Toppmoms på elbil nå er dårlig klimapolitikk

[Hanhijnn]

dDork skrev (11 timer siden):

Det hadde vært fint med bedre kollektivtransport. Problemet er at Norge har en kultur hvor svært mange nekter å benytte seg av det. Mange er for usikre og egoistiske til å gjøre det som er best for alle. 

"Egoismen" gjør seg f.eks. utslag i at folk ikke "gidder" å bytte buss tre ganger, pluss vente 10, 15, 20 (?) minutter mellom byttene, for å levere poden i barnehagen, for så å ta neste tilsvarende bussopplegg til jobb. En tre-fire timers bussreise som lett byttes ut med 20 - 30 minutters biltur. Ja så "egoistiske" er svært mange folk.

Artig hvordan Oslo-folk tar for gitt at kollektivtrafikken er like godt utbygd over hele landet som i Oslo-bygda.

[Hanhijnn]

Pål Hansen skrev (9 timer siden):

Burde aldri ha vert mva fritak på elbil

Sommeren burde ha vært mye finere og lengre.

[Simen1]

Mechablast skrev (9 timer siden):

Skulle gjerne hatt elbil, hadde spart noen kroner i drivstoff, at jeg forurenser gir jeg en god f i 😉, men må ha en som går langt og har 4 hjuls drift, da er det tesla som er nærmest, det er ikke flust av hurtigladere her, er en ca 5 min unna her, kjører ca 300 km hver lørdag, (6-7 timer, uten tilgang på lading) , skulle det være mulig å kjøre sommer og vinter så må det bygges flere ladere her, det er postkjøring, og antar det i tillegg bruker en god del ekstra strøm? (uten å vite dette, har ikke prøvd elbil i daglig kjøring)

For å holde meg til tråden så er det en dårlig ide med ekstra utgifter på elbil

En oppgradering til elbil kan spare folk for penger fra dag én. Jeg har et konkret eksempel på det i Elbiltråden. Jeg har selv justert ned årlig kjørelengde noe fordi jeg syntes diesel-fansen tok litt vel hardt i. Men sett gjerne inn dine egne tall for bruksmønster og biltyper for å få noe som er relevant for deg.

PS. Posten bruker en drøss med elbiler til postkjøring over hele landet. Det burde gi en indikasjon både på økonomien i det og brukbarheten.

[Dr.B]

Simen1 skrev (12 timer siden):

Fattigdomskortet altså! Jeg skulle likt å sett hvor stor andel av fossilbileierne som kan klassifiseres som fattige. Jeg gjetter på 1%, mens de resterende 99% er gretne stae grinebitere som ser det som en menneskerett å forurense med grunner som "fordi noen andre gjør det".

Hvis du bruker definisjonen på fattig, så sikkert ikke mange. Men omtrent samtlige biler som ikke kondemnert pga kollisjon, skal bli så gamle og skrøpelige at noen akkurat har nok penger til å kjøpe dem for et sted mellom 30 000-70 000 kroner. En familiebil som koster så lite er objektivt sett en skikkelig drittbil som du nesten er garantert å måtte reparere årlig. Det er tross alt derfor den er så billig.

Eierne av de bilene er personer som må ta til takke med vesentlig dårligere personsikkerhet og sannsynligvis den sikre død i en frontkollisjon, fordi de ikke har råd til noe nyere enn det gamle rustne vraket. Om du ikke er fattig pr. definisjon, så vil jeg påstå du allikevel er fattig dersom du ikke har råd til å kjøre noe bedre enn en rullende likkiste.

Å sette opp bensin- og dieselprisen vil utelukkende gå ut over disse. For oss andre spiller det fint liten rolle om bensinen koster 15 eller 18 kroner literen. Irriterende at bensinen koster 18 kroner, men det betyr ingen ting for privatøkonomien.

[Simen1]

esfets skrev (9 timer siden):

Det virker nå som et billigkjøpt poeng blant velgere hvor de fleste av dem tross alt ikke har råd til ny bil overhodet. I valgkampdebatt vil Audi og BMW-skinnsetene bli trukket frem og velgermassen nikke anerkjennende på hodet at joda, dette er ikke bra. Elbilforeningen vil stå fullstendig parkert i slik sammenheng, såfremt de da ikke vedgår at joda, skinnsetene skal det betales for, men de skal alltid være DYRERE i en fossilt drevet eller hybridbil enn i en elbil. Den eneste måten å overleve på er ikke å kjempe mot avgifter, men å besørge at avgiftene øker tilsvarende for utslippskjøretøy.

