Nautica Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 The Very End skrev (24 minutter siden): Greit, så avtalen er fortsatt ikke sagt opp, men står på samme side at den i hovedsak er erstattet med EØS. Det er ikke slik i internasjonale avtaler at man bare hopper fra avtale til avtale avhengig av hva som passer en enkelt aktør best i en enkelt sak. Og du har fortsatt ikke adressert hvorfor vi skal si opp avtalen som er Norges viktigste handelsavtale. Burde holde med og si at befolkningen i Norge ikke ønsker og være medlem av EU men likevel har vi signert under absolutt alle forordninger fra EU, godt over 11000 har det blitt av dem. 2 Lenke til kommentar
The Very End Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 (endret) 27 minutes ago, Nautica said: Burde holde med og si at befolkningen i Norge ikke ønsker og være medlem av EU men likevel har vi signert under absolutt alle forordninger fra EU, godt over 11000 har det blitt av dem. Legger med en haug av kilder som bekrefter det samme sånn stort sett. EØS er bra for Norge, gir oss en rekke fordeler og nordmenn flest er klar over dette og støtter dette. Jeg viser til min tidligere argumentasjon og dokumentasjon i tråden samt dette innlegget, og avslutter med å si at du enten får dokumentere påstandene dine (EØS er det samme som EU i form av at vi godtar alt av direktiver, nordmenn er i mot EØS og EØS er dårlig for Norge) 1) https://www.dn.no/innlegg/nho/senterpartiet/eos/innlegg-lettvint-om-alternativer-til-eos/2-1-931017 2) https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/KyLlLo/nasjonalromantisk-eoes-populisme 3) https://www.nationen.no/politikk/aldri-malt-hoyere-stotte-til-eos-avtalen/ 4) https://www.europabevegelsen.no/rekordhoy-stotte-til-eos-avtalen/ 5) https://www.nationen.no/politikk/maling-nordmenn-blir-stadig-mer-positive-til-eu-og-eos-avtalen/ 6) https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/06/07/maling-rekordhoy-stotte-til-eos-avtalen/ 7) https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/bred-oppslutning-om-eos-avtalen-i-maling/s/12-95-3424049425 8 ) https://snl.no/Norges_utenrikshandel 9) https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/eos1/hva-avtalen-omfatter/id685024/ 10) https://e24.no/norsk-oekonomi/i/86Ex0w/hoeyeste-handelsoverskudd-siden-desember-2019 11) https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/xP9oQn/aftenposten-mener-folket-blir-mer-og-mer-glad-i-eoes-politikerne-heng 12) https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/OpPE3V/virke-norge-kan-tape-minst-48-milliarder-ved-aa-gaa-ut-av-eoes Edit: la til setningen "i form av at vi godtar alt av direktive" Endret 19. juni 2021 av The Very End 1 Lenke til kommentar
Nautica Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 (endret) Jeg har aldri påstått at EU og EØS er det samme, hovedforskjellen er at vi ikke har stemmerett, og vi "Norge" står fritt om vi vil akseptere alle forordninger/direktiver som EU produserer. Og siden frihandelsavtalen fortsatt er oppegående kan/kunne vi ha like gode betingelser og fortsatt være et selvstendig land. Bare og se på fiskeriavtalen hvor god den er og det er ene og alene grunnet vi har 100% råderett uten EU/EØS innblanding. Faktisk har Norge v/kystvakta avløst skudd mot utenlandske fiskebåter som har fisket ulovlig. Forøvrig anbefaler jeg og lese denne artikkelen av Hans Gaarder fra 2014 Endret 19. juni 2021 av Nautica Lenke til kommentar
Nautica Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 (endret) Nautica skrev (10 minutter siden): dobbelposting Endret 19. juni 2021 av Nautica Lenke til kommentar
Lodium Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 (endret) 23 hours ago, The Very End said: 1) Det er forskjell på EU medlemskap og EØS 2) Ja, noen områder opplever vekst etter Brexit, men sett under et er det få positive ting med Brexit for Storbritania. 3) Grunn EØS har Norge god tilgang til Europas indre market, som er vårt viktigste market. (https://www.ssb.no/utenriksokonomi/artikler-og-publikasjoner/norges-viktigste-handelspartnere, 2021). Og generelt, klapp igjen om 2. verdenskrig. Hva har dette med saken å gjøre? Herregud. Nå er ikke EØS avtalen en ren handelsavtale og har aldri vært det. Det er bare å slutte å bruke dette argumentet for dette er ikke sant rett og slett. Dessuten Japan, Tyrkia og en hel del andre land handler helt utmerket med Eu uten Eøs eller Eu medlemskap. Skremmepropaganda hører i søpla. Dessuten kan det nevnes at Norge i rundt 20 år handlet med Eu uten en eøs avtale Vi stemte Nei i 1972 (Norges nei til EF da samme argumenter ble