Nissan utvider med ny modell og batterifabrikk i England

[Redaksjonen.]

Nissan utvider med ny modell og batterifabrikk i England

[2LK70DN1]

Strømkabelen fra Norge til England er ikke mer enn kommet i gang før arbeidsplassene følger etter. Hurra for Norge!

[trikola]

12 hours ago, 2LK70DN1 said:

Strømkabelen fra Norge til England er ikke mer enn kommet i gang før arbeidsplassene følger etter. Hurra for Norge!

Har Nissan noen gang hatt noe fabrikk i Norge?

[2LK70DN1]

Veldig mange batteriprodusenter vurderer å etablere batterifabrikker i Norge fordi vi har god tilgang på billig og ikke minst stabil strøm. Når vi eksporterer strømmen mister vi denne konkurransefordelen.

[Theo343]

55 minutes ago, 2LK70DN1 said:

Veldig mange batteriprodusenter vurderer å etablere batterifabrikker i Norge fordi vi har god tilgang på billig og ikke minst stabil strøm. Når vi eksporterer strømmen mister vi denne konkurransefordelen.

Et ekstremt godt poeng som gjør meg sjokkert over at det ikke er mer politisk vilje rundt å begrense eksport.

[dj_j0tul]

Med høyere strømpriser får staten MYE mer i statskassa gjennom MVA på strøm, enn fabrikker som trolig i praksis vil være moms-frie pga alt skal til eksport.

Med fallende salg av feks drivstoff, minsker inntektene fra denne energikilden - strøm blir da ny energikilde som må fore statskassa 🙂👍

[Theo343]

Hva blir det neste? MVA basert på megabyte internettbruk siden mesteparten av arbeidsstokken blir sittende på hjemmekontor pga. elendig kollektivtrafikk utenfor byene/arnbeidsplassene og for dyrt med elbil?

Endret 5. juli 2021 av Theo343

[sverreb]

On 7/4/2021 at 11:40 AM, Theo343 said:

Et ekstremt godt poeng som gjør meg sjokkert over at det ikke er mer politisk vilje rundt å begrense eksport.

Proteksjonisme og handelsbarriærer har ikke akkurat noen historie for å skape verdier. Tvert i mot.

De samme kablene som lar norge eksportere kraftoverskudd slik at vi kan tjene på det, lar oss også importere kraft for å dekke inn perioder med underskudd i innenlandsk produksjon. Mer utveksling kan nok gi litt dyrere strøm i snitt om alt annet ellers er likt, men gir også mer stabile priser. Alt annet er forøvrig ikke likt og det bygges mye vind og solkraft i tyskland og UK, noe som øker tilfanget av kraft men med lite stabilitet. Norkes vannkraft har mye synergi med dette som stabiliserende kraftkilde noe som gir merverdi for alle.

Du kan jo spørre hva som er dyrere for et industriforetak som krever mye energi: Perioder med litt dyrere strøm, eller få beskjed om å stenge ned i perioder fordi det er ikke nok kraft og ikkessensiell virksomhet må stenges av hensyn til liv og helse?
 

[Theo343]

2 hours ago, sverreb said:

Proteksjonisme og handelsbarriærer har ikke akkurat noen historie for å skape verdier. Tvert i mot.

De samme kablene som lar norge eksportere kraftoverskudd slik at vi kan tjene på det, lar oss også importere kraft for å dekke inn perioder med underskudd i innenlandsk produksjon. Mer utveksling kan nok gi litt dyrere strøm i snitt om alt annet ellers er likt, men gir også mer stabile priser. Alt annet er forøvrig ikke likt og det bygges mye vind og solkraft i tyskland og UK, noe som øker tilfanget av kraft men med lite stabilitet. Norkes vannkraft har mye synergi med dette som stabiliserende kraftkilde noe som gir merverdi for alle.

Du kan jo spørre hva som er dyrere for et industriforetak som krever mye energi: Perioder med litt dyrere strøm, eller få beskjed om å stenge ned i perioder fordi det er ikke nok kraft og ikkessensiell virksomhet må stenges av hensyn til liv og helse?
 

Jeg er fullstendig klar over at vi også til tider har behov for å importere strøm.  Men håndterer vi ressursene våre godt i utgangspunktet?

