Åpnet Norges første elbåthavn: – Skal mannen i gata bruke elbåt, må man se at det funker

[Lodium]

Velger å hive en brannfakkel

Hvorfor skal man insistere på båter med bare batteri når det kommer til små fritidsbåter?

Hvis miljø er argumentet og diesel og bensin skal fases ut

så kunne man strengt tatt regulert markedet litt.

Foreksempel kunne man bare tilatt båter med seil inntill en viss størrelse som ikke skal brukes til vannskisport.

Man kunne dog hatt ett ett batteri i reserve for vindfrie dager.

Mange Innbyggere langs kysten klarte seg med kun seil og årer i flere århundrer før motorens innkomst

Endret 21. juni 2021 av Lodium

[KjeRogJør]

Askeladden hadde en gang en snedig småbåt for seil med senkekjøl, tror den var på ca.14 fot.

Slike seil og robåter er det ikke så godt utvalg av som det burde, det blir vel for lite motorsalg av slikt.

Småbåter beregnet bare for motor er noe herk å ro.

Det er koselig å være på sjøen med slike "lettrodde" farkoster, hvor bruk av motor er frivillig, kvalitetstid i nærområdet.

Har gjort dette mye helt fra barndommen,

en lise for sjelen (om jeg har noen).

Ro og seil i liten båt kan også gi stor glede !!

[Dubious]

KjeRogJør skrev (7 timer siden):

Jeg vil tro at å utvikle hurtige skrog som krever mindre energi enn et strømlinjeformet fortrengerskrog i skrogfart, og som bærer vekten av en familie på overnattingstur,....er enda lengre fremme enn batteriene vi venter på. Dette begrenses iallefall inntil videre av kjente naturlover og fysikk.

Catamaran?

Hydrofoil?

[KjeRogJør]

Catamaran i skrogfart har vi, men det er jo to fortrengerskrog, og skrogfart.

Over skrogfarten vil ingen av disse oppfylle behovet for lasteevne, og hastighet uten å kreve rikelig motorkraft, og tilsvarende energiforbruk.

Da hadde vi sett mange av disse som hurtiggående langtursbåter.

Slike båter som passasjerbåter har motorkraft i en annen skala, og er noe av det tørsteste du kan kjøre i sin størrelse!

Hurtiggående båter som også må ha dynamisk løft, motarbeides av vekt, enten de er store eller små.

Har de ikke løft må de vere lange og slanke, og da er vi over på fortrengerskrog.

Det er ingen billigere snarveier til høy fart enn å ende opp med noe som ligner på det vi allerede har, på godt og (særlig) vondt.

 

[Lodium]

23 hours ago, KjeRogJør said:

Catamaran i skrogfart har vi, men det er jo to fortrengerskrog, og skrogfart.

Over skrogfarten vil ingen av disse oppfylle behovet for lasteevne, og hastighet uten å kreve rikelig motorkraft, og tilsvarende energiforbruk.

Da hadde vi sett mange av disse som hurtiggående langtursbåter.

Slike båter som passasjerbåter har motorkraft i en annen skala, og er noe av det tørsteste du kan kjøre i sin størrelse!

Hurtiggående båter som også må ha dynamisk løft, motarbeides av vekt, enten de er store eller små.

Har de ikke løft må de vere lange og slanke, og da er vi over på fortrengerskrog.

Det er ingen billigere snarveier til høy fart enn å ende opp med noe som ligner på det vi allerede har, på godt og (særlig) vondt.

 

Nåja

I dag har det faktiskt kommet på markedet seilbåter eller seilskuter som kan ha ganske mye last

Noen av disse kan føres av bare en eller to personer.

Det er selfølgelig ett argument at seilbåter og seilskuter ikke kommer opp i like høy fart som en motorbåt over kortere distanser

og også ett argument at seilbåter og seilskuter ikke fungerer så godt dersom det er vindstille.

Dette er selfølgelig ikke det samme som vi diskuterer her men :

«Banque Populair V» en flerskrogsbåt på 131 fot bygget for rekorder.

Da den franske båten var ny i 2009 satte den en rekord over Atlanterhavet fra New York til Lizard Point i England. Den klarte da å seile distansen på tre dager, 15 timer og 48 minutter.

Snittfarten var på 32,94 knop, eller over 60 km/t.

