«Dumme hus» vil få skyhøye strømregninger fra 2022

[Theo343]

Misforståelse stammer fra at jeg mente på huske noen her hadde regnet på at man ville spare med å slå av VVB om natten. Jeg stusset også på det og ville derfor avklare  Jeg hadde nok da bare byttet om på rekkefølgen.

Dusj og bruk av varmtvann
Men ift. å skru av om dagen. Si at man har 3-4 personer i husstanden. Alle disse dusjer minst 1 gang per dag. Regn med at kanskje 2 av disse også trener og da dusjer 2 ganger. Si at 3 av de 4 eller 2 av de 3 er kvinner med langt hår som oftest dusjer lengre enn menn med kort hår (ikke dra i gang noen SJW her,  jeg bor med kvinner). Tenåringer er gjerne mindre flinke til å skru av vannet når de foretar innsåping, selvsagt individuelt. Hvordan vil da dette samt bruk av varmt vann for vask av hus eller annen vask slå ut på at VVBen stadig blir etterfylt med kaldt vann i løpet av dagen som da igjen må varmes opp? Sparedusjhode er selvsagt installert. Som regel vil tanken bli mest tømt og etterfylt om morgenen. Jobber foreldre skift kan det bli annerledes.

De fleste dusjer om morgenen, noen gjør det om kvelden før de legger seg eller når de kommer fra jobb (ofte da fysisk jobb, skift el.).

Hvordan vil man sørge for at man alltid har varmt nok vann når en VVB stadig etterfylles og varmeelementer slås av om dagen?

Matlaging
Vil det være noe å spare på å bruke induksjon kokeplate kontra keramikk eller tradisjonell? Med tanke på hurtigere oppvarming. Unngå å bruke alskens kjøkkenapparater som kan dra fra 800-2000W?

Oppvarming
Jeg forstår at det vil være mest å hente på oppvarming. Men om vinteren har ikke alle så mye valg utover panel og vifteovner. Ikke alle har lov til å installere varmepumpe i et borettslag, sameie el. da det går på utedelen (selv om den skjules). Jeg ser at vi har brukt vesentlig mer på oppvarming i vinter enn i fjor vinter (mye mildere vinter).

Noen bor også i hus, rekkehus og leiligheter hvor man er avhengig av å lufte oftere for å skifte ut "stale" inneluft.

EDIT:
Så for meg virker det fortsatt som om det er de som har minst mulighet til smarte løsninger som fjernvarme i gulv og radiatorer, bytte til smart VVB, varmepumpe osv. som blir mest rammet av dette. Uføre og lavtlønte med stram økonomi vil ikke ha råd til noen av disse tingene og de færreste har strøm inkludert i husleie i dag.

Endret 16. juli 2021 av Theo343

[Theo343]

Samt interessant.
https://www.mynewsdesk.com/no/ishavskraft-as/pressreleases/tyske-kunder-faar-betalt-for-aa-bruke-stroem-hva-med-norge-2973240

Quote

I stedet for en grunnproduksjon fra kull- eller gasskraft har vi i Norge den sterkt regulerbare vannkrafta i bunnen. Denne er relativ enkel å regulere i forhold til pris og etterspørsel ved at vi kan lagre kraften i magasiner. Norge har rundt 1000 magasiner med mulighet for en total lagring på rundt 70 % av det norske kraftbehovet. Vannkraftprodusentene kan velge å stoppe produksjonen og i stedet fylle opp magasinene sine når strømprisene er lave. Hvis magasinene skulle være fulle kan man heller la vannet passere uten at det går gjennom turbinene.

Som man vet var 2020 et unntaksår på pris. Andre land fikk i 2020 betalt for å bruke strøm. Norge hadde billig strøm.

Man ser også at det I 2018  kom noen betydelige hopp i pris på forbruk av strøm for private husholdninger i Norge. Med unntak av 2020 virker dette store hoppet å være den nye normalen for Norge.

Nå sies det også at vi vil oppleve ytterligere prisøkninger og mulige nye hopp fremover pga. nye kabler til tyskland. (fikk beskjed av Hafslund).

Man ser også i statistikken under, at det i løpet av kun 6 år har blitt ca. 46% dyrere for norske husholdninger å bruke strøm. Fra 2012 til 2018. Noe som er helt vilt.

Dette også i perioden vi bla. faset ut glødepærer for å begrense strømbruk i private husholdninger. https://www.elektronikkbransjen.no/glodepaerer-fases-ut/121882

Statistikken.
https://www.ssb.no/statbank/table/09387/

Spoiler

 

	Kraftpris inkl. mva (øre/kWh)	Nettleie inkl. avgifter (øre/kWh)	Kraft og nett i alt inkl. avgifter (øre/kWh)
2012K1	42,0	45,6	87,6
2012K2	31,8	45,6	77,4
2012K3	24,3	45,4	69,7
2012K4	37,1	46,0	83,1
2013K1	42,6	46,0	88,6
2013K2	42,2	45,9	88,1
2013K3	40,6	45,9	86,5
2013K4	43,4	45,9	89,3
2014K1	38,4	46,4	84,8
2014K2	32,5	46,4	78,9
2014K3	38,5	46,4	84,9
2014K4	38,7	46,4	85,1
2015K1	38,1	49,3	87,4
2015K2	31,7	49,3	81,0
2015K3	24,4	49,5	73,9
2015K4	31,6	49,5	81,1
2016K1	35,0	52,4	87,4
2016K2	35,1	53,3	88,4
2016K3	37,2	53,3	90,5
2016K4	45,8	54,6	100,4
2017K1	41,9	54,6	96,5
2017K2	40,4	54,6	95,0
2017K3	40,6	54,6	95,2
2017K4	43,8	54,6	98,4
2018K1	51,8	54,6	106,4
2018K2	54,4	55,9	110,3
2018K3	67,5	55,9	123,4
2018K4	66,9	56,5	123,4
2019K1	67,4	56,9	124,3
2019K2	55,7	56,9	112,6
2019K3	51,9	56,9	108,8
2019K4	57,2	55,1	112,3
2020K1	32,7	55,1	87,8
2020K2	18,2	54,6	72,8
2020K3	17,6	55,3	72,9
2020K4	27,1	55,3	82,4
2021K1	65,3	54,7	120,0

Fotnoter

 

 

Endret 16. juli 2021 av Theo343

[Simen1]

Theo343 skrev (53 minutter siden):

Dusj og bruk av varmtvann
Men ift. å skru av om dagen. Si at man har 3-4 personer i husstanden. Alle disse dusjer minst 1 gang per dag. Regn med at kanskje 2 av disse også trener og da dusjer 2 ganger. Si at 3 av de 4 eller 2 av de 3 er kvinner med langt hår som oftest dusjer lengre enn menn med kort hår (ikke dra i gang noen SJW her,  jeg bor med kvinner). Tenåringer er gjerne mindre flinke til å skru av vannet når de foretar innsåping, selvsagt individuelt. Hvordan vil da dette samt bruk av varmt vann for vask av hus eller annen vask slå ut på at VVBen stadig blir etterfylt med kaldt vann i løpet av dagen som da igjen må varmes opp? Sparedusjhode er selvsagt installert. Som regel vil tanken bli mest tømt og etterfylt om morgenen. Jobber foreldre skift kan det bli annerledes.

De fleste dusjer om morgenen, noen gjør det om kvelden før de legger seg eller når de kommer fra jobb (ofte da fysisk jobb, skift el.).

Hvordan vil man sørge for at man alltid har varmt nok vann når en VVB stadig etterfylles og varmeelementer slås av om dagen?

Jeg foreslår å bare teste det ut og se hvordan det går. Gå i sikringsskapet og vipp ned VVB kl 06 og se hvordan det går utover dagen og kvelden. Et alterativ til å ha den av helt fra 06 til 23 er å bare slå den på kl 10-16 i tillegg. Eller når det uansett blir på tide å bytte bereder: velge en som er større enn forrige.

[Theo343]

7 minutes ago, Simen1 said:

Jeg foreslår å bare teste det ut og se hvordan det går. Gå i sikringsskapet og vipp ned VVB kl 06 og se hvordan det går utover dagen og kvelden. Et alterativ til å ha den av helt fra 06 til 23 er å bare slå den på kl 10-16 i tillegg. Eller når det uansett blir på tide å bytte bereder: velge en som er større enn forrige.

Kan man riskere at en 10-15 år gammel VVB som  ikke er beregnet for den slags bruk da går i stykker raskere, som igjen medfører en merkostnad?

 

Endret 16. juli 2021 av Theo343

[Simen1]

Theo343 skrev (1 time siden):

Oppvarming
Jeg forstår at det vil være mest å hente på oppvarming. Men om vinteren har ikke alle så mye valg utover panel og vifteovner. Ikke alle har lov til å installere varmepumpe i et borettslag, sameie el. da det går på utedelen (selv om den skjules). Jeg ser at vi har brukt vesentlig mer på oppvarming i vinter enn i fjor vinter (mye mildere vinter).

Noen bor også i hus, rekkehus og leiligheter hvor man er avhengig av å lufte oftere for å skifte ut "stale" inneluft.

På energi er det mest å hente på oppvarming, men tråden handler egentlig om effektleddet. Der vil jeg si hovedproblemet er at mange ting i "dumme" hus kan finne på å gå på full guffe samtidig. Altså mangel på koordinering mellom de ulike punkt-forbrukene.

Jepp, borettslag, sameier og leieboliger har et eget kapittel av ulemper i forhold til energibruk. Men nå er det sånn at man gjerne kan påvirke naboer og styret i borettslag/sameie så man kanskje får lov til å handle inn varmepumpe likevel. Men det skal jo gjerne se litt pent ut og ikke plage naboer med støy så det er ikke lett å få til alle plasser. Leietakere har dessverre dårlige kort på hånda utenom det å flytte til et bedre sted. Høyere markedspris for leiebolig med lavt energiforbruk og fasiliteter som varmepumpe/AC og elbillading kan kanskje hjelpe litt. Jeg leier selv ut en leilighet og den skal få flere oppgraderinger det nærmeste året og tilhørende økt leiepris, alt i god dialog med leietaker.

[Simen1]

Theo343 skrev (1 time siden):

Matlaging
Vil det være noe å spare på å bruke induksjon kokeplate kontra keramikk eller tradisjonell? Med tanke på hurtigere oppvarming. Unngå å bruke alskens kjøkkenapparater som kan dra fra 800-2000W?

Potetvannet bruker omtrent like mye energi på å nå kokepunktet uansett om man bruker induksjon, keramikk eller tradisjonell kokeplate. Forskjellen i varmetap er ikke voldsomt stor. Men igjen energi vs effekt. Rask oppvarming = mange watt = høy effektpris. Jeg har nylig blitt klar over at moderne koketopper kan programmeres til ønsket toppeffekt. Så kan man f.eks sette på pastavannet med kraftig boost-funksjon, som automatisk justerer seg ned etter hvert som man skrur på flere plater, slik at totaleffekten aldri overstiger det valgte nivået.

Men som sagt tidligere tror jeg hovedproblemet er at effekten til ulike ting i huset ikke koordineres. Man risikerer for eksempel at termostaten i varmtvannberederen, baderomsgulvet, vindvanget og panelovnen alle slår seg på samtidig som man f.eks starter matlaging. Da får man en kjempetopp i effekt akkurat da, som kunne vært mye lavere og fordelt ut over lengre tid dersom disse tingene snakket sammen og slo seg på i tur og orden, med koketoppen som førsteprioritet.

[Theo343]

6 minutes ago, Simen1 said:

Potetvannet bruker omtrent like mye energi på å nå kokepunktet uansett om man bruker induksjon, keramikk eller tradisjonell kokeplate. Forskjellen i varmetap er ikke voldsomt stor. Men igjen energi vs effekt. Rask oppvarming = mange watt = høy effektpris. Jeg har nylig blitt klar over at moderne koketopper kan programmeres til ønsket toppeffekt. Så kan man f.eks sette på pastavannet med kraftig boost-funksjon, som automatisk justerer seg ned etter hvert som man skrur på flere plater, slik at totaleffekten aldri overstiger det valgte nivået.

Men som sagt tidligere tror jeg hovedproblemet er at effekten til ulike ting i huset ikke koordineres. Man risikerer for eksempel at termostaten i varmtvannberederen, baderomsgulvet, vindvanget og panelovnen alle slår seg på samtidig som man f.eks starter matlaging. Da får man en kjempetopp i effekt akkurat da, som kunne vært mye lavere og fordelt ut over lengre tid dersom disse tingene snakket sammen og slo seg på i tur og orden, med koketoppen som førsteprioritet.

Regnet med at man bruker like mye energi for å nå samme resultat ja så lenge ikke tapet er større med den ene eller andre metoden

Å forsøke å koordinere og kontrollere effekttoppene blir nok utfordringen ja. Det er enkelte ting man kan styre nogenlunde selv ogg ting man ikke like godt kan styre.

Ting man kan styre selv er:
- Slå av varmeovner når man bruker annet med høy effekt (eks. matlaging, trommel osv.)
- Lad elbil om natten.
- Vask klær når man ikke bruker andre ting. Brannvesnet fraråder sterkt å kjøre vaskemaskin og trommel om natten pga. brannfare (selv om lydstøy  ikke er et problerm for naboer el.)
- Luft kun i korte bursts på noen få minutter med høy gjennomtrekk for å skifte luft.

Endret 16. juli 2021 av Theo343

[Wisd0m]

1 minute ago, Simen1 said:

Potetvannet bruker omtrent like mye energi på å nå kokepunktet uansett om man bruker induksjon, keramikk eller tradisjonell kokeplate. Forskjellen i varmetap er ikke voldsomt stor. Men igjen energi vs effekt. Rask oppvarming = mange watt = høy effektpris. Jeg har nylig blitt klar over at moderne koketopper kan programmeres til ønsket toppeffekt. Så kan man f.eks sette på pastavannet med kraftig boost-funksjon, som automatisk justerer seg ned etter hvert som man skrur på flere plater, slik at totaleffekten aldri overstiger det valgte nivået.

Men som sagt tidligere tror jeg hovedproblemet er at effekten til ulike ting i huset ikke koordineres. Man risikerer for eksempel at termostaten i varmtvannberederen, baderomsgulvet, vindvanget og panelovnen alle slår seg på samtidig som man f.eks starter matlaging. Da får man en kjempetopp i effekt akkurat da, som kunne vært mye lavere og fordelt ut over lengre tid dersom disse tingene snakket sammen og slo seg på i tur og orden, med koketoppen som førsteprioritet.

Du avregnes ikke på kW, men kWh/h. Induksjonstoppen er derfor ikke noe særlig problem.

[Simen1]

Theo343 skrev (23 minutter siden):

Kan man riskere at en 10-15 år gammel VVB som  ikke er beregnet for den slags bruk da går i stykker raskere, som igjen medfører en merkostnad?

Neppe. Varmeelementene er designet for å slåes av og på ofte, og også stå på i lengre sammenhengende perioder. Termostaten i VVB vil faktisk bli avlastet (færre klikk med last) når releet i sikringsskapet gjør mye av den jobben og "samler" de mange korte termostat på-peroidene til færre men lengre perioder. Reelenes kontaktflater slites av antall ganger de slår av og på last. Jo større last som slåes av og på desto mer slitasje.

[Simen1]

Wisd0m skrev (4 minutter siden):

Du avregnes ikke på kW, men kWh/h.

Ikke for å virke kverulerende, men har du dokumentasjon på at det er middeleffekten over en hel time som skal legges til grunn for den effektprisinga som trer i kraft for forbrukere snart? Jeg fryktet at AMS (som rapporterer effekt opp til flere ganger pr minutt) skulle legge til grunn toppnoteringene.

[Theo343]

Alle er sikkert også klar over at alle AMSene nå avleses og sender data hver time.

[perpyro]

Wisd0m skrev (16 minutter siden):

Du avregnes ikke på kW, men kWh/h. Induksjonstoppen er derfor ikke noe særlig problem.

Var ikke hele poenget at nettleien skal avregnes på effekt for å gjevnes ut forbruket.

[Wisd0m]

10 minutes ago, Simen1 said:

Ikke for å virke kverulerende, men har du dokumentasjon på at det er middeleffekten over en hel time som skal legges til grunn for den effektprisinga som trer i kraft for forbrukere snart? Jeg fryktet at AMS (som rapporterer effekt opp til flere ganger pr minutt) skulle legge til grunn toppnoteringene.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-301#KAPITTEL_4

 

§ 4-2

 

"lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter,"

 

 

Så det vil nok ikke bli kW. Men kWh/h eller "kWh/15min". Ingen av de gjør nok at det blir noe særlig utfordring med induksjonstoppen vil jeg tro (de gamle er ikke så trege).

 

Endret 16. juli 2021 av Wisd0m

[Tåka]

kremt skrev (På 1.7.2021 den 16.59):

Fyrer en del ved selv men er jo litt arbeid med det. Tenker en propanovn kan være en fin spisslast og backup.

Prøvde dette selv i vinter med propan ovn og og den brukes opp på ca litt over 1 uke til en pris på 390 kr eller noe sånt så det er ikke billig og ved er heller ikke særlig billig, så nå har jeg innstalert varmepumpe for se om det hjelper.

[perpyro]

Wisd0m skrev (2 minutter siden):

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-301#KAPITTEL_4

 

§ 3-3.Avlesning av målepunkt

 

lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter,

Så det vil nok ikke bli kW. Men kWh/h eller "kWh/15min". Ingen av de gjør nok at det blir noe særlig utfordring med induksjonstoppen vil jeg tro (de gamle er ikke så trege).

 

Det byr jo på helt nye muligheter løsninger på varmtvannsberederproblematikken der man om det blir behov for det kan PWM regulere berederen.

[kremt]

Veden jeg bruker er praktisk talt gratis. Men det er jo litt jobb med det så kostnaden blir en del uansett. Men får vi strømpriser på 4-5 kroner til vinteren tror jeg nok mange vil kjøpe ved. Så det i vinter også, obs bygg og plantasjen var stort sett utsolgt for ved.

[Salvesen.]

kremt skrev (1 minutt siden):

Veden jeg bruker er praktisk talt gratis. Men det er jo litt jobb med det så kostnaden blir en del uansett. Men får vi strømpriser på 4-5 kroner til vinteren tror jeg nok mange vil kjøpe ved. Så det i vinter også, obs bygg og plantasjen var stort sett utsolgt for ved.

Hva får deg til å tro vi kommer til å ha strømpriser på 4-5 kroner i lengre tid om vinteren?

[Simen1]

Wisd0m skrev (6 minutter siden):

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-301#KAPITTEL_4

Takk. Svært interessant! For et par år siden var jeg borti en sak der et nettselskap hadde feilsøkt hos en av brukerne, via AMS. Det jeg fikk se presentert på skjerm var et diagram over jordfeilen i mA med en tidsoppløsning på 30 sekunder. Takket være den høye tidsoppløsninga ble jordfeilen sporet tilbake til varmeelementet i en kaffetrakter. Jordfeilen varte bare noen minutter hver gang og det aktuelle jordfeilvernet var gåent. Når de som brukte bygget fikk se når og hvor lenge jordfeilen varte så gikk det opp et lys for dem. Så enten har nettselskapet utvidede fullmakter ved feilsøking, eller de brøt den forskriften, eller de snakket usant om hvordan jordfeilen ble målt.

[Wisd0m]

7 minutes ago, Simen1 said:

Takk. Svært interessant! For et par år siden var jeg borti en sak der et nettselskap hadde feilsøkt hos en av brukerne, via AMS. Det jeg fikk se presentert på skjerm var et diagram over jordfeilen i mA med en tidsoppløsning på 30 sekunder. Takket være den høye tidsoppløsninga ble jordfeilen sporet tilbake til varmeelementet i en kaffetrakter. Jordfeilen varte bare noen minutter hver gang og det aktuelle jordfeilvernet var gåent. Når de som brukte bygget fikk se når og hvor lenge jordfeilen varte så gikk det opp et lys for dem. Så enten har nettselskapet utvidede fullmakter ved feilsøking, eller de brøt den forskriften, eller de snakket usant om hvordan jordfeilen ble målt.

Det kan være mer funksjonalitet i målerne enn det som står i forskriften, men det blir vanskelig å stille krav som er utover det som opprinnelig ble satt som krav til AMS. Disse ble jo kjøpt under offentlig anskaffelse med deretter kravspesifikasjoner, og flere har nok minimumsløsninger. 

[Wisd0m]

1 hour ago, Tåka said:

Prøvde dette selv i vinter med propan ovn og og den brukes opp på ca litt over 1 uke til en pris på 390 kr eller noe sånt så det er ikke billig og ved er heller ikke særlig billig, så nå har jeg innstalert varmepumpe for se om det hjelper.

Sånn kostnadsmessig er det bare varmepumpe og egenhugget ved som har lave nok kostnader til at det er noe som er verdt å bruke tiden på. Om man sparer 10-20 øre/kWh på vedfyring med ved kjøpt hos en bonde, så blir det dårlig timespris på å sitte ved vedovnen å fyre. Legg også til at man skal ha betalt for slitasje for transport og tid for administrasjon er det nok mye annet man kan gjøre med tiden sin som gir en høyere timespris.

Endret 16. juli 2021 av Wisd0m