Digitaliseringens forbannelse - stopp, jeg vil av!

[Budeia]

Bra innlegg her, 

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/R939b8/digitaliseringens-forbannelse

Sitat

Digitaliseringen er i ferd med å gå for langt. Og er den reversibel? Jeg tviler sterkt.

Standhaftige roboter gjentar sitt budskap i det uendelige hver gang jeg ringer til banken min:

«Kan du beskrive problemet ditt?» «Kan du gjenta med enkle ord hva du ønsker?»

Og til slutt: «Du finner svar på spørsmålet ditt ved å gå inn på hjemmesiden vår!»

Dermed er samtalen avsluttet.

I mange tilfeller er dette lite tilfredsstillende for kunden. Tidligere ble jeg alltid møtt av et vennlig menneske når jeg ringte til banken. Men nå har banken åpenbart brukt sparekniven og erstattet de fleste kunderådgiverne med talende roboter som kan stå på i det uendelige uten å bli sultne eller trette, og som aldri går til streik så lenge de pleies av en kyndig IT-ekspert.

Hvordan «lure» banken

Er det nå helt umulig å få snakke med et menneske i banken? Nei, men det krever en spesiell framgangsmåte som jeg ennå ikke har funnet skikkelig ut av. Jeg har så langt kun oppnådd menneskelig kontakt ved å brøle «Nei! Nei! Kunde­behandler!» til roboten – igjen og igjen til den omsider gir seg og setter meg over.

Har de 50 foran meg i køen brukt samme framgangsmåte, mon tro?

Og hvorfor får jeg ikke tilbud om tilbakeringing? Etter ti minutter med musikk, avbrutt av reklamesnutter om bankens fortreffelighet, får jeg igjen vite at det er 50 foran meg i køen.

På dette tidspunktet gir jeg opp. Jeg er ingen utrettelig robot som har tålmodighet til å vente i flere timer med øyne og ører fullt fokusert på telefonen. Så får jeg ringe like etter åpningstid neste dag, før køen har rukket å bli så lang.

Men robotsamtalene går både meg og min kone på nervene. Hun har allerede truet med å reise tilbake til Filippinene hvis jeg ikke slutter med slik brøling i telefonen. Og fordi det er så pass lydt i boligblokken, er jeg oppriktig engstelig for at politiet uanmeldt skal dukke opp etter at bekymrede naboer har rapportert husbråk.

Jeg må nok forsøke å bytte bank, men vil det i det hele tatt være mulig å få roboten til å godta et slikt framstøt?

Det er også tragisk at de unge voksne i dag helt sikkert synes dette er morsomt. De synes det er morsomt å være uhøflige mot denne eldre mannen. Hvorfor skal ikke eldre folk lyttes til lengre, når alle urfolk stoler mest av alt på de eldste i stammen? Det er bakvendt, og stygt å se på unge jyplinger som formidler at eldre ikke er noe verdt. 

[OJ Doe]

Stsmmens eldste hadde erfaring de unge lærte av, fordi verden da han var ung var svært lik verden han ble gammel i. Det er ikke lenger tilfelle. Jeg kan ikke spørre farmor om hjelp til hverdagens problemer, for vi har ikke samme hverdag. 

 

Eldre som nekter å innse at verden de krever at eksisterer,  ikke finnes er ikke resten av verdens problem. De kan få hjelp og veiledning,  men vi går ikke 40 år tilbake fordi noen ikke liker datamaskiner. 

[FrihetensRegn]

Hvorfor ikke ha begge deler? De aller fleste tar i bruk digitale løsninger fordi det er raskere og mer lettvint. Det er ikke perfekt, men det er mye lettere å ordne noe på PC eller mobil istedenfor å ta en telefonsamtale eller kjøre til en bankfilial eller lignende for å ordne opp i noe. Men for de aller eldste eller de med data-fobi så kan det være et alternativ på plass. Om jeg lurer på noe ang. posten som i artikkelen, så kan det være at jeg heller ønsker å snakke med en ekte person enn en chat-robot med middels god kunstig intelligens. Men å være sta og nekte å prøve seg frem med de digitale løsningene er ingen unnskyldning.