Debatten handler ikke om skinnseter. Den handler om at folk som ikke liker klimatiltak drar fattigkortet for å trenere klimasaken.

Klimasaken må ikke bli distraheret av slike folk. Ønsker man flere anti-fattigdoms-tiltak så innfører man flere anti-fattigdoms-tiltak, ikke mva på skinnseter i Audi og BMW. Det er uhyre enkelt. Fattigdomspolitikken er et eget felt og man kan mene og justere på ting der helt uavhengig av klimasaken.

[Simen1]

Hanhijnn skrev (47 minutter siden):

dDork skrev (12 timer siden):

Det hadde vært fint med bedre kollektivtransport. Problemet er at Norge har en kultur hvor svært mange nekter å benytte seg av det. Mange er for usikre og egoistiske til å gjøre det som er best for alle. 

"Egoismen" gjør seg f.eks. utslag i at folk ikke "gidder" å bytte buss tre ganger, pluss vente 10, 15, 20 (?) minutter mellom byttene, for å levere poden i barnehagen, for så å ta neste tilsvarende bussopplegg til jobb. En tre-fire timers bussreise som lett byttes ut med 20 - 30 minutters biltur. Ja så "egoistiske" er svært mange folk.

Artig hvordan Oslo-folk tar for gitt at kollektivtrafikken er like godt utbygd over hele landet som i Oslo-bygda.

Helt enig. Jeg synes det er svært nedlatende å insinuere at folks fritid er verdiløs. Spesielt folk i tidsklemma.

 

 

[bruker-540634]

Gavekort skrev (21 timer siden):

Luksusskatter er gammeldags. Det er mye bedre å heller sette en fast støtte til refusjon av noe som tilsvarer momsen på en fornuftig elbil.

Moms er en "luksusskatt"?

 

Edit

Moms, veiavgift, full trafikkavgift og bompenger burde vært et minimum av avgifter.

 

Virker som dem har tiltenkt at kun øvre middelklasse skal få lov til å kjøre bil mens de med dårligere inntekter må belage seg på kollektivtrafikken. Men lykke til å få det regnestykket til å gå opp hvis ingen skal betale avgifter. Vei, stort offentlig sektor og tjenester betaler seg ikke selv. Offentlig transport er også subsidiert gjennom bompenger.

Endret 28. juni 2021 av freddy85

[Tallak Tveide]

Vi blander to ting: 

Det er bedre å selge en stor elbil enn en stor bensinbil. Derfor skal vi såklart ikke fjerne momsfritaket. Da vil de med mye penger bare kjøpe en mye mer forurensende bensinbil i stedet for en dyr elbil  

 

Men også bilstørrelsen er et problem. Så det er rimelig å skattelegge biler etter masse for eksempel. De fleste som kjøper SUV hadde klart seg fint med en vanlig liten personbil. Da hadde man spart en del på utslipp ifb produksjonen og også gjort veien et sikrere sted for andre. Så må vi vurdere om dette problemet er viktig nok til å forsvare en ny skatt, eller om vi kanskje bør bruke fellesskapets goodwill på noe som kanskje monner mer.

 

 

 

[Oklo]

13 hours ago, dDork said:

Flere jeg kjenner i denne gruppen bruker ikke stort mer enn 20.000 - 40.000 på en bil, og dette er faktisk en enorm investering for dem.  

Hvilke nye biler til 20.000 - 40.000 er det de kjøper, da? Vi er vel enige om at forutsetningen for at det skal finnes biler til lavere pris enn ca. 200.000 er at det finnes et bruktmarked? -Og for at bruktmarkedet skal fylles opp med de familievennlige elbilene, må man sørge for at de som har råd kjøper nye elektriske familiebiler? Mange av de jeg kjenner som har kjøpt Tesla (inklusive meg selv), har kjøpt Tesla til tross av at de egentlig aldri hadde tenkt, eller syntes de hadde råd til en bil i den prisklassen. For de som har gjort det, kan en innføring av MVA over et visst beløp føre til at det blir færre solgte elbiler, og dermed enda lengre tid til de som kjøper biler i lavere prisklasser har råd til en elbil som tilfredsstiller deres krav for å få hverdagen til å gå opp. De billigste Tesla Model S ligger nå rundt 200.000 på finn.no, så det begynner å nærme seg. De billigste har vanligvis også gratis lading ut bilens levetid, noe som kan være veldig gunstig for de som har dårlig råd.

