plass til seg selv + to barn, hun slipper å tenke på depositum og har i bunn og grunn utelukkende fordeler med sin bosituasjon så lenge hun selv har bestemt seg for å ikke kjøpe bolig sammen med meg.

Kan det eventuelt suppleres med en kontrakt rundt eierforhold, der hun signerer på at hun selv har valgt å ikke ta del i å kjøpe bolig, men at hun når som helst kan kjøpe seg inn for halvparten av takst/prisantydning på tidspunkt hun eventuelt bestemmer seg for å bli medeier å ta opp lån selv?

Kan ikke skjønne at dette ikke er en utbredt problemstilling all den tid det finnes mange som bor i lag men ikke eier i lag. Må jo være en "standard" praksis rundt dette?

Anonymous poster hash: 35e4e...2bd

[Gjest 7ae1c...37c]

The Avatar skrev (31 minutter siden):

Eg ville ikkje krevd husleige, då blir det enten eit leigeforhold som gjer at du må forholde deg til husleieloven, eller så kan ho vinne fram med eit argument om at ho har delvis kjøpt seg inn som medeigar gjennom "husleiga" som er betalt. 

Dette høres høyst tvilsomt ut. Ligger det til grunn en husleieavtale kan man ikke i ettertid komme og hevde at man har kjøpt seg inn gjennom betalt husleie. Avtalen regulerer forholdet som et forhold mellom en eier/utleier og en som leier. 

Anonymous poster hash: 7ae1c...37c

[Theo343]

8 hours ago, Guest 7ae1c...37c said:

Dette høres høyst tvilsomt ut. Ligger det til grunn en husleieavtale kan man ikke i ettertid komme og hevde at man har kjøpt seg inn gjennom betalt husleie. Avtalen regulerer forholdet som et forhold mellom en eier/utleier og en som leier. 

Anonymous poster hash: 7ae1c...37c

Korrekt.

TS:
Regner med at dere ellers deler alle utgifter 50/50 som mat, strøm, internett/tv, kommunale avgifter osv? 
Mange misbruker det å bo slik så jeg ville absolutt sørget for at du fikk dekket det økonomisk. Dette er en snyltepraksis ingen bør akseptere. Jeg kjente i en periode en kvinne som spekulerte i å hoppe fra mann til mann for å bo gratis (det samme gjelder også menn så vi ikke får noen SJW storm her).

Endret 4. juli 2021 av Theo343

[Gouldfan]

Gjest 35e4e...2bd skrev (12 timer siden):

Jeg trenger litt råd og veiledning til hvordan jeg bør gå frem for å få ting gjort skikkelig og at det ikke blir noe styr i ettertid.

Jeg har kjøpt bolig. Min samboer fikk tilbud om å kjøpe i lag med meg, enten 50/50 eller en annen fordeling som ville passet hennes økonomi bedre. Dette har hun ikke vært interessert i, og jeg eier dermed boligen alene.

Så da ønsker jeg at det skal forbli slik ved eventuelt brudd i forholdet. Om jeg dør ønsker jeg at mine barn skal arve mine eiendeler uten at min samboer kan kreve noe med mindre det er ting jeg spesifikt har opplyst om at hun skal overta. Forholdet går ikke direkte bra for tiden, og derfor ønsker jeg å ha alt slikt under kontroll før det eventuelt resulterer i brudd og det er umulig å holde en normal tone seg i mellom.

Jeg har to barn fra før som jeg har har alene etter sykdom hos barnemoren, i tillegg har meg og min nåværende samboer ett felles barn.

Så jeg lurer på hvilke forbehold jeg må ta for å sikre dette. Har hun noen rettigheter i forhold til min bolig ved brudd eller dødsfall? Vil hun automatisk få det pga felles barn eller antall år som samboere? 

Hva bør jeg gjøre i denne situasjonen for å sørge for at en bolig jeg betaler for er og forblir min bolig?

Hva er vanlig å gjøre rundt boligutgiftene? Jeg synes det blir urettferdig om jeg skal stå for alt av boutgifter bare fordi hun ikke ønsker/har mulighet til å kjøpe bolig. Er det da vanlig med en form for husleiekontrakt seg i mellom? Om så, hva er da "normalt" å ta i husleie av sin samboer? Jeg må jo ta høyde for økt slitasje på bolig og inventar ved at hun og hennes sønn bor her i tillegg. I tillegg er det jo økt strømregning, de har selvsagt tilgang til internett, kabel-tv osv som jeg betaler. 

For å snu på det, om jeg kunne valgt så ville jo jeg også kunne bodd gratis om jeg bare trengte å takke nei til å kjøpe i lag. Spare masse penger i fond istedet.

Så jeg hadde satt stor pris på å høre hva som er en grei løsning rundt dette. Antar at jeg ikke er den eneste som er i en slik situasjon

Anonymous poster hash: 35e4e...2bd

Hun har null rettigheter på arv som samboer, det eneste er om barna dine velger å gi henne noe frivillig... istedenfor å få alt selv.

