Jeg vet ikke hva jeg er ute etter!! Kan du forklare?

[Gjest c7127...995]

Hvis jeg liker en mann ekstremt godt, så mye at jeg blir våt og tenker på han hele tiden, hva er jeg da? Slik kan det være uten at jeg kjenner han spesielt godt også. Med «kjenne» mener jeg at man snakker med dem hele tiden og vet mye om dem. Men kan kalle han en bekjent da. 
Jeg vil ikke flytte sammen med han, ønsker ikke barn og familie med han men vil ha interessen hans og ønsker å ha sex. Han blir den eneste mann jeg legger merke til. Jeg blir usikker når han er i nærheten også. Klarer liksom ikke slappe av. Jeg ønsker ikke å tilbringe tid med han hele tiden så jeg må ikke være med han på alt og vil ikke ha han med på alt heller. Jeg er redd for at han skal få seg kjæreste eller være interessert i noen andre.

Hva passer her? Er jeg forelsket? Betatt? Ønsker jeg forhold eller Friends with Benedfits? 
Jeg er vel nesten nødt snart å få litt seksuell erfaring men jeg aner da ikke hvordan gå frem. Men ingen vits å ta random mann for musa blir ikke det minste våt om jeg ikke er tiltrukket.

Anonymous poster hash: c7127...995

[Milhouse85]

Du er kåt. 
Fysisk tiltrukket av en person - som gjør deg kåt. Trenger ikke overtenke dette.

Ligg med fyren om du føler for deg. Ingen skam i å ha uforpliktet sex dersom du har lyst til det. Men der tenker folk forskjellig. Gjør hva du vil.... Yolo. 😁

Edit: For å svare direkte på emnetittelen din: Du ønsker sex. Enkelt og greit. 

Endret 2. juli 2021 av Kris85

[Gjest c7127...995]

Kris85 skrev (7 minutter siden):

Du er kåt. 
Fysisk tiltrukket av en person - som gjør deg kåt. Trenger ikke overtenke dette.

Ligg med fyren om du føler for deg. Ingen skam i å ha uforpliktet sex dersom du har lyst til det. Men der tenker folk forskjellig. Gjør hva du vil.... Yolo. 😁

Edit: For å svare direkte på emnetittelen din: Du ønsker sex. Enkelt og greit. 

Ok takk. Likevel vil jeg ikke at han skal finne noen. Ikke at jeg tror han har det, men jeg har rett og slett noen slags følelser for han og ønsker jo at han skal føle det samme. Jeg har flere menn i kretsen som søker kontakt med meg, men jeg blir ikke så mye fuktig en gang, heller tørr og irritert når jeg tenker på dem/ser dem, isåfall de som ignorerer helt hintene i at jeg ikke ønsker kontakt. 
Er det slik mange menn har det? At de bare ligger med ei dame de ikke føler en dritt for? Ofrer henne ikke en tanke ellers men kan ligge? Slik takler jeg nok ikke å ha det.. jeg vil ha et slags forhold men likevel ikke gå oppå han ofte. 

Anonymous poster hash: c7127...995

[Milhouse85]

Det er forskjell på å være fysisk (begjær/kåtskap) og emosjonelt (forelskelse e.l.) tiltrukket av noen.

Jeg tør påstå at det første er mye mer vanlig enn det andre. Dette uavhengig av kjønn. Men det er også kjent at kvinner tiltrekker/knytter seg tettere til menn etter å ha hatt sex, enn andre vei rundt. Mange menn (som meg selv) er ganske bevist rundt dette, og vil derfor tydelig vise signaler som "det er sex, men ikke noe mer" - for å skåne dama (les: gi tydelige signaler). Men det er nok folk forskjellige. 

Jeg har ligget med damer.... søkt kontakt etter på - men blitt avvist.
Jeg har ligget med damer.... som blir helt besatt av meg etterpå - der jeg må avvise/blokkere. 

Personlig syns jeg det er greit å ha en "venn med fordeler" som man er fysisk tiltrukket av; nok til å ha sex. Men at man ikke ønsker noe mer enn det (fra begge sitt ståsted). Ukomplisert og enkelt. Så ligger man sammen når man føler for det. Kun fordi det er digg. 

Min erfaring er at damer er veldig uforutsigbare når det gjelder følelser, hva de sier og signaler de viser. Særlig etter sex kan dette blomstre opp. Så derfor tror jeg mange menn tar en u-sving og ikke "gidder mer", fordi det blir for mye drama. 
Samtidig er mange damer alt for restruktive til å følge begjæret sitt - fordi det rent kulturelt sett er akseptert for menn å "ligge rundt", mens det for damer er forbundet med "å være løs/billig"; slik at mange damer kan føle skam rundt tilfeldig sex. Noe som er HELT feil.

Har du et fysisk begjær for noen? Flott det! Følg lystene og kjør på...! Ingen skam i å ha sex bare fordi man er kåt & har lyst å noen. Trenger ikke overkompliserte det hele. Menn liker direkte, klare og tydelige meldinger.

Jeg hadde bare snakket med vedkommende.... 
"Jeg har jævla lyst på deg... men bare for sex. Ikke noe seriøst. Er du med på det?" - kan du si. 

Deretter kan det gå begge veier. Det vet du ikke før du prøver.
Sex med en ny person kan være ekstremt kleint, og absolutt ikke som du fantaserte/tenkte det ville være. Eller; dere kan ha veldig god kjemi i senga. Som regel bør man ligge sammen en håndfull ganger før man begynner å "kjenne hverandre" - det blir bedre jo mer man har sex med samme person; men da øker også risikoen for å tilknytte seg emosjonelt. Særlig for damer. Men det å bare prøve, sjekke kjemien i senga.... why not? Det er jo bare å hoppe i det (praktisk talt) - ikke noe poeng i å analysere alt opp og ned i forkant. Derfor gjør nok nordmenn flest slike ting i fylla.... for da er det ikke rom for å filosofere over alle mulige senarioer. Da følger man bare lysten sin; så tar man det som kommer etterpå som det kommer. 

[Gjest c7127...995]

Hehe, ja hadde vært gøy. Men jeg fatter ikke hvordan gå frem. Fordi jeg ikke liker å være direkte. Jeg er også livredd for å få følelser. Tenk om han bare ser på meg som et objekt. 
Jeg kommer til å sitte igjen og føle meg patetisk. Jeg har et problem i tillegg og det er andre damer. Jeg har aldri prøvd meg på noen i forhold, og selv om mytene sier at kvinner vil ha andre kvinners kjæreste så stemmer dette ikke på meg. Jeg får aldri en eneste interesse for de som er i et forhold, og de blir ikke mer attraktive for meg når de åpenbart legger an på meg og driter i forholdet. Men så har jeg erfart et par ganger, når jeg i fylla har rotet med en singel mann, som ikke engang har hatt kjæreste så er det plutselig nye damer rundt han som hater meg. Jeg har opplevd å bli fysisk angrepet flere ganger og jeg forstår ikke hva jeg gjør så mye mer galt enn andre. Jeg vet om venninnegjenger der de roter med kjærestene til hverandre og blir uvenner, men så er de venner igjen. Og det forundrer meg egentlig ikke om han her også får noen dersom vi skulle flørte åpenbart. Det kommer garantert noen og hater på meg og det er da jeg er redd at han også avviser meg fordi det er det tryggeste. Jeg er altså sårbar, så det er ikke sikkert han er en som vil forstå. Derfor føler jeg at jeg må lukke meg, men ska jeg aldri få den opplevelsen da? 
 

Anonymous poster hash: c7127...995

[Gjest c7127...995]

Jeg sitter med angstanfall nå. Kanskje sterkt ore men kjennes som en slange skal kvele meg! Den intense følelsen av håpløshet og jeg har knapt krefter til orke tanken på noe. 
Det er noe som ofte skjer når jeg liker noen. Fordi jeg er sjalu. Jeg er redd han liker noen andre, jeg er redd noen andre liker han, men det hadde aldri brydd meg for bare 4 mnd siden, og han har prøvd seg tidligere men på en mindre seriøs måte, han var full og fulgte etter meg og ville ha en klem. Da syntes jeg det var plagsomt, og jeg vet ikke om han gjorde dette fordi han likte meg eller ville pule. Jeg har selv vært direkte i fylla for mange år siden, jeg gikk bort og kysset han jeg da likte og det ikke bra. Han hørte ikke noe fra meg deretter annet enn en beklagelse. 

Jeg er bare redd reaksjonen min. Jeg er redd for å klikke. Jeg har det med å oppleve lykke og særlig noe nytt som ekstremt og så får jeg også ekstremt sjokk og nedtur når det ikke er helt slik jeg håper. Jeg er jo verdens lykkeligste, frem til i kveld. Hva skjer den dagen en opptatt mann kanskje tar meg? Jeg vil ikke være den som ødelegger en annen kvinne (persons) liv. Jeg vil ikke være grunnen til at andre får en sorg. Men jeg har vært veldig flink å sette andre først og jeg sitter ikke igjen med mye for det. Jeg vet om ei som roter med opptatte menn og hadde det feks vært henne som rotet med noen jeg liker hadde jeg jo egentlig bare gitt faen i henne. Men jeg tør likevel ikke å vise han noen interesse for jeg klarer ikke se på menn som personer med følelser. Jeg føler liksom de bare skal prøve mest hull og siden jeg er ung i tillegg så er kanskje en viss sjanse for at jeg er et objekt. 
Jeg blir kvalt nå. 

Anonymous poster hash: c7127...995

[Milhouse85]

Du skriver at du er ung, men ikke hvor gammel du er. 
Alle kommuner har et lavetersk tilbud; en helsestasjon for ungdom.
Søk på "din kommune + helsestasjon". Der finner du kvalifisert helsepersonell du kan snakke med, helt anonymt om du vil - om slike ting. Det er et lavterskel tilbud. Det betyr at det trenger ikke være så veldig alvorlig... du kan også ringe til dem. Anbefaler deg sterkt å prøve det. Følelser du skriver er helt normalt for ungdom/unge voksne å ha. Men det hjelper å snakke om det. Gjerne med en voksenperson som vet hva det dreier seg om. Sjekk ut helsestasjonen i kommunen din.  Det er også et gratis tilbud.

[Gjest c7127...995]

Kris85 skrev (43 minutter siden):

Du skriver at du er ung, men ikke hvor gammel du er. 
Alle kommuner har et lavetersk tilbud; en helsestasjon for ungdom.
Søk på "din kommune + helsestasjon". Der finner du kvalifisert helsepersonell du kan snakke med, helt anonymt om du vil - om slike ting. Det er et lavterskel tilbud. Det betyr at det trenger ikke være så veldig alvorlig... du kan også ringe til dem. Anbefaler deg sterkt å prøve det. Følelser du skriver er helt normalt for ungdom/unge voksne å ha. Men det hjelper å snakke om det. Gjerne med en voksenperson som vet hva det dreier seg om. Sjekk ut helsestasjonen i kommunen din.  Det er også et gratis tilbud.

Hehe gått der i 2 år  og starter hos dps i august. 

Anonymous poster hash: c7127...995

[Milhouse85]

Gjest c7127...995 skrev (11 timer siden):

Hehe gått der i 2 år  og starter hos dps i august. 

Anonymous poster hash: c7127...995

Hvis du føler deg fysisk uvel, kvalm og svimmel av overveldende emosjonelle tanker - kan du vurdere såkalt stemningsstabiliserende medisin. Da får du ikke de høye "toppene" og "bunnene".
Jeg tror alle føler tendenser til det du skriver (i stor eller liten grad) tidlig i voksenlivet. Det er en klisje å si det; men med alderen følger erfaring og økt selvinnsikt. Da vil de fleste oppleve å håndtere slikt mye bedre; enn det dem gjorde tidlig i voksenlivet. 

Omstendighetene du beskriver er helt normalt. Men det kan virke som du sliter med å "fordøye" slike ting (det du beskriver = maten). Så da kan du jo velge; "fikse" maten (distansere deg fra omverden, trekke deg vekk, låse døra, blokkere folk, skjerme deg for følelsene) - men det er en særdeles dårlig løsning som sannsynligvis vil gjøre deg nedstemt og deprimert. Eller, du kan jobbe med å fikse "fordøyelsen" - med alderen får du sterkere fordøyelsessystem. Men økt selvinnsikt kan hjelpe deg med å håndtere dette bedre.

Enkelte mennesker er mer følsomme enn andre. "Høysensitiv" er et relativt nytt og litt kontroversielt begrep.
https://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/hoysensitiv-2509260
Kjenner du deg igjen i dette? I så fall; les litt mer om høysensitive personer + råd for de som er høysensitiv. Dette er ikke noe DPS tar opp, fordi det tilhører "alternativ diagnostikk" (litt uenighet blant fagfolk her). 

Du kan også søke litt på CBD-olje. Dette er i ferd med å bli lovlig i Norge. Har ingen avhengighet, er naturlig - og fungerer på samme måte som stemningsstabiliserende kjemisk medisin du får på resept. Men ekte CBD (er mye falske produkter på nett) er veldig dyrt. 

Personlig mener jeg den beste måten å "finne seg selv" på. (Les: få økt selvinnsikt) - er å reise alene. Gjerne som backpacker rundt i Europa. Bo på billige hostels der du deler rom med mange andre (finnes egne jente-rom). Det er ekstremt sosialt, og du vil alltid finne noen å henge sammen med. Fordelen er at du er langt hjemmefra..... så du kan "eksperimentere" litt rundt egen seksualitet om du føler for det. Noe som kan gjøre deg tryggere til å håndtere slikt hjemme i ditt nærmiljø (som straks blir mer intimt og nært). Men når du er på reise, så er det ingen som kjenner deg. De du henger med; ser du sannsynligvis ikke igjen. Så folk på slike vandrehjem er mer åpne enn folk flest. Eventyrlystne og frempå. Men jeg har faktisk aldri møtt andre nordmenn på slike plasser; når jeg gjorde dette på mine yngre dager. Kanskje noe å tenke på til neste år? hostelworld.com <- der finner du slike plasser. Anbefales sterkt! 😃 Min erfaring er at halvparten på slike plasser (+/-) reiser alene. Når du reiser fra kjente omgivelser hjemme, får du også tid til å "tenke litt" på det du sliter med. Du får avstand; og rom til å "ha møter med deg selv". Mange får sterke "aha-opplevelser" (åpenbaringer) av det. 

 

[Gjest c7127...995]

Jeg setter veldig pris på svarene dine. Jeg har allerede reist i utlandet. Alene ja, og jeg fikk jo noen venner på en måte. Men jeg opplevde dessverre samme problem. Jeg forelsket meg, da jeg sa dette til familien så satte de seg helt på bakbena og dette var på toppen av det hele et land med en noe annerledes kultur og dårlige økonomi enn Norge. Jeg har også mine ting som gjorde at jeg ikke handlet med han. Han viste interesse men jeg har et helt sykt dårlig selvbilde så jeg våget ikke å tro at han kunne like meg på ekte. Jeg har også vært veldig selvhøytidelig, og tenkte at han skulle ikke få ha sex med meg for så å bare stikke. Men så blir man eldre og innser at man har bare ett liv, hvor mange fristelser skal man stå imot? 
Jeg har hatt en modningsprosess dette året. Jeg er i ferd med å drite i hva andre mener, men angsten kommer tilbake og forteller meg at det må jeg ikke. Den forteller meg at jeg ikke er trygg. 
I dag har jeg vært på frivillig jobb. Så satte jeg meg for å meditere/puste og ble liggende litt i stad fordi jeg trodde jeg skulle spy. Pga angst. Det har ikke vært slik før, kvalmen har kommet nå. Noen ganger tenker jeg at jeg like gjerne kan trigge kvalmen så jeg spyr. Jeg ser på spyet som å få ut djevelen. For det er noe jeg har inni meg som kjennes veldig sterkt. Jeg har også vært veldig kåt, igjen. Som en ny energi har blusset opp. Sånn kåt at jeg blir sliten. Jeg er 29 år siden du spurte. Jeg har bare hatt sex med lesbiske siden jeg har vært redd menn men det er menn jeg vil ha. Og grunnen til kvalmen er fordi følelsene mine kjennes forbudt. Fordi det er for en mann. Jeg vet ikke engang hva jeg vil, om jeg vil ha forhold eller bare sex. Dette vet man ikke før man bruker tid med vedkommende, for til og med jeg har brukt tid med den jeg var forelsket i og funnet ut at vi ikke passet sammen. 
Fyren er singel så det er ikke slik at jeg ser på en forbudt frukt så det er sagt. Men ja, jeg må jo gjøre noe snart, jeg er bare redd for hvilken type det er og jeg har konflikter med meg selv. Jeg gjør ingenting av at andre er tiltrukket av meg, men jeg er livredd for at den jeg liker skal synes det er ekkelt eller creepy, jeg aner ikke hvorfor.

