Gå til innhold

Halvparten under 40 vil ha kjernekraft


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Har sagt det før: Med norske politikeres evne til å vedlikehold infrastruktur, veier, strømnett, vann og avløp, skoler, sykehus ect, så er det siste vi skal bygge kjernekraft. Da er det bedre at vi betaler svenskene og finnene til å bygge noen nær grensen.

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (51 minutter siden):

@AndersT2 Hvorfor skulle kjernekraftverk være statlige foretak? Jeg tenker staten bør holde seg til konsesjoner, juridiske, skattemessige og miljømessige reguleringer.

De fleste av kraftverkene i norge i dag er kommunale/statlige. Det er fortsatt se som må ha ett vist ettersyn for tryggehetens skyld uansett. Men må ikke, vil bare påpeke noe som folk ofte ikke tenker på.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

@AndersT2 Hvorfor skulle kjernekraftverk være statlige foretak? Jeg tenker staten bør holde seg til konsesjoner, juridiske, skattemessige og miljømessige reguleringer.

Det blir jo staten som betaler uansett. Det er vel ingen kjernekraftverk som er lønnsomme, derfor må staten inn med store midler for å bygge de, deretter store støtteordninger for drift og betale for sikkerhet både for anlegget og for transport/oppbevaring av radioaktivt materiale. I tillegg riving og sikring av anlegget etterpå samt vedlikehold av anlegget i noen hundre år etter det er nedlagt.

https://www.lazard.com/perspective/levelized-cost-of-energy-and-levelized-cost-of-storage-2020/

 

Siden kjernekraft er så dyrt er det ca ingen som har kjernekraft-program uten kjernevåpenprogram, det er nesten alltid et "skalkeskjul" for å skaffe seg atomvåpen.

 

USA bruker f.eks 33 milliarder skatterkroner hvert år bare på sikkerhetstiltak for de 94 operative og 35 nedlagte kjernekraftverkene. Stort sett alle nye prosjekter er kansellert der pga dårlig økonomi, spesielt nå som solceller og vindkraft er blitt så mye billigere.

https://cleantechnica.com/2021/03/29/nuclear-security-represents-4-billion-annual-subsidy-in-us-trillion-for-fleet-for-full-lifecycle/

 

Lazard 2020 grphx_lcoe-02-02.jpg

Endret av RJohannesen
lagt til linker
Lenke til kommentar
AndersT2 skrev (På 7.6.2021 den 7.57):

Har sagt det før: Med norske politikeres evne til å vedlikehold infrastruktur, veier, strømnett, vann og avløp, skoler, sykehus ect, så er det siste vi skal bygge kjernekraft. Da er det bedre at vi betaler svenskene og finnene til å bygge noen nær grensen.

Er det noko som tilseier at svenske politikarar vil ha betre kontroll på vedlikeholdet av infrastuktur enn norske politikarar?
Det er tvilsomt at det vil være betre for våre sikkerheit at det plasseres kraftverk ved norskegrensa som norske myndigheter ikkje har innverknad på i det heile tatt.
Norske kraftverk er i all hovudsak eigd av ulike offentlege instansar (ca 90%), men det er også enkelte kraftverk som er privateigde eller som har utanlandske eigarar. For dei offentlege kraftverka så skal dei drive nødvendig vedlikehaldsarbeid før dei betalar ut overskudd til dei offentlege eigarane. I privateigde kraftverk kan det være større fare for at eigarane prioriterer stort utbytte framfor vedlikehald og driftssikkerheit, sjølv om det ikkje treng å være slik.

Erasmus67 skrev (21 timer siden):

De har ikke peiling på hva de prater om. Kjernekraft er svindyrt. Thorium er på drømmestadiet. Veien til a-våpen er kort. Det vil aldri skje.

Kostnaden er ikkje eit stort fokusområde i denne debatten. Det kritiske spørsmålet er korleis ein kan sikre nok energi på ein akseptabelt miljøvenlig måte, at energien kjem til å bli dyrare er nok meir eller mindre heilt sikkert. Vi er alt på veg dit med differansierte straumprisar for at det skal leggast til rette for å spare straum på tidspunkt der det er vanskeleg å levere nok straum utan å gjere store oppgraderingar i straumnettet.

At veien til atomvåpen er kortare, ikkje nødvendigvis kort er sjølvsagt ei problemstilling som ein må vurdere. Men behovet for kraft er så stor at fordelane nok blir større enn dei potensielle ulempene. Teller vi tapte menneskeliv som følge av forbrenning av fosilt brennsel så kjem vi opp i eit høge tal. WHO anslo i 2018 at det døde 8,7 millionar mennesker det året som følge av luftforurensinga. Dette er eit høgt tap av menneskeliv som ein då må vege opp mot sannsynlegheita og konsekvensen dersom det blir benytta kjernevåpen i ei konflikt.

Lenke til kommentar
Nimrad skrev (1 time siden):

Uten at jeg vet veldig mye om det så høres det veldig dyrt ut selv om plattformene er der.

Eg trur ikkje ein skal være så veldig redd for kostnadane, energi er dyrt og kjem til å bli dyrare.

Å bruke oljeplattformer til å bore etter fjellvarme krever store investeringar, men fordelen er at når ein fyrst har fått bora seg ned til områder det temperaturen er høg nok til at ein kan pumpe sjåvatn ned i boreholet og få oppigjen damp som ein kan bruke til å drive kraftverket så blir det relativt billig og stabil energi. Solceller og vindmøller er billigare å etablere men kostar langt meir å drifte.

Den største utfordringa med å bore etter fjellvarme for å løyse energikrisa er at dette ikkje kan bli ei universal løysing Island og Norge er kanskje nokon av veldig få land som til saman har kompetansen, erfaringa og geografien til å få til dette. Andre land som ligg lengre frå kontinentalplatene og som manglar borekompetansen så vil kjernekraft være ei enklare løysing ettersom eit kjernekraftverk kan byggast nesten kvar som helst.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Man får bare krysse fingrene fof at modulbaserte kraftverk snart kommer i komersiell produksjon. Norge av alle, har enorme kraftressurser fra vann og vind, og et kjempemessig økonomiseringspotensiale. Det er jo først og fremst krafthandel med utlandet som motiverer utviklingen og skaper problemer med nettet innenlands. Kablene tømmer sør-norge og sprenger nettkapasiteten for innenlands overføring fra nord.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...