Lar meg lett irritere av enkelte personer

[Gjest f7226...d83]

Hei

 

Jeg jeg har et problem med at jeg veldig lett lar meg irritere av enkelte personer, nesten helt uten grunn. Det er små bagateller som litt rare spørsmål, smatting og liknende som jeg reagerer på på en negativ måte. Dette gjelder spesielt en person, og jeg aner ikke hvorfor jeg reagerer sånn, men det gir meg samtidig dårlig samvittighet. 
 

Jeg begynner å lure på om jeg bør søke hjelp for å håndtere dette problemet bedre. Er det noen som har opplevd lignende, eller vet hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp?

Anonymous poster hash: f7226...d83

[KarvaBlad]

Gjest f7226...d83 skrev (10 minutter siden):

Jeg begynner å lure på om jeg bør søke hjelp for å håndtere dette problemet bedre. Er det noen som har opplevd lignende, eller vet hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp?

Anonymous poster hash: f7226...d83

Jeg irriterer meg grenseløst over mange personer, både fremmede og folk jeg kjenner. Jeg kutter jo ut folk jeg kjenner som irriterer vettet av meg, så det gjelder mest fremmede og kolleger. Det er spesielt skravling, altså generelt pissprat, meningsløst svada som de spyr ut av kjeften uten mål og mening. Spising, smatting, kremting, mangel på kremting (slimboble i halsen *grøss*), gjesping, latter osv. Jeg har nok et snev av misofoni som du kan lese mr om her:

https://forskning.no/hjernen-psykiske-lidelser/blir-du-sint-av-smatting-kremting-og-tunge-pust/366021

For min egen del hindrer det ikke min hverdag, eller senker min livskvalitet i nevneverdig grad, så jeg lar det være sånn. Prøver å unngå sosiale situasjoner så langt det går (hvis jeg er i spesielt dårlig humør) bortsett fra nære venner og nær familie.

[Gjest f7226...d83]

KarvaBlad skrev (12 minutter siden):

Jeg irriterer meg grenseløst over mange personer, både fremmede og folk jeg kjenner. Jeg kutter jo ut folk jeg kjenner som irriterer vettet av meg, så det gjelder mest fremmede og kolleger. Det er spesielt skravling, altså generelt pissprat, meningsløst svada som de spyr ut av kjeften uten mål og mening. Spising, smatting, kremting, mangel på kremting (slimboble i halsen *grøss*), gjesping, latter osv. Jeg har nok et snev av misofoni som du kan lese mr om her:

https://forskning.no/hjernen-psykiske-lidelser/blir-du-sint-av-smatting-kremting-og-tunge-pust/366021

For min egen del hindrer det ikke min hverdag, eller senker min livskvalitet i nevneverdig grad, så jeg lar det være sånn. Prøver å unngå sosiale situasjoner så langt det går (hvis jeg er i spesielt dårlig humør) bortsett fra nære venner og nær familie.

Problemet mitt er at dette gjelder spesielt en i nær familie, og denne personen er utelukkende snill og grei. Så det å kutte kontakten er ikke et alternativ. Det strider mot all fornuft at jeg skal reagere sånn som jeg gjør, men jeg kan ikke noe for det, og ønsker å finne ut av hvordan jeg kan endre på det. 

Anonymous poster hash: f7226...d83

[Gavekort]

Jobb med deg selv. Forsøk å forstå personen og vinkle han/hennes handlinger på en positiv måte. Du vet selv at du er problemet, så da er det viktig at du minner deg på dette.

[KarvaBlad]

Gjest f7226...d83 skrev (1 minutt siden):

Problemet mitt er at dette gjelder spesielt en i nær familie, og denne personen er utelukkende snill og grei. Så det å kutte kontakten er ikke et alternativ.

Hva er det som irriterer? Er det personlighetstrekkene hans? Ting vedkommende sier? Måten han prater på? Lyder han lager? Eller holdningene/meningene til personen? Det kan være nyttig å få det ned i ord nøyaktig hva som irriterer deg. Du kan skrive det her.

[Gjest f7226...d83]

Det er først og fremst smattelyder. Omtrent hele tiden. Går svært sjeldent flere minutter uten. Ofte bare sekunder i mellom hver gang. Avslutter de fleste setninger med å smatte, og ofte kommer det bare helt ut av ingenting. Det kan også være litt rare eller unødvendige spørsmål, som noen ganger kanskje bare er ment som et forsøk på smalltalk, men jeg tror det er smattingen er det som gjør meg irritert i utgangspunktet, også er det andre bare med på å forverre det. Jeg har sagt ifra om smattingen et par ganger selv, og i tillegg fått noen andre til å si ifra. Det har ikke hjulpet i det hele tatt. 
 

 

Jeg vet med meg selv at jeg må ta meg sammen, men jeg har prøvd i flere år, og jeg sliter bare mer og mer med det. 