Anonymous poster hash: c7127...995

[Gjest c7127...995]

Og hadde jeg ikke likt han hadde jeg ikke følt dette. Jeg ofrer ikke en tanke når det er menn jeg ikke er interessert i så uansett hvem jeg liker vil det bli slik. Det kjennes så uoverkommelig. Og jeg er så redd hvordan en mann skal se på meg. Og det er et annet problem, det er andre damer. 
Nå er han her singel. Men det er så utrolig typisk at nå som jeg har fått opp øynene for noen her så kommer noen andre også til å være interessert. Ingen tror jeg er interessert i noen fordi jeg aldri har hatt så lett for å forelske meg og når jeg har vært så har jeg alltid skjult det. Men jeg begynner å bli lei. Men somregel kommer det andre damer på banen når jeg begynner å rote synlig med noen. Og da blir hatgruppen mot meg. Og så er jeg da redd jeg er hun som sitter igjen alene og bare blir sett på som et objekt som kan knulles mens de andre blir tatt seriøst. 

Anonymous poster hash: c7127...995

[Milhouse85]

Hmm... 29 år, biseksuell (antar jeg) - men aldri forsøkt sex med motsatt kjønn. Du skriver at du forelsket deg på reise. Det betviler jeg; for jeg mener en forelskelse tar tid å bygge opp. Det er ikke gjort på en kveld eller to. Kanskje sitter du på så mange følelser at du ikke klarer å skille mellom fysisk begjær, kåtskap, forelskelse - og alt det der. Det er veldig enkelt å bli betatt av folk. Men en forelskelse er litt dypere enn det. Personlig er jeg 35 - og har følt meg forelsket tre ganger i livet. Men jeg har falt pladask for ganske mange damer, men da rent fysisk - og ikke så mye mer enn det. Så er det en håndfull damer jeg virkelig har blitt betatt av. Både fysisk og emosjonelt. Ikke mange. Kanskje 4-5. Men jeg har kun følt forelskelse mot ei av disse. Hu var den eneste som "slapp meg inn", etter at jeg tydelig ga signal om at jeg var interessert. Med "slapp meg inn" - mener jeg ikke seksuelt, men at jeg fikk innpass i livet hennes, på et mye dypere plan som gjorde at jeg sakte bygget opp en forelskelse mot vedkommende. 

Skulle jeg gjort en liten psykoanalyse av deg; høres det ut som at følelsene dine fester seg i en suppe av mani på hjernen din. Der alt surrer seg sammen i en suppe av virr-varr som du verken forstår eller har kontroll over. Så starter du prosessen med å "sortere ut" disse. Det hjernen gjør da, er å finne mønstre/løsninger som virker logiske for deg. Dette er veldig typisk for mennesker; at vi ofte tyr til de enkleste forklaringene. Ofte er det "worst case" - fordi dersom du reagerer sterkt på noe; er det akkurat som om hjernen forbereder deg på det verste - og en slik forberedelse går ofte i retning katastrofetanker som kan feste seg til "de enkle løsningene" hjernen produserer og koker sammen. Da får man typiske resultater som: "Han er garantert utro..." eller mer enkle falske svar som; "Han liker meg garantert ikke" (forberedelser på å bli avvist). 

Typisk terapi for angst er å bli eksponert for ubehaget. Kanskje litt vanskelig i din situasjon; da mye dreier seg om seksuelle følelser. Hvordan skal man bli eksponert for det på en sunn og kontrollert (nåja) måte? Men - nå sauser jeg bare rundt det du skriver. Jeg kjenner verken deg eller din historie - så det blir nokså subjektivt og overfladisk. I mitt primitive mannehode tenker jeg: "Hvorfor drikker du deg ikke bare dritings og finner en random fyr, har sex - og ferdig med det?" Kanskje det kan forløse hele denne suppa av overtenkte katastrofesenarioer av følelsesmessig lapskaus. Satt litt på spissen.

Det er nok lett for meg å si; som mann. Men alt det greiene med begjær, sex, relasjoner, dating, "liker han meg, liker hu meg?" - alt det greiene der. Det er jo egentlig ikke så alvorlig. Hva er i grunn det absolutt verste som kan skje? Å gi litt faen tror jeg hjelper mange.

Det at man føler et begjær av noe (forelskelse som du skriver) - får et lite innpass i denne personen sitt liv. For deretter å finne ut at "shit, han/hu var jo ikke den jeg forventet" - det er HELT vanlig, og skjer med 99% av oss. Det må man bare regne med. Du kan gå i butikken å kjøpe noe du syns jeg er fint. Men det er først når produktet skal tas i bruk, at du forstår hvor bra/ræva det egentlig er/var. Trikset her er å ikke bygge opp noen forventninger på forhånd. Ikke fantasere for mye om fremtiden & ikke lage en illusjon om drømmegutten/jenta som sannsynligvis ikke har rot i virkeligheten. Alle kan (med litt trening) sjarmere en hvilken som helst person. Men det er først når man kommer på andre siden av brua man ser hva man har gått til. 

Jeg tror nok ei dame på din alder hadde svart bedre enn en "primitiv mannehjerne" som du får her.  Jenter er som kjent litt mer komplekse rent følelsesmessige. Uten at det nødvendigvis er i negativ forstand.

[Milhouse85]

Gjest c7127...995 skrev (2 minutter siden):

Og hadde jeg ikke likt han hadde jeg ikke følt dette. Jeg ofrer ikke en tanke når det er menn jeg ikke er interessert i så uansett hvem jeg liker vil det bli slik. Det kjennes så uoverkommelig. Og jeg er så redd hvordan en mann skal se på meg. Og det er et annet problem, det er andre damer. 
Nå er han her singel. Men det er så utrolig typisk at nå som jeg har fått opp øynene for noen her så kommer noen andre også til å være interessert. Ingen tror jeg er interessert i noen fordi jeg aldri har hatt så lett for å forelske meg og når jeg har vært så har jeg alltid skjult det. Men jeg begynner å bli lei. Men somregel kommer det andre damer på banen når jeg begynner å rote synlig med noen. Og da blir hatgruppen mot meg. Og så er jeg da redd jeg er hun som sitter igjen alene og bare blir sett på som et objekt som kan knulles mens de andre blir tatt seriøst. 

Anonymous poster hash: c7127...995

1. Go for it! Du vet ikke hva du har å tape før du prøver. 
2. Gi faen i hva andre sier/mener/tenker/gjør. Det er overdramatisert tull. Blir det drama og "hat". Da bør du finne deg nye venner.
3. Ikke vent for lenge med nummer 1.

[Gjest c7127...995]

Joa, drikke meg drita og slik har jeg litt lyst til men jeg vil ha litt kontroll. Jeg er veldig redd han skal tenke jeg er ei dum billig hore om jeg faktisk drikker meg drita for da tror han kanskje at hvem som helst kunne fått meg. 
Ja det stemmer det du skriver at alt bare surrer seg i hjernen i mani. Men er det feil? Jeg trenger lykkefølelsen men jeg er vel stort sett så ulykkelig at en vanlig lykkefølelse er for meg noe stort, dette går det vel ikke an å måle da vi er forskjellige. 
Jeg bør ikke drikke meg drita, for dersom jeg får øye på han jeg liker vet vi ikke helt hva som kan skje. Jeg har faktisk hoppet rett på og kysset en før. Han pleide å rote med meg tilbake, men denne gangen var han ikke full så da kysset han meg ikke, jeg ble frustrert og slo han kjempe hardt i ansiktet. Jeg vil ikke at slik skal skje igjen. 
Jeg vet heller ikke hvordan jeg vil reagere på at han evt roter med andre. Har aldri sett det, men plutselig så..da kommer kvelden til å være ødelagt. Jeg får mye interesse, også gifte menn dessverre. Men disse er ikke av interesse. Det er kun han her. Men om han så roter med ei anna tror jeg at jeg faktisk kan finne på å prøve å møte blikket. Jeg begynner å bli dritt lei av at andre damer hele tiden skal stenge meg ute, for det er noe jeg har opplevd mye. Så da må man vel kanskje prøve å bare sparke dem av banen også da? Nå mener jeg selvfølgelig ikke at jeg skal søke bekreftelse og ødelegge forhold, nei nei! Men jeg har tydeligvis ikke fått noe respekt selv om jeg ikke har ødelagt noe forhold eller så mye som prøvd meg. De samme damene som har plaget meg har selv prøvd seg på opptatte menn, så på tide å bli slem tilbake. Jeg er provosert av meningene til mange damer som jeg leser på nett. For det er som om min oppgave er å forsikre meg om at han ikke har en date eller noen som er interessert, jeg er nemlig veldig jævlig mot andre bare jeg snakker med en mann. 
Jeg var på en fest for 2 helger siden og det var kun menn som henvende seg til meg. Jeg gikk med ei venninne men hun ville dra igjen allerede etter 1 time, men han fyren jeg likte var der. Jeg ble stoppet av en bekjent og ville bare prate. Deretter flokker de seg rundt meg, skal spandere og ha meg med, dette er nygifte, menn i forhold og som har små barn.. jeg fikk nesten angst, for hvem får svi? Jeg liker ikke å skape uro mot damene deres heller, jeg vil ikke at de skal tro at jeg er slik som prøver meg på mennene deres. Og det var ikke det jeg ville. 
Skulle bare så ønske jeg turte være mer åpen.  ingen har noen gang fått vite at jeg liker dem

Anonymous poster hash: c7127...995

[Gjest c7127...995]

Jeg er nok ikke bi, jeg ser meg som hetero. 
Men jeg er mer redd menn. Og så leser jeg at damer knytter seg mer og derfor synes jeg vi er patetisk laget. En straff for å være kvinne. Å bare være et patetisk kvinnemenneske med sine patetiske følelser er passe straff hvis jeg ikke klarer å styre dem.

Jeg har det vondt nå fordi jeg så han faktisk i sta. Jeg forstår bare ikke hvorfor jeg har blitt tiltrukket av han. Og faktisk lurer jeg på hva slags type det er. Er det en dårlig mann? Jeg skulle ønske jeg var mer som han i såfall, ikke ha evne til å forelske meg. Jeg vet jo ikke med han, men ser han aldri med noen. Men jeg tenker at når man blir såpass voksen så kanskje man ikke er interessert i å ha kjæreste ellers så har han blitt avvist av alle og da er det kanskje en grunn? 
Jeg bare fatter ikke hva det her og hvor mange ganger skal jeg like noen før det skjer. Hvis han er litt slitt kvinnevond da, er det totalt umulig å bli glad i noen? Jeg trodde aldri jeg kunne like noen som han. Likevel føler jeg at jeg er den idiotiske naive. Dumme kvinne som lar seg styre av følelser. Jeg så han i stad og fikk bare angst, følte de sa noe stygt om meg. Føler meg som et jævla objekt, føler meg som ei hore..  

Anonymous poster hash: c7127...995

[Alexander4840]

Det er det mest vanlige i verden, å være tiltrukket av noen.
Gi han noen signaler, om det ikke funker(som det sjelden gjør) kan du være mer frampå/flørt, om han ikke tydelig viser avsky, be han ut på en aktivitet, eller med på ett arrangement.
Trenger ikke være stygg for å være sjenert eller nervøs, som han kanskje er, og mange har bare ett tøft eksteriør.

''Følelsene mine virker forbudt, fordi de er for en mann'', se for deg en tid hvor vi ser ned på forhold mellom kjønn 

[Gjest c7127...995]

Alexander4840 skrev (24 minutter siden):

Det er det mest vanlige i verden, å være tiltrukket av noen.
Gi han noen signaler, om det ikke funker(som det sjelden gjør) kan du være mer frampå/flørt, om han ikke tydelig viser avsky, be han ut på en aktivitet, eller med på ett arrangement.
Trenger ikke være stygg for å være sjenert eller nervøs, som han kanskje er, og mange har bare ett tøft eksteriør.

''Følelsene mine virker forbudt, fordi de er for en mann'', se for deg en tid hvor vi ser ned på forhold mellom kjønn 

Han er stygg  på en måte. Han er ikke den damer flest snur seg etter. Ingen Brad Pitt for å si det slik da. Men jeg liker ikke BP, Leo DiCaprio menn likevel, de er estetisk pene men jeg tiltrekkes de som ser mer menneskelige ut. Han har et tøft eksteriør. Han slår ikke ned folk, men klarer ikke se han for meg gråte. Men jeg kjenner meg litt igjen, men jeg er noen ganger redd for å være for imøtekommende. 
Han er ikke sjenert tror jeg. Enten tror han ikke at han har sjans enten er han ikke int. 
 

Anonymous poster hash: c7127...995

[Baron12]

Av og til tenker en alt for mye, og vurderer ting opp og ned. I lengden kan det bli for mye grubling, og tankene går i sirkel. Jeg har lært at det er bedre å tenke mindre, og gjøre mer. 
 

Du bør bare hoppe i det, og spørre fyren om han er interessert i å bli kjent med deg. Det verste svaret du kan få, er et nei. Livet er for kort til å gå rundt å bekymre seg. Det er nå du har tid til å leve det livet du vil ha, du har nok av tid til å tenke når du sitter på aldershjemmet.