«Banque Populair V» satte da også en ny 24 timers rekord for seilbåt. Båten holdt en snittfart på 37,8 knop, og seilte 908 nautiske mil i løpet av døgnet.

Distansen er lengre enn å seile fra Oslo til Bodø. Høyeste hastighet på loggen skal ha vært 47,15 knop.

https://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/i/l6zyo/her-er-verdens-raskeste-seilbaat

På begynnelsen av 90-tallet ble trofeet «Jule Verne» satt opp til ære for den kjente franske forfatteren.

 

Ideen var å klare å seile jorda rundt på under 80-dager, etter Jule Vernes roman.

I 1993 klarte Bruno Peyron det med den 86 fot lange katamaranen «Commodore Explorer». Peyron brukte 79 dager, 6 timer og 15 minutter på runden, som startet mellom Lizard Point i England og øya Ushant i Frankrike.

Siden den gang har rekorden blitt slått seks ganger.

Flest ganger av franskmenn, men også den amerikanske kjendisen Steve Fossett var innehaver av denne rekorden i 2004. Hans rekord ble stående i ett år.

Den gjeldene rekorden ble satt i 2010 av Franck Cammas på «Groupama», en trimaran på 103 fot. Rekorden lyder på 48 dager, 7 timer og 44 minutter.

Alt tyder på at «Banque Populair V» vil slå rekorden med over to døgn. Skipper på «Banque Populair V» er Loïck Peyron, den tidligere rekordholderen Bruno Peyrons lillebror.

«Banque Populair V» seiler mellom 30 og 40 knop under gunstige forhold. Blåser det storm, må skipperen bremse farten for å unngå skader.

«Banque Populair V» har forsøkt å sette denne rekorden flere ganger, men har måttet bryte på grunn av tekniske problemer.

For under ett år siden måtte de bryte etter å ha seilt på et objekt i vannet etter 16 døgn til sjøs.

Denne gangen var isfjell i Sydishavet ett problem. Det gjorde at «Banque Populair V» måtte seile en lengre distanse for å unngå faren.

Om båten hadde truffet perfekt på samtlige av værsystemene ville båten teoretisk ha klart ture på under 40 døgn.

«Banque Populair V» har alt satt flere rekorder underveis.

Raskeste fartøy

Ingen motoriserte fartøy ville heller ha klart å holde tempoet til «Banque Populair V» over en så lang distanse.

Gjeldene rekord for motorbåt er på 60 dager, 23 timer og 49 minutter. Rekorden ble satt av «Earthrace» i 2008. Men båten tok en annen rute, og gikk gjennom Panama-kanalen og Suez-kanalen.

 

Endret 22. juni 2021 av Lodium

[KjeRogJør]

Lodium skrev (2 timer siden):

Nåja

I dag har det faktiskt kommet på markedet seilbåter eller seilskuter som kan ha ganske mye last

Noen av disse kan føres av bare en eller to personer.

Det er selfølgelig ett argument at seilbåter og seilskuter ikke kommer opp i like høy fart som en motorbåt over kortere distanser

og også ett argument at seilbåter og seilskuter ikke fungerer så godt dersom det er vindstille.

Dette er selfølgelig ikke det samme som vi diskuterer her men :

«Banque Populair V» en flerskrogsbåt på 131 fot bygget for rekorder.

Da den franske båten var ny i 2009 satte den en rekord over Atlanterhavet fra New York til Lizard Point i England. Den klarte da å seile distansen på tre dager, 15 timer og 48 minutter.

Snittfarten var på 32,94 knop, eller over 60 km/t.

«Banque Populair V» satte da også en ny 24 timers rekord for seilbåt. Båten holdt en snittfart på 37,8 knop, og seilte 908 nautiske mil i løpet av døgnet.

Distansen er lengre enn å seile fra Oslo til Bodø. Høyeste hastighet på loggen skal ha vært 47,15 knop.

https://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/i/l6zyo/her-er-verdens-raskeste-seilbaat

På begynnelsen av 90-tallet ble trofeet «Jule Verne» satt opp til ære for den kjente franske forfatteren.

 

Ideen var å klare å seile jorda rundt på under 80-dager, etter Jule Vernes roman.

I 1993 klarte Bruno Peyron det med den 86 fot lange katamaranen «Commodore Explorer». Peyron brukte 79 dager, 6 timer og 15 minutter på runden, som startet mellom Lizard Point i England og øya Ushant i Frankrike.

Siden den gang har rekorden blitt slått seks ganger.

Flest ganger av franskmenn, men også den amerikanske kjendisen Steve Fossett var innehaver av denne rekorden i 2004. Hans rekord ble stående i ett år.

Den gjeldene rekorden ble satt i 2010 av Franck Cammas på «Groupama», en trimaran på 103 fot. Rekorden lyder på 48 dager, 7 timer og 44 minutter.

Alt tyder på at «Banque Populair V» vil slå rekorden med over to døgn. Skipper på «Banque Populair V» er Loïck Peyron, den tidligere rekordholderen Bruno Peyrons lillebror.

«Banque Populair V» seiler mellom 30 og 40 knop under gunstige forhold. Blåser det storm, må skipperen bremse farten for å unngå skader.

«Banque Populair V» har forsøkt å sette denne rekorden flere ganger, men har måttet bryte på grunn av tekniske problemer.

For under ett år siden måtte de bryte etter å ha seilt på et objekt i vannet etter 16 døgn til sjøs.

Denne gangen var isfjell i Sydishavet ett problem. Det gjorde at «Banque Populair V» måtte seile en lengre distanse for å unngå faren.

Om båten hadde truffet perfekt på samtlige av værsystemene ville båten teoretisk ha klart ture på under 40 døgn.

«Banque Populair V» har alt satt flere rekorder underveis.

Raskeste fartøy

Ingen motoriserte fartøy ville heller ha klart å holde tempoet til «Banque Populair V» over en så lang distanse.

Gjeldene rekord for motorbåt er på 60 dager, 23 timer og 49 minutter. Rekorden ble satt av «Earthrace» i 2008. Men båten tok en annen rute, og gikk gjennom Panama-kanalen og Suez-kanalen.

 

Når det gjelder seilbåter, og seilskip gjelder i all hovedsak fortrengerskrog.

Untatt eksperimentelle seilbåter med foiler. 

Etter som vi er på fortrengerskrog, også kalt deplassementskrog, er det vannlinjelengden som bestemmer hva som er mulig av maks hastighet.

Innenfor lengdens begrensninger er fortrengerskroget det mest økonomiske skroget, særlig  i forhold til lasteevne.

At seilskuter kan oppnå gode hastigheter over tid har vert velkjent i minst hundre år.

Det nye er mekanisert betjening av seil og rigg, i dag elektrisk, og hydraulisk.

Dette fantes i allefall ikke i den formen før i tiden, det var et betydelig mannskap som måtte til.

Det kan nevnes at det i overgangen mellom seil og damp på større seilskuter fantes dekksmaskineri som vinsjer osv. drevet av steam.

Derav uttrykk som donkeyboiler om steamkjelen, og donkeyboy om han som passet kjelen.

 

Endret 22. juni 2021 av KjeRogJør

[Lodium]

18 minutes ago, KjeRogJør said:

Når det gjelder seilbåter, og seilskip gjelder i all hovedsak i fortrengerskrog.

Untatt eksperimentelle seilbåter med foiler. 

Etter som vi er på fortrengerskrog, også kalt deplassementskrog, er det vannlinjelengden som bestemmer hva som er mulig av maks hastighet.

Innenfor lengdens begrensninger er fortrengerskroget det mest økonomiske skroget, særlig  i forhold til lasteevne.

At seilskuter kan oppnå gode hastigheter over tid har vert velkjent i minst hundre år.

Det nye er mekanisert betjening av seil og rigg. noe som ikke var det mest normale før i tiden, det var et betydelig mannskap som måtte til.

Det kan nevnes at det i overgangen mellom seil og damp på større seilskuter fantes dekksmaskineri drevet av steam.

Derav uttrykk som donkeyboiler om steamkjelen, og donkeyboy om han som passet kjelen.

 

Hvis du skal laste mye er ikke motorer med mye fart første prioriet

Mye last senker uansett fart

Det er mye viktigere med kraftige motorer i foreksempel bulkskip

derfor tar det lengre tid for foreksempel en oljetanker å styre unna, kjøre i revers eller andre unnamanøver enn en fragatt i nansen klassen.

Moment av selve lasten har også litt å si.

Ett bulkskip stopper ikke på femøringen

Når det gjelder seilskip

Seilene har blitt ganske automatiserte og styrt av autopilot eller asistert av en datamaskin og mekanisert i større eller mindre grad i nyere tid så du trenger ikkke lenger masse mannskap dersom du utstyrer en seilskute med masse seil i moderne versjoner av dette.

Det hindrer selvsagt ikke at det til tider blir selt med gamle skip akkurat som modrne biler ikke hindrer at noen kjører med vetran kjøretøy.

slik som foreksempel med Statsraad Lehmkuhl

men man har kommet en god del lengre enn det på seil og moderne utgaver av større størrelser der du ikke trenger ett mannskap på 17 stk fast og totalt 150 stk medseilere

Endret 22. juni 2021 av Lodium

[KjeRogJør]

Slike store skip som du nevner har veldig lite motorkraft i forhold til størrelsen, og har kun skrogfart, men vil ha stor massetreghet.

På grunn av lengden blir det likevel en anselig fart på grunn av vanlinjelengden.

En økning av motorkraften ville gi lite gevinst og vesentlig høyere drivstofforbruk, eller vi kan jo kalle det energiforbruk.

Det er nok motorkraft til å oppnå rasjonell fart, men lkke mye til å stoppe eller endre kurs på den store massen som båt og last har.

Sola TS hadde mange ganger så mye masse som Helge Ingstad, så massetregheten fikk "siste ordet".

 

[Lodium]

45 minutes ago, KjeRogJør said:

Slike store skip som du nevner har veldig lite motorkraft i forhold til størrelsen, og har kun skrogfart, men vil ha stor massetreghet.

På grunn av lengden blir det likevel en anselig fart på grunn av vanlinjelengden.

En økning av motorkraften ville gi lite gevinst og vesentlig høyere drivstofforbruk, eller vi kan jo kalle det energiforbruk.

Det er nok motorkraft til å oppnå rasjonell fart, men lkke mye til å stoppe eller endre kurs på den store massen som båt og last har.

Sola TS hadde mange ganger så mye masse som Helge Ingstad, så massetregheten fikk "siste ordet".

 

KNM Helge Ingstad

Vekt: 5290 tonn

Byggeår: 2009

Maksfart: 27 knop

Mannskap: 137

CODAG (Combined Diesel and Gas)
1 x General Electric LM2500 gas turbine (28830 hp / 21,5 MW)
2 x Bazan-Bravo 12V diesel engines (6035 hp / 4,5 MW, each)
2 shafts, 2 propellers, 1 bow thruster

Kilde : https://www.seaforces.org/marint/Norwegian-Navy/Frigate/Fridtjof-Nansen-class.htm

 

Sola TS

Vekt: 113 000 tonn (med last)

Byggeår: 2017

Maksfart: 15.5 knop

Mannskap: 23

Finner desverre ikke motorspessifikkasjoner for Sola  TS

Endret 22. juni 2021 av Lodium

[KjeRogJør]

Propulsion engine:

6G60ME-C

MAN Energy Solutions SE Germany

Når det gjelder ytelser er det flere versjoner med noe forskjellig oppbygging, slagvol.pr.syl. antall sylindre, turboer, muligheter for forskjellige drivstoffkvaliteter +++

Slike maskiner er basert på moduler som bygges etter bestilling. Ikke så kjapt å finne.

Endret 22. juni 2021 av KjeRogJør

[Lodium]

7 hours ago, KjeRogJør said:

Propulsion engine:

6G60ME-C

MAN Energy Solutions SE Germany

Når det gjelder ytelser er det flere versjoner med noe forskjellig oppbygging, slagvol.pr.syl. antall sylindre, turboer, muligheter for forskjellige drivstoffkvaliteter +++

Slike maskiner er basert på moduler som bygges etter bestilling. Ikke så kjapt å finne.

 

Dette var det eneste jeg klarte å finne

mulig at man kune funnet mer om man hadde gått inn på  hver produsent eller designer men det blir for mye arbeid for meg i hverftall

Kilden er : https://vesselregister.dnvgl.com/VesselRegister/vesseldetails.html?vesselid=34195

Component name	Product name	Designer name
Intermediate shaft	Shaft
Propeller, mono-block	FPP, Keyless	Nakashima
Main generator engine ACM	Himsen 7H17/28	Hyundai Engine & Machinery Co. Ltd.
Auxiliary boiler, composite ASU	Aalborg OC TCi	Alfa Laval Aalborg A/S
Steering gear	Steering gear
Main generator engine APM	Himsen 7H17/28	Hyundai Engine & Machinery Co. Ltd.
Emergency generator engine P	Emergency Generator driver	One Sisu DieselInc.
Main generator engine ASM	Himsen 7H17/28	Hyundai Engine & Machinery Co. Ltd.
Propeller shaft arrangement
Auxiliary boiler, oil/gas fired ASU	Aalborg OL	Alfa Laval Aalborg A/S,
Propulsion engine	6G60ME-C	MAN Energy Solutions, branch of MAN Energy Solutions SE, Germany
Auxiliary boiler, oil/gas fired APU	Aalborg OL	Alfa Laval Aalborg A/S,

Endret 23. juni 2021 av Lodium

[KjeRogJør]

Det var nedlasting av pdf filer på rundt tre til fire hundre sider, og der er sikkert tabeller over oppbygging og utstyr som 6G60ME-C står for.

Med mitt trege nett la jeg det på is.

[Gus Erland]

Kan elbåt fungere for mann i gata? La meg legge noen premisser før vi utleder konklusjon.

1) Båten må være serifikatfri og lengden er derfor begrenset til 15 meter.

2) Det må være mulig å ta seg fra Frognerkilen til Tjøme slik at man er fremme før midtnatt, når en legger ut fra kai tidlig fredag ettermiddag slik at en kan nyte en helg på vannet på et koselig sted på vei mot Sørlandet. 

3) Dette må være mulig med selvforsynt el slik at batteriene er ladet tilstrekkelig opp på søndag når turen går tilbake til Frognerkilen.

4) Det finnes solceller som kan gi 220 Wattimer per time per kvadratmeter og om vi antar vi har strålende vær får vi full lading fire timer på lørdag og 4 timer på søndag. 

For å innfri premissene best mulig er konstruksjonen begrenset til en katamaran på mist 8 meters bredde hvor solceller dekker hele øverste dekk. Dette gir et energiutbytte på 211 kWh. Ved relativt flat sjø er det mulig å holde en marsjfart på 3 sekundmeter med et forbruk på 12 kWh/h ved bruk at de mest effektive elektromotorer (SRM). 3 sekundmeter gir en reisetid på i overkant av ni timer. Mannen i gaten bør derfor ha jobbet inn et par timer i løpet av uken slik at han kan legge ut fra Frognerkilen klokken 14. 

For å oppnå 3 sekundmeter til kun 12 KW/h må skrogets bredde ikke overstige 0.9 meter. (Jeg opererer med symmetrisk skrog hvor bredde og dybde er like). 0.9 meter krever en særdeles lett båt hvilket bare kan konstrueres i karbonfiber. Superstruktur og skrog, ja selv benkeplater og skap må konstrueres i karbonfiber. Dette gir en pris ved 200 kroner løpemeteren for karbonfiber på 3 millioner. Uten arbeid. I tillegg kommer batterier, elektrisk utstyr, inventar til ca. 2 millioner. 

Elbåt er således mulig for mann i gata om han bygger båten selv på en eiendom han får leie gratis, lever et spartansk liv uten bil og med gangavstand til jobben for både ham og kona, og de begge bor i kjelleren til mamma og pappa som ikke har hjerte til å kreve husleie for at sønnen skal få innfri sine drømmer.

[Dubious]

Elbåt kan bli en ting når og om de får havkraft.
Når de ankrer opp så kan de senke en "mølle" som lager strøm av strømmen i havet.
Kan også brukes til å bremse båten.

Vindturbing vil ikke lage nok strøm, og vanskelig med solceller.

[Snowleopard]

Gus Erland skrev (3 timer siden):

Kan elbåt fungere for mann i gata? La meg legge noen premisser før vi utleder konklusjon.

1) Båten må være serifikatfri og lengden er derfor begrenset til 15 meter.

2) Det må være mulig å ta seg fra Frognerkilen til Tjøme slik at man er fremme før midtnatt, når en legger ut fra kai tidlig fredag ettermiddag slik at en kan nyte en helg på vannet på et koselig sted på vei mot Sørlandet. 

3) Dette må være mulig med selvforsynt el slik at batteriene er ladet tilstrekkelig opp på søndag når turen går tilbake til Frognerkilen.

4) Det finnes solceller som kan gi 220 Wattimer per time per kvadratmeter og om vi antar vi har strålende vær får vi full lading fire timer på lørdag og 4 timer på søndag. 

For å innfri premissene best mulig er konstruksjonen begrenset til en katamaran på mist 8 meters bredde hvor solceller dekker hele øverste dekk. Dette gir et energiutbytte på 211 kWh. Ved relativt flat sjø er det mulig å holde en marsjfart på 3 sekundmeter med et forbruk på 12 kWh/h ved bruk at de mest effektive elektromotorer (SRM). 3 sekundmeter gir en reisetid på i overkant av ni timer. Mannen i gaten bør derfor ha jobbet inn et par timer i løpet av uken slik at han kan legge ut fra Frognerkilen klokken 14. 

For å oppnå 3 sekundmeter til kun 12 KW/h må skrogets bredde ikke overstige 0.9 meter. (Jeg opererer med symmetrisk skrog hvor bredde og dybde er like). 0.9 meter krever en særdeles lett båt hvilket bare kan konstrueres i karbonfiber. Superstruktur og skrog, ja selv benkeplater og skap må konstrueres i karbonfiber. Dette gir en pris ved 200 kroner løpemeteren for karbonfiber på 3 millioner. Uten arbeid. I tillegg kommer batterier, elektrisk utstyr, inventar til ca. 2 millioner. 

Elbåt er således mulig for mann i gata om han bygger båten selv på en eiendom han får leie gratis, lever et spartansk liv uten bil og med gangavstand til jobben for både ham og kona, og de begge bor i kjelleren til mamma og pappa som ikke har hjerte til å kreve husleie for at sønnen skal få innfri sine drømmer.

Punkt 1) så man kan ikke ta f.eks. fritidsskippersertifikatet nå? Er det bare elbåter som dette gjelder for?

Punkt 2) Hvorfor? Mange klarer seg fint med å bare ta båten 1 time eller 2 vekk fra havna, ligger og dorger og fisker litt, eller bare nyter solen, eventuelt strander for litt grillhygge, før man tar seg hjem.

Punkt 3) Om ikke lang tid, vil stadig flere havner ha lademulighet, inkludert hurtiglading. Da vil det ikke være behov for å være selvforsynt.

Punkt 4) Hvordan forklarer du denne tidsbegrensningen? Båten vil kunne lade både under tur, og stort sett hele lørdagen om man gikk ut fredag og så lå ved havn til man velger å sette kursen hjemover. Altså langt lengre enn dine 4+4 timer. Og igjen, båten kan ta til seg energi også på turen hjem.

Båtene i artikkelen har nok energi lagret til å klare 6 til 7 timers kjøring i 4 knop (ca 28 nautiske mil eller 50 km) før det er tomt. Med tilførsel av strøm fra solcellepaneler, vil de kunne gå lengre. Det opplyses på hjemmesidene at disse har 12,5 kWh batteri, noe som gir et forbruk på 4 km per kWh eller 2,16 nautiske mil.

Solcellepanelet under er 500W, så da er det vel bare å kose seg med beregning på hvor mye man kan lade på en solrik lørdag med et slikt panel. Eller hvor mange slike man trenger for å fylle batteriet. For enkelthets skyld kan man si at solen er oppe fra 6 til 18, altså 12 timer.

https://www.sparelys.no/solcellepanel-500watt-all-black-mono?gclid=CjwKCAjwt8uGBhBAEiwAayu_9QXQ81LqHHTnayboKyoBwQ8knDXa_gBfL3pdpFibpaKC3_a8ZB_1pxoCQ6YQAvD_BwE

Datablad:
https://www.sparelys.no/media/content/pdf/500w.pdf

Endret 23. juni 2021 av Snowleopard
lagt inn datablad

[Gus Erland]

1 minute ago, Snowleopard said:

Punkt 1) så man kan ikke ta f.eks. fritidsskippersertifikatet nå? Er det bare elbåter som dette gjelder for?

Punkt 2) Hvorfor? Mange klarer seg fint med å bare ta båten 1 time eller 2 vekk fra havna, ligger og dorger og fisker litt, eller bare nyter solen, eventuelt strander for litt grillhygge, før man tar seg hjem.

Punkt 3) Om ikke lang tid, vil stadig flere havner ha lademulighet, inkludert hurtiglading. Da vil det ikke være behov for å være selvforsynt.

Punkt 4) Hvordan forklarer du denne tidsbegrensningen? Båten vil kunne lade både under tur, og stort sett hele lørdagen om man gikk ut fredag og så lå ved havn til man velger å sette kursen hjemover. Altså langt lengre enn dine 4+4 timer. Og igjen, båten kan ta til seg energi også på turen hjem.

Båtene i artikkelen har nok energi lagret til å klare 6 til 7 timers kjøring i 4 knop (ca 28 nautiske mil eller 50 km) før det er tomt. Med tilførsel av strøm fra solcellepaneler, vil de kunne gå lengre. Det opplyses på hjemmesidene at disse har 12,5 kWh batteri, noe som gir et forbruk på 4 km per kWh eller 2,16 nautiske mil.

Solcellepanelet under er 500W, så da er det vel bare å kose seg med beregning på hvor mye man kan lade på en solrik lørdag med et slikt panel. Eller hvor mange slike man trenger for å fylle batteriet. For enkelthets skyld kan man si at solen er oppe fra 6 til 18, altså 12 timer.

https://www.sparelys.no/solcellepanel-500watt-all-black-mono?gclid=CjwKCAjwt8uGBhBAEiwAayu_9QXQ81LqHHTnayboKyoBwQ8knDXa_gBfL3pdpFibpaKC3_a8ZB_1pxoCQ6YQAvD_BwE

Datablad:
https://www.sparelys.no/media/content/pdf/500w.pdf

1) Nei, mann i gata kan ikke det. Det er penger som isteden skal gå til øl.

2) For mann i gata er det bare en regel, null eller en, alt eller ingenting. 

3) Lademulighet krever bare mer penger til batterier. Allerede er det brukt en mill i mitt budsjett for å ha nok til A/C på dagene det ellers ikke er mulig å sove om natten. Dessuten er det nødvendig å ha ekstra energi i tilfeller hvor unga klager og vil raskere hjem. Tre sekundmeter eller ni timer reise er i overkant mye reising for barn.

4) 4 timer full sol er det beste Norge får av sol per døgn om sommeren på østlandet. I denne beregning ligger det inkludert tiden av døgnet hvor det er mindre sol. Jeg forutsetter også solceller med best ytelse ved lav inklinasjon.

Du forstår deg åpenbart ikke på mann i gaten. Ei heller på solpaneler. Panelet du linker til gir 192 Watt per kvadrat og jeg opererer med 220 Watt per kvadrat - state of the art for forbrukerpaneler. 

[Snowleopard]

Gus Erland skrev (23 minutter siden):

1) Nei, mann i gata kan ikke det. Det er penger som isteden skal gå til øl.

2) For mann i gata er det bare en regel, null eller en, alt eller ingenting. 

3) Lademulighet krever bare mer penger til batterier. Allerede er det brukt en mill i mitt budsjett for å ha nok til A/C på dagene det ellers ikke er mulig å sove om natten. Dessuten er det nødvendig å ha ekstra energi i tilfeller hvor unga klager og vil raskere hjem. Tre sekundmeter eller ni timer reise er i overkant mye reising for barn.

4) 4 timer full sol er det beste Norge får av sol per døgn om sommeren på østlandet. I denne beregning ligger det inkludert tiden av døgnet hvor det er mindre sol. Jeg forutsetter også solceller med best ytelse ved lav inklinasjon.

Du forstår deg åpenbart ikke på mann i gaten. Ei heller på solpaneler. Panelet du linker til gir 192 Watt per kvadrat og jeg opererer med 220 Watt per kvadrat - state of the art for forbrukerpaneler. 

Noen av svarene dine er rene kvaisvar, der du har bestemt deg for en ting, som hva "mann i gata" kan/vil gjøre, og derved ser bort fra hva som reelt sett skal gjelde. Og du setter forutsetninger som ikke er gyldige for om elbåter kan fungere.