Jeg er ikke en overbevist om at vi nødvendigvis kjører riktig modell. Vi lagrer vann i store magasiner men vi har tilsynelatende lite kontroll på når vi skal bruke det til å produsere strøm og dermed er det gunstig å selge overskuddstrøm når det er overproduksjon. Men det kan også virke som man også tømmer magasiner unødvendig nettopp for å selge strøm og ikke bare fordi det er påtvunget overproduksjon av naturlige årsaker.

Så jeg lurer litt på bakgrunnen for kraftoverskuddene som gjør at vi har så mye eksport?

Endret 5. juli 2021 av Theo343

[sverreb]

2 hours ago, Theo343 said:

Jeg er fullstendig klar over at vi også til tider har behov for å importere strøm.  Men håndterer vi ressursene våre godt i utgangspunktet?

Jeg er ikke en overbevist om at vi nødvendigvis kjører riktig modell. Vi lagrer vann i store magasiner men vi har tilsynelatende lite kontroll på når vi skal bruke det til å produsere strøm og dermed er det gunstig å selge overskuddstrøm når det er overproduksjon. Men det kan også virke som man også tømmer magasiner unødvendig nettopp for å selge strøm og ikke bare fordi det er påtvunget overproduksjon av naturlige årsaker.

Så jeg lurer litt på bakgrunnen for kraftoverskuddene som gjør at vi har så mye eksport?

Det er en hel del regler for sikring av selvforsyning når magasinene tappes ned slik at man skal unngå rasjonering (likevel har vi historisk sett kommet nær, sist i 2011*, bedre sammenkopling av nett reduserer risikoen for dette, se forøvrig texas) . Du skal heller ikke glemme at det skjer rett som det er at magasinene renner over, om det skjedde fordi man var for tilbakeholden med å selge når man kunne er jo det et rent tap. Til sist, selv om vi har omkring 98% vannkraft, så er langt i fra alt fra magasiner. Mye norsk vannkraft (ca 25%**)  er elvekraftverk. De produserer når de kan og har ikke muligheten til å magasinere opp kraft.

Grunnen til at vi til tider har overskudd er at vi har stor variasjon i forbruket til husholdningene sommer vs. vinter. Og våren og sommeren produserer elvekraftverkene mye, magasinene risikerer å flomme over samtidig som husholdningsforbruket er på vei ned ettersom det blir varmere. Men det er naturligvis ikke bare snakk om tvunget overskudd. Vi velger også å selge når det er en gunstig prising og så lenge man ikke påtar seg unødig risiko for rasjonering. SIden regulerbar produksjon er mye verdt og potensiellt erstatter peaker kraftverk som har høyt miljøavtrykk er dette både miljøvennlig og lønnsomt.

Hva mener du er feil med hvordan du mener det gjøres i dag, har du sjekket at det du mener sammenfaller med virkeligheten, og hva er ditt alternativ?

*) https://www.aftenposten.no/norge/i/2GM04/fare-for-stroemrasjonering-i-soer

**) https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

Endret 5. juli 2021 av sverreb

[RJohannesen]

2LK70DN1 skrev (På 3.7.2021 den 8.02):

Strømkabelen fra Norge til England er ikke mer enn kommet i gang før arbeidsplassene følger etter. Hurra for Norge!

Et sted i Storbritannia sitter det sikkert noen som skriver det samme, strømkabelen til Norge er ikke mer enn kommet igang før arbeidsplassene følger etter, nå bygger Norge 3 batterifabrikker! 

Vi burde vel helle alle være glade for at det bygges batterifabrikker og bilfabrikker i Storbritannia og Norge istedet for f.eks. Kina.

[Simen1]

@sverreb Det blir for enkelt å kun se på Norges kraftbalanse gjennom sensongene. Vi er ikke det eneste landet som trenger forsyningssikkerhet og andre land kan ikke bare ta kompensere for vår overskuddsdumping og vårt underskudds med regulerbar kraft.

Jeg mener vi må tenke større for å forme forbruket her hjemme for å få mer nytte* ut av krafta vi produserer. Nytte målt i kroner (pris * mengde) og at den nytten også må inkludere krafteksport i form av aluminium og andre kraftvarer. Denne nytteverdien bør også inkludere negativ nytte i form av konkurransesvekkende høye kraftpriser for alle landets kraftforbrukere.

Når jeg skriver forme forbruket så vet jeg du er godt kjent med ulike metoder for å gjøre det, i alle tidsperspektiver fra sekunder til år. Slike tiltak for å forme forbruket er kanskje for lavt verdsatt i forhold til nytten med alle de inkluderinger jeg gjorde i forrige avsnitt. Fordi kraftmarkedet notorisk kun tenker på lønnsomhet i sin egen næring og ikke samfunnslønnsomhet for Norge som nasjon. Kraftpolitikken bærer preg av å være styrt av kraftprodusenter og netteiere, ikke av Norge som nasjon.

[sverreb]

2 hours ago, Simen1 said:

@sverreb Det blir for enkelt å kun se på Norges kraftbalanse gjennom sensongene. Vi er ikke det eneste landet som trenger forsyningssikkerhet og andre land kan ikke bare ta kompensere for vår overskuddsdumping og vårt underskudds med regulerbar kraft.

Nå er det stort sett norge som forsyner andre lands undersskudd eller tar i mot overskuddsproduksjon fra andre. Dette p.g.a. at vår kraftproduksjon har et stort innslag av regulerbar kraft ved at vi har ca halvparten av europas vannmagasiner, mens de vi er koplet til har store innslag av uregulerbar variabel kraft. Å fremstille det som om vi påfører  andre ulempe ved å dumpe overskuddskraft på de er misvisende. Det kan naturligvis skje i teorien fra elvekraftanleggene eller ved flom at vi produserer selv om prisen går under null, men det er uvanlig, på grensen til utenkelig. Mest av alt vil norsk krafteksport tjene til å redusere bruk av gass/diesel peakere i utlandet, for det kan vi ta et premium for energien.

2 hours ago, Simen1 said:

Jeg mener vi må tenke større for å forme forbruket her hjemme for å få mer nytte* ut av krafta vi produserer. Nytte målt i kroner (pris * mengde) og at den nytten også må inkludere krafteksport i form av aluminium og andre kraftvarer.

Aluminium kan produseres like godt på importert kraft som norskprodusert*, det viktigste for de er først og fremst forsyningssikkerhet og dernest pris (plutselige bortfall er ekstremt dyrt). Den vesentlige merverdien i norsk kraftproduksjon er evnen til å være regulerbar.

2 hours ago, Simen1 said:

Fordi kraftmarkedet notorisk kun tenker på lønnsomhet i sin egen næring og ikke samfunnslønnsomhet for Norge som nasjon. Kraftpolitikken bærer preg av å være styrt av kraftprodusenter og netteiere, ikke av Norge som nasjon.

Nå har ikke planøkonomier eller kommandoøkonomier noen god historie på å levere levedyktig økonomi. Å la virksomheter styre etter bedriftsøkonomiske prinsipper har i all hovedsak vært et gode og er måten vi og det meste av resten av den vestlige verden har organisert våre ssamfunn, noe som vi har lykkes godt med. Det betyr ikke at det ikke finnes begrensinger og reguleringer. Kraftprodusenter har konsesjonsvilkår som setter krenser for hva de kan gjøre bl.a. for å sikre leveransesikkerhet. Der ligger det også mekanismer for rasjonering.

Hva fabrikken det omtales her angår: Det er nok neppe slik at det er kraftprisen som gjorde at de plasserte seg i england. Den er fortsatt høyere der enn i norge. Utenlandskabler vil naturligvis gjøre kraftarbitrasje mer effektivt noe som gjør at de laveste prisene ikke lengre blir like lave, men de virker også motsatt at de høyeste pristoppene blir dempet. Det gjelder på begge sidene av en kabel.

*) Praktisk sett er det her grenser siden aluminiumsverk trekker så mye strøm at utenlandskablene blir ganske små og kan neppe forsyne verkene uten lokale kraftresurser.

[Theo343]

12 hours ago, sverreb said:

Det er en hel del regler for sikring av selvforsyning når magasinene tappes ned slik at man skal unngå rasjonering (likevel har vi historisk sett kommet nær, sist i 2011*, bedre sammenkopling av nett reduserer risikoen for dette, se forøvrig texas) . Du skal heller ikke glemme at det skjer rett som det er at magasinene renner over, om det skjedde fordi man var for tilbakeholden med å selge når man kunne er jo det et rent tap. Til sist, selv om vi har omkring 98% vannkraft, så er langt i fra alt fra magasiner. Mye norsk vannkraft (ca 25%**)  er elvekraftverk. De produserer når de kan og har ikke muligheten til å magasinere opp kraft.

Grunnen til at vi til tider har overskudd er at vi har stor variasjon i forbruket til husholdningene sommer vs. vinter. Og våren og sommeren produserer elvekraftverkene mye, magasinene risikerer å flomme over samtidig som husholdningsforbruket er på vei ned ettersom det blir varmere. Men det er naturligvis ikke bare snakk om tvunget overskudd. Vi velger også å selge når det er en gunstig prising og så lenge man ikke påtar seg unødig risiko for rasjonering. SIden regulerbar produksjon er mye verdt og potensiellt erstatter peaker kraftverk som har høyt miljøavtrykk er dette både miljøvennlig og lønnsomt.

Hva mener du er feil med hvordan du mener det gjøres i dag, har du sjekket at det du mener sammenfaller med virkeligheten, og hva er ditt alternativ?

*) https://www.aftenposten.no/norge/i/2GM04/fare-for-stroemrasjonering-i-soer

**) https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

 

En rapport fra 2003 hvor man bla. ser litt på muligheten for at markedet i Norge skal tåle høyere pris for at vi skal eksportere mer. Hvordan er kapasitetskranker på handelen med utlandet i dag kontra den gang? Evt. om 5-10 år?

Quote

4.3 Muligheter for eksport og import6 Resonnementet i avsnittet over er gyldig også om vi innfører muligheten for eksport og import av kraft. Her er det ett forbehold: Hvis prisene på eksport/import avhenger av handelsvolum, mens hver produsent opptrer som om prisene er eksogent gitt, vil en markedsøkonomi ikke gi det samfunnsøkonomisk optimale resultat. Dette er imidlertid en velkjent egenskap til åpne økonomier, og har ingenting å gjøre med særtrekk ved kraftmarkedet. Vi omtaler derfor ikke dette mer i det følgende. Hvis prisene på eksport/import var eksogene for Norge, og det ikke var noen kapasitetsskranker på handelen med utlandet, ville konsumentsiden bli helt separert fra produsentsiden. Den optimale disponeringen av vannmagasiner ville da bare vært et spørsmål om å gjøre inntekten til Norge så stor som mulig, men ville ikke påvirke kraftprisene konsumentene sto overfor. For det realistiske tilfellet hvor prisene på eksport/import avhenger av hvor mye Norge produserer og bruker, samt at det eksisterer kapasitetsskranker på handelen, vil situasjonen bli mer lik den vi har drøftet over: Disponeringen av vannmagasinene vil ha betydning for prisene konsumentene vil stå overfor i de to periodene.

4.4 Rasjonering som alternativ til høy pris i periode 2 Anta nå at kraftprodusentene tror – korrekt eller feilaktig – at dersom det blir tilstrekkelig lite nedbør, er det en positiv sannsynlighet for at myndighetene vil innføre maksimalpris og rasjonering av strøm i periode 2. Dette betyr at produsentene antar at for de høyeste utfallene av U2x er det en viss mulighet for at (19) for t=2 blir erstattet av p2< U2x/U1y. Dermed blir Ep2

Samt at denne kaster litt lys på saken.
https://www.nettavisen.no/nyheter/haplos-eu-ordning-lar-norske-stromselskaper-tjene-milliarder-pa-a-selge-god-samvittighet-til-tyskland/s/12-95-3423675912

Jeg synes det var et godt innspill som kom tidligere. Ønsker vi å tjene maksimalt på eksport av fornybar ren energi eller ønsker vi flere arbeidsplasser velkommen til landet med billig fornybar ren energi.

Det virker som om Norge alltid tenker profitt, også kortsiktig i mange tilfeller, fremfor arbeidsplasser og inntektene det vil gi.

Endret 6. juli 2021 av Theo343