Sju veier til grønnere aluminium

[Redaksjonen.]

Sju veier til grønnere aluminium

[Simen1]

Kuttmulighet 1 CO2-avgifter på både utslipp i medlemsland og importerte varer utenfra (etter worst case scenario-prinsippet for ikke-sporbare varer og materialer) vil favorisere produksjon i de landene som produserer Al med minst utslipp.

Kuttmulighet 3 varmegjenvinning, så fungerer det nok utmerket i land som trenger mye oppvarming og har nærliggende stort varmebehov (byer med fjernvarme) og lagringsmulighet (fjellhaller etc). Nå er det ikke ofte man bytter nye verk, men når det først skjer bør varmegjenvinning være med i vurderingen av plassering.

Kuttmulighet 4 er bare tull. Det er ikke sånn at det vokser opp et tre når man brenner biokarbon, mens det ikke gjør det når man brenner fossilt karbon. Hverken atmosfæren eller fotosyntesen kan se hvor CO2-en stammer fra. CO2-molekyler har ikke hukommelse.

Kuttmulighet 5 Interte anoder, eller direktereduksjon som det også kalles, er en slags hellig gral for Al-produksjon. Det kommer nok til å vinne fram på sikt og favorisere land som Norge.

Kuttmulighet 7 Økt resirkulering forutsetter at aluminium brukes mindre til engangsprodukter som folie. Ellers så må også merking av deler med legering bli bedre sånn at legeringene kan sorteres bedre før gjenvinning.

Bonuser:

8. Små mengder legeringselementer kan gi vesentlig høyere styrke pr vektenhet, som igjen kan gi lavere vekt for samme styrke

9. Mer regulerbare elektrolyseceller vil være mer kompatibelt med fornybar kraftproduksjon og senke karbonavtrykket på den krafta som brukes. Kan man i større grad produsere når sola skinner eller vinden blåser, og heller kjøre med redusert produksjon ellers så vil man få økt fornybarandel.

[Lab Roy]

Det er stor fare for at aluminium vil bli produsert på de steder i verden hvor det er billigst å gjøre dette. Nye utenlandskabler øker strømprisen i Norge (og spesielt syd for Dovre). Økte priser i EU på CO2-avgifter og CO2-kvoter øker norsk strømpris pga disse kabler. Den norske ordningen med CO2-kompensasjon som skal motvirke denne type prispåslag, kan nå kanskje bli avskaffet av EU. Økte priser på gass i EU vil også kunne øke norsk strømpris. Dessuten stiller EU spørsmål ved hvor klimavennlig norsk vannkraft egentlig er. Og hva så med Kina? Kina har strømproduksjon som er både fossil og fornybar (fornybar uten CO2-utslipp). Noen produkter som Kina eksporterer til EU kan Kina si er produsert med fornybar energi (og kan slippe høy CO2-toll) mens de samme produkter eksportert til andre land kan Kina derimot si er produsert med fossil energi.

I en slik situasjon som dette kan det bli kaotisk når det gjelder å fastsette riktig pris på norskprodusert aluminium som bla selges i EU.

[Jan Kjetil]

Dette var en meget innsiktsfull artikkel, faktisk noe av det beste jeg har sett på TU. Stor takk til forfatterne.

 

Metode 1 og 7 er nok de viktigste. Metode 4, biologisk karbon, trenger en nærmere forklaring for å bli forstått.

Det vi i praksis her snakker om er karbon fra skog. Dette karbonet, som er opptatt gjennom fotosyntese, er lagret i biologisk materiale inntil det biologiske materialet råtner eller brenner. 

 

Det som er viktig å påpeke her er at dette karbonet selvfølgelig vil fanges opp av fotosyntese uansett om det benyttes her eller ikke. Det avgjørende er imidlertid at dette karbonet også vil frigis til atmosfæren som C02 uavhengig av om det benyttes industrielt eller ikke.

 

Hvis vi lar være å bruke karbonet i det biologiske materialet vil det likevel frigjøres i en forråtnelsesprosess. Hvis vi derimot utnytter det som biokarbon vil det medfølgende CO2 utslipp tilsvare en naturlig forråtnelse av det samme materialet.

 

Derfor er biokarbon karbonnøytralt.

Endret 3. juli 2021 av Jan Kjetil

[Proton1]

En innsiktsfull artikkel om en av landets viktigste industrier, og som med all mulig tydelig forteller hvor meningsløst det er å bruke vår vannkraft til å elektrifisere vår oljeindustri fremfor å bruke kraften til å produsere mer aluminium. Å produsere Al med vannkraft gir et utslipp på 1,7 tonn CO2/tonn Al, med kullkraft er utslippet ti ganger høyere. Nå ser det ut til at EU ikke vil tillate refusjon av CO2-kostnaden som er også belastet vår vannkraft. Det vil bety høyere kostnader for vår Al-industri, mens kineserne vil insistere på at Al de sender til Europa vil være produsert med vindkraft. Dermed er vår Al-industri utkonkurrert.

[Lab Roy]

Ang biokarbon og lignende (biodrivstoff, ved, pellets, flis etc som brennes rett etter hogst):

Hvis man har en skog som skal brukes til dette formål og hvis man hugger 2% av skogen hvert år, så vil hele skogen ha blitt hugget ned i løpet av 50 år. Det første hogstfeltet (de første 2%) har da fått stå i 50 år og gro til. Det ble feks plantet nye trær her rett etter denne hogst for 50 år siden. Men det spørs om dette gamle hogstfeltet er hogstmodent etter kun 50 år. Kanskje må man hogge kun 1% av skogen hvert år for at den totale mengde med CO2 som er lagret i skogen ikke skal bli redusert (altså at trærne får vokse i 100 år før de blir hogget).