Nei, kanskje fungerer det ikke i det brukscaset du satte opp. Men det finnes mange andre brukscase der det kan og vil fungere i dag. Og så tar det endel år før man kan dekke langt mer krevende brukscases.

Jeg tok et kjapt søk på paneler. Kanskje var det ikke state of the art, men jeg har ikke sett så mange andre som skryter av 500 watt eller over. Men du kan jo gjerne bruke det panelet du satte opp. Dog synes jeg 4 timer var veldig lite på en sommerdag der sola kanskje starter å produsere langt tidligere, og slutter å produsere langt senere.

Her i Oslo vil nok 5-21 være hva man får ut en varm sommerdag (i natt går solen opp 03:55, solnedgang 22:44 ifølge almanakken). Så blir det selvsagt langt mindre når man er tidlig på våren eller lengre på høsten, men det er og tider av året hvor mange ikke har båten ute engang, og de som har det, har ikke interessen av å besøke Tjøme eller hvor det nå er man ønsker å dra, på den tiden av året. Strekker man sesongen fra mai til august, så er det for mange mer enn lenge nok.

[Gus Erland]

1 hour ago, Snowleopard said:

Noen av svarene dine er rene kvaisvar, der du har bestemt deg for en ting, som hva "mann i gata" kan/vil gjøre, og derved ser bort fra hva som reelt sett skal gjelde. Og du setter forutsetninger som ikke er gyldige for om elbåter kan fungere.

Nei, kanskje fungerer det ikke i det brukscaset du satte opp. Men det finnes mange andre brukscase der det kan og vil fungere i dag. Og så tar det endel år før man kan dekke langt mer krevende brukscases.

Jeg tok et kjapt søk på paneler. Kanskje var det ikke state of the art, men jeg har ikke sett så mange andre som skryter av 500 watt eller over. Men du kan jo gjerne bruke det panelet du satte opp. Dog synes jeg 4 timer var veldig lite på en sommerdag der sola kanskje starter å produsere langt tidligere, og slutter å produsere langt senere.

Her i Oslo vil nok 5-21 være hva man får ut en varm sommerdag (i natt går solen opp 03:55, solnedgang 22:44 ifølge almanakken). Så blir det selvsagt langt mindre når man er tidlig på våren eller lengre på høsten, men det er og tider av året hvor mange ikke har båten ute engang, og de som har det, har ikke interessen av å besøke Tjøme eller hvor det nå er man ønsker å dra, på den tiden av året. Strekker man sesongen fra mai til august, så er det for mange mer enn lenge nok.

Jeg kjenner mann i gata meget bedre enn deg og vet at han er digital i spørsmål om båt. Mann i gata er ikke det minste interessert i båt hvis den ikke kommer med full frihet. Full frihet innebærer at han har rekkevidde nok til ikke ha mulighet til å utforske alle severdigheter i løpet av en livslengde. Dine to timer just doesn't cut it. Da får fritidssysselen bli noe annet enn båt. Det er slik han tenker.

Endret 24. juni 2021 av Gus Erland

[KjeRogJør]

En el-båt av i dag vil diktere bruksmønster med de relativt få timer som du kan være underveis. Uten mulighet til å gjøre unntak om ikke ladenettverk tillatter det.

Å lade underveis med de muligheter som finnes i dag blir heller langsomme prosesser, og en må ikke falle for fristelsen til å "gi på litt" da ryker rekkevidden fort. Jeg tror dette egner seg til båtliv i bynære områder, og på innsjøer.

En fisketur må bli nokså lokal.

Jeg tror at fremtiden ligger i nye batterier med bedre forhold mellom vekt og kapasitet, og om det f.eks. skulle komme hydrofobe antifoulinger eller noe tilsvarende, vil det kunne hjelpe på.

Med det samme. Skulle man kunne lene seg på noen andre som for eksempel Redningsselskapet så ligger det i sakens natur at de vil bli blandt de som må unngå å gå på batteridrift så lenge som mulig.

Å må ligge til lading når det ropes "mayday" i ytterkant av ansvarsområdet er ikke greit.

Eller hvor mange som må nødlades eller slepes,...oppdragene kan komme tett.

Endret 24. juni 2021 av KjeRogJør