Bru venter mer bråk om kraftutbygging: – Det kommer til å være en av de heteste debattene

[NTB - digi]

Bru venter mer bråk om kraftutbygging: – Det kommer til å være en av de heteste debattene

[Lab Roy]

Death-by-nettleie.

.

Hydro har tidligere advart om at det ikke lenger vil investere i Norge pga høy nettleie.

Og nå har Hydro solgt alle sine valseverk i Tyskland og Norge.

Hvordan i alle dager skal man klare å gjennomføre det grønne skifte når Hydro ikke ønsker eller klarer å opprettholde en grønn virksomhet som valseverk i Europa og Norge? Tror man at det er slutt på å bruke aluminium fremover? Det neste blir vel at Hydro legger ned sin aluminiums produksjon i Norge og flytter den feks til Qatar hvor det brukes billig gasskraft. Hvor er det blitt av å ta samfunnsansvar og klimaansvar? Og norske myndigheter bryr seg tydeligvis ikke om slikt som dette bare Hydro oppnår økt profitt.

.

Ser også at Norske Skog skal legge ned en av sine fabrikker på New Zealand, de sier at det skjer pga det grønne skifte som har ført til kraftmangel.

https://finansavisen.no/nyheter/industri/2021/06/09/7686584/det-gronne-skiftet-knakk-norske-skog-fabrikk.

[ChrisQ]

I Norges forrige energirevolusjon bygget man ut kraft nær de nye, store forbruksstedene, eller rettere sagt, lokaliserte kraftkrevende industri på steder med stort vannfallspotensial. Da oppnådde en kortreist kraft og begrenset behovet for overføringslinjer.

I dagens situasjon:

Hva med å bygge solcelleanlegg eller vindturbiner i nabolaget til nye de batterifabrikker og datasentra? Hmm, kanskje det blir for puslete eller upålitelig kraftforsyning.

Batterifabrikker og datalagring kombinert med gasskraftverk nær en ilandføringsterminal, derimot, ville med begrensede miljøinngrep gitt god tilgang på stabil kraft når en dermed unngår rasering av natur for å fange inn diffundert energi som finnes i solstråler og luft i bevegelse.

Endret 15. juni 2021 av ChrisQ

[trikola]

Meg bekjent (!)er det høye kraftforbruk ved batteriproduksjonen et forbigående problem - man må regne med at strømforbruket pr produsert MWh batterikapasitet kommer til å gå ned ila årene. Ville tenkt over det før man ser seg blind på det under fabrikkplanlegging.

[Pirkko Rygh]

Det hette at vi betalte nettleie for å førsterke og bygge ut strømnettet, men pengene har gått til utenlandkabler og subsidiering av vindkraft, så nå må myndighetene bruke oljefondet og skatt fra vindkraft selskaper til å bygge nettet.

Strømnettet må utvides så vi slipper begrensninger i strømbruk, og vindkraftselskapene bør betale for alle sine nett selv.

Erna & co har løyet til oss om hva pengene har gått til.

Alle pengene staten har tjent med kraft må styres til å bygge lokale strømnett for å få de stabile.

Og vannkraft må styres for eget bruk, og ikke til å være Tysklands batteri.

[Pirkko Rygh]

Akkurat nå "NORGE

Exporterar

3 222 MW

Produksjon Vattenkraft12045 MW 87% av total.

https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/

Fra 2018:

https://enerwe.no/fyllingsgrad-strom-vannkraft/slik-tapper-stromeksporten-norske-vannmagasiner/155867

Er det litt kreativ fyllingsgradføring der?

"En gjennomgang av hvordan utvekslingen av strøm med utlandet påvirker fyllingsgraden i norske vannmagasiner er likevel interessant, selv om det selvsagt blir en analyse som preges av et høyst teoretisk utgangspunkt.

En fyllingsgrad på 29,6 prosent tilsvarer at norske vannmagasiner har en tilgjengelig kapasitet på 24.347 GWh av en total kapasitet på 82.224 GWh med strøm.

Hvis vi ser på importen og eksporten de siste 12 månedene (mars 2017 til februar 2018) så viser tallene fra SSB at vi eksporterte 21.748 GWh samtidig som vi importerte 6.056 GWh. Det ga oss et eksportoverskudd på 15.692 GWh.

Legger vi denne eksporten sammen med den tilgjengelige kapasiteten i vannmagasinene får vi 40.039 GWh. Det tilsvarer en fyllingsgrad på 48,7 prosent, altså hele 19,1 prosentpoeng mer.".

Er det bare jeg som er dum? Magasinene blir vel ikke fullere av dette, de var vel fortsatt på 29.6 % ?

Magasinene nå, https://www.nve.no/nytt-fra-nve/rapporter-vassmagasinstatistikk/vassmagasinstatistikk-veke-22-2021/

 

[Snowleopard]

Pirkko Rygh skrev (5 timer siden):

Det hette at vi betalte nettleie for å førsterke og bygge ut strømnettet, men pengene har gått til utenlandkabler og subsidiering av vindkraft, så nå må myndighetene bruke oljefondet og skatt fra vindkraft selskaper til å bygge nettet.

Strømnettet må utvides så vi slipper begrensninger i strømbruk, og vindkraftselskapene bør betale for alle sine nett selv.

Erna & co har løyet til oss om hva pengene har gått til.

Alle pengene staten har tjent med kraft må styres til å bygge lokale strømnett for å få de stabile.

Og vannkraft må styres for eget bruk, og ikke til å være Tysklands batteri.

Utenlandskablene kom vel lenge etter at de begynte å tømme e-verkene for penger i form av utbytte til eierne. Og siden de største eierne er/var kommunene og fylkene de sokner til, så har dette gått til helt andre formål. Altså bommer du grovt på kritikken her.

Pirkko Rygh skrev (4 timer siden):

Akkurat nå "NORGE

Exporterar

3 222 MW

Produksjon Vattenkraft12045 MW 87% av total.

https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/

Fra 2018:

https://enerwe.no/fyllingsgrad-strom-vannkraft/slik-tapper-stromeksporten-norske-vannmagasiner/155867

Er det litt kreativ fyllingsgradføring der?

"En gjennomgang av hvordan utvekslingen av strøm med utlandet påvirker fyllingsgraden i norske vannmagasiner er likevel interessant, selv om det selvsagt blir en analyse som preges av et høyst teoretisk utgangspunkt.

En fyllingsgrad på 29,6 prosent tilsvarer at norske vannmagasiner har en tilgjengelig kapasitet på 24.347 GWh av en total kapasitet på 82.224 GWh med strøm.

Hvis vi ser på importen og eksporten de siste 12 månedene (mars 2017 til februar 2018) så viser tallene fra SSB at vi eksporterte 21.748 GWh samtidig som vi importerte 6.056 GWh. Det ga oss et eksportoverskudd på 15.692 GWh.

Legger vi denne eksporten sammen med den tilgjengelige kapasiteten i vannmagasinene får vi 40.039 GWh. Det tilsvarer en fyllingsgrad på 48,7 prosent, altså hele 19,1 prosentpoeng mer.".

Er det bare jeg som er dum? Magasinene blir vel ikke fullere av dette, de var vel fortsatt på 29.6 % ?

Magasinene nå, https://www.nve.no/nytt-fra-nve/rapporter-vassmagasinstatistikk/vassmagasinstatistikk-veke-22-2021/

 

Fyllingsgraden er og avhengig av tilsiget, som jeg ikke ser er tatt med egne tall for her. Om tilsiget er større enn uttaket, så øker fyllingsgraden, slik den gjerne gjør på våren under snøsmeltingen og om høsten med uværene som kommer inn. Resten av året er gjerne uttaket større enn tilsiget, og da minker fyllingsgraden. Det har vi spesielt sett under den tørre perioden på våren 2019.

[Pirkko Rygh]

Jeg trodde fyllingsgraden var hvor mye vann det var i magasinet, ikke noen plusminusøvelser med eksport-import som til slutt blir regnet sammen med den egentlige fyllingsgraden.

Når det gjelder nettleie så har de IKKE blitt brukt til å forbedre nettet, som den er laget for, men bl.a til subsidiering av vindkraft o.l.

[Snowleopard]

Pirkko Rygh skrev (7 minutter siden):

Jeg trodde fyllingsgraden var hvor mye vann det var i magasinet, ikke noen plusminusøvelser med eksport-import som til slutt blir regnet sammen med den egentlige fyllingsgraden.

Når det gjelder nettleie så har de IKKE blitt brukt til å forbedre nettet, som den er laget for, men bl.a til subsidiering av vindkraft o.l.

Du har ikke en konstant fyllingsgrad, når du har uttak og input.

Du bommer igjen på din kritikk av pengebruken. Vi er helt enige om at den ikke er brukt til å bedre nettet, slik forutsetningen var for økt nettleie. Men siden det er kommunene og fylkene som har tatt av overskuddet til sine budsjetter, så er det ikke de samme pengene det er snakk om.

Støtte til vindkraft er tatt over statsbudsjettet, og altså ikke budsjettet til kommunene eller fylkene, og det er der du bommer med kritikken din. Forstod du det nå?

Endret 14. juni 2021 av Snowleopard

[Pirkko Rygh]

Snowleopard skrev (44 minutter siden):

Støtte til vindkraft er tatt over statsbudsjettet, og altså ikke budsjettet til kommunene eller fylkene, og det er der du bommer med kritikken din. Forstod du det nå?

Og pengene i statsbudsjettet er hentet fra nettleien, som vanlige strømkunder har betalt.

Når det gjelder fyllingsgraden i magasiner så er det en målbar enhet, nei, jeg tror ikke det er statisk, om det regner eller snøen smelter stiger fyllingsgraden, når en produserer strøm, til innenlands eller til eksport synker fyllingsgraden, der er vi vel enige?

Men i dette eksemplet var fyllingsgraden 29.6 % og det ble ikke mer av at de trakk frem eksporten og trakk fra importen, og sjonglerte litt med GWh og fant ut at fyllingsgraden egentlig var 48.7 %.

Fyllingsgraden var fortsatt 29.6 %  men den KUNNE vært 48.7 % uten eksport.  Dvs. eksporten tømte magasinene med 19.1 %

[Snowleopard]

Pirkko Rygh skrev (50 minutter siden):

Og pengene i statsbudsjettet er hentet fra nettleien, som vanlige strømkunder har betalt.

Når det gjelder fyllingsgraden i magasiner så er det en målbar enhet, nei, jeg tror ikke det er statisk, om det regner eller snøen smelter stiger fyllingsgraden, når en produserer strøm, til innenlands eller til eksport synker fyllingsgraden, der er vi vel enige?

Men i dette eksemplet var fyllingsgraden 29.6 % og det ble ikke mer av at de trakk frem eksporten og trakk fra importen, og sjonglerte litt med GWh og fant ut at fyllingsgraden egentlig var 48.7 %.

Fyllingsgraden var fortsatt 29.6 %  men den KUNNE vært 48.7 % uten eksport.  Dvs. eksporten tømte magasinene med 19.1 %

Nettleien går til e-verkene. Det er betalingen for linjene og kraftverkene.

Strømmen kan du kjøpe via energiselskap som ikke produserer selv, men som kjøper strøm/energi via Nordpol.

Og igjen, dette tiltaket med ekstra nettleie kom lenge før vindkraftverkene var en tanke. De er kommet til i ettertid.

[50SZBEQO]

Snowleopard skrev (27 minutter siden):

Nettleien går til e-verkene. Det er betalingen for linjene og kraftverkene.

Strømmen kan du kjøpe via energiselskap som ikke produserer selv, men som kjøper strøm/energi via Nordpol.

Og igjen, dette tiltaket med ekstra nettleie kom lenge før vindkraftverkene var en tanke. De er kommet til i ettertid.

Kraftselskapene hadde monopol både på kraft salg og nett bruk, og tjene gode penger på kraftsalget. Da de mistet monopolet på ktaftsalget begynte nettleien plutselig å øke kraftig. Statnett skal overvåke nettleien, men de er også den største mottaker av nettleie. Og har brukt denne leien til bla.bygge nettkabler til utlandet, inkludert den siste kabelen til Tyskland som risikerer å bli ett gigantisk tapsprosjekt. Kabelen ankommer nemlig i ett område som er "kraftig overbefolket" av vindstrøm fra Nordsjøen og Statnett har bare fått garantert 11% kapasitets utnyttelse. Men når vi, forbrukere, garanterer investeringen så tar Statnett, og poloyikerene , dette med knusende ro.

[Snowleopard]

50SZBEQO skrev (2 minutter siden):

Kraftselskapene hadde monopol både på kraft salg og nett bruk, og tjene gode penger på kraftsalget. Da de mistet monopolet på ktaftsalget begynte nettleien plutselig å øke kraftig. Statnett skal overvåke nettleien, men de er også den største mottaker av nettleie. Og har brukt denne leien til bla.bygge nettkabler til utlandet, inkludert den siste kabelen til Tyskland som risikerer å bli ett gigantisk tapsprosjekt. Kabelen ankommer nemlig i ett område som er "kraftig overbefolket" av vindstrøm fra Nordsjøen og Statnett har bare fått garantert 11% kapasitets utnyttelse. Men når vi, forbrukere, garanterer investeringen så tar Statnett, og poloyikerene , dette med knusende ro.

Nei, nettleien går til transport av strøm og bygging og vedlikehold av strømnettet.

Denne gikk opp pga av at det skulle settes av penger til vedlikehold, oppgradering og utbygging av eldre vannkraftverk som hadde bygd seg opp som som etterslep, fordi strømselskapene ikke hadde vært flinke nok til å sette av penger til dette.

Mva og elavgift , Enova-avgift og salg av sertifikater er av det som Staten og Statnett har bevilget seg av inntekter. Her kommer og pengene (eller deler av de) til utbygging av kraftlinjene til utlandet.

https://www.nve.no/stromkunde/nettleie/