Mor til barnet mitt vil flytte 1 time og 50 minutt unna

[Gjest f2886...440]

Hei.

 

Jeg og barnemoren til sønnen min har en 60/40 foreldrefordeling nå (Jeg har han fra Onsdag-Søndag annenhver uke). Vi har DELT BOSTED, så jeg har jo endel jeg også skal ha sagt i saker.

Når hun hentet sønnen min i dag, så sa hun at hun ville flytte 1 time og 50 minutter unna meg. Og ta med sønnen min. Vi pratet ikke så veldig mye om det her akkurat der og da. Men skal til familievernskontoret neste mandag å ha en samtale.

Noen som har tenker om dette, erfaringer og meninger? 60/40 fordeling med en sånn distanse kan da ikke fungere godt? Med tanke på barnehage, og ikke minst skole når han starter der.

Jeg er ikke villig til å ha mindre samvær med sønnen min, feks annen hver helg. Som jeg er sikker på at hun vil foreslå.

Anonymous poster hash: f2886...440

[Milhouse85]

Du skriver "sønnen min" i innlegget ditt. Det riktige er "sønnen vår."

Dette er klassiker når det gjelder uenighet i forhold til barneomsorgen. En hovedregel er at hva som er til barnets beste - bør telle mest. Nå er det sannsynligvis en årsak til at mor ønsker å flytte drøyt 2 timer unna. Er det jobb? Har mor funnet seg en ny kjæreste? Mange tror at dette ikke angår barnet direkte. Men indirekte kan det ha stor betydning at mor får en stabil og god inntekt, eller en ny kjæreste som øker livskvaliteten til mor - som bidrar til stabilitet, en enklere hverdag og bedre økonomi (som man ofte får, når man er to om noe). I dette tilfelle er den største ulempen at det er upraktisk i forhold til levering/henting.

At barnet er i barnehagealder (?) er en stor fordel. Det er enklere for et barn å tilpasse seg nye omgivelser når man er ung. Det hadde derimot vært verre om barnet var 10-12 år og mer etablert mtp nettverk. 

Slik jeg ser det er det stort sett kun en praktisk ulempe ift lengre reisetid for deg som far - og mor (også her går det begge veier). Dette har ingen ting med barnet å gjøre. At foreldrene må jobbe "litt mer" - for at det praktiske i hverdagen skal gå opp - påvirker ikke barnet mer enn mye bilkjøring. Men selv bilkjøring er en opplevelse i seg selv, og man kan for eksempel ha som tradisjon å kjøpe is på veien, eller noe annet kjekt.

Så er det vel heller ikke slik at lengre avstand automatisk betyr mindre samvær. Det er 2 timer hver vei, altså 4 timer pr henting eller levering. Jeg antar dere bytter på kjøringen. For eksempel at en leverer, og en annen henter. Så sånn sett er det 4 timer pr foreldre pr samvær. Det kunne vært verre. Jeg har en nevø med en far som bestemte seg for å flytte over halve Norge. Det førte til at guttungen pendlet med fly alene fra han v ar 10 år. Dyrt. Upraktisk. Stressende. 

Jeg syns du skal tenke litt på det jeg skrev innledningsvis. 
Hva får barnet mitt ut av at mor flytter? Får mor bedre inntekt og økt livskvalitet? Da får også barnet det bedre. På den måten er det kanskje enklere å akseptere litt lengre avstand. 2 timer er ikke ekstremt mye. Det er langt, men ikke "veldig langt". 

[Gjest f2886...440]

Skrev kanskje litt feil når jeg skrev "min" sønn og ikke "vår"

Jeg er ikke helt i mot tanken på at hun skal flytte så langt bort, det eneste jeg tenker er hvor godt sønnen vår har av det. Mtp på all reisingen det blir, gå 2 forskjellige barnehager og ikke minst når han starter på skolen. Men dette er nok noe jeg får svar på med møtet med foreldrevernskontoret. Til info så har hun fått et jobbtilbud og ny kjæreste på denne plassen.

Har veldig lyst å høre fra andre som har vært i lignende situasjon, og hva dere kom fram til. Har vært innom kvinneguiden, men var lite erfaringer der. Mest bare meninger.

TS

Anonymous poster hash: f2886...440

[Salvesen.]

Gjest f2886...440 skrev (5 minutter siden):

Skrev kanskje litt feil når jeg skrev "min" sønn og ikke "vår"

Jeg er ikke helt i mot tanken på at hun skal flytte så langt bort, det eneste jeg tenker er hvor godt sønnen vår har av det. Mtp på all reisingen det blir, gå 2 forskjellige barnehager og ikke minst når han starter på skolen. Men dette er nok noe jeg får svar på med møtet med foreldrevernskontoret. Til info så har hun fått et jobbtilbud og ny kjæreste på denne plassen.

Har veldig lyst å høre fra andre som har vært i lignende situasjon, og hva dere kom fram til. Har vært innom kvinneguiden, men var lite erfaringer der. Mest bare meninger.

TS

Anonymous poster hash: f2886...440

Min erfaring er personlig oppvekst. Bodde på en øy som var en drøy time unna. På den tiden var det ferje også. Så kanskje 1,5. 

Å ha en 60/40 fordeling kan umulig være bra for barnet. Som du selv sier, 2 barnehager? Det fungerer ikke. Samt skole vill være umulig. 

Her må en nok enten ta kampen om mer tid hos deg slik at en er stasjonert der eller gi etter for annenhver helg eller lignende. For barnets beste, såklart. 

Jeg hadde personlig sistnevnte og det fungerte fint for min del. 

Evt kan du jo også se på mulighetene for å "flytte etter" barnet for å opprettholde samme ordning. 

[Gjest f2886...440]

Salvesen. skrev (10 minutter siden):

Min erfaring er personlig oppvekst. Bodde på en øy som var en drøy time unna. På den tiden var det ferje også. Så kanskje 1,5. 

Å ha en 60/40 fordeling kan umulig være bra for barnet. Som du selv sier, 2 barnehager? Det fungerer ikke. Samt skole vill være umulig. 

Her må en nok enten ta kampen om mer tid hos deg slik at en er stasjonert der eller gi etter for annenhver helg eller lignende. For barnets beste, såklart. 

Jeg hadde personlig sistnevnte og det fungerte fint for min del. 

Evt kan du jo også se på mulighetene for å "flytte etter" barnet for å opprettholde samme ordning. 

Hei

Takk for deling av erfaringen din. Det er det jeg også tenker barnehage og skole blir nok det tøffeste hvis man skal ha 60/40 eller 50/50 fordeling. Har tenkt tanken om at sønnen vår bare er hos meg annen hver helg. Men det blir for lite. Har også tenkt det andre veien at han er hos mammaen sin annen hver helg. Men tror heller ikke dette blir aktuelt for henne.

Angående det å flytte etter blir vanskelig økonomisk for meg. 

Anonymous poster hash: f2886...440

[theGunner76]

Ingen ekspert på området, men er rimelig sikker på du ikke har noe du skulle ha sagt i og med du ikke har delt omsorg 50/50. Avhengig av hvor oppegående mor er, kan hun dra det her veldig veldig langt for å få det som hun vil. Barnets beste handler om veldig mye om man bare argumenterer for det, som noen ovenfor skriver. Vær glad det kun er snakk om 1.5t. Vet om mange som har tatt med seg barn mye lengre enn det og etterlater far mer eller mindre forsvarsløs. Og krever selvfølgelig barnebidrag når det etterhvert viser seg at det er til barnets beste at mor får barnet permanent. 

Uten 50/50 er man i praksis rettsløs og er avhengig av skruplene til motparten.