Erstatningssak hos NPE - "Tvang er ikke helsehjelp".

[Gjest bd765...fb9]

Hei. 

Velger å poste anonymt da jeg er nokså aktiv på Diskusjon.no. 

I fjor søkte jeg om erstatning hos NPE (Norsk Pasientskadeerstatning).

Erstatningskravet skyldes en rekke hendelser som følge av tvangsinnleggelser i en periode over to år. Da jeg ble innlagt, ble jeg plassert på skjerming - uten at jeg fikk snakke med lege, behandler eller kvalifisert helsehjelp. I opptil en uke i strekk, kunne jeg sitte på et nakent rom uten mulighet til lufting, sosial stimulering, samtaler eller noe som helst. Det satt alltid en ufaglært ungdom i døråpningen å så på meg (observasjon). Selv når jeg dusjet var det noen som så på meg. Jeg mener selv at mange av disse innleggelsene var unødvendig. Jeg var verken påvirket av rus, psykotisk eller selvmordstruende. Mine meninger ble ikke hørt, da jeg ikke engang fikk anledning til å fremme min meninger. Det var ofte politiet som hentet meg etter at vedtak om "tvunget observasjon" ble gjort av lege/psykiater. Dette skjedde minst 15 ganger i en periode over to år. 

I tillegg til dette; mener jeg at jeg ble overmedisinert "dopet ned" - og på ingen måte behandlet med respekt. Tvert i mot. Det å bli lagt i belteseng fordi jeg insisterer på å snakke med en lege (hadde da ikke snakket med kvalifisert helsepersonell på en hel uke) og et titalls ulike hendelser jeg vil karakteriserer som overgrep. Gjorde at jeg valgte å søke om erstatning hos NPE. Jeg er i dag 100% ufør. 

Overraskende ble derfor stor når sakkyndige skrev dette om sin vurdering av saken:

Når man er innlagt på tvang - regnes det altså ikke som helsehjelp.

Kanskje er det derfor jeg ble tilnærmet ranet for alt av rettigheter og bare plassert "til oppbevaring"? På tross av at jeg var innlagt på sykehus, sov på en pasientseng, fikk medisiner - og hadde pasientstatus. Vel å merke er dette over 10 år siden nå.

I dag trakk jeg kravet mitt om erstatning. Det var mer belastende enn jeg trodde å fremme et slikt krav. Spesielt når sakskyndige sin vurdering av kravet er så til de grader avvisende (tre hele sider med nei, nei og nei) - ingen av hendelsene jeg karakteriserer som overgrep er nevnt med et eneste ord. 

Jeg kunne kranglet meg videre, gått til media - gjort veldig mye i forhold til denne saken. Men jeg har ikke krefter til det. I et mikroskopisk forsøk på å "offentliggjøre" saken; og sette spørsmål ved psykiatriske pasienter sine rettigheter - lager jeg dette innlegget. Litt til "skrekk og advarsel" - og litt for å belyse problemet med stigmatisering og manglende forståelse for personer med psykiske lidelser. 

Selv om jeg i dag er nokså oppegående psykisk - føler meg sterk og fin. Var dette utrolig belastende for min del. Dersom du har søkt deg frem til dette innlegget og vurderer å føre en sak hos NPE bør du være oppmerksom på at det kan være svært belastende for din egen helse. 

Tvangsinnleggelse på norske sykehus er altså ikke helsehjelp. 
 

 

Anonymous poster hash: bd765...fb9

[Gjest 189d5...3f3]

Hvorfor ble du tvangsinnlagt? Det må være en reell fare ditt eller andres liv for at det skal skje, det er veldig strenge krav ift dette. Er ikke kravene oppfylt kan du rette et sivilt erstatningssøksmål mot staten. 

Anonymous poster hash: 189d5...3f3

[Theo343]

Forferdelig å høre gang på gang hvor dårlig stilt "verdens beste helsevesen" er og hvor lett det er å komme unna med inkompetent maktmisbruk.

En ting er å tvangsinnlegges. Men å så overlates til seg selv på et nakent rom i 1 uke kan sammenlignes med hva man så rundt Cuba.

Og ja de fleste slike institusjoner vil misbruke all makt til å diskreditere deg som menneske fremfor å se på hva som har blitt gjort galt ovenfor deg som borger og individ.

En bekjent av meg fikk i journalen sin skrevet "Personen har dårlig sykdomsforståelse" og annet av nedsettende karakter fordi han ikke ønsket å begynne på tunge medikamenter. Noen år senere hvor han så hadde blitt avhengig av disse medikamentene fant han selv ut at han hadde en svulst i en hormonkjertel som skapte symptomene og problemet. Det er en ekstrem og farlig arroganse blant mange i systemet. Senere hos spesialister kunne man ikke forstå hvorfor legene hadde gjort som de gjorde men ingen vil si noe på vegne av personen.

Disse verste av mennesker satser også på at du ikke orker belastningen det er å stå gjennom alle forsøk på karakterdrap og diskrediteringer samt ikke har ressursene til det.

Han har aldri vært lagt inn noe sted men fikk likevel ødelagt karriere pga. disse feilaktige journalføringene.

Når man forsøker å føre en sak hos NPE eller andre lignende instanser så oppdager man raskt at disse instansene  ikke nødvendigvis er opprettet for å beskytte deg mot feil, misbruk og maktmisbruk.

Endret 24. juni 2021 av Theo343

[Gjest bd765...fb9]

Gjest 189d5...3f3 skrev (3 timer siden):

Hvorfor ble du tvangsinnlagt? Det må være en reell fare ditt eller andres liv for at det skal skje, det er veldig strenge krav ift dette. Er ikke kravene oppfylt kan du rette et sivilt erstatningssøksmål mot staten. 

Anonymous poster hash: 189d5...3f3

Det varierte. To eller tre ganger var jeg "dømt" (vedtak) til/om tvunget observasjon i 10 dager. Jeg tror helt seriøst at de som sitter i varetekt har det mye bedre enn det jeg hadde. Nakent rom uten tv, uten nett, uten bøker/blader. Andre pasienter som skriker og slår i veggene. Personale som er "redd" deg (les: ufaglærte som ikke vet hva de gjør... nervøse unge tenåringer). Ingen sosial stimulering, ingen sosial kontakt. Ingen kontakt med lege/behandler/faglig helsepersonell.

Jeg husker jeg fikk snakke med en legestudent en gang - fly forbanna var jeg. Fordi det kom en student uten myndighet til å gjøre noe som helst. Husker jeg sa "her sitter jeg i en uke uten å få snakke med noen, så sender de en som DEG" - nokså forbanna. Uheldigvis var vedkommende mørk i huden - og tolket (selvfølgelig) det som en rasistisk ytring. Noe jeg ikke en gang tenkte på. 

Faktisk lærte jeg at dersom jeg "klikket" og slo... kom det en lege, etter at jeg ble plassert i belter. Det var prosedyren. Så enkelte ganger var jeg en skuespiller som lot som jeg klikka fullstendig - kun så jeg fikk snakke med en lege. Uansett; historiene er mange. 

Mange ganger gikk jeg med på noe de kalte "frivillig tvang" - altså, jeg er underlagt prosedyrene for tvangsinnlagte (ingen frigang osv) - men jeg gjør det frivillig. Gjorde jeg dette fikk jeg i det minste lov til å gå i fellesområdet sammen med andre, se på tv osv. 

Noen ganger ble jeg tvangsinnlagt kun fordi miljøpersonell og lege vurderte meg som selvmordstruende. Jeg mistenkte de ofte gjorde dette kun for å "gjøre noe" (altså, beskytte seg selv - dersom noe skulle skje...). Ofte var dette subjektive vurderinger dersom jeg for eksempel var mye på eget rom en periode, og trakk meg litt vekk fra andre. Jeg er introvert av person. Så ja..... 

@Theo343 - jeg tror folk flest hadde blitt sjokkert over hvor mye tvang det brukes i psykiatrien. Dette var på Stavanger Universitetssykehus. Mente å lese i media at det var brukt tvang over 2000 ganger. Dette med "frivillig tvang" gjør nok mørketallene enda høyere. Man blir fullstendig umyndiggjort - kledd naken (ikke bokstavelig talt) og direkte hånet. Jeg hadde psykologer som lente seg arrogant tilbake med henda bak hodet og bare lo av meg. Denne holdningen, der mange såkalte "behandlere" (primærkontakter) - der de lener seg tilbake, legger henda bak på hodet og ser "skrått" ned på meg syns jeg var helt ufyselig. Totalt mangel på respekt. 

Jeg har en ekstremt sterk sak! Det er jeg overbevist om. Men jeg har ikke krefter eller kapasitet til å "rive opp" i disse sårene. Det blir rett å slett for belastende til at jeg orker. Dessverre er jeg nok ikke alene om dette. 

Sitat

8682 vedtak om tvang i 2020

 

Tvangsbehandling:

• 1974 vedtak om tvangsbehandling, i all hovedsak medikamentell (56 vedtak om ernæring)

Tvangsmiddelvedtak:

• Mekaniske tvangsmidler:                               4047 vedtak (for 1017 personer)
• Isolasjon:                                                        1350 vedtak (for 340 personer)
• Korttidsvirkende beroligende legemidler:   1913 vedtak (for 823 personer)
• Kortvarig fastholding:                                    7708 vedtak (for 1695 personer)

Insidensrater, pr 100 000 innbyggere over 16 år:

• Tvangsinnleggelser etter §3-2/§3-3:             186/ 100 000
• Skjerming etter §4-3:                                     65/ 100 000
• Tvangsbehandling etter §4-4:                       46/ 100 000
• Tvangsmidler etter §4-8:                               51/ 100 000

Kilde https://www.tvangsforskning.no/ressurser-og-lenker/noekkeltall_tvang/

Dette syns jeg er ganske sykt. 
186 personer av 100 000 - en av ca 500.

 

 

Anonymous poster hash: bd765...fb9

[Theo343]

Jeg håper virkelig du finner ro med det som har skjedd og forstår veldig godt at man ikke orker å stå alene i en kamp mot et stort system. Dessverre har vi ingen som ønsker å føre slike kamper med én og da er ofte det beste man kan gjøre for seg selv å gå videre og aldri se seg tilbake. Man blir aldri kvitt traumet av maktmisbruk men det mildner over tid. At du ikke har lyst til å åpne den døra igjen forstår jeg veldig godt.

Endret 24. juni 2021 av Theo343