Aktiv dødshjelp

[Nokia1803]

Hvorfor har vi ikke det i Norge?
Etter at pappa falt og slo hodet da han var på avlastning på sykhjemmet og ble bevisstløs sendt til sykehuset etterhvert , der vi som pårørende fikk vite at han bare hadde max noen timer igjen å leve og at han hadde dratt på seg en stor hjerneblødning i fallet, så trodde vi på det. Men han levde fortsatt dagen etter. Og vi så fremgang. Han kunne si nei og ja og  klemme oss med hånden... ben og armer fungerte fortsatt. Jeg tiltet over at han ikke fikk væske for jeg har friskt i minne da bestemoren min døde for 20 år siden på samme måten da pappa var den som reagerte på at hun ikke fikk noe form for væske sine siste leve dager eller næring.  

Jeg snakket med en lege, tysk en ..som sa at de lærde strides om hvorvidt det er noe poeng i å gi folk som skal dø væske eller næring. Jeg googlet meg ihjel på dødsprossesser og det som var da jeg fikk høre at pappa kom ikke til å overleve. Der sto det ett sted husker jeg at rutinen i Norge er at folk som det ikke er håp for skal ikke ha væske eller noen for form næring da det kan være livsforlengende pluss at å bare la de ligge med kun munnstell og vask passer best inn i ett sykhjems travle rutiner. Greit nok. Men han legen forsto meg og han påla de å henge opp væske så far kunne slippe å tørke ut. 

Det varte 1 dag til det kom ny lege på vakt da var det ikke mulig å få noe væske. Etter 3 dager ble han flyttet tilbake på sykehjemmet og der skulle han altså ligge uten væske til kroppen kollaspet... jeg har aldri i mitt liv opplevd noe så tøft... jeg satt ved sengen hans hver dag og gråt. Han så så frisk og fin ut i fargen men visst at før eller senere villle kroppen slutte å funke uten væske. Normalt sett klarer vi jo oss ikke uten væske mer en 3-4 dager før vi blir dehydrert. Å dø med dehydrering ser jeg for meg ikke er noe god behandling når man skal dø... det skulle ta nøytaktig 6 dager før kroppen begynte å svikte... å se den siste ettermiddagen og kvelden hvordan kroppen kjempet for å leve.. var helt forferdelig. Dødsralling, brekninger som kroppen fremkaller når den refleksen blir utløst da han en gang slo opp øynene på vidt gap i angst da han ikke fikk puste... det er bilder som for ever sitter på min netthinne etter den opplevelsen. Da det tilslutt ble stille og siste åndedrag ble tatt og ikke flere kom følte jeg sånn en lettelse ovenfor min far at nå var endelig kampen over og han hadde fått fred. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg syntes det var bedre han døde den kvelden han kom på sykehuset og ikke måtte bli liggende sånn å dø...det var helt forferdelig. Jeg hadde heller foretrukket at han kunne fått en sprøyte og sovnet stille inn som våre kjæledyr gjør.  Nei dette er en opplevelse jeg aldri vil glemme og syns aktiv dødshjelp må opp og frem og disktures samt dette med å la folk ligge i dagesvis uten væske for at de skal dø... jeg kan ikke fatte at dette er noe folk syns er ok??? 

[Vaniman]

Når det blir besluttet at pasienten ikke lenger skal motta væske og næring, så er dette på et vis aktiv dødshjelp, men det tar tid før døden inntreffer og det er smertefullt. Med en sprøyte ville lidelsene blitt mindre. Men pasienten er kanskje ikke selv i stand til å uttrykke hva han/henne ønsker. Hvis det ble lov med aktiv dødshjelp, ville det nok vært slik at de nærmeste pårørende måtte gi samtykke. Jeg har sett noen dødsfall, og de har alltid vært smertefulle. Ofte følger en lengre periode med sykdom før døden inntreffer. Spørsmålet om aktiv dødshjelp er nok relevant for mange tilfeller. Det er kanskje noe lignende som med abort, et kontroversielt spørsmål som er verdibasert og som opprører mange, og som det finnes mange meninger om. De to gruppene som står nærmest til å besvare spørsmålet er de rammede/pårørerende, og helsevesenet. Politikere som tar den endelige beslutningen bør snakke med begge gruppene. 