brukt) og var uten Eøs avtale helt fram til 1. januar 1994. At vi har god tilgang til det indre marked er heller ikke helt sant Det så man da Medisinsk utstyr ble stoppet for å ta ett eksempel av mange https://www.nrk.no/norge/eus-regler-hindrer-import-av-smittevernutstyr-til-norge-1.14950492 Kildene dine setter jeg heller ikke mye lit til. Debatter om Eøs avtalen har heller vært få og medias oppgave som kritisk instans og gravejournaliser har vært sviktet. Det sier mye når media selv ikke oppdaget nav skandalen men skyldte på at de ikke fikk lov til å se Departemanger og slikt i kortene. Dette er tull. Alle med kritisk sans vet at media her i Norge har gennerell berøringsangst når det gjelder kritiske artikler eller kritisk vinkling som går imot EØS eller Eu. At handel og forretningsfolk er positive til dette er heller ikke så rart det er fint å drive Sosial dumping Lovlig Endret 19. juni 2021 av Lodium 3 Lenke til kommentar
Vaniman Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 Nautica skrev (2 timer siden): Jeg har aldri påstått at EU og EØS er det samme, hovedforskjellen er at vi ikke har stemmerett, og vi "Norge" står fritt om vi vil akseptere alle forordninger/direktiver som EU produserer. Og siden frihandelsavtalen fortsatt er oppegående kan/kunne vi ha like gode betingelser og fortsatt være et selvstendig land. Bare og se på fiskeriavtalen hvor god den er og det er ene og alene grunnet vi har 100% råderett uten EU/EØS innblanding. Faktisk har Norge v/kystvakta avløst skudd mot utenlandske fiskebåter som har fisket ulovlig. Forøvrig anbefaler jeg og lese denne artikkelen av Hans Gaarder fra 2014 Du har nok rett i at Norge står ganske fritt til å velge bort EU-direktiver ifølge EØS-avtalen. Saken er at politikerne frivillig implementerer EUs regelverk i Norge. Mange nordmenn føler dette som et svik, siden to folkeavstemninger nå har landet på nei til EU-medlemskap. Men EØS-avtalen er bra for oss økonomisk, såvidt jeg kan se, fordi vi får tilgang til EUs indre marked. Du viser til en annen handelsavtale, men hvorfor skulle den være bedre enn EØS avtalen? Store tollunioner er i det hele tatt en stor fordel økonomisk, fordi da kan handelen flyte fritt, uten barrierer. Europa bør vel også stå sammen for hevde seg i konkurranse med Kina og Russland. Lenke til kommentar
Nautica Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 (endret) Vaniman skrev (27 minutter siden): Du viser til en annen handelsavtale, men hvorfor skulle den være bedre enn EØS avtalen? Store tollunioner er i det hele tatt en stor fordel økonomisk, fordi da kan handelen flyte fritt, uten barrierer. Europa bør vel også stå sammen for hevde seg i konkurranse med Kina og Russland. Det vil bli hypotetisk og spekulere i om den gamle frihandelsavtalen ville vært bedre eller ikke, ser man til fiskeriavtalen "som ikke er inkludert i EØS-avtalen" har vi større råderett og kan diktere våres krav. Selvfølgelig velger nasjoner andre nasjoner og samarbeide med for å få en bedre sikkerhet og stabilitet, men i dag tror jeg ikke EU, FN og NATO er for folket, det har blitt en overklasse med skolerte politikere/lobbyister som helst vil implementere egne merkelige livssyn/politikk. Bare se på alle de merkelige resolusjonene som FN har produsert de siste årene fremlagt av "røverstater". Foreksempel FN-resolusjon som kritiserte Israel for kvinners rettigheter, hvor bla. land som Iran, Saudi-Arabia og Jemen stemte for, akkurat som om de landene bryr seg så mye om kvinners rettigheter. eller: https://www.vl.no/nyheter/2019/08/05/rike-land-kan-kjope-seg-fri-fra-darlig-omtale/ Endret 19. juni 2021 av Nautica 2 Lenke til kommentar
Vaniman Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 Nautica skrev (32 minutter siden): Det vil bli hypotetisk og spekulere i om den gamle frihandelsavtalen ville vært bedre eller ikke, ser man til fiskeriavtalen "som ikke er inkludert i EØS-avtalen" har vi større råderett og kan diktere våres krav. Selvfølgelig velger nasjoner andre nasjoner og samarbeide med for å få en bedre sikkerhet og stabilitet, men i dag tror jeg ikke EU, FN og NATO er for folket, det har blitt en overklasse med skolerte politikere/lobbyister som helst vil implementere egne merkelige livssyn/politikk. Bare se på alle de merkelige resolusjonene som FN har produsert de siste årene fremlagt av "røverstater". Foreksempel FN-resolusjon som kritiserte Israel for kvinners rettigheter, hvor bla. land som Iran, Saudi-Arabia og Jemen stemte for, akkurat som om de landene bryr seg så mye om kvinners rettigheter. eller: https://www.vl.no/nyheter/2019/08/05/rike-land-kan-kjope-seg-fri-fra-darlig-omtale/ Jeg er enig med deg i det. Politikere har fjernet seg for mye fra "folk på bakken". Det er et demokratisk problem. Det var vel egentlig dette som førte til Brexit. Likevel er jeg glad for at EU og NATO eksisterer. Lenke til kommentar