For å ha rettigheter på eiendeler eller arv så må man være gift, og man må ha felleseie... Vanlig ekteskap mao, andre varianten er særeie.

Endret 4. juli 2021 av Gouldfan

[xaco]

39 minutes ago, Gouldfan said:

Hun har null rettigheter på arv som samboer, det eneste er om barna dine velger å gi henne noe frivillig... istedenfor å få alt selv.

For å ha rettigheter på eiendeler eller arv så må man være gift, og man må ha felleseie... Vanlig ekteskap mao, andre varianten er særeie.

Det er vel ikke sant lenger. Om samboere har felles barn så har også samboer arverett. Litt usikker på hvordan det er med særkullsbarn som i tilfelle her.

[Gouldfan]

Felles barn ja... Om ikke så må det stå i testamentet.  Husker det siden vi fikk all arv fra en slektning, og samboeren fikk ingenting.

Altså man har kun arverett om man har felles barn.

Utklipp fra nett. 

Samboeres arverett

Samboere med felles barn har rett til å motta 4 G (425.596 kroner), en rett som går foran livsarvingenes arverett. Samboere uten felles barn som har bodd sammen i fem år har samme arverett. Det forutsetter at samboeren har fastsatt dette i testament, ellers arver samboeren ingenting.23. jun. 2021

 

Om trådstarter ikke vil bli utnyttet, så råder jeg til å melde fra til advokat når forholdet er over. Da har man vitne på at man ikke bor sammen lenger som i et ekteskap.

Og hun bør betale en leie, det får være måte på.

 

 

Endret 4. juli 2021 av Gouldfan

[what_no2000]

Samboer med felles barn har arverett på 4 G (ca 400 000) hvis det ikke er skrevet testamente. Denne arveretten gjelder med mindre det er opprettet et testamente der du oppgir at samboer skal arve mindre (eller ingenting) og samboer er informert om at arveretten er begrenset/borte. At samboer er informert bør dokumenteres, f.eks ved at samboer skriver under på at hun har sett testamentet.

Samboer uten felles barn kan bare arve hvis det er opprettet testamente som gir han/henne arv.

Samboers arverett opp til 4 G (ca 400 000) gjelder i begge tilfeller før barns pliktarv, i de tilfeller det ikke er nok midler til å dekke arv både til samboer og barn.

Samboer (med eller uten felles barn) kan arve mer enn 4 G hvis testamentet sier det, så lenge det ikke går ut over pliktarven til barn (den delen av arven man plikter å la barn arve).

Sitat

§ 12.Arverett for samboere med felles barn

Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Dette gjelder også om det er livsarvinger etter arvelateren. § 8 annet ledd gjelder tilsvarende.

Samboerens rett til arv etter første ledd kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Vilkåret om at samboeren må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet.

§ 13.Arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap

Arvelateren kan fastsette i testament at den han eller hun har vært samboer med i de siste fem årene før dødsfallet, har rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50.

Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21 for hele arveloven.

Endret 4. juli 2021 av what_no2000

[Gjest 35e4e...2bd]

Hmm, så her er det helt tydelig at jeg må få på plass testamente så raskt som mulig i tilfelle noe skulle skje.

Det høres kanskje frekt ut å ikke ville at samboer skal få arve noe, men dette er et dødt forhold, og jeg ønsker ikke at hun skal få arve noe dersom jeg dør bare fordi hun ikke har flyttet ut en av de 10 gangene hun har sagt hun skal gjøre det.

Men for å oppsummere. Husleiekontrakt er ok og vil ta del av den biten. Hun får ingen automatisk rett til del av boligen etter xx år eller blir sett på som medeier fordi hun betaler husleie.

Angående arv så må jeg ha testement klart for at hun ikke automatisk skal arve av meg. 

Er dette korrekt oppsummert?

Anonymous poster hash: 35e4e...2bd

[Budeia]

Gjest 35e4e...2bd skrev (16 timer siden):

Jeg må jo ta høyde for økt slitasje på bolig og inventar ved at hun og hennes sønn bor her i tillegg.

Forstår at en kan bli lei av folk/familie, men denne kommentaren høres litt surmulende ut. Tipper at hun ordner ting som du ikke legger merke til, kanskje fungerer som en husholderske i hverdagen. 

Hvis det er du som selv rydder og vasker etter alle sammen, og kjøper inn og lager mat til alle, har du nok god grunn til å være sur. Men hvis det er hun som gjør alt dette, bør du kanskje vurdere om det er verdt å tvinge henne til å betale for noen av utgiftene. 

Du kan favorisere dine første barn ved å gi dem dyre gaver. Men så er du også far til barnet du har med samboeren...

[Theo343]

3 hours ago, Guest 35e4e...2bd said:

Hmm, så her er det helt tydelig at jeg må få på plass testamente så raskt som mulig i tilfelle noe skulle skje.

Det høres kanskje frekt ut å ikke ville at samboer skal få arve noe, men dette er et dødt forhold, og jeg ønsker ikke at hun skal få arve noe dersom jeg dør bare fordi hun ikke har flyttet ut en av de 10 gangene hun har sagt hun skal gjøre det.

Men for å oppsummere. Husleiekontrakt er ok og vil ta del av den biten. Hun får ingen automatisk rett til del av boligen etter xx år eller blir sett på som medeier fordi hun betaler husleie.

Angående arv så må jeg ha testement klart for at hun ikke automatisk skal arve av meg. 

Er dette korrekt oppsummert?

Anonymous poster hash: 35e4e...2bd

Når du har testamentet (asap) i orden krever du at hun undertegner en husleie kontrakt for å bli boende, samt evt. depositum i tilfelle det gjøres skade på eiendeler før hun flytter. Se også på andre ting som samboerkontrakt og særeieavtale.

Det kan skje de utroligste ting fra at bil ripes opp, TV veltes/knuses el. Man vet aldri hvordan et menneske man tror man kjenner reagerer når man først står i den situasjonen.

Ut fra hva jeg leser er hun helt klart "på vei ut" og bruker bostedet fordi det er praktisk men driver med mental og følelsesmessig manipulering. Normale mennesker truer ikke 10 ganger med å flytte ut og blir værende uten at man gjør tiltak for forholdet.

Siden hun har barn bør hun være glad for at du tilbyr en leieordning frem til hun finner noe annet. Men jeg ville ikke akseptert slike forhold i evig tid så vurder som du lager en leiekontrakt som må fornyes hvert år og informer om det. Automatisk fornyelse krever at hun flytter om du ikke vil fornye.

Gir du henne ett år på å flytte ut så har du vært generøs. Ønsker du å ha henne boende må hun betale husleie og depositum for evt. slitasje.

Endret 5. juli 2021 av Theo343

[Gjest 35e4e...2bd]

Budeia skrev (4 timer siden):

Forstår at en kan bli lei av folk/familie, men denne kommentaren høres litt surmulende ut. Tipper at hun ordner ting som du ikke legger merke til, kanskje fungerer som en husholderske i hverdagen. 

Hvis det er du som selv rydder og vasker etter alle sammen, og kjøper inn og lager mat til alle, har du nok god grunn til å være sur. Men hvis det er hun som gjør alt dette, bør du kanskje vurdere om det er verdt å tvinge henne til å betale for noen av utgiftene. 

Du kan favorisere dine første barn ved å gi dem dyre gaver. Men så er du også far til barnet du har med samboeren...

Rydding, husvask, matlaging, handling osv gjør vi begge.

Å gi dyre gaver til mine og felles barn og nedprioritere hennes særkullsbarn ville jeg aldri ha gjort. Her skal alle barn behandles likt uavhengig av hvem som er mor/far. Ingen skal føle seg utstøtt.

Dette er ikke snakk om å være lei eller å være inni en dårlig periode, dette er et forhold som etter planen skulle ha vært over 1 Juli ved at hun sa hun skulle flytte da. Denne gangen trodde jeg faktisk at det ville skje også. Så derfor ønsker jeg at hun skal betale for seg ved å fortsatt bo der, kanskje hun da får den motivasjonen som trengs for å flytte ut uten at jeg må få hjelp til å kaste henne ut. Det ville ikke vært en ønskelig situasjon for noen med hensyn til barna som må være vitne til at jeg kaster henne ut, eller at riktige innstanser kaster henne ut.

Anonymous poster hash: 35e4e...2bd

[Gjest 35e4e...2bd]

Theo343 skrev (1 time siden):

Når du har testamentet (asap) i orden krever du at hun undertegner en husleie kontrakt for å bli boende, samt evt. depositum i tilfelle det gjøres skade på eiendeler før hun flytter. Se også på andre ting som samboerkontrakt og særeieavtale.

Det kan skje de utroligste ting fra at bil ripes opp, TV veltes/knuses el. Man vet aldri hvordan et menneske man tror man kjenner reagerer når man først står i den situasjonen.

Ut fra hva jeg leser er hun helt klart "på vei ut" og bruker bostedet fordi det er praktisk men driver med mental og følelsesmessig manipulering. Normale mennesker truer ikke 10 ganger med å flytte ut og blir værende uten at man gjør tiltak for forholdet.

Siden hun har barn bør hun være glad for at du tilbyr en leieordning frem til hun finner noe annet. Men jeg ville ikke akseptert slike forhold i evig tid så vurder som du lager en leiekontrakt som må fornyes hvert år og informer om det. Automatisk fornyelse krever at hun flytter om du ikke vil fornye.

Gir du henne ett år på å flytte ut så har du vært generøs. Ønsker du å ha henne boende må hun betale husleie og depositum for evt. slitasje.

Takker, dette blir nok med eller mindre løsningen jeg går for 🙂

Anonymous poster hash: 35e4e...2bd