Endret 20. juni 2021 av Vaniman

[Nokia1803]

Takk for svar i vårt tilfelle hadde vi glatt signert for en sprøyte for å sovne inn. Slik sett syns jeg kjæledyr blir handlet med mer respekt enn mennesker. Nederland har aktiv dødshjelp ut fra en nederlender har fortalte og det fungerer da helt fint der. Det er selvsagt en lang prosess å få det i enkelte tilfeller men ser jo for meg at ALS pasienter o.l kunne kanskje ha ønsket seg en slik avslutning. 
Skulle ønske det var som med organ donasjon at man kunne signere når man er frisk og rask at havner en i en slik situasjon der man verken får næring eller mat og eneste utvei er døden så hadde jeg glatt signert på det for min egen del. Denne opplevelsen gjorde meg fra å ikke være redd for å dø til å bli redd for å dø på den måten.

[Gjest]

Først vil jeg si at jeg føler med deg i den opplevelsen du har hatt.

Jeg syns det er hjerterått å ikke gi væske. Tror jeg hadde hatt store problemer med å finne meg i det. Det hadde selvsagt vært mye bedre med en sprøyte, selv om det også kan virker hardt for noen. Men hvis det ikke er mer håp så kan jeg ikke fatte og begripe at ikke pårørende kan få avgjøre dette. Jeg er helt sikker på at mange, om ikke de fleste leger, hadde i mange tilfeller ønsket å gi aktiv dødshjelp i stedet for å gi det indirekte. 

Jeg hadde også som deg glatt signert på aktiv dødshjelp hvis alternativet var å ikke få næring bl. a. Jeg er ganske sikker på at de fleste ville valgt det, utenom de sterkt religiøse. 

Nederland er et foregangsland på mange områder og det fungerer utmerket for dem. Look to the Netherlands, sier bare jeg.

[anon_83104]

Nokia1803 skrev (På 21.6.2021 den 8.33):

Takk for svar i vårt tilfelle hadde vi glatt signert for en sprøyte for å sovne inn. Slik sett syns jeg kjæledyr blir handlet med mer respekt enn mennesker. Nederland har aktiv dødshjelp ut fra en nederlender har fortalte og det fungerer da helt fint der. Det er selvsagt en lang prosess å få det i enkelte tilfeller men ser jo for meg at ALS pasienter o.l kunne kanskje ha ønsket seg en slik avslutning. 
Skulle ønske det var som med organ donasjon at man kunne signere når man er frisk og rask at havner en i en slik situasjon der man verken får næring eller mat og eneste utvei er døden så hadde jeg glatt signert på det for min egen del. Denne opplevelsen gjorde meg fra å ikke være redd for å dø til å bli redd for å dø på den måten.

De mer alvorlige nevrologiske sykdommene, og enkelte andre sykdommer, gir gjerne såpass redusert livskvalitet, samt smerter og lidelser tilsvarende evig tortur, så ja -- mange her ville gjerne ha hatt en slik avslutning. Det samme gjelder mange av de med alvorlig grad av sinnslidelser. 

En del forstår ikke hvor smertefullt det er å ha slike lidelser. Aller minst de som er pårørende. 

Jeg føler med TS for hans opplevelse. 

Endret 6. juli 2021 av dDork

[Baranladion]

Dette er vel et av de vanskeligste etiske spørsmålene som finnes. I slike ekstreme tilfeller mener jeg det burde vært mulig å gjøre lidelsen kortest mulig, ved å fremskynde døden. Istedet blir det en helt absurd situasjon hvor de forsøker å gjøre livet kortes mulig ved å ikke gjøre noe, selvom lidelsene da drar ut i tid. Det rette, iogmed at man ikke kan sette en slik sprøyte ville da være å behandle vedkommende som at det var et håp om overlevelse ved å gi den beste behandlingen som finnes, helt til døden inntraff naturlig, men det blir vel for dyrt... 

Jeg er for aktivt dødshjelp, men det nåløyet må være ekstremt trangt... husk at det da må settes mennesker som er trent og opplært i å gjøre alt for å oppretholde liv, til nå å ta liv. Dette er nok ikke lett for de som skal gjøre den jobben. 

 

[Imariuz]

Tanken er at man aldri skal gi opp noen, og alltid søke å gi behandling og smertelindring fremfor å ta livet av noen. Åpner man først for aktiv dødshjelp kan vi fort før til press fra flere og flere med ulike sykdommer som også vil kreve å kunne få ta det, slik som har skjedd i Belgia og andre land som har åpnet for det. Det tryggeste er å la være.