Anonymous poster hash: f7226...d83

[KarvaBlad]

Gjest f7226...d83 skrev (2 minutter siden):

Jeg vet med meg selv at jeg må ta meg sammen, men jeg har prøvd i flere år, og jeg sliter bare mer og mer med det.

Jeg har 0% tro på det velmenende og generelle rådet "å ta seg sammen". Det går ikke an å ta seg sammen. Hva skal det egentlig bety? Velge bort noe du føler intenst? Det er umulig. Så du får lide i stillhet eller unngå personen. Det er en del av livet å unngå folk som medfører ubehag når du ikke kan endre atferden til mennesket som ødelegger sinnsroen din.

[tsetsefluen]

Deprimert? Ser ut sånn ja. Er slik selv når det kommer til tullete reklame på tv og så videre. Jeg kan ha gode perioder i ei uke hvor jeg takler det. Men mest av alt lar jeg meg irritere. Hater å være sånn. Lykke til!

[Frank.N.Steen]

KarvaBlad skrev (8 minutter siden):

sinnsroen

[Gjest f7226...d83]

KarvaBlad skrev (9 minutter siden):

Jeg har 0% tro på det velmenende og generelle rådet "å ta seg sammen". Det går ikke an å ta seg sammen. Hva skal det egentlig bety? Velge bort noe du føler intenst? Det er umulig. Så du får lide i stillhet eller unngå personen. Det er en del av livet å unngå folk som medfører ubehag når du ikke kan endre atferden til mennesket som ødelegger sinnsroen din.

Jeg vil tro det fins personer som har klart å endre tankegang i verre situasjoner enn dette. 

Anonymous poster hash: f7226...d83

[Gjest f7226...d83]

tsetsefluen skrev (5 minutter siden):

Deprimert? Ser ut sånn ja. Er slik selv når det kommer til tullete reklame på tv og så videre. Jeg kan ha gode perioder i ei uke hvor jeg takler det. Men mest av alt lar jeg meg irritere. Hater å være sånn. Lykke til!

Nei, jeg er ikke deprimert

Anonymous poster hash: f7226...d83

[KarvaBlad]

Gjest f7226...d83 skrev (1 minutt siden):

Jeg vil tro det fins personer som har klart å endre tankegang i verre situasjoner enn dette. 

Anonymous poster hash: f7226...d83

Hvorfor spør du om råd, hvis du selv mener at du bare kan "endre tankegang"?

[Gjest f7226...d83]

KarvaBlad skrev (11 minutter siden):

Hvorfor spør du om råd, hvis du selv mener at du bare kan "endre tankegang"?

La meg gjenta spørsmålet fra første post: 

«Jeg begynner å lure på om jeg bør søke hjelp for å håndtere dette problemet bedre. Er det noen som har opplevd lignende, eller vet hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp?»

Anonymous poster hash: f7226...d83

[KarvaBlad]

Gjest f7226...d83 skrev (1 minutt siden):

 hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp?

Gå til fastlegen din. Hun kan henvende deg til en psykolog, gjerne en som driver med kognitiv atferdsterapi. Det blir den riktige veien å gå.

[Larzen_91]

KarvaBlad skrev (54 minutter siden):

Hvorfor spør du om råd, hvis du selv mener at du bare kan "endre tankegang"?

Det er fullt mulig å være intellektuelt klar over et problem uten å ha den mentale motivasjonen/viljen/evnen til å gjøre noe med det omgående. Det er derfor man spør om hjelp. Jeg vil også si at det er helt rimelig å tro at folk kan endre tankegang og perspektiv, folk gjør jo det hele tiden.

Til TS: Meditasjon kan kanskje hjelpe, å bli klar over egne tanker som popper opp i hodet. Irritasjonsmomenter er jo en greie som er litt sånn at når man først legger merke til noe så klarer man ikke lett å ikke legge merke til det lenger. Om irritasjonstanker popper opp i hodet er det verdifullt å kunne registrere det og bearbeide det før det gir utslag i emosjonell respons.

Endret 6. juni 2021 av Larzen_91

[FB.520264569]

Jeg har lignende problem og har hatt det så lenge jeg kan huske. Det jeg gjør er å unngå og være for lenge med personer som irriterer meg. Det er heldigvis ikke mange som irriterer meg, men noen få gjør det skikkelig. Hvis jeg er i familieselskaper tar jeg en pause fra bordet for å nullstille meg. Hvis jeg fremdeles irriteres av smatting ber jeg personen det gjelder dempe seg, men dette hjelper sjeldent. Forsøker å velge plassering rundt bordet lengst vekk fra irritasjonen om mulig. Når det gjelder smatting takler jeg det sånn passe så lenge jeg selv spiser.

Nøkkelordet for meg selv er pause. All irritasjon det er mulig å ta en pause fra er håndterbart for meg uten å bli i dårlig humør. Ellers har jeg lært å bli litt mer tålerang med årene ved å forsøke og fokusere på andre ting når noe irriterer meg. For eksempel kan jeg tenke på ting som interesserer meg eller lese noe på mobilen. 

Jeg har fått beskjed i oppveksten om å bare skjerpe meg, men har i senere tid blitt møtt med mer forståelse ved å linke til artikler om misofoni. Du kan eventuelt prøve å si til personen i nær relasjon at du sliter med dette og at du forsøker å dempe irritasjonen din, men at det hadde vært til stor hjelp om denne personen kan prøve å hjelpe deg med å dempe sin egen smatting. 

Dette plager ikke meg ikke nok til at jeg har forsøkt å få hjelp med dette, men ta en kikk på denne linken:

https://hoer.no/misofoni-og-hyperakusis/

[fokkeslasken]

14 hours ago, Larzen_91 said:

Det er fullt mulig å være intellektuelt klar over et problem uten å ha den mentale motivasjonen/viljen/evnen til å gjøre noe med det omgående. Det er derfor man spør om hjelp. Jeg vil også si at det er helt rimelig å tro at folk kan endre tankegang og perspektiv, folk gjør jo det hele tiden.

Til TS: Meditasjon kan kanskje hjelpe, å bli klar over egne tanker som popper opp i hodet. Irritasjonsmomenter er jo en greie som er litt sånn at når man først legger merke til noe så klarer man ikke lett å ikke legge merke til det lenger. Om irritasjonstanker popper opp i hodet er det verdifullt å kunne registrere det og bearbeide det før det gir utslag i emosjonell respons.

Dersom man har et problem med misofoni hjelper dette dessverre ikke. Folk er forskjellig, men misofoni kan oppleves som at enkelte stimuli (lyd, lukt og det å se enkelte repeterende bevegelser er vanlige ting) er som fysisk påvirkning. Det at man skal ta seg sammen eller legge merke til hvordan man reagerer er for en med misofoni på linje med at en uten misofoni skal gjøre det samme hver gang noen dytter borti en. Det går gjerne greit et par ganger og så bygger det seg eksponensielt opp og det kommer til å bli for mye relativt fort.

I tilfellet misofoni har jeg kun hørt om mestringstrening som metodikk. Ved smatting, som er en vanlig trigger, brukes metoder som å smatte selv - og helst da den andre smatter så man hører seg selv mer enn den andre. Atter andre går på selvskading som jo ikke er å anbefale, men den absolutt vanligste metoden er å unngå situasjonen. Det har dessverre en tendens til å gjøre et solid innhogg i det soliale livet, men for den som lider av dette er jo det sosiale ødelagt allerede så valget står ofte mellom å unngå noe eller bli plaget når man gjør det.

[fokkeslasken]

 

5 hours ago, FB.520264569 said:

Dette plager ikke meg ikke nok til at jeg har forsøkt å få hjelp med dette, men ta en kikk på denne linken:

https://hoer.no/misofoni-og-hyperakusis/

Dette er sykt langt unna der jeg bor, men jeg hadde hoppet på dette umiddelbart om jeg kunne.

[Skandinav]

Gjest f7226...d83 skrev (23 timer siden):

Jeg begynner å lure på om jeg bør søke hjelp for å håndtere dette problemet bedre.

Du trenger ikke å lure lenger. Spørsmålet er bare hvor du skal søke hjelp. Jeg vil vel ikke si at ditt problem er noe som skattebetalerne skal finansiere, jeg tror heller du må ta en for laget å finne en løsning på egen hånd. Men jeg har noen tips.

Med stor sannsynlighet, bunner problemet ditt i et kontrollbehov. Når du får følelsen av å ikke ha kontroll, oppstår frustrasjon slik den du beskriver. Dette henger også sammen med ditt selvbilde. Ergo må du jobbe med å bedre ditt selvbilde som gir deg friheten til å ikke ha kontroll, som igjen leder til at du helt enkelt kan gi faen i småtterier. 

[fokkeslasken]

6 minutes ago, Skandinav said:

Du trenger ikke å lure lenger. Spørsmålet er bare hvor du skal søke hjelp. Jeg vil vel ikke si at ditt problem er noe som skattebetalerne skal finansiere, jeg tror heller du må ta en for laget å finne en løsning på egen hånd. Men jeg har noen tips.

Med stor sannsynlighet, bunner problemet ditt i et kontrollbehov. Når du får følelsen av å ikke ha kontroll, oppstår frustrasjon slik den du beskriver. Dette henger også sammen med ditt selvbilde. Ergo må du jobbe med å bedre ditt selvbilde som gir deg friheten til å ikke ha kontroll, som igjen leder til at du helt enkelt kan gi faen i småtterier. 

Denne har jeg aldri hørt om før. Hva er basis for dette?