Nautica Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 Vaniman skrev (5 minutter siden): Jeg er enig med deg i det. Politikere har fjernet seg for mye fra "folk på bakken". Det er et demokratisk problem. Det var vel egentlig dette som førte til Brexit. Likevel er jeg glad for at EU og NATO eksisterer. Vi har dessverre ingen alternativer hvis vi ikke skal gå helt sosialistisk da Men ta vi foreksempel siste hendelse hvor Kina fløy 28 militære fly over Taiwan, har jeg ikke hørt noe knys fra den kanten. Lenke til kommentar
Lodium Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 (endret) 2 hours ago, Vaniman said: Du har nok rett i at Norge står ganske fritt til å velge bort EU-direktiver ifølge EØS-avtalen. Saken er at politikerne frivillig implementerer EUs regelverk i Norge. Mange nordmenn føler dette som et svik, siden to folkeavstemninger nå har landet på nei til EU-medlemskap. Men EØS-avtalen er bra for oss økonomisk, såvidt jeg kan se, fordi vi får tilgang til EUs indre marked. Du viser til en annen handelsavtale, men hvorfor skulle den være bedre enn EØS avtalen? Store tollunioner er i det hele tatt en stor fordel økonomisk, fordi da kan handelen flyte fritt, uten barrierer. Europa bør vel også stå sammen for hevde seg i konkurranse med Kina og Russland. At Eøs avtalen er bra for oss økonomisk er også bare en myte, *faktiskt taper Norge på denne avtalen i det lange løp. Grunnen er lavere lønninger. (sosial dumping) lavere lønninger generer som kjent lavere skatteintekter Lavere lønninger fører også til lavere kjøpekraft som også generer mindre moms. Og så får man økte kostnader med arbeidskriminalitet fordi det er svært vanskelig å regulere og konntrollere i ett grenseløst Europa der hvert land har forskjellige standarder på hva som er akseptabelt og ikke kan man bare kjøre i vei å regulere dette heller uten å virke konkuransevridende Endret 19. juni 2021 av Lodium 3 Lenke til kommentar
Pirkko Rygh Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 The Very End skrev (12 timer siden): Og du har fortsatt ikke adressert hvorfor vi skal si opp avtalen som er Norges viktigste handelsavtale. Kan dette være en brukbar grunn? " EU-kommisjonen vil kraftig begrense vedfyring innendørs i hele EU. De ønsker heller at folk fyrer med pellets. Dette er en del av EU-programmet «Green Deal». I utkastet til en ny EU-rapport kan man lese om planene. – Svært urovekkende, mener Emma Berglund. Hun er talsperson for den svenske bransjeorganisasjonen Skogindustrien. Det fremgår ikke hva slags straff EU tenker seg for brudd på disse reglene, siden det foreløpig dreier seg om et utkast. Det er heller ikke klart om EU ønsker et totalforbud eller om det vil bli gitt muligheter for unntak. Men det står at det i fremtiden ikke skal være tillatt med skogdrift i den hensikt å selge ved. Man skal ikke plante skog for å produsere ved. EU skal lage et felles overvåkningssystem av satellitter slik at myndighetene kan kontrollere at regelverket følges." http://ext.dn.se/pdf/DRAFT new EUFS.pdf her er planen fra EU 2 Lenke til kommentar
hoj Skrevet 19. juni 2021 Del Skrevet 19. juni 2021 "Er enig i at I fiskesaken var litt tullete" Svar til The Very End: Vi bør snakke om respekt og det gjelder byråkratene i EU. For hvert direktiv vi godtar uten knussel, så avtar vår selvbestemmelsesrett og byråkratene i EU, samt medløpere i Norge, øker sin innflytelse. Det er døden for norsk demokrati. Norge som nasjon må gjerne ha en avtale med EU, men vi bør heve vår røst, hvem ellers vil gjøre det? Hvis vi ikke blir flinkere til å protestere, så blir vi heller ikke respektert! 2 Lenke til kommentar
Snowleopard Skrevet 20. juni 2021 Del Skrevet 20. juni 2021 hoj skrev (17 timer siden): "Er enig i at I fiskesaken var litt tullete" Svar til The Very End: Vi bør snakke om respekt og det gjelder byråkratene i EU. For hvert direktiv vi godtar uten knussel, så avtar vår selvbestemmelsesrett og byråkratene i EU, samt medløpere i Norge, øker sin innflytelse. Det er døden for norsk demokrati. Norge som nasjon må gjerne ha en avtale med EU, men vi bør heve vår røst, hvem ellers vil gjøre det? Hvis vi ikke blir flinkere til å protestere, så blir vi heller ikke respektert! 