[Theo343]

On 6/20/2021 at 11:55 AM, Nokia1803 said:

Hvorfor har vi ikke det i Norge?
Etter at pappa falt og slo hodet da han var på avlastning på sykhjemmet og ble bevisstløs sendt til sykehuset etterhvert , der vi som pårørende fikk vite at han bare hadde max noen timer igjen å leve og at han hadde dratt på seg en stor hjerneblødning i fallet, så trodde vi på det. Men han levde fortsatt dagen etter. Og vi så fremgang. Han kunne si nei og ja og  klemme oss med hånden... ben og armer fungerte fortsatt. Jeg tiltet over at han ikke fikk væske for jeg har friskt i minne da bestemoren min døde for 20 år siden på samme måten da pappa var den som reagerte på at hun ikke fikk noe form for væske sine siste leve dager eller næring.  

Jeg snakket med en lege, tysk en ..som sa at de lærde strides om hvorvidt det er noe poeng i å gi folk som skal dø væske eller næring. Jeg googlet meg ihjel på dødsprossesser og det som var da jeg fikk høre at pappa kom ikke til å overleve. Der sto det ett sted husker jeg at rutinen i Norge er at folk som det ikke er håp for skal ikke ha væske eller noen for form næring da det kan være livsforlengende pluss at å bare la de ligge med kun munnstell og vask passer best inn i ett sykhjems travle rutiner. Greit nok. Men han legen forsto meg og han påla de å henge opp væske så far kunne slippe å tørke ut. 

Det varte 1 dag til det kom ny lege på vakt da var det ikke mulig å få noe væske. Etter 3 dager ble han flyttet tilbake på sykehjemmet og der skulle han altså ligge uten væske til kroppen kollaspet... jeg har aldri i mitt liv opplevd noe så tøft... jeg satt ved sengen hans hver dag og gråt. Han så så frisk og fin ut i fargen men visst at før eller senere villle kroppen slutte å funke uten væske. Normalt sett klarer vi jo oss ikke uten væske mer en 3-4 dager før vi blir dehydrert. Å dø med dehydrering ser jeg for meg ikke er noe god behandling når man skal dø... det skulle ta nøytaktig 6 dager før kroppen begynte å svikte... å se den siste ettermiddagen og kvelden hvordan kroppen kjempet for å leve.. var helt forferdelig. Dødsralling, brekninger som kroppen fremkaller når den refleksen blir utløst da han en gang slo opp øynene på vidt gap i angst da han ikke fikk puste... det er bilder som for ever sitter på min netthinne etter den opplevelsen. Da det tilslutt ble stille og siste åndedrag ble tatt og ikke flere kom følte jeg sånn en lettelse ovenfor min far at nå var endelig kampen over og han hadde fått fred. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg syntes det var bedre han døde den kvelden han kom på sykehuset og ikke måtte bli liggende sånn å dø...det var helt forferdelig. Jeg hadde heller foretrukket at han kunne fått en sprøyte og sovnet stille inn som våre kjæledyr gjør.  Nei dette er en opplevelse jeg aldri vil glemme og syns aktiv dødshjelp må opp og frem og disktures samt dette med å la folk ligge i dagesvis uten væske for at de skal dø... jeg kan ikke fatte at dette er noe folk syns er ok??? 

Dette er dessverre vanlig prosedyre også på alle gamlehjem og sykehjem. Det er ikke ok.

Det skumle med dette er at man bare beslutter seg for at enkelte skal dø. Min mormor var i sine friskeste år hvor en ny lege besluttet at tiden var inne for henne. Vi kjempet en forgjeves kamp mot systemet. Mormor ble neddopet med medisiner og tørtet ihjel til hjertet stoppet. Den siste uken ropte hun om hjelp og forsøkte å ringe sin datter og ha henne om hjelp.
Dagen etter var det en ny person i sengen så vi skjønte at man bestemte hvem som skulle dø basert på at folk også skulle inn.

Det er katastrofalt og en skandale for Norge at man holder på slik.

I et annet tilfelle med med en 90 år gammel dame fikk hun i det minste morfin i såpass høye doser at hjertet til slutt stoppet. Uten å måtte tørste ihjel. Datteren til hun som fikk morfin jobbet i Norsk Legeforening og ergo slapp de den behandlingen.

Jeg vil aldri sende en av mine pårørende på sykehjem eller gamlehjem etter å ha opplevd slikt.

Endret 9. juli 2021 av Theo343

[Nokia1803]

Imariuz skrev (På 9.7.2021 den 17.44):

Tanken er at man aldri skal gi opp noen, og alltid søke å gi behandling og smertelindring fremfor å ta livet av noen. Åpner man først for aktiv dødshjelp kan vi fort før til press fra flere og flere med ulike sykdommer som også vil kreve å kunne få ta det, slik som har skjedd i Belgia og andre land som har åpnet for det. Det tryggeste er å la være.