[Sampson]

Akkurat chat roboter og kundeservice AI tror jeg ikke de unge er glad for heller, men folk er ikke interessert i å ta disse jobbene så hva skal man gjøre da? Det er flere folk å hjelpe, med mer avanserte problemstillinger og tjenester enn noen gang. Hjelper lite å syte når man ikke har et alternativ.

[plankeby]

Mulig jeg er blitt gammel selv, for jeg syntes det har gått for langt. 

Det holder ikke lenger bare med Internett. Flere steder og tjenester krever at man MÅ laste ned en app for å gjøre ting. Jeg ønsker ikke mobilen full av alle slags apper, som i tillegg har formål i snoke og samle mest mulig bruksdata. Bare det å sjekke inn på et hotell i Norge krever nå app, det kan ikke gjøres på vanlig Internett!!

Grunnen til at app er så stort er ikke av brukerhensyn, men selvsagt profitt og pushing. En app vil være mer pågående med beskjeder/reklame, sporing av dine bruksmønster, stedsbesøk med mer.

Selvfølgelig kan jeg tenke "yes, jeg fyller opp mobilen av alle slags apper for den miste ting og tillater at data samles inn ukritisk". 

Apper kan være greit til noe... 

Kan jeg vær så snill sjekke inn på hotellet i sommer via Internett, uten å måtte ha app.! (Eks. Scandic). 

Fri meg fra app (og QR kode) helvete, la meg få velge selv.

Hilsen gammel dinosaur som spør "kan jeg vær så snill få mulighet til å gjøre dette på vanlig Internett (på mobil)". 

Endret 6. juli 2021 av plankeby

[WiiBoy]

36 minutes ago, FrihetensRegn said:

Hvorfor ikke ha begge deler? De aller fleste tar i bruk digitale løsninger fordi det er raskere og mer lettvint. Det er ikke perfekt, men det er mye lettere å ordne noe på PC eller mobil istedenfor å ta en telefonsamtale eller kjøre til en bankfilial eller lignende for å ordne opp i noe. Men for de aller eldste eller de med data-fobi så kan det være et alternativ på plass. Om jeg lurer på noe ang. posten som i artikkelen, så kan det være at jeg heller ønsker å snakke med en ekte person enn en chat-robot med middels god kunstig intelligens. Men å være sta og nekte å prøve seg frem med de digitale løsningene er ingen unnskyldning.

Man kan fint ha begge deler. Problemet er bare at de som ønsker å ringe for å få andre til å gjøre jobber de fint kunne klart selv, ikke ønsker å betale det det koster. La oss anta at en kundebehandler i banken klare 12 samtaler i timen, og jobber 1700 timer i året. Da klarer den personen 20'400 samtaler i løpet av et år. Dersom utgiften på en ansatt (lønn, arbeidsgiveravgift, pensjonsordninger, sykefravær, kontorplass,++ ) er 1'000'000 i året, så koster hver samtale 50 kroner. Det må jo også legges på moms, så da er vi på 62,50 kr.
 

Jeg tviler på at "gamlefar" ønsker å betale 62,50 hver gang han ringer banken. Han ønsker nok at dette skal dekkes av alle oss som lærer oss nettbank++

Endret 5. juli 2021 av WiiBoy

[FrihetensRegn]

Det koster å ha ansatte ja. Men min opplevelse av søkemotorer og chatboter i div nettsteder er subpar. Og som @plankeby sier, å ha en app for hver nettside/tjeneste er svært irriterende. Her må nettsidene bedres.

[Budeia]

WiiBoy skrev (4 timer siden):

Jeg tviler på at "gamlefar" ønsker å betale 62,50 hver gang han ringer banken. Han ønsker nok at dette skal dekkes av alle oss som lærer oss nettbank++

Hvorfor har ikke dette vært noe problem tidligere? Bankene fungerte da også tidligere. Bare at de nå kanskje har blitt mye grådigere. 

[OJ Doe]

Budeia skrev (2 timer siden):

Hvorfor har ikke dette vært noe problem tidligere? Bankene fungerte da også tidligere. Bare at de nå kanskje har blitt mye grådigere. 

Spør du uten å tenke, eller vil du ikke tenke? Jeg kan ikke tro at du faktisk ikke vet hva grunnen er. 

 

Alle bankene konkurrerer om å ha de beste betingelsene, som betyr mindre på bunnlinja. Som de finansierer ved å kutte kostnader andre steder. Som kundeservice, som fåtallet trenger så ofte.

[j--]

Jeg hadde DNB som bank for noen år siden. Ringte de for å sette ned beløpsgrensa på kredittkortet, men etter flere runder med talerobot var jeg så irritert at jeg sa opp hele kundeforholdet mitt, og fortalte hvorfor.

Og app-kjøret står jeg i stor grad over. Tar heller ubeleiligheten og den ekstra kosten det fører med seg.

[Kajac]

Chat-roboter er det verste som finnes. Men min erfaring er at de fleste lar deg snakke med en kunderådgiver bare du stiller noen umulige nok spørsmål

På telefon er det nok verre, enkelte sender deg bare i en evig loop mellom forskjellige roboter. 

[plankeby]

Flere ganger er det for meg raskere og mer effektivt å ta en telefon med menneske enn lang chat. Chatbot er som mange sier altfor dårlig utviklet ennå. Tilnærmet ubrukelig. 

Endret 6. juli 2021 av plankeby

[GJESTESVAR]

OJ Doe skrev (2 timer siden):

Spør du uten å tenke, eller vil du ikke tenke? Jeg kan ikke tro at du faktisk ikke vet hva grunnen er. 

 

Alle bankene konkurrerer om å ha de beste betingelsene, som betyr mindre på bunnlinja. Som de finansierer ved å kutte kostnader andre steder. Som kundeservice, som fåtallet trenger så ofte.

Nei, OJ Doe, alle bankene konkurrerer ikke om å ha de beste betingelsene, og akkurat det er også grunnen til at Finansportalen har noen nede på listene sine og ikke alle på samme vilkår, slik prisen på lettmelk eller kneippbrød er hos Kiwi, Rema og Extra. Personer hjernevasket i blårusstenking tror derimot at bankene gjør nettopp dette fordi disse personene selv har 100 % fokus på de beste betingelsene til enhver tid og er bankenes mest illojale kunder som gladelig bytter bank for 0,0005 % lavere boliglånsrente - og er dermed overbevist om at alle andre er like “rasjonelle” som dem. Folk med blårusstenkning har gjerne høy intelligens, men de har oftere tilsvarende lav forstand og derfor totalt fravær av evnen til å forholde seg til det en av personene som omtales i John Herriots bøker uttrykker slik etter han har sett noe han selv overhodet ikke forstår: “Det skal mange slags folk til for å skape en HEL verden, Joe” Hos blårussen gjelder samme tenkning som hos Arbeiderpartiet: “Det som er nyttig for Arbeiderpartiet er nyttig for Norge”. 

Jeg bare elsker vår (og hele familens/halve slektens) bank som brukes i private/ikke-næringsmessige forhold (kke ideell i næringsdrift med litt action, siden den da har litt mangel på løsninger slik drift krever og gjerne turnaround-tid litt i høyeste laget for slike tilfeller). Masse gode digitale løsninger og gjerne tidlig på hugget også (f eks var den områdets tidligste bank med tjensten “minibank”, lenge før nærmeste by av litt størrelse hadde fått sin første av slagsen, noe kundene selvsagt verdsatte slik at man da ikke lengre stilte i kø hver torsdag kl 17-18 for å få ut 100 kr-sedler), men selv anno 2021 også åtte-ni ansatte som tar seg av kundeservice når man trenger det. Direkte telefonnummer til hver enkelt hvor man - på helt “gammeldags” vis - får enten opptattsignal, personens egen innleste melding om fravær type “er i møte til kl xxxx” eller kommer igjennom/står som nr 1 på vent (og uten verken pling-plong-musikk eller selvskryt, “kun” en forsikring ca en gang i minuttet om at man fortsatt står som nr 1 i køen når pågående samtale avsluttes (man er altså ikke falt i noe sort hull eller har fått linjebrudd). Enda bedre: Like direkte linje til alle andre med litt myndighet i banken også, fra leder for privatkundeavdelingen via depotsjefen og hovedkasserern, til selv banksjefen. (Dette betyr altså at disse har jevnlig kontakt med kunder som har noe viktig for dem på hjertet, ikke bare regiserer deres eksistens i statistikkenover misfornøyde som sier takk for seg. Det er faktisk slik man driver god butikk over tid.) 

Bank med kun kunder utgått på dato? Langt fra, den har et tverrsnitt av den lokale befolkning aldermessig (=helt svakt flere unge og helt svakt færre eldre enn Norge under ett). Bank med elendige vilkår? Vil ikke akkurat si det, den tilbyr vilkår som er tydelig over gjennomsnittet på slikt Finansportalen måler, uten at jeg noen gang har registert den blant ti-på-topp bankene i gunstigste vilkår akkurat nå der. I tillegg byr den også en del slikt Finansportalen ikke kan måle fordi man ikke kan måle alt i kroner og øre, f eks en kundetilfredshet på øverste hylle. Bank som sliter med inntjeningen? Absoluttt ikke: Fordi den kjenner sine kunder og fordi den driver sunt bankhåndverk (glem f eks noe boliglån på 85 % av kjøpepris her, er økonomien kjernesunn blir det 75-80 % - derimot strekker den seg langt for kunder som uforskyldt er kommet i vanskelig situasjon uten økonomistyring a la luksusfellekandidat fordi den vet slike kunder etterpå blir dens mest lojale kunder)  er tapene minimale og fordi den også har lolalje kunder som blir værende i banken har den knapt kundebyttekostnader, slik at  inntjeningen er veldig utmerket. Bank med ledelse som tør gjøre ting “litt annerledes”? Så absolutt, og resultatet så vi veldig tydelig på 1980-tallet da det var høy sigarføring i bankkretser og banksjefer som nesten insisterte på at kunden måtte da ta et lån eller to: Lederne av tre kontorer i distriket til andre banker lo av “sidrumpa-banken” som absolutt ikke fulgte med i timen og kom til å måtte kaste inn håndkledet temmelig rastkt - og i dag har “sidrumpa”-banken overtatt alle disse tre kontorlokalene og gjort to av dem til sine egne nærfillialer... 

Så, bottom line som OJ Doe var så opptatt av (og som selvsagt også er viktig for god trivsel og og forsvarlig forvaltning av fremtid at viser svarte og ikke røde tall): Man finner ennå banker som sier som Ole Brum, “ja takk, begge deler”: Maksimalt selvbetjent med gode verktøy for alle som ønsker og når de ønsker. Betjente telefoner med et menneske av kjøtt og blod på direkte linje uten noe “trykk 1 for A, 2 for B og 3 for C” i starten først og så XX nye menyer for å komme videre (eller en talerobot dum som en treskalle tross all AI) når det er vitkig å snakke med et MENNESKE i banken.

Man priser rimelig rettferdig slik at folk stimuleres til selvbetjening i rutinesaker,  men alltid har alternativer for det uten å bli flådd levende selv i slikt: Satser kunden nettbank? 0 kr pr betaling siden dette er mest effektivt. Satser kunden på telefongiro? Opplæringshefte tilpasset eldre øyne med behov or høye kontraster og tydelig skrift, forstålig at enhver som i det hele tatt har regisret telefonen i dag har knappene # og * i til fri nedlasting (evt sending mot porto) + 5 kr pr betaling utover et par stk/mnd til eldre med seniorkonto (og et par stk til 0 kr som belønning når kunden- typisk 67+ - har lest heftet og faktisk gjennomført noen nettbetalinger slik at de er overbevist om at dette går helt fint, selv om det føles uvant å betale regninger uten kvittering med hjem.  Iinsisterer kunden på betalingsservice pr telefon hos et menneske av kjøtt og blod? 25 kr pr betaling + evt porto til gjeldende posttakst for kvitteringer på papir. Fikser man som privat utleier depositumskonto via selbetjent løsning 750 kr, skal et menneske inn i bildet 1000 kr. Trenger man hjelp i stedet for å ordne en digitalsignering 200 kr for dette. Tar man opp et lån via manuell service +500 kr på lånegebyret sammenlignet med om man tilrettelegger søknad selv. Osv. Dette betaler faktisk disse som ønsker tjenesten uten verken surmuling eller kundeflukt, stikk i strid med Wiiboys påstand: “Problemet er bare at de som ønsker å ringe for å få andre til å gjøre jobber de fint kunne klart selv, ikke ønsker å betale det det koster.” Igjen uttrykk for typisk blårusstenkning som ofte skjuler “fordi jeg - veltrent med digitale løsninger - ikke ønsker å betale hva dette koster, gjelder nøyaktig samme alle andre også” 

Viktig nok at eldre som er sunne og friske kjører sporet utvikling i stedet for å ende på sidesporet avvikling fordi verden og behov for ny kunnskap stanset da de var ved livets middagshøyde (vet om et par slike i egen litt fjernere slekt, det er slike som raskt blir medlem av “konstant misfornøydes klubb”). Imidlrtid like viktig for den som vil drive sunn butikk på lang sikt å tilpasse seg det kunden faktisk ønsker i stedet for det et lass dyre konsulenter tror kunden ønsker fordi disse konsulente selv ønsker seg presis slikt. 

“Det er bakvendt, og stygt å se på unge jyplinger som formidler at eldre ikke er noe verdt” er TS’ påstand. Amen, og disse unge jyplingene er også så sentrerte om sin egen navle og sin betydning for verden at de anbefales å stikke en finger i caffe latten og NØYE studere størrelsen på hullet som står igjen der etter at de har trukket fingeren til seg, fordi det hullet indikerer deres reelle betydning for verden straks deres legeme og sjel har sagt hverandre farvel og legemet blitt lagt i kiste under seks fot jord. Det jyplingene ville gjøre dersom de hadde bare halvparten av den forstanden de er umodne nok til å tro er synonym med intelligens var å huske på at det er disse eldre “ingenting verdt”-ene som har ført dem dit de er i livet i dag gjennom det samfunnet “ingenting verdt”-ene har bygget opp til deres gavn inntil disse VIP-jyplingene fakisk klarer å både brødfø seg selv og fostre opp en generasjon etter seg selv også! Men, men: Det er visst ikke bare gamle som penser over på sporet avvikling i stedet for å forbli på sporet utvikling som er gode kanditater til medlemsskap i "konstant minsfornøydes klubb”. 
 

[plankeby]

Jeg ser nå i sommer:

Innsjekking på Skandic hotell:

For å starte, trykk på lenken over for å åpne eller laste ned Scandic-appen. 
Lenken er til app store.. Altså MÅ ha app. Selv å logge seg inn på hotellets side holder ikke.

Ankommet hotell. Man får en liten lapp med QR kode for å få info om frokost m.m. Man må da ha en QR skanner app klar. Hvorfor ikke bare en nettlink.

Slik kan man fortsette. Så det handler ikke lenger om å ikke beherske vanlig Internett, men jungel av apper.

Skal man måtte godta å ha app store klar hver gang man besøker steder/severdigheter? For å så kaste ned app?

 

Endret 6. juli 2021 av plankeby

[The Avatar]

Digitaliseringa har komt for å blir, og den vil nok ikkje bli reversert.