2 ganger har vi frasagt oss vår mulighet til å ha en kraftig røst innad, ved å stemme nei til EF/EU i henholdsvis 72 og 94. Da kunne man vært med å utforme disse direktivene, delvis ved å påvirke innholdet, delvis ved å stemme for eller i mot. Nå sitter vi med en reservasjonsrett, en rett til ikke å ratifisere direktivene, men med klare begrensninger. Vedtak skal godkjennes med enstemmighet i EFTA-landene (de landene som ikke er EU-medlemmer), og om et land sier ne, har man 6 måneder på å forsøke å komme frem til en enighet. Blir ikke landene enige, så vil det føre til at direktivet fremdeles vil gjelde i EU, men ikke i EFTA-landene. https://ieuropa.no/2014/01/hva-er-reservasjonsretten/ragnhildeuropabevegelsen-no/ https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/fakta-115259/ofte-stilte-sporsmal/id613868/#reservasjon 2 Lenke til kommentar
Lodium Skrevet 20. juni 2021 Del Skrevet 20. juni 2021 (endret) 3 hours ago, Snowleopard said: 2 ganger har vi frasagt oss vår mulighet til å ha en kraftig røst innad, ved å stemme nei til EF/EU i henholdsvis 72 og 94. Da kunne man vært med å utforme disse direktivene, delvis ved å påvirke innholdet, delvis ved å stemme for eller i mot. Nå sitter vi med en reservasjonsrett, en rett til ikke å ratifisere direktivene, men med klare begrensninger. Vedtak skal godkjennes med enstemmighet i EFTA-landene (de landene som ikke er EU-medlemmer), og om et land sier ne, har man 6 måneder på å forsøke å komme frem til en enighet. Blir ikke landene enige, så vil det føre til at direktivet fremdeles vil gjelde i EU, men ikke i EFTA-landene. https://ieuropa.no/2014/01/hva-er-reservasjonsretten/ragnhildeuropabevegelsen-no/ https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/fakta-115259/ofte-stilte-sporsmal/id613868/#reservasjon Denne påstanden er noe en stadig hører som heller ikke medfører riktighet Faktum er at lille Norge ville mest sansynlig fått rundt 21 seter mulings litt flere fordi vi hadde gitt penger og vi hadde blitt en melkeku. svergie har 21 seter i europaparlementet nå. Tyskland har 96 Seter Frankrike har 79 Italia har 76 Spania har 59 Eu er langt på vei dominert av de store landene. Saker som Norge kunne påvirket hadde heller vært få og sjeldne. Reservasjonsretten er også en vits Norske politikere er veldig redde for å bruke denne grunnet at de er redde for straff eller negative reaksjoner. Danmark Har 14 seter Tallene fra Justitsministeriet fra april 2011 viser at 11,25 % af den danske lovgivning stammer direkte eller indirekte fra EU-regulering. I 2009 svarede Justitsministeriet på et udvalgsspørgsmål, og i den forbindelse opgjorde man hvor meget lovgivning der var under påvirkning fra EU. Her opgjorde Justitsministeriet at 19 % af alle love og bekendtgørelser i Danmark i 2008, var under påvirkning fra EU. De seneste tal fra Justitsministeriet stammer fra 2012. Opgørelsen blev lavet på opfordring af Europaudvalget i 2014. Det er en optælling og ikke en opgørelse i procent. Justitsministeriet opgjorde i 2005 udviklingen i love med baggrund i EU-forordninger og direktiver i perioden fra Danmarks medlemsskab af EF til 2004. Forskellige resultater I 2007 blev det opgjort at 17 % af alle love og bekendtgørelser i Danmark, var under påvirkning fra EU. Det drejer sig i absolutte tal om 14 ud af 142 love (ca. 10 %) og 238 ud af 1.340 bekendtgørelser (ca. 18 %). I denne opgørelse talte man alle hoved- og ændringslove, og alle hoved- og ændringsbekendtgørelser. En tilsvarende opgørelse har forskerne Kelstrup, Martinsen og Wind udarbejdet i 2008. De når frem til en højere EU-påvirkning. Deres opgørelse viser nemlig, at 24 % af alle lovforslag i 2007 havde en ”reference” til EU, hvilket afviger betydeligt fra Justitsministeriets opgørelse på 10 % for love. De to opgørelser er dog svære at sammenligne direkte. Til forskel fra Justitsministeriets opgørelse har forskerne set på lovforslag og ikke vedtagne love. Tænketanken CEPOS har i 2011 også gjort et forsøg på at opgøre påvirkningen, hvis man medregner både direktiver og forordninger. De kommer frem til et niveau på 50-60 % af den danske lovgivning. En gennemgang af Tænketank Europa fra juni 2015 vurderer, at op imod 58 % af gældende ret i Danmark efter 2010 på den ene eller anden måde stammer fra EU. EU påvirker 14 % af al dansk lovgivning direkte, men dertil kommer 4678 forordninger, der som udgangspunkt har direkte virkning i Danmark. Hvor mye har dansk deltagelse påvirket Eu? Både Juncker-kommsjonen og von der Leyen-kommisjonen har de siste årene foreslått en rekke kontroversielle tiltak innenfor sosial- og arbeidsmarkedsområdet. FAOS-forskerne har sett på minstelønnsforslaget og tre direktiver som alle illustrerer at prioriteringen av