De tar jo livet av folk når de ikke vil gi væske lengre. Da har du ingen sjans lengre . Hvilket press?? Hadde jeg fått ALS og visste det nærmest seg slutten skulle jeg da ikke få bestemme at jeg foretrekker en verdig død ved å sovne inn enn at kroppen kjemper i mot i dagesvis for ingen nytte?? Har du sittet ved sengen til noen som har vist fremskritt de 3 første dagene alikevel har lege standen bestemt at nei han her er ingen vits i å prøve å redde. La han dø gjerne med dehydrering?? Prøv det med en av dine nærmeste kom tilbake etterpå så kan vi diskutere. Jeg var av samme oppfatning som deg men etter denne opplevelsen har jeg endret mening. I tillegg var jeg hos onkel forrige uke da han døde så jeg fikk sammenlignet… han fikk en mye finere død. Han fikk væske til siste slutt og han var full av kreft og levde 1 døgn etter at det var konstantert. Der var det ikke noe kjemping for livet som det var for pappa. Her var det stille og rolig og han sluttet bare å puste. Så at væske forlenger dødsprossess tja jeg har sett at ikke væske så strevde det man mer.

[Theo343]

Det er direkte tortur og mishandling og utdatert medisinsk praksis.

[Budeia]

Det er logisk at en som dør av kreft vil sovne stille inn, fordi det er en så alvorlig sykdom. Av erfaring tviler jeg på at alle som har hatt slag blir sultet ihjel, men det er grusomt i de tilfellene det skjer. Det er forskjell på å nekte noen et glass vann, og nekte dem intravenøs næring (slanger koblet til kroppen)?

En slektning med beinkreft ga uttrykk for at det var så store smerter med tilstanden at livet egentlig ikke var verdt å leve. Og denne tilstanden kan en gå rundt med i 5-10 år. Det er overhodet ikke uvanlig at eldre slektninger opplever livet som forvirrende og som en slags tortur. Men så lenge noen kan drikke et glass vann og spise en brødskive, skal de da bli tilbudt dette. 

 

[The Avatar]

Tanken er at ein ikkje aktivt skal ta livet av ein pasient, samtidig skal ein ikkje unødig forlenge livet til ein pasient som uansett er på sitt siste. Ved dødeleg hjerneskade så er det ikkje hensiktsmessig å holde kroppen i live ved å gi næring eller starte hjerte-lungeredning og sette pasienten på respirator.

Dette er vanskelege medisinske valg som vi naturleg nok manglar nok datagrunnlag på, uansett kva ein gjer eller ikkje gjer så kan det slå feil ut. Ved å gi væske og næring intravenøst og på den måten forlenge livet så vil ein også forlenge lidelsane. Ved å gi aktiv dødshjelp så tar ein aktivt livet av pasienten. I tillegg til den etiske beløastninga for den personen som må sette sprøyta så har ein vanlegvis ingen måte å vite om pasienten ønsker å få aktiv dødshjelp, eller om alt håp verkeleg er ute. Sjølv om det ikkje skjer ofte så hender det seg at pasientar som har blitt rekna som hjernedøde har våkna opp igjen.

[Theo343]

Jeg tenker at når en 85 åring som er på sitt friskeste noen gang pga. riktig medisin for en sykdom siden 70 åra, så med ny overlege blir tatt av denne godt fungerende medisinske behandlingen, satt på tung "apedop" og nektet vann og mat og dette ikke er isolerte tilfeller så er det noe som skurrer. Samtidig fikk pårørende beskjed "Det er nok tiden for henne nå". De skjønte selvsagt ingen ting for de siste 5 åra hadde hun vært på sitt friskeste siden 40 åra og ble bare bedre og bedre. Og alt dette mens man betaler grovt for at en skal tas vare på etter et langt liv som skattebetaler.
 

Quote

Den enkelte beboer betaler 75 prosent av pensjonen sin som et grunnbeløp. I tillegg trekker kommunen 85 prosent av all annen inntekt. Dette kan være renter av formue eller leieinntekter fra huset som den eldre tidligere bodde i. Totalt koster en 7-800.000 kroner i året

Vi behandler ikke eldre verdig her til lands. Man viser bare frem glansbildene når kritikk kommer.

Endret 14. juli 2021 av Theo343