Det sagt så er eg einig i at det er ein del utfordringar som ulike aktørar i svært ulik grad har tatt innover seg.

Fyrst og fremst, digitalisering er ikkje nødvendigvis å flytte papir med blekk over til skjerm og pikslar. Det finnes desverre mange eksempel på såkalt digitalisering som har blitt langt meir komplekst og arbeidskrevande for alle partar enn den gamle lappen. Slik dårleg digitalisering må vi sjølvsagt vekk ifrå.
Bruken av chat-robotar som ikkje fungerer og referanser til heimesider der ingen har lagt inn den nødvendige informasjonen til at kunden kan finne svaret på det ein lurer på må bankane og andre aktørar sjølvsagt berre slutt med. Det kan være at chat-robotar er framtida, men i dag er dei ikkje gode nok til at dei kan brukast til andre ting enn backup-løysing f.eks. om natta når dei tilsette på kundeservice ikkje er på jobb.

Andre eksempel på dårleg digitalisering er innføring av diverse appar som har nøyaktig samme funksjonalitet som ei vanleg nettside, men der kunden må ha lasta ned og registrert seg i ein bestemt app for å få adgang til nettsida. Eg laster gjerne ned ei bra app som bruker appfunksjonar til smarte ting som er arbeidsbesparande for meg. Kan eg parkere ved å fotografere bilen og appen sjølv finner ut registreringnummeret på bilen, kvar eg har parkert og mine betalingsopplysningar så blir det enkelt å parkere. Men ikkje tving meg til å laste ned ein app der eg må plotte inn alle opplysningane manuelt i eit digitalt skjema, då hadde det våre mykje enklare for meg å bruke ein parkeringautomat.

Men vi har også hatt svært mange gode ting med digitalisering. For eksempel bank-ID og nettbank. Joda det kan være litt tungvindt å skaffe seg bank-ID ettersom ein fyrst må ha pass eller liknande, og det kan være litt fiklete med ulike koder for å bruke bank-ID, men det er ikkje meir tungvindt å logge seg inn på nettbanken med kodebrikke for å betale ei rekning enn det var å bruke brevgiro eller telefonbank før i tida.
Det er eit problem at mykje av den teknologiske utvikla foregår utan å legge til rette for at ein får med seg heile befolkninga. I eksempelet med bank-ID så burde sjølvsagt staten for lenge sidan hatt ei ordning med ID-papir som ikkje nødvendigvis er pass og som hadde blitt utlevert til alle uansett alder. Hadde alle eldre hatt godkjent offentleg identifikasjon utan utløpsdato så hadde det våre enkelt å bestille bank-ID.
Tilsvarande så burde staten ha etablert ei og berre ei standard elektronisk postkasse for heile befolkninga. Akkurat no i det siste så har det starta å blir brukbart med elektronisk postkasse ettersom det er laga ordnignar der brev som ikkje blir lest elektronisk blir sendt ut i papirform etter nokre dagar, men dette har komt så seint at mange ikkje har fått med seg dette og derfor heller ikkje har registrert seg med elektronisk postkasse.
Ein kan sjølvsagt seie mykje om at folk har ansvaret sjølv, men dei etatane som har størst fordel av digitaliseringa bør også bruke nødvendige ressursar på å informere og rettleiie kundane sine over på digitale løysingar.
Det er ikkje mange dagane sidan det var ei sak i Oslo om vaksinering av unge der det viste seg at svært få 18 åringar i Oslo hadde registrert seg med mobiltelefon og epostadresse på norge.no, dei fleste viste ikkje ein gong om sida. Og det er kanskje ikkje så rart, det vel aldri vært reklamert eller opplyst om tenesta, og i alle fall har det ikkje blitt køyrd ut informasjon om tenesta dei site 10 åra. Så at ungdommen som kanskje ikkje hadde starta på barneskulen ein gong sist nettsida norge.no vart nemnt i det offentlege rom ikkje er oppdatert er sjølvsagt heilt naturleg.
Kanskje skulle nokon ha tenkt på dette før og sørga for at alle 18 åringar fikk tilsendt ein gratulasjon og informasjon om viktige offentlege tenester på 18 årsdagen sin?

[Fibonacci]

Tror det var veldig fordelaktig for Norge å være i forkant digitalt når pandemirestriksjonene kom. Vi hadde god digital infrastruktur på plass, og det var en smal sak å flytte kontoret hjem. Det var også lett å digitalisere betalingsløsninger, bestillinger, prøveresultat osv.

Andre, mer analoge land, havnet plutselig i bakevja.

Når det skal sies, synes jeg synd på den eldre garde oppi alt dette. En 70-80-åring som plutselig skal bestille middag med smarttelefon og QR-kode og Vippse betalingen. Så logge inn med BankID for å sjekke prøvesvar/koronapass.

Var nylig på et stand-up show. Utenfor inngangen, strevde flere med å finne konsertbillettene på smarttelefonen sin. Og når de skulle bestille en øl eller vin i baren før showet, måtte de gjøre det fra stolen sin med telefonen.

Har man ikke smarttelefon+BankID+Vipps i dag, kan man nesten ikke delta på noe som helst. Alt er byttet ut med apper og QR-koder.

[nomore]

Jeg synes @The Avatar er inne på noe veldig sentralt her: dårlig gjennomført digitalisering

Og vi har alle sett det og opplevd det. Spesielt det siste året. Jeg synes det er supert når en restaurant har en QR kode på bordet som gir meg ei nettside hvor jeg kan bestille maten min og deretter få den levert eller beskjed når den er klar. Men restauranten bommer når de krever at jeg skal laste ned en app, lage meg en brukerprofil og deretter bestille mat. Jeg kunne ha tenkt at dette var ok dersom jeg visste at appen og profilen min kunne brukes flere steder og ikke bare på den ene restauranten, men når jeg vet at jeg trenger ny app og ny profil neste sted, og så stedet etter det igjen (osv) så blir man lei.

Digitaliseringen er ikke problemet. Det er gjennomføringen som er problemet.

Spørsmålet blir da hvordan skal man tvinge bedriftene til å bruke tid og energi på å lage gode digitale løsninger?

[The Avatar]

nomore skrev (2 timer siden):

Digitaliseringen er ikke problemet. Det er gjennomføringen som er problemet.

Spørsmålet blir da hvordan skal man tvinge bedriftene til å bruke tid og energi på å lage gode digitale løsninger?

Problemet slik som eg ser det er at dei som sitter med beslutningsmakta ikkje har nødvendig teknisk forståing. Det er lett å fall ei fella der ein trur at ein app eller ei ny nettside skal ordne alle utfordringar, og så har ein ikkje tenkt over kva den tekniske løysinga skal brukast til.

Ein ting er private bedrifter, dei får stå sjølv for dei økonomiske konsekvensene ved å tvinge kundane over på dårlege tekniske løysingar. Problemet er kanskje større for offentlegeetatat som dei siste åra har brukt store summar på å utvikle eigne appar, dei fleste av dei ubrukelege og med akkurat samme informasjon som ein uansett finn på heimesida utan bruk av app. Det er ikkje slik at det gir plusspoeng i boka å ha ein eigen app, og brukarane vil ikkje laste ned ein eigen app for absoulutt alle slags tenester.

For når trengte du eigentleg sist integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin enkle quiz app til 1 mill kr skulle forebygge tvangsekteskap? Eller vegvesnet sin app for kollonekøyring utvikla gjennom Borealis prosjektet der alle som skal køyre i kollone må registrere seg i app slik at kolloneføraren kan sende melding til bilistane i kollona? Eg kjenner ikkje til kor mykje dette har kosta eller om det i det heile tatt blei noko av prosjektet. Eg kjenner heller ikkje til om nokon i vegvesenet tenkte så langt at dei reflekterte over korleis dei skulle løyse problemet med bilistar som må prøve å laste ned appen oppe på eit vinterstengt fjell med dårleg mobildekning, eller om dei i det heile tatt er fornuftig å oppfordre/kreve at bilistane som skal køyre krevande kollonekøyring i dårleg sikt også bruke mobilen under køyring?

Smittesporingsappen ligg også friskt i minne sjølv om eg til ei viss grad kan unskulde akkurat den apputviklinga ettersom tidspresset var stort og fordi fokuset nok var meir på informasjonsinnsamling enn det var på personvern.

Så er det sjølvsagt også eksempel på appar som har vært vellykka, blant anna kvoteappen til tillvesenet der du både får info om kvota og enkelt kan fortolle det du har med for mykje og betale med vipps. Eg synes også den tilhengerappen til vegvesenet er ganske bra sjølv om det er omtrent like enkelt å gå inn på vegvesen.no som det er å opne appen.

 

Mitt inntrykk er at fokuset har blitt for stort på at ein må ha app, og at den appen som blir utvikla enten er heilt unødvendig å ha som eigen app, eller at appen blir så proppa av avansert teknologi at den ikkje fungerer som den skal på alle telefonar.
Her er QR-koder eit godt eksempel. Sjølv om QR-kodene har eksistert lenge så er det relativt nyleg at ein kan forvente at alle brukarar av smarttelefon har ein QR leser ferdig instalert på telefonen. Samtidig er også QR-koda berre smart der det tek meir tid å skrive inn informasjonenn manuelt enn det er å opne scanneren. Dersom alt som ligg i QR-koda er ei enkel nettadresse så er det heilt vekkasta å skjule informasjonen frå alle som ikkje har scanner app. Men QR kodene kan være veldig bra der ein f.eks. har eit digitalt visitkort slik at ein ved å scanne QR koda på visitkortet får både namn, adresse, epost og all slik informasjon autmatisk lagt inn i rett felt i kontaktlista.
Men det er ei stund sidan sist eg såg ei QR kode som var brukt fornuftig til å komprimere mykje informasjon. Ofte kan ein like gjerne trykke informasjonen med vanleg tekst og likevel bruke mindre plass enn QR-koda tek opp.

[Budeia]

Er det reelt at kundene blir rikere av at bankene har færre som sitter og snakker med folk? Da skulle vel ingen behøve å tigge fra NAV, hvis bankkundene ble så rike. 

Noen steder er bussrutene skiftet ut med QR-koder. Og bussene blir jo nettopp mye brukt av eldre som skal til og fra sentrum. 

Skyss i Bergen sier de "prøver" dette. Vil det si det er en sjanse for at bussrutene blir normale igjen? Trolig ikke. Flere eldre skriver at de føler seg tvunget til å snike på bussen, på grunn av at de må ha app for å ordne billett. 

Har også sett QR-koder satt opp i forbindelse med museum. Det skal være et opplevelsesområde. Hm, hvor kul skal man være, egentlig. Hvis folk likevel har med mobil, kan de søke opp bilder selv utendørs. 

[torbjornen]

OJ Doe skrev (7 timer siden):

Spør du uten å tenke, eller vil du ikke tenke? Jeg kan ikke tro at du faktisk ikke vet hva grunnen er. 

 

Alle bankene konkurrerer om å ha de beste betingelsene, som betyr mindre på bunnlinja. Som de finansierer ved å kutte kostnader andre steder. Som kundeservice, som fåtallet trenger så ofte.

Alternativet er då å la kunden ringe eit 8xx-nummer e.l., slik at ein har mogelegheit til å ringe og snakke med ein fysisk person dei få gongene det oppstår problemstillingar som ikkje er mogeleg å ordne over nettet.

Det bør også vere mogeleg å komme i kontakt med bankar eller andre firma via melding/epost/kontaktskjema/chat, men dette kostar kanskje like mykje? Eg er 44, men når eg les denne tråden byrjar eg nesten å lure på om eg er moden for gamleheimen.