EUs sosiale dimensjon kan legge press på den danske modellen. Minstelønnsforslaget er det mest kontroversielle fordi det potensielt bryter med prinsippet om at EU ikke skal regulere lønn. Det reviderte utstasjoneringsdirektivet har utvidet rammen for hva medlemslandene kan kreve at utstasjonerte virksomhet skal betale deres medarbeidere i lønn. Familie-arbeidslivsdirektivet inneholder en rekke nye permisjonsrettigheter til foreldre og øvrige omsorsgivere. Fra dansk side var det en del kritistke røster mot at EU tildeler permisjonsrettigheter, som tradisjonelt er overenskomststoff. Arbeidsvilkårdirektivet startet som en revisjon av det eksistrerende ansettelsesbevisdirektivet. Men revisjonen har vokst til et større og hetere politisk tema. En rekke europeiske aktører ønsket nemlig å bruke det til en mer generell forbedring av især de atypisk ansattes arbeidvilkår. FOAS-forskerne oppsumerer: Ser vi på tvers av de minstelønnsforslaget og de tre direktivene så har den danske regjering og arbeidsmarkedsparter på ulikt vis forsøkt å beskytte den danske modellen. I flere tilfeller har de i samarbeid med nordiske og europeiske allierte oppnådd å påvirke de EU-prosessene til fordel for den danske modellen. I andre situasjoner har kanskje fått myket opp noen av formuleringenei direktivene, men de har ikke lykkes med å endre EUs dagsorden – til tross for at direktivene på forskjellig vis kan få en merkbar betydning for den danske modellen. Så at Norge kunne vært med å påvirke , hatt en kraftig røst og fått det bedre resultater enn dette i kraft å være medlemmer i Eu er i beste fall naivt. Endret 20. juni 2021 av Lodium 1 Lenke til kommentar
Snowleopard Skrevet 20. juni 2021 Del Skrevet 20. juni 2021 Lodium skrev (41 minutter siden): Denne påstanden er noe en stadig hører som heller ikke medfører riktighet Faktum er at lille Norge ville mest sansynlig fått rundt 21 seter mulings litt flere fordi vi hadde gitt penger og vi hadde blitt en melkeku. svergie har 21 seter i europaparlementet nå. Tyskland har 96 Seter Frankrike har 79 Italia har 76 Spania har 59 Eu er langt på vei dominert av de store landene. Saker som Norge kunne påvirket hadde heller vært få og sjeldne. Reservasjonsretten er også en vits Norske politikere er veldig redde for å bruke denne grunnet at de er redde for straff eller negative reaksjoner. Danmark Har 14 seter Tallene fra Justitsministeriet fra april 2011 viser at 11,25 % af den danske lovgivning stammer direkte eller indirekte fra EU-regulering. I 2009 svarede Justitsministeriet på et udvalgsspørgsmål, og i den forbindelse opgjorde man hvor meget lovgivning der var under påvirkning fra EU. Her opgjorde Justitsministeriet at 19 % af alle love og bekendtgørelser i Danmark i 2008, var under påvirkning fra EU. De seneste tal fra Justitsministeriet stammer fra 2012. Opgørelsen blev lavet på opfordring af Europaudvalget i 2014. Det er en optælling og ikke en opgørelse i procent. Justitsministeriet opgjorde i 2005 udviklingen i love med baggrund i EU-forordninger og direktiver i perioden fra Danmarks medlemsskab af EF til 2004. Forskellige resultater I 2007 blev det opgjort at 17 % af alle love og bekendtgørelser i Danmark, var under påvirkning fra EU. Det drejer sig i absolutte tal om 14 ud af 142 love (ca. 10 %) og 238 ud af 1.340 bekendtgørelser (ca. 18 %). I denne opgørelse talte man alle hoved- og ændringslove, og alle hoved- og ændringsbekendtgørelser. En tilsvarende opgørelse har forskerne Kelstrup, Martinsen og Wind udarbejdet i 2008. De når frem til en højere EU-påvirkning. Deres opgørelse viser nemlig, at 24 % af alle lovforslag i 2007 havde en ”reference” til EU, hvilket afviger betydeligt fra Justitsministeriets opgørelse på 10 % for love. De to opgørelser er dog svære at sammenligne direkte. Til forskel fra Justitsministeriets opgørelse har forskerne set på lovforslag og ikke vedtagne love. Tænketanken CEPOS har i 2011 også gjort et forsøg på at opgøre påvirkningen, hvis man medregner både direktiver og forordninger. De kommer frem til et niveau på 50-60 % af den danske lovgivning. En gennemgang af Tænketank Europa fra juni 2015 vurderer, at op imod 58 % af gældende ret i Danmark efter 2010 på den ene eller anden måde stammer fra EU. EU påvirker 14 % af al dansk lovgivning direkte, men dertil kommer 4678 forordninger, der som udgangspunkt har direkte virkning i Danmark. Hvor mye har dansk deltagelse påvirket Eu? Både Juncker-kommsjonen og von der Leyen-kommisjonen har de siste årene foreslått en rekke kontroversielle tiltak innenfor sosial- og arbeidsmarkedsområdet. FAOS-forskerne har sett på minstelønnsforslaget og tre direktiver som alle illustrerer at prioriteringen av EUs sosiale dimensjon kan legge press på den danske modellen. Minstelønnsforslaget er det mest kontroversielle fordi det potensielt bryter med prinsippet om at EU ikke skal regulere lønn. Det reviderte utstasjoneringsdirektivet har utvidet rammen for hva medlemslandene kan kreve at utstasjonerte virksomhet skal betale deres medarbeidere i lønn. Familie-arbeidslivsdirektivet inneholder en rekke nye permisjonsrettigheter til foreldre og øvrige omsorsgivere. Fra dansk side var det en del kritistke røster mot at EU tildeler permisjonsrettigheter, som tradisjonelt er overenskomststoff. Arbeidsvilkårdirektivet startet som en revisjon av det eksistrerende ansettelsesbevisdirektivet. Men revisjonen har vokst til et større og hetere politisk tema. En rekke europeiske aktører ønsket nemlig å bruke det til en mer generell forbedring av især de atypisk ansattes arbeidvilkår. FOAS-forskerne oppsumerer: Ser vi på tvers av de minstelønnsforslaget og de tre direktivene så har den danske regjering og arbeidsmarkedsparter på ulikt vis forsøkt å beskytte den danske modellen. I flere tilfeller har de i samarbeid med nordiske og europeiske allierte oppnådd å påvirke de EU-prosessene til fordel for den danske modellen. I andre situasjoner har kanskje fått myket opp noen av formuleringenei direktivene, men de har ikke lykkes med å endre EUs dagsorden – til tross for at direktivene på forskjellig vis kan få en merkbar betydning for den danske modellen. Så at Norge kunne vært med å påvirke , hatt en kraftig røst og fått det bedre resultater enn dette i kraft å være medlemmer i Eu er i beste fall naivt. På hvilken måte motbeviser det du kommer med, at man hadde fått medbestemmelsesrett og både talerett og forslagsrett, om vi hadde vært fullverdige medlemmer? Du glemmer og at Norge, Sverige, Danmark og Finland svært ofte er samstemt i mange saker, og samlet hadde vi hatt langt mere å si. Nå med Estland, Latvia og Litauen i unionen, ville vi sammen stått langt sterkere. Og muligens ville det være lettere å få med oss flere av de mindre landene i saker der de store landene ville prøvd å presse på. Ja, vi har møterett i mange sammenhenger, og vi har mye lobby-virksomhet i gang. Men stadig blir vi sendt på gangen under avstemninger, eller der landene som er medlemmer ønsker frihet til å snakke uten ikke-medlemmene til stedet.7 At de små faktisk kan påvirke, ser man stadig i mange fora, da man og bringer med seg andre syn på sakene. Om det virkelig hadde vært slik at de små til stadighet blir overkjørt av de store, ville du sett en langt større flukt, utenom England som angret seg på at de hadde åpnet for utmelding når de så det gikk den veien. De vil nok merke langt mere til at de nå er utenomlandet. Det er lite tvilsomt at de får gå inn som EFTA-land, og må nå forhandle med både EFTA, EØS og EU, i tillegg til avtaler med mange andre land som allerede har en tilknytning til EU/EØS gjennom eksisterende avtaler. Om vi hadde slitt med å bli hørt som medlemsland, så vit at vi allerede sliter langt mere med å bli hørt som et EFTA-land. Å tro noe annet, dét er naivt, det. 2 1 Lenke til kommentar
Lodium Skrevet 20. juni 2021 Del Skrevet 20. juni 2021 (endret) 34 minutes ago, Snowleopard said: På hvilken måte motbeviser det du kommer med, at man hadde fått medbestemmelsesrett og både talerett og forslagsrett, om vi hadde vært fullverdige medlemmer? Du glemmer og at Norge, Sverige, Danmark og Finland svært ofte er samstemt i mange saker, og samlet hadde vi hatt langt mere å si. Nå med Estland, Latvia og Litauen i unionen, ville vi sammen stått langt sterkere. Og muligens ville det være lettere å få med oss flere av de mindre landene i saker der de store landene ville prøvd å presse på. Ja, vi har møterett i mange sammenhenger, og vi har mye lobby-virksomhet i gang. Men stadig blir vi sendt på gangen under avstemninger, eller der landene som er medlemmer ønsker frihet til å snakke uten ikke-medlemmene til stedet.7 At de små faktisk kan påvirke, ser man stadig i mange fora, da man og bringer med seg andre syn på sakene. Om det virkelig hadde vært slik at de små til stadighet blir overkjørt av de store, ville du sett en langt større flukt, utenom England som angret seg på at de hadde åpnet for utmelding når de så det gikk den veien. De vil nok merke langt mere til at de nå er utenomlandet. Det er lite tvilsomt at de får gå inn som EFTA-land, og må nå forhandle med både EFTA, EØS og EU, i tillegg til avtaler med mange andre land som allerede har en tilknytning til EU/EØS