Har blitt så betatt og er direkte våt hver natt (fåt ikke sove)

[Gjest d7eaf...643]

Jeg har begynt å like en mann som er mye eldre enn meg. Han er 27 år eldre. Han er singel og jeg vet godt hvem han er. Men jeg er trist og ulykkelig selv om jeg på en måte er veldig glad for at jeg har fått et nytt crush, kjennes som en gave. Det er noe vondt ved det hele likevel. Han kan nok ikke forestille seg siden jeg har avvist han en gang før. Jeg fant han frastøtende og «gammel». Men jeg ønsket å forandre meg og har nå klart det, men styrer altså ikke hvem hjertet velger. Har nesten fått større grunn til å tro at han er tiltrukket tilbake, men vil ikke gå i detaljer siden jeg i verste fall kan kjennes igjen her. Jeg er selv 30. 
Han er ikke en kjærestetype og jeg er ikke kjærestedame. 
Er det lov å tenke positivt i det livet her? For de fleste vil nok si at en såpass gammel mann aldri kan få følelser for ei ung dame, men bare ser på henne som et objekt. At det er noe skummelt med slike menn som ikke har vært gift, ikke har dame og aldri viser følelser... som går etter kvinner som kunne vært deres døtre. Men hva om jeg driter i det? Jeg fant han frastøtende, jeg har klart å bli tiltrukket. 
Beklager rotete innlegg. Jeg er på vei til å legge meg.
 

Anonymous poster hash: d7eaf...643

[Aiven]

Gjest d7eaf...643 skrev (43 minutter siden):

Jeg har begynt å like en mann som er mye eldre enn meg. Han er 27 år eldre. Han er singel og jeg vet godt hvem han er. Men jeg er trist og ulykkelig selv om jeg på en måte er veldig glad for at jeg har fått et nytt crush, kjennes som en gave. Det er noe vondt ved det hele likevel. Han kan nok ikke forestille seg siden jeg har avvist han en gang før. Jeg fant han frastøtende og «gammel». Men jeg ønsket å forandre meg og har nå klart det, men styrer altså ikke hvem hjertet velger. Har nesten fått større grunn til å tro at han er tiltrukket tilbake, men vil ikke gå i detaljer siden jeg i verste fall kan kjennes igjen her. Jeg er selv 30. 
Han er ikke en kjærestetype og jeg er ikke kjærestedame. 
Er det lov å tenke positivt i det livet her? For de fleste vil nok si at en såpass gammel mann aldri kan få følelser for ei ung dame, men bare ser på henne som et objekt. At det er noe skummelt med slike menn som ikke har vært gift, ikke har dame og aldri viser følelser... som går etter kvinner som kunne vært deres døtre. Men hva om jeg driter i det? Jeg fant han frastøtende, jeg har klart å bli tiltrukket. 
Beklager rotete innlegg. Jeg er på vei til å legge meg.
 

Anonymous poster hash: d7eaf...643

 

Jeg tenker at når du er 30 sjøl, så burde 54 gå grei, så lenge du ønsker det sjøl. Det kan selvsagt bli upraktisk etterhvert som dere blir eldre og om dere får barn sammen, så kan det vel være lurt å få unna før han blir for gammel til å ta seg av oppveksten deres, så du må ta deg av den jobben.

Du skriver at du ikke er en kjærestedame og han ikke er en kjærestetype. Jeg er litt usikker på om dette betyr at du ønsker deg et forhold med ham eller ei?

Mennesker som ser på andre mennesker som objekter bør man nok ikke innlate seg med, men det er altfor lite informasjon her til at noen kan si det ene eller det andre. Jeg kan være enig i at om han "aldri viser følelser", så høres ikke det helt bra ut. Ut ifra skrivestilen din, så er jeg usikker på om dette er en overdrivelse eller ei. Jeg tror at mer sentralt for om noen egner seg til samliv er jo om de har omsorg, empati for andre og evner å sette seg i den andres sted. Med totalt fravær av dette, så ville jeg nok styrt unna.

Det er såpass lite informasjon her, at det er vanskelig å gi råd. Men uansett, lykke til

[Gjest d7eaf...643]

Jeg ser ikke for meg et forhold på den vanlige måten. Jeg vil absolutt ikke bo med han. Ikke ønsker jeg barn heller og han har ikke barn tror jeg. 
Jeg bare er betatt og tenner på han. Det er virkelig ekte for jeg fikk følelser for han veldig plutselig for omtrent 3 mnd siden. Jeg trodde det var hodet som tullet for da hadde jeg ikke engang sett han nær meg, men det gjorde jeg forrige uke og er bare mer betatt. Men jeg hadde aldri trodd det skulle HAN. Jeg har snakket med han masse før for vi var i samme nettverk. Men jeg bytter jobb nok en gang og flyttet og han betydde ingenting. Men jeg fikk bare plutselig følelser da.. 

Men enda en gang er det frustrerende fordi jeg ikke vet hvordan gå frem, hva han evt vil. 
Han er ikke noe familiemann men jeg er ikke familiekvinne heller. Det blir jo litt til at jeg tenker hvorfor han ikke har dame og hvorfor han ikke har barn. 
Mange vil nok si han er mindre bra og at det må være en grunn, men jeg liker ikke «vanlig tenkende» råd. Er jeg en dårlig dame også da som aldri har hatt kjæreste og ikke ønsker barn? 
 

Anonymous poster hash: d7eaf...643

[Uderzo]

Denne duplikat tråden stenges.
Diskusjonen fortsetter her: