Uforglemmelige filmscener

[Roger Gunvaldsen]

RRhoads skrev (På 28.6.2021 den 20.07):

Av uforglemmelige filmscener, er nok dette den største for min egen del.

Kanskje ikke alle som er klar over at denne filmen er en remake av en gammel italiensk film, har ikke sett den selv, men vet at den er på you tube hvis noen skulle føle for å se den.

[Roger Gunvaldsen]

Frank:
Angående norsk filmarv:
Nasjonalbiblioteket og SF studio har et samarbeid om utgivelse av norske filmklassikere. Liten Ida og Gjest Baardsen ble nylig utgitt og til høsten kommer reisen til julestjernen (1976) og klokker i måneskinn. Nå har vi jo en relativt beskjeden filmarv, så kan vel kanskje ikke forvente mer enn en håndfull utgivelser i året.
Det skal bli gøy å se klokker i måneskinn, den har jeg ikke sett siden jeg var liten.

[Frank.N.Steen]

Roger Gunvaldsen skrev (15 timer siden):

Nasjonalbiblioteket og SF studio har et samarbeid om utgivelse av norske filmklassikere. Liten Ida og Gjest Baardsen ble nylig utgitt og til høsten kommer reisen til julestjernen (1976) og klokker i måneskinn. Nå har vi jo en relativt beskjeden filmarv, så kan vel kanskje ikke forvente mer enn en håndfull utgivelser i året.

Ja, fikk inn ei mail fra Platekompen i går, om disse utgivelsen. Reisen til Julestjernen har jeg to utgaver fra før, så den vil jeg nok ikke gå for ei tredje gang. Originalen selvsagt. 

Klokker i Måneskinn, har jeg aldri hørt om, men moro å se at det satses litt på eldre norsk film, og skal forsøke å følge med litt fremover, hva som vil bli utgitt utover året. 

[Roger Gunvaldsen]

Frank.N.Steen skrev (1 time siden):

Ja, fikk inn ei mail fra Platekompen i går, om disse utgivelsen. Reisen til Julestjernen har jeg to utgaver fra før, så den vil jeg nok ikke gå for ei tredje gang. Originalen selvsagt. 

Klokker i Måneskinn, har jeg aldri hørt om, men moro å se at det satses litt på eldre norsk film, og skal forsøke å følge med litt fremover, hva som vil bli utgitt utover året. 

Reisen til julestjernen syntes jeg var en ganske dårlig film dengang jeg så den. så den er uaktuell, men klokker i måneskinn gikk rett i innkjøpskurven og blir innkjøpt på neste bestilling hos kompen. Tonny og den forsvunnede pølsemaker ble jo utgitt for en stund siden, så noen filmer blir det jo utgitt selv om det er nokså beskjedent..

Vi har jo ikke så sinnsykt mange gamle klassikere å ta av, så kanskje like greit at utgivelsestempoet er moderat. Danskene og spesielt svenskene har jo mye større bibliotek å ta av. Nei, jeg er godt fornøyd med at endel gamle klassikere blir utgitt eventuellt gjenutgitt, det er NRK jeg er forbanna på..Tonny ble vel utgitt på blu-ray hvis jeg husker riktig, veldig god film var det også.

[:utakt]

Frank.N.Steen skrev (På 28.6.2021 den 18.07):

The Matrix og den klassiske bullet-time scenen, må vel være en av de mest og lengst etterligna/parodierte filmøyeblikkene i historien?

Jeg må innrømme at denne er "uforglemmelig" for meg. Lo så tårene rant første gang jeg så den, og jeg flirer ennå.

Bullet @2:00

 

Endret 2. juli 2021 av :utakt

[Budeia]

"Rat Race" har mange sprø øyeblikk, også med kyr enkelte ganger. F.eks. den gale ekornselgeren som sender dem som ikke kjøper et ekorn, utfor et stup. Der det allerede ligger mange biler med skjeletter, og nøtteposer der det står "You should have bought a squirrel". 

"They call me Trinity" er en westernfilm med en episk åpning, der Trinity ligger på et slags stativ bak hesten og blir således dratt gjennom ørkenen. Når han stopper et sted for å spise, blir man veldig nysgjerrig på å finne ut mer om denne personen. Han og halvbroren er født av samme mor, en kvinne fra et horehus. Når de besøker henne ser det ut som hun skal servere kalkun, men jeg tror hun sier det er en "eagle" som hun fant, eller en ørn. 

"Sharpe's Regiment" viser hvordan Sharpe tar rollen som menig soldat for å finne sitt regiment, og kommer etterhvert tilbake i sin virkelige uniform. Sangen "Over the hills and far away" passer veldig godt til serien. Lignende filmer er "Hornblower", som viser brutale forhold på skipene for flere hundre år siden. 

Tyske filmer kan være spesielle. "De andres liv" (The lives of others) handler om en usexy Stasi-arbeider, som i utgangspunktet er nådeløs. Han avlytter leiligheten til et par, og de skjuler en skrivemaskin i et hemmelig rom i gulvet. Når Stasi skal åpne det hemmelige rommet, viser det seg at skrivemaskinen med rødt blekk ikke er der. Den er trolig fjernet av Stasi-arbeideren. 

En spesiell tysk film er "Han er tilbake" (Look who's back! Er ist wieder da), der Hitler våkner opp igjen i nærheten av bunkeren midt i Berlin. Han vet ikke hvilket år det er, men det er 2014. Dette skaper naturligvis forviklinger, og folk begynner etterhvert å lytte til hans taler i den tro at han er en komiker. 

 

Og husk, du skulle ha kjøpt et ekorn!

[Gjest Slettet-404071]

 

Generelt sett er LOTR fylt med mange uforglemmelige øyeblikk, for min del. En av de mektigste scenene må være når Rohan kommer Gondor til unnsetning. 

[Reg2000]

On 6/29/2021 at 11:02 PM, Frank.N.Steen said:

, men få har greid å matche originalen, og den der oftest henger igjen, er selvsagt introduksjonen til Henry Fonda, som Frank, og ja, et stykke uforglemmelig filmscene ble til når han dukket opp et stykke ut i filmen:

Personlig holder jeg en knapp på den ekstremt lange åpningscenen der det tar noe sånt som 10 minutter før noen sier et ord og Harmonica blir introdusert. Det er helt utrolig hvor mye stemning han får ut av nærbilder av ansikter og noen lyder fra nærmiljøet som vindmøllen, telegrafmaskinen og ikke minst en flue. Musikken som introduserer Harmonica gjør ikke scenen noe mindre klassisk.

Klippet under viser dessverre ikke hele åpningscencen men det var det beste jeg fant.

 

 

Endret 13. juli 2021 av Reg2000

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (5 timer siden):

der det tar noe sånt som 10 minutter før noen sier et ord og Harmonica blir introdusert

Ja, den scenen vil jeg tippe har vært til stor inspirasjon for andre også, både innen spaghetti-western, men også utallige senere filmer, der utnyttet dødelig og intens stillhet, fokus i oppbygning, følelser, ansiktstrekk, blikk, for deretter å bare eksplodere i en blanding av voldsinferno og teatralsk "skjønnhet", om en kan beskrive det på den måten.

Vanskelig å matche Leones hjemsøkende film, men av en eller annen grunn, kom jeg til å tenke på en nydelig scene fra Conan the Barbarian (1982), og hvor fokuset på stillhet (vel, minus musikken da) og der bruk av detaljer og en viss manipulerende måte å gi en slags falsk "trygghet", hvert fall for en ung Conan, som er vitne til at hans folk blir nærmest utslettet, og står igjen med et godt grep om sin mors hånd. Måten filmen så forsøker å lure oss, da til å tro at Thulsa Doom vil skåne de to overlevende på, er både utrolig vakkert, men også meget brutalt, og ja, en uforglemmelig introduksjon fra James Earl Jones, der ankommer med stil (tross en latterlig hårmanke). 

Men på en eller annen måte, gjør det at han nesten fremstår enda mer guffen og ond, litt sånn hallik fra tidlig 70-tallet, møter en sinnssvak religiøs sektleder:

Denne gjorde dypt inntrykk på meg, som guttunge. Kanskje ikke så rart, men volden i scenen over, er ikke av den vulgære typen, vi ser jo ikke hva som skjer, men lyden, kraften av sverdhugget, og hvordan det hele utføres på en så elegant måte, men hele tiden uten å vise for mye, og likevel så sitter en igjen med en ekkel og urovekkende følelse. Det er ikke mange filmscener innen den type genre, særlig fra 80-tallet, der var i stand til å levere slike kvalitetsscener, og kanskje derfor første Conan filmen står igjen som en helt spesiell type film, hvert fall for veldig mange. Det og musikken til Basil Poledouris, som tja, fjernet man den, og gikk for noe annet, så vil jeg tippe filmen ville mista store deler av mojoen sin.

Angående lignende scener, med lite eller ingen dialog (om en da ignorer Arnolds "YAAAAARGHW" grynting), men hvor musikk og detaljer går hånd i hånd, må jo også scenen der Conan så vidt unnslipper å bli hundemat, eller er det ulver? Og "snubler" over graven til en eldgammel konge, og hans skjebne er mer eller mindre sikret. Inn ankommer enn en nokså forvillet og sårbar ung mann, ut kommer en krigerskikkelse, der en gang skal selv bli konge ved egen maskin.