[anon_83104]

Oklo skrev (2 timer siden):

Hvilke nye biler til 20.000 - 40.000 er det de kjøper, da? Vi er vel enige om at forutsetningen for at det skal finnes biler til lavere pris enn ca. 200.000 er at det finnes et bruktmarked? -Og for at bruktmarkedet skal fylles opp med de familievennlige elbilene, må man sørge for at de som har råd kjøper nye elektriske familiebiler? Mange av de jeg kjenner som har kjøpt Tesla (inklusive meg selv), har kjøpt Tesla til tross av at de egentlig aldri hadde tenkt, eller syntes de hadde råd til en bil i den prisklassen. For de som har gjort det, kan en innføring av MVA over et visst beløp føre til at det blir færre solgte elbiler, og dermed enda lengre tid til de som kjøper biler i lavere prisklasser har råd til en elbil som tilfredsstiller deres krav for å få hverdagen til å gå opp. De billigste Tesla Model S ligger nå rundt 200.000 på finn.no, så det begynner å nærme seg. De billigste har vanligvis også gratis lading ut bilens levetid, noe som kan være veldig gunstig for de som har dårlig råd.

Relevansen her er ikke så stor. Det var snakk om hvor mange bilister som var fattige og hvor mange som ble å sitte igjen med gamle biler. 
 

Sant det begynner å nærme seg en overkommelig pris. Som du sier er forbruket bedre med en elbil, men mange har ikke kapitalen til å kjøpe en i utgangspunktet. Dette er fremdeles penger spart for de med penger, og som jeg også påpekte i en annen kommentar her, så har dette vært en bra ting for utvikling.  
 

 

[Theo343]

Synes det er helt greit å innføre full moms på hele kjøpet på alle nye elbiler som koster eks. over 700.000.  Har man råd til en såpass dyr bil er nok ikke momsen noen stor greie.

Få ned jåleriet men gi folk mulighet til gode biler.

Endret 28. juni 2021 av Theo343

[anon_83104]

Hanhijnn skrev (4 timer siden):

"Egoismen" gjør seg f.eks. utslag i at folk ikke "gidder" å bytte buss tre ganger, pluss vente 10, 15, 20 (?) minutter mellom byttene, for å levere poden i barnehagen, for så å ta neste tilsvarende bussopplegg til jobb. En tre-fire timers bussreise som lett byttes ut med 20 - 30 minutters biltur. Ja så "egoistiske" er svært mange folk.

Artig hvordan Oslo-folk tar for gitt at kollektivtrafikken er like godt utbygd over hele landet som i Oslo-bygda.

Ikke det jeg snakket om. Her har du antatt noe i feil tankeretning. 
 

Andelen folk som kun trenger å ta en buss, nokså direkte, men som velger unna dette, er nokså stor. Prater man med dem, så har de nedsettende syn på folk som reiser kollektivt. Dette er ukulturen jeg snakker om. 

Med en busstur på fire timer er man reist fra Molde til Trondheim. De fleste bussturer tar omtrent like lang tid som bil, hvis man er bosatt i nærheten av en storby. Er selvsagt verre der de går sjeldnere, men det er litt derfor det burde ha gått flere. 

Og jeg er ikke bosatt i Oslo. 

Endret 28. juni 2021 av dDork

[Snowleopard]

(not the real) Dr. Bombay skrev (3 timer siden):

Hvis du bruker definisjonen på fattig, så sikkert ikke mange. Men omtrent samtlige biler som ikke kondemnert pga kollisjon, skal bli så gamle og skrøpelige at noen akkurat har nok penger til å kjøpe dem for et sted mellom 30 000-70 000 kroner. En familiebil som koster så lite er objektivt sett en skikkelig drittbil som du nesten er garantert å måtte reparere årlig. Det er tross alt derfor den er så billig.

Eierne av de bilene er personer som må ta til takke med vesentlig dårligere personsikkerhet og sannsynligvis den sikre død i en frontkollisjon, fordi de ikke har råd til noe nyere enn det gamle rustne vraket. Om du ikke er fattig pr. definisjon, så vil jeg påstå du allikevel er fattig dersom du ikke har råd til å kjøre noe bedre enn en rullende likkiste.

Å sette opp bensin- og dieselprisen vil utelukkende gå ut over disse. For oss andre spiller det fint liten rolle om bensinen koster 15 eller 18 kroner literen. Irriterende at bensinen koster 18 kroner, men det betyr ingen ting for privatøkonomien.

Min forrige ice-bil ble kjøpt for 20 K. Kanskje kunne jeg kjøpt noe litt bedre, men måtte lånt da. Legg sammen finansiering og brukskostnader, så kan man legge i en del kroner på kjøp av ny elbil.

Selv endte jeg opp med en Kona til 372 K for bilnøkkelen i handa. Med 10 års nedbetaling og 0 i egenandel, koster denne bilen meg det samme som jeg brukte på bare drift av den andre bilen.

Og jeg kjører ikke hver dag engang. Jeg kan gå til jobb. Altså blir bruken ferieturer, fritidsreiser, handling inkl. harryhandel som gjør at jeg sparer på matbudsjettet, besøk til familie og venner.

Har og forsøkt meg på bilpool, men pga mange km per tur, så er jeg på samme kostnad med bare to besøk i måneden til min mor. All annen kjøring hadde blitt ekstra kostnader, og ganske drastisk økende sammenlignet med begge alternativene. Og elbilen blir ganske klart billigst per ekstra km.

Mulig jeg ikke kan kalles fattig, men har ikke akkurat mye igjen til andre investeringer eller sløsing. Bilen blir min form for sløsing, så lenge min mor er i live, med mindre bilpool blir langt billigere, eller kollektivtrafikk i det hele tatt kan konkurrere. PS! Jeg bor i Oslo, men det gjør ikke min mor.

Ergo, fattigdomskortet kan dere for min del kaste på dynga. Man må bare være villig til å se på hvilken størrelse bil man kan klare seg med, og rekkeviddekravet. Per i dag hadde jeg kanskje valgt en enda billigere elbil, siden man får bra med rekkevidde og tilstrekkelig plass, til rundt 300 K. Er det bare for kjøring i nærområdet, kan man komme enda billigere ut. Masse valg til 50 K lavere pris.

[Hanhijnn]

dDork skrev (59 minutter siden):

Ikke det jeg snakket om. Her har du antatt noe i feil tankeretning. 
 

Kanskje ikke det du mente å snakke om. Jeg bare svarte på kommentaren din. Tror ikke vi er såå veldig uenige.

Sitat

Andelen folk som kun trenger å ta en buss, nokså direkte, men som velger unna dette, er nokså stor. Prater man med dem, så har de nedsettende syn på folk som reiser kollektivt. Dette er ukulturen jeg snakker om. 

Ja slike folk finnes helt sikkert, og det er slett ikke enkelt å få slike til å ta til fornuft. Men det er et minkende problem totalt sett har jeg bestemt inntrykk av.

Sitat

Med en busstur på fire timer er man reist fra Molde til Trondheim. De fleste bussturer tar omtrent like lang tid som bil, hvis man er bosatt i nærheten av en storby. Er selvsagt verre der de går sjeldnere, men det er litt derfor det burde ha gått flere. 

Det er vel ikke expressbussruter jeg snakker om, når det er snakk om levering i barnehage etc. Problemet er vel mer at folk ikke har vett til å bosette seg sånn at det passer med bussrutene, og da må man gjerne ta buss 1 fra A til B, og så bytte buss der . Neste buss som går fra B til C kommer om 20 minutter. O.s.v o.s.v. Da er terskelen for å heller ta bilen ikke så høy.

Og JA en bil bruker omtrent like lang tid på samme sterkningen, hvis den har samme antall stopp som bussen. Men det er kanskje ikke så vanlig.

Sitat

Og jeg er ikke bosatt i Oslo. 

Det var ment som en generell bemerkning.

Endret 28. juni 2021 av Hanhijnn

[Theo343]

1 hour ago, dDork said:

Ikke det jeg snakket om. Her har du antatt noe i feil tankeretning. 
 

Andelen folk som kun trenger å ta en buss, nokså direkte, men som velger unna dette, er nokså stor. Prater man med dem, så har de nedsettende syn på folk som reiser kollektivt. Dette er ukulturen jeg snakker om. 

Med en busstur på fire timer er man reist fra Molde til Trondheim. De fleste bussturer tar omtrent like lang tid som bil, hvis man er bosatt i nærheten av en storby. Er selvsagt verre der de går sjeldnere, men det er litt derfor det burde ha gått flere. 

Og jeg er ikke bosatt i Oslo. 

Dette har jeg også lagt merke til. Det er mange som har meget gode kollektive tilbud men som ser på bil som luksus og at de egentlig ikke trenger å kjøre bil på jobb.

Dette er med på å stigmatisere de som kanskje hadde brukt 3 timer hver dag på reise om de hadde tatt kollektivt og med bil får redusert dette til 1.5 time per dag er noe man stadig observerer og er basert på uvitenhet.

Jeg er bosatt 4-5 mil utenfor Oslo og jobber i Oslo. Jeg ville brukt 3 timer totalt hver dag til og fra jobb om jeg tok kollektivt og i tillegg har jeg noen kroppslige utfordringer som ikke tilfredstiller til HC-kort.

Jeg får stadig høre "hvorfor tar du ikke bare bussen da?"... hvorpå jeg svarer... du mener "buss1 så buss2 så tog1 så tbane1 og i mellom dette gåtid som gjør at jeg havner på 3 timer brukt hver dag kontra 1.5t?".

Dette er også årsaken til at jeg kjøpte elbil for snart 10 år siden. Da fikk man jo det peset fra folk i tillegg.

Folk har generelt sett veldig lite greie på reisetid og sier ofte "Det tar jo bare en halvtime" når man skal til en eller annen avtale hvor de da ikke inkluderer alle små tidsgreier som fort legger på tiden.

Jeg ser også en del unge mennesker som helt unødvendig kjører bil til jobb. De har ikke barn men det å kjøre bil virker for dem å være en "høyere levestandard". Som ung var helsen slik at jeg aldri kjørte bil til jobb. Det begynte jeg først med når vi fikk barn og barnehage kabalen og tidsklemma kom inn i bildet.

Irriterer meg når jeg ser folk som helt greit kunne tatt kollektivt kjøre bil til jobb. Jeg er rimelig sikker på at vi kunne redusert biltrafikk ganske betraktelig om man fikk til en form for behovsprøving.

Endret 28. juni 2021 av Theo343

[siving38]

Mva. burde vært innført fra første stund på EL-biler. Hvis EL-bilen er konkurransedyktig og 'liva laga' , så klarer den konkurrere med biler m/ forbrenningsmotor uten støttehjelp fra politikere via avgiftssystemet. Avgiftssystemet bør være teknologinøytralt, der EL-bil og andre biler konkurrerer på like vilkår. Da vil forbrukeren/ markedet velge bil etter pris, kvalitet, hvor effektiv bilen er mht. drivstoff eller EL-forbruk.  

Det såkalte 2025-målet er et *politisk* mål til et knippe av politikere på Tinget, ikke et mål  til "hvermannsen". Tanken  er altså at hvis bare Staten/politikerne vrir markedet nok (gjennom subsidier og avgifter)  - så oppfylles målsetningen. Mao. så vet altså politikerne best på vegne av den enkelte og markedet som helhet, og det attpåtil flere år på forhånd.. Det er egentlig helt absurd!

Et fritt (og sunt) marked fungerer slik at etterspørselen styrer tilbudet,  og der disse to hensynene møtes blir prissettingen riktig. Med den kraftige subsidieringen for EL-biler (som EL-bil foreningen taler for),  men også de særnorske høye avgiftene på tradisjonelle biler  - så forrykkes markedet ut av det en kan kalle en "naturlig balanse". Det betyr i praksis at det blir feil-valg av bil for mange enkeltindivider, og dertil feilallokering av kapital i større skala for nasjonaløkonomien.  Sluttsummen på det hele blir at det blir en bremsekloss for norsk økonomi. 
2025-målet bærer langt på vei preg i seg av å være av typen planøkonomi, som vi så i gamle Sovjet - dog i mindre skala..  Men nå utvikler EU seg langt på vei i samme retning, bl.a. får bilprodusenter bøter om ikke "utslippsmålene" nås.. 
En bør ha i mente her, hvordan det gikk med Sovjet systemet til slutt.

Begrepet "fossilbil" har jeg forøvrig et inntrykk av, er et særnorsk begrep. Bil med forbrenningsmotor er mye mer presist, ettersom en bensin eller diesel-bil kan gå på syntetisk bensin eller diesel (produsert gjennom f.eks. fornybar syklus, eller utvunnet fra fossil olje)

 

[Snowleopard]

siving38 skrev (4 timer siden):

Mva. burde vært innført fra første stund på EL-biler. Hvis EL-bilen er konkurransedyktig og 'liva laga' , så klarer den konkurrere med biler m/ forbrenningsmotor uten støttehjelp fra politikere via avgiftssystemet. Avgiftssystemet bør være teknologinøytralt, der EL-bil og andre biler konkurrerer på like vilkår. Da vil forbrukeren/ markedet velge bil etter pris, kvalitet, hvor effektiv bilen er mht. drivstoff eller EL-forbruk.  

Det såkalte 2025-målet er et *politisk* mål til et knippe av politikere på Tinget, ikke et mål  til "hvermannsen". Tanken  er altså at hvis bare Staten/politikerne vrir markedet nok (gjennom subsidier og avgifter)  - så oppfylles målsetningen. Mao. så vet altså politikerne best på vegne av den enkelte og markedet som helhet, og det attpåtil flere år på forhånd.. Det er egentlig helt absurd!

Et fritt (og sunt) marked fungerer slik at etterspørselen styrer tilbudet,  og der disse to hensynene møtes blir prissettingen riktig. Med den kraftige subsidieringen for EL-biler (som EL-bil foreningen taler for),  men også de særnorske høye avgiftene på tradisjonelle biler  - så forrykkes markedet ut av det en kan kalle en "naturlig balanse". Det betyr i praksis at det blir feil-valg av bil for mange enkeltindivider, og dertil feilallokering av kapital i større skala for nasjonaløkonomien.  Sluttsummen på det hele blir at det blir en bremsekloss for norsk økonomi. 
2025-målet bærer langt på vei preg i seg av å være av typen planøkonomi, som vi så i gamle Sovjet - dog i mindre skala..  Men nå utvikler EU seg langt på vei i samme retning, bl.a. får bilprodusenter bøter om ikke "utslippsmålene" nås.. 
En bør ha i mente her, hvordan det gikk med Sovjet systemet til slutt.

Begrepet "fossilbil" har jeg forøvrig et inntrykk av, er et særnorsk begrep. Bil med forbrenningsmotor er mye mer presist, ettersom en bensin eller diesel-bil kan gå på syntetisk bensin eller diesel (produsert gjennom f.eks. fornybar syklus, eller utvunnet fra fossil olje)

 

Så lenge myndigheter går inn med reguleringer, så har vi ikke ett fritt marked. Og info er ikke fritt og lett tilgjengelig, verken om alle produkter eller alle leverandører. Det vi har, er regulerte markeder med forskjellig grad av "fritt marked" implementert.

Det er ikke veldig uvanlig at Staten ønsker å styre tilbud og etterspørsel etter varer og tjenester, etter hva man synes er bra for brukerne og hva som er det tvert motsatte. Forbud mot å reklamere for tobakk og alkoholvarer er en måte å regulere dette på. Ekstra avgifter en annen måte, og avgiftsfritak eller avgiftslettelser et annet.

Noen varer er svært kostbar å innføre, og vil alltid ha et stort problem med småskalaproduksjons-kostnader, mot konkurrentenes masseproduksjon og muligheter til å fordele kostnader på mange produkter.

Og spesielt ved ønske om å hjelpe ny/forbedret teknologi som vi anser som svært viktig, så kan man gi tidsbegrensede lettelser for å gjøre de mer konkurransedyktige, frem til disse klarer å komme ned til en pris/kostnad som gjør at de klarer å konkurrere på egen hånd.

Pga batterikostnad, og samtidig bortfall av forurensning ved bruk, har det vært ønskelig for norske myndigheter, og også andr lands myndigheter, og gjøre tiltak som gjør elbiler (mer) konkurransedyktig, til tross for noen klare ulemper. Derfor har vi avgiftsbortfall på elbiler, inntil videre.

Dette vil fjernes etterhvert, en delvis innfasing er sakte men sikkert begynt (innføring av veibruksavgit og på elbiler), og vil nok eskalere raskt de neste årene. Mva på alt som er over 600 k ser ut til at vil bli vedtatt

En tilleggsårsak er at det er det letteste og billigste tiltaket Norge kan gjøre for å redusere utslippene vi har gjort avtaler på å redusere. Andre tiltak, som karbonfangst, er langt, langt dyrere. 

Vi bruker likevel langt mindre på disse tiltakene, enn på støtte til letevirksomhet i oljesektoren. OG, om vi skal se nøkternt på det, det er her Norges største utslipp av bl.a. CO2 skjer, i tillegg til endel tungindustri. Men dette gir og gode inntekter til Norge, inntekter vi helst ikke vil gi slipp på, noe som er forståelig.

Og tungindustrien, pga elektrifisering (sterkt subsidiert om du ikke allerede var klar over dette), er langt renere når vi gjør dette i Norge, enn i de fleste andre land der man kunne drevet med tilsvarende industri. En utvidet elektrifisering med satsning på grønn energi fra sol, vind og bølgekraft, er et annet tiltak som får endel subsider fordi dette er noe myndighetene ønsker at vi satser på.

Overskudd av grønn energi ønsker man å kombinert med utvidet hydrogenproduksjon, fortrinnsvis grønt hydrogen (elektrolyse) men og blått (CO2-fangst med lagring) og turkis hydrogen (CO2-fangst med pyrolyse/omformering til bl.a. "Carbon black"), er et annet satsningsområde som får subsidier/avgiftslettelser.

Din manglende vilje eller evne til å forstå hvordan myndighetene bruker avgifter, lover og regler og reguleringer for å oppnå diverse mål for samfunnet, må vi rett og slett se bort fra. Vi kan ikke la samfunnet stoppe opp eller føres i et uføre, bare fordi man ikke liker elbiler eller misliker at disse får noen fortrinn som gjør de konkurransedyktige.

Men som nevnt allerede, disse fordelene vil snart forsvinne. Og det kan skje fortere enn  forventet, da siste jeg har hørt nå, er at vi mer eller mindre er ved det tysk/internasjonal bilindustri kaller "the tipping point", altså der batterier bikker under $100/kWh. Da vil elektriske biler bli billigere å produsere enn ice-biler.

[hekomo]

(not the real) Dr. Bombay skrev (På 27.6.2021 den 10.48):

Hva gjør vi 31.12.2024 dersom elbilsalget i familiebilsegmentet fremdeles ikke utgjør mer enn 50-60%? Skal vi fortsette inn i evigheten fordi det finnes noen særinger der ute som av prinsipp ikke kjøper elbil? Hvor skal grensen gå for at det er greit å innføre avgifter? 

Får vi lov av EU, så kunne man sett for seg at man allerede nå varsler en avgiftsendring: gradvis innføring av MVA på alle elbiler og gradvis økning av utslippsrelaterte avgifter fra 2025. Så må man huske på å ikke endre avgiftene på drivstoffet, for da blir det usosialt igjen. Det er de fattige i samfunnet som skal kjøre bensin- og dieselbiler i 20 år til. Det er rart om de fattiges moderparti (AP) skal øke kostnadene deres.

På et tidspunkt vil elbiler være billigere enn fossilbiler selv uten insentiver.

[siving38]

9 hours ago, Snowleopard said:

Så lenge myndigheter går inn med reguleringer, så har vi ikke ett fritt marked. Og info er ikke fritt og lett tilgjengelig, verken om alle produkter eller alle leverandører. Det vi har, er regulerte markeder med forskjellig grad av "fritt marked" implementert.

Det er ikke veldig uvanlig at Staten ønsker å styre tilbud og etterspørsel etter varer og tjenester, etter hva man synes er bra for brukerne og hva som er det tvert motsatte. Forbud mot å reklamere for tobakk og alkoholvarer er en måte å regulere dette på. Ekstra avgifter en annen måte, og avgiftsfritak eller avgiftslettelser et annet.

Noen varer er svært kostbar å innføre, og vil alltid ha et stort problem med småskalaproduksjons-kostnader, mot konkurrentenes masseproduksjon og muligheter til å fordele kostnader på mange produkter.

Og spesielt ved ønske om å hjelpe ny/forbedret teknologi som vi anser som svært viktig, så kan man gi tidsbegrensede lettelser for å gjøre de mer konkurransedyktige, frem til disse klarer å komme ned til en pris/kostnad som gjør at de klarer å konkurrere på egen hånd.

Pga batterikostnad, og samtidig bortfall av forurensning ved bruk, har det vært ønskelig for norske myndigheter, og også andr lands myndigheter, og gjøre tiltak som gjør elbiler (mer) konkurransedyktig, til tross for noen klare ulemper. Derfor har vi avgiftsbortfall på elbiler, inntil videre.

Dette vil fjernes etterhvert, en delvis innfasing er sakte men sikkert begynt (innføring av veibruksavgit og på elbiler), og vil nok eskalere raskt de neste årene. Mva på alt som er over 600 k ser ut til at vil bli vedtatt

En tilleggsårsak er at det er det letteste og billigste tiltaket Norge kan gjøre for å redusere utslippene vi har gjort avtaler på å redusere. Andre tiltak, som karbonfangst, er langt, langt dyrere. 

Vi bruker likevel langt mindre på disse tiltakene, enn på støtte til letevirksomhet i oljesektoren. OG, om vi skal se nøkternt på det, det er her Norges største utslipp av bl.a. CO2 skjer, i tillegg til endel tungindustri. Men dette gir og gode inntekter til Norge, inntekter vi helst ikke vil gi slipp på, noe som er forståelig.

Og tungindustrien, pga elektrifisering (sterkt subsidiert om du ikke allerede var klar over dette), er langt renere når vi gjør dette i Norge, enn i de fleste andre land der man kunne drevet med tilsvarende industri. En utvidet elektrifisering med satsning på grønn energi fra sol, vind og bølgekraft, er et annet tiltak som får endel subsider fordi dette er noe myndighetene ønsker at vi satser på.

Overskudd av grønn energi ønsker man å kombinert med utvidet hydrogenproduksjon, fortrinnsvis grønt hydrogen (elektrolyse) men og blått (CO2-fangst med lagring) og turkis hydrogen (CO2-fangst med pyrolyse/omformering til bl.a. "Carbon black"), er et annet satsningsområde som får subsidier/avgiftslettelser.

Din manglende vilje eller evne til å forstå hvordan myndighetene bruker avgifter, lover og regler og reguleringer for å oppnå diverse mål for samfunnet, må vi rett og slett se bort fra. Vi kan ikke la samfunnet stoppe opp eller føres i et uføre, bare fordi man ikke liker elbiler eller misliker at disse får noen fortrinn som gjør de konkurransedyktige.

Men som nevnt allerede, disse fordelene vil snart forsvinne. Og det kan skje fortere enn  forventet, da siste jeg har hørt nå, er at vi mer eller mindre er ved det tysk/internasjonal bilindustri kaller "the tipping point", altså der batterier bikker under $100/kWh. Da vil elektriske biler bli billigere å produsere enn ice-biler.


Jeg kjenner til hvordan politikerne på ulike måter intervenerer i markeder, men du gir en grei oppsummering. Undres på hvor har du det fra , at jeg ikke har vilje eller evne til å forstå hvordan de bruker ulike verktøy for å nå politiske mål?  Poenget mitt, går på det er viktig være bevisst på de grunnleggende mekanismene , og at politikere bør begrense seg/kanskje sette en fot i bakken for interessers ønsker om å stadig påvirke folks muligheter/valgfrihet - i dette tilfellet prissettingen i bilmarkedet. 
Min egen mening, er at politikernes innblanding i bilmarkedet rett og slett går for langt.  

Når det gjelder bakteppet for det hele, CO2 - så kan det diskuteres om det er så alvorlig. Med gode grunner kan en argumentere for at det iallfall ikke burde være det for Norge; vi gjorde det store "grønne skiftet" for mange år siden ifm. utbyggingen av vannkraftressursene. Norge er dessuten et av få (om ikke eneste land i hele EU) som ikke medregner skogens CO2-opptak med i regnestykkene for 2030-målsetningen.. En målsetning som er rent politisk.
Vi var på vei ut av en global nedkjøling når den industrielle revolusjonen begynte. En oppvarming igjen siden, er ikke unaturlig. Bronsealderen var langt varmere i Skandinavia enn idag, og forskere har gjort betydelige funn av store trestammer og stokker fra den tiden i myrer som befinner seg godt over dagens (rekordhøye?) tregrense..
Vi puster alle ut CO2 hver eneste dag, og oppvarmingseffekten er logaritmisk avtagende med økte konsentrasjon utover der vi er idag. Riktignok finnes det visse triggere og potensielle tilbakekoblingseffekter som  kan øke temperaturene enda mer, men dette er noe som ligger iboende i naturen. Det har skjedd mange ganger i menneskets historie, og langt mer alvorlig ville det være om vi gikk inn i en ny kuldeperiode. Hadde verden og Norge oppfattet CO2 som et reelt stort problem - hadde det vært kjørt sterkt internasjonalt press mot Kina, Saudi (som er søkkrike) og mange land som ligger an til å øke utslippene dramatisk i årene fremover. Høyeffektive Norge skal selvfølgelig gjøre omtrent mest i verden. For Norges del, bygger nok mye av målsetningene på ren politisk prestisje. 

 

Endret 30. juni 2021 av siving38

[Theo343]

Som mange har nevnt er det feil å kalle det subsidiering av elbiler når man har avgiftslettelser. Subsidiering er noe vi driver med ift. bønder og der man får penger tilbake på ymse støtteordninger.

Ellers brukes også skatt og avgift for å styre markedet.
Man beskytter eks. norske matvarer ved å legge høye avgifter på tilsvarende utenlandske. 
Man har høy avgift på varer som er mindre ønsket med dagens politikk.

Endret 30. juni 2021 av Theo343