gjennom eksisterende avtaler. Om vi hadde slitt med å bli hørt som medlemsland, så vit at vi allerede sliter langt mere med å bli hørt som et EFTA-land. Å tro noe annet, dét er naivt, det. Motbevis? Jeg sa at påstanden om At Norge ville fått større påvirkningskraft enn det vi har nå ikke er riktig det er heller ingen som hindrer Norge å hverken Tale eller gi Forslag via andre kanaler Det er da ytringfrihet i Europa eller i Eu såvidt jeg vet. At Norge , Svergie og dannmark hadde hatt null å si , det har svært lite å si når dannmark og Svergie er samstemte og påvirkningskraften selv med dette hadde vært sjelden eller minnimal De er bare to land av mange med forskjellige interesser og ett til ekstra hadde hatt null å si noe jeg viste med påvirkningen Eu har hatt på dannmark versus dannmark har hatt på EU selv med svergie, og finnland som støtte. At vi blir sendt på gangen er vel heller ett utrykk for snobberi og det medfører ikke helt riktighet heller siden eu har mange observatører fra deriblant Norge. https://www.dn.no/samfunn/norske-observatorer-folger-eus-bankdiskusjon/1-1-1896188 Ps. Estland, Latvia og Litauen har sjeldent samme interesser som Norge, svergie og Dannmark Her kan neves arbeisliv de bærer forsatt preg av at de er øsblokkland til tross for at de har hatt voldsom framgang Malta som er ett lite land for å nevne ett eksempel på ett lite land har også sjelden interesser som samhandler med Norges Det er en øystat som sjelden bryr seg om arktiske interesser , høye fjell og daler og intern jorbrukspolitikk her i Norge eller i dannmark for den saks skyld. eller hva med luxemburg som ikke har samme sort arbeidsliv som oss? ville de hatt samme interesser som oss i arbeidsliv når modellen vår omtales som den Nordiske? Endret 20. juni 2021 av Lodium 1 Lenke til kommentar
Snowleopard Skrevet 20. juni 2021 Del Skrevet 20. juni 2021 Lodium skrev (Akkurat nå): Motbevis? Jeg sa at påstanden om At Norge ville fått større påvirkningskraft enn det vi har nå ikke er riktig det er heller ingen som hidrer Norge å hverken Tale eller gi Forslag via andre kanaler Det er da ytringfrihet i Europa eller i Eu såvidt jeg vet. At Norge , Svergie og dannmark hadde hatt null å sidet har ingenting å si nå når dannmark og Svergie er samstemte og påvirkningskraften selv med dette hadde vært sjelden eller minnimal De er bare to land av mange med forskjellige interesser og ett til ekstra hadde hatt null å si noe jeg viste med påvirkningen Eu har hatt på dannmark versus dannmark har hatt på EU delv med svergie, og finnland som støtte. At vi blir sendt på gangen er vel heller ett utrykk for snobberi og det medfører ikke helt riktighet heller siden eu har mange observatører fra deriblant Norge. https://www.dn.no/samfunn/norske-observatorer-folger-eus-bankdiskusjon/1-1-1896188 Det er et ubestridt faktum at man har mer medbestemmelse når man selv kan stemme og selv kan sende inn forslag til behandling. Å tro man har like mye medbestemmelse, når man først må overbevise et annet land å fronte saken, men ikke kan argumentere selv eller stemme selv for eget forslag, da har man ikke forstått noe som burde være så enkelt å forstå. I visse fora får vi ikke delta, rett og slett fordi vi ikke er medlemmer. I andre fora får vi møte, men kun observere. Verken tale eller noe annet. I andre fora får vi møte, og kan stille spørsmål, men ikke tale. Og i noen fora får vi også tale, men fremdeles ikke stemme. Da har vi ikke reell medbestemmelse. Dette er noe norsk diplomati sliter med, og det har de faktisk snakket om. Som medlemsland ville bl.a. dette vært utenkelig: https://www.tu.no/artikler/tyskland-glemte-a-invitere-norge-til-mote-om-utenlandskabler/509216?p=7aa3a114 Og som sagt over, om vi f.eks. kan ta visse ting i nordisk Forum før vi tar det opp i EU, så er vi flere som stiller forslag i lag, og som kan stemme for det. Da vil og forslagene ha større kraft en om det er et enslig land som fremmer det, og spesielt om vi må gå via andre som kanskje ikke helt har det samme syn på hvor viktig det føles for oss. Det gjelder å kunne tale direkte til beslutningstagerne, og da være både overbevisende og engasjert, i tillegg til selvsagt å ha gode argumenter for saken som man tror på. At du likevel velger å bestride dette selv når det blir deg fortalt, gjør ikke argumentet ditt noe bedre. Tvert i mot. 2 Lenke til kommentar
Lodium Skrevet 20. juni 2021 Del Skrevet 20. juni 2021 (endret) 19 minutes ago, Snowleopard said: Det er et ubestridt faktum at man har mer medbestemmelse når man selv kan stemme og selv kan sende inn forslag til behandling. Å tro man har like mye medbestemmelse, når man først må overbevise et annet land å fronte saken, men ikke kan argumentere selv eller stemme selv for eget forslag, da har man ikke forstått noe som burde være så enkelt å forstå. I visse fora får vi ikke delta, rett og slett fordi vi ikke er medlemmer. I andre fora får vi møte, men kun observere. Verken tale eller noe annet. I andre fora får vi møte, og kan stille spørsmål, men ikke tale. Og i noen fora får vi også tale, men fremdeles ikke stemme. Da har vi ikke reell medbestemmelse. Dette er noe norsk diplomati sliter med, og det har de faktisk snakket om. Som medlemsland ville bl.a. dette vært utenkelig: https://www.tu.no/artikler/tyskland-glemte-a-invitere-norge-til-mote-om-utenlandskabler/509216?p=7aa3a114 Og som sagt over, om vi f.eks. kan ta visse ting i nordisk Forum før vi tar det opp i EU, så er vi flere som stiller forslag i lag, og som kan stemme for det. Da vil og forslagene ha større kraft en om det er et enslig land som fremmer det, og spesielt om vi må gå via andre som kanskje ikke helt har det samme syn på hvor viktig det føles for oss. Det gjelder å kunne tale direkte til beslutningstagerne, og da være både overbevisende og engasjert, i tillegg til selvsagt å ha gode argumenter for saken som man tror på. At du likevel velger å bestride dette selv når det blir deg fortalt, gjør ikke argumentet ditt noe bedre. Tvert i mot. Nei, det er ett faktum at de som veier mer på kjøttvekta i eu bestemmer mer Det medfører heller ikke riktighet at du har medbestemmelsrett som medlem i Eu hele tiden Her kan nevnes grekernes gjeld og økonomiske problemer og Makedonias valg av Navn Endret 20. juni 2021 av Lodium 1 Lenke til kommentar
Snowleopard Skrevet 20. juni 2021 Del Skrevet 20. juni 2021 Lodium skrev (1 minutt siden): Nei, det er ett faktum at de som veier mer på kjøttvekta i eu bestemmer mer Det medfører heller ikke riktighet at du har medbestemmelsrett som medlem i Eu hele tiden Her kan nevnes grekernes gjeld og økonomiske problemer og makedonias valg av Navn Selvsagt har de med flest stemmer, mer makt. Det har jeg aldri motbestridt. Men man har mer medbestemmelse når man er med, enn når man står utenfor. Det er og et faktum. Og som sagt, sammen med andre små, så kan man bli minst like store eller til og med større enn en enslig stormakt. Dete du snakker om skjer dog først og fremst i "Europaparlamentet". Det vil uansett være uklokt av en stormakt å prøve å presse gjennom vedtak som alle de små er mot. Skjer dette ofte nok, så bryter EU sammen som organisasjon ut. Da vil de små landene ikke lengre se EU som nyttig organsisasjon, og vil søke seg ut og kanskje til og med nekte å godta bestemmelsene. Derfor er ingen av landene alene store nok, og i noen av de viktige foraene er landene likerepresentert, og kan stoppe slike avgjørelser. Et av de foraene er Det europeiske råd", et annet er "Ministerrådet", nå bare kalt "rådet". Et annet viktig organ, er "EU-Kommunisjonen". 1 1 Lenke til kommentar
Lodium Skrevet 20. juni 2021 Del Skrevet 20. juni 2021 (endret) 12 minutes ago, Snowleopard said: Selvsagt har de med flest stemmer, mer makt. Det har jeg aldri motbestridt. Men man har mer medbestemmelse når man er med, enn når man står utenfor. Det er og et faktum. Og som sagt, sammen med andre små, så kan man bli minst like store eller til og med større enn en enslig stormakt. Dete du snakker om skjer dog først og fremst i "Europaparlamentet". Det vil uansett være uklokt av en stormakt å prøve å presse gjennom vedtak som alle de små er mot. Skjer dette ofte nok, så bryter EU sammen som organisasjon ut. Da vil de små landene ikke lengre se EU som nyttig organsisasjon, og vil søke seg ut og kanskje til og med nekte å godta bestemmelsene. Derfor er ingen av landene alene store nok, og i noen av de viktige foraene er landene likerepresentert, og kan stoppe slike avgjørelser. Et av de foraene er Det europeiske råd", et annet er "Ministerrådet", nå bare kalt "rådet". Et annet viktig organ, er "EU-Kommunisjonen". Når de som har flest stemmer har mer makt så spiller det ingen rolle om man er innenfor eller utenfor Statestikk i forhold til antall seter og påvirkningskraft vil gjøre dette ubetydelig og dette er ett faktum. Hellas hadde ikke medbestemmelsrett angående kravet/forslaget deres om å få ettergitt gjeld blant annet Jeg kan godt lete fram avisartikler på dette men da kommer det vel opp andre argumenter tenker jeg. Land i eu har aldri vært likereprensentert til det er antall seter alt for ujevnt fordelt Endret 20. juni 2